Bufetat og Bufdir

bufdir

Hva er forskjellen på Bufetat og Bufdir?

En statlig etat er et forvaltningsorgan som har et sentralt hovedkontor med underliggende regionale og/eller lokale kontor. Det finnes flere typer etater hvorav et direktorat er en type etat.

Et direktorat er et statlig forvaltningsorgan som har myndighetsoppgaver og som har hele landet som virkefelt. Alle tilsynsorganer regnes som direktorater. Som navnet tilsier, er direktorater underlagt en direktør.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) hjelper barnevernstjenesten i kommunen med plassering av barn utenfor hjemmet. Bufetat rekruterer fosterhjem og passer på at disse får nøvendig opplæring og veiledning.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er etatstyrer for Bufetat og har oppgaver som fagdirektorat for hele barnevernet. Bufdir har videre oppgaver innen familievern, ekteskapssaker, incestsenter, adopsjon mm.

Hva betyr statsbudsjettet for 2020 for barneretten?

Statsbudsjett familie 2020
  • Salærsatsen fra det offentlige øker fra 1040 til 1060. Det betyr at advokater som jobber med saker etter barneloven hvor det er fri rettshjelp eller saker etter barnevernloven får betalt 20 kroner mer i timen enn i 2019. Dette er fortsatt relativt lavt i forhold til hva advokater vanligvis tar betalt, men forhåpentligvis fortsetter trenden oppover slik at det blir mer attraktivt for gode advokater å ta slike saker.
  • Regjeringen setter av 54 millioner kroner for å øke satsingen på opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Dette fordeler seg slik: 19 millionar kroner til å styrke behandling av personar som er dømde for seksuelle overgrep.
    12,5 millionar kroner til etablering av eit heilskapleg behandlingstilbod til personar som står i fare for å gjere seg skuldige i seksuelle overgrep mot barn.
    7 millionar kroner til å styrke Alternativ til Vold for blant anna å opprette eit tilbod i Finnmark.
    6,5 millionar kroner til å sikre bruk av opplæringsverktøyet SNAKKE og nettressursen «Eg veit» i kommunane. Desse tiltaka skal gjere det enklare å oppdage og følge opp barn som er utsette for vald og overgrep.
    3 millionar kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre. Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringa av dei tilsette.
    5 millionar kroner til forsking på førebygging av seksuelle overgrep mot barn.
    1 million kroner til forsking på krisesentertilbodet
  • Det foreslås videre å sette av 7 millioner kroner for å styrke kompetansen i barnevernet gjennom videreutdanning.
  • Det er videre foreslått sette av 11 millioner kroner for å prøve ut nye tiltak for foreldreveiledning og bedre arbeidsprosesser i hjelpetiltaksarbeidet.
  • Barnetrygden er foreslått økt med 300 kr. i måneden
  • Det foreslås også å sette av 17,4 millioner til samlivskurstilbud for å trygge foreldre og styrke parforholdet.

Jeg har fått en svarfrist fra motpartens advokat

motpartens advokat

Det hender at advokater i sine brev skriver at frist til å svare er, og da enten en dato eller f.eks 2 uker fra mottatt brev. Skal man bry seg om slike frister? Advokater har ikke hjemmel for å sette frister generelt sett, men de kan selvfølgelig ha frister for handlinger de enten må varsle for å kunne gjennomføre eller som de kan gjennomføre uansett.

Typisk vil ofte være at dersom motparten ikke går med på et krav eller svarer innen den gitte fristen så går advokaten (klienten) til rettssak. I saker etter barneloven er det ikke krav til varsling etter tvl. § 5-2 så et slik varsel er mer en ytterligere mulighet for å gå med på kravet for å unngå rettssak. Ytterligere fordi det uansett er krav til mekling og partene sannsynligvis kjenner standpunktene til hverandre godt gjennom familievernkontoret.

Skal man tilstrebe seg å svare innen fristen? Hvis fristen er romslig og gir tid til de møter og undersøkelser som er nødvendig så vil det være tilrådelig. Det hender derimot at jeg, av en annen advokat, får beskjed om at de skal ha svar innen utgangen av kontordagen i dag eller i morgen. Vanligvis overser jeg slike frister hvis de er urimelige og min klients rettsposisjon ikke er avhengig av det.

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

advokat barnevern

Samtaleprosess er en forsøksordning som noen fylkesnemnder prøver ut ( Fylkesnemnda i Oslo og Akershus, Fylkesnemnda i Trøndelag, Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane, Fylkesnemnda i Rogaland og Fylkesnemnda i Møre og Romsdal )

Samtaleprosess er en forsøksordning som er hjemlet i barnevernloven § 7-25

Barnevernloven § 7-25. Forsøk med samtaleprosess

Departementet kan gi samtykke til at det i en eller flere nemnder igangsettes forsøk med at nemndsleder tar initiativ til en samtaleprosess hvor det søkes etter grunnlag for enighet mellom partene. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike forsøk.

Hva er formålet med barnevernloven?

hva er målet med barnevernloven

Formålet med barnevernloven er nedfelt i barnevernloven § 1-1 hvor det fremgår:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål.

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

Lovbestemmelsen er endret så sendt som i 2018. Før dagens utgave av formålet med barnevernloven så bestemmelsen slik ut:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål

Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Legg merke til at lovendringen førte til at barn nå har en rett til å bli møtt med kjærlighet.

Farskap fastsatt av andre nordiske land

må norge respektere farsskapsdom fra sverige

Er farskap fastsatt i Danmark, Sverige, Finland eller Island gjelder også fastsettelsen for norge. Dette følger av Forskrifter om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser.

§ 1.Rettskraftig dom om farskap til barn avsagt av dansk, finsk, islandsk eller svensk domstol gjelder også i Norge. Med dom likestilles her rettsforlik.

§ 2.Når farskapet til et barn er fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige på annen måte enn ved dom, gjelder fastsettingen også i Norge.

Rana tingrett – Sak etter barneloven

domstol mo i rana

I dag, 17. september 2019 er advokat Wulff Hansen i Rana tingrett (på Mo i Rana) i sak etter barneloven.

Det er foreslått at domstolene i Alstahaug og Brønnøy skal legges ned og at Rana tingrett skal ha herredømme også over disse distriktene. De tre domstolene har noen år hatt felles ledelse, men med administrasjon, lokaler og dommere både i Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana. Forøvrig er det rettslokaler i Mosjøen, men ingen administrasjon.

Foreldrerett

Foreldreomsorg

Jeg blir ofte møtt med utsagn fra klienter som sier de har eller vil ha full foreldrerett. Noen sier også at de vil ha full foreldreomsorg. Dette er begreper uten mening eller innhold som vi advokater eller det offentlige kan forholde seg til.

Barneloven opererer bare med 3 begreper:

  1. Foreldreansvar (barneloven § 30)
  2. Fast bosted (barneloven § 36 og § 37)
  3. Samvær (barneloven § 42 og § 43)

Det er greit å sette seg inn i begrepsbruken slik at man har en forståelse for hva man kan oppnå. De fleste har felles foreldreansvar og man kan ha delt fast bosted eller fast bosted hos den ene. Bostedsadresse kan man bare ha ett sted (i folkeregistret) selv om man har avtalt delt fast bosted. Noe som bl.a. får konsekvenser for skoledistrikt for enkelte.

Genogram

genogram

I referat eller brev fra barneverntjenesten eller BUFdir kan det stå at «det ble tegnet et genogram i møtet.» Men hva er egentlig et genogram?

BUFdir har en egen side som forklarer hva et genogram er og hva formålet med et genogram er: BUFdir-side om Genogram

Kort fortalt er dette et familietre som blir opptegnet. Forskjellen fra et rent familietre er at man også tegner opp hvilken relasjon det er (god relasjon, dårlig relasjon) og om det er støttepersoner eller ikke.

Barnas egentlige mening

barnas mening varierer barnefordeling

Det følger av barneloven § 31 at barn har muligheten til å komme med sin mening i saker som omhandler dem. Så sant barnet har en modenhet som tilsier det så har barnet denne rettigheten uavhengig av alder.

Noen ganger høres barnet ett sted, f.eks hjemme hos en av foreldrene eller på et rom i domstolens lokaler. Andre ganger blir barnet hørt på flere steder og da over noe tid.

De fleste sakkyndige jeg har hørt referere samtaler med barna er tydelig på at det var barnas ektefølte meninger de fikk. Jeg er ikke uenig i at det nok ofte er slik, men det som vies for liten oppmerksomhet er at barn, spesielt små barn, ofte føler noe veldig ekte en dag, mens de føler noe annet veldig ekte neste dag. Barn kan påvirkes av en dårlig dag på skolen, krangel med nabogutten, å ha blitt grensesatt/irettesatt av noen osv. Dersom man hører en gutt på 7 år hjemme hos mor dagen etter ipaden er beslaglagt så kan man få en annen uttalelse enn dagen etter en morsom utflukt. Min oppfatning er at det fokuseres i liten grad på hva barnet kan være påvirket av. Det må som sagt ikke være bevist påvirkning fra en forelder, men det kan være stemningbasert påvirkning som varierer.

Som alltid er det mer ressurskrevende å finne ut om meningene er faste over tid. Det innebærer å høre barnet flere ganger på flere steder over tid. Kanskje er det best rettssikkerhet mht barnas mening i saker som har 2-3 saksforberedende møter og hvor barna da ofte høres flere ganger bl.a. for å finne ut hvordan en prøveordning har vært for dem. I saker som går raskt til hovedforhandling øker nok derfor sannsynligheten for en anke og en lagmannsrettsbehandling dersom barns uttalelser har vært sentral og en av foreldrene ikke kjenner seg igjen i det barnet skal ha fortalt.