Hvem kan mekle mellom foreldre etter ekteskapsloven eller barneloven?

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det opplistet hvilke personer som kan godkjennes som meklere.

§ 4. Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor
b) prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn
c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor
d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.


Kravet til å være godt orientert om lover og forskrifter opplever jeg som advokat at de fleste meklere på familievernkontorene ikke oppfyller. Flere ganger har jeg fått tilbakemelding fra klienter at de har blitt rådet til f.eks å skrive under på fast bosted (mot sin vilje) da det bare er midlertidig og ikke har noen konsekvenser fordi avtalen skal vurderes på nytt. Dette er feil og et farlig råd. Man ser at familievernkontorene ofte er mye mer åpen for delt fast bosted for små barn enn både psykologene som opptrer som sakkyndige og domstolene. Om dette skyldes manglende kunnskap om gjeldene rettspraksis eller mindre innsikt i forskning mm er vanskelig å si, men det er en ganske vanlig tilbakemelding.

Hva er barneombudets oppgaver?

I lov om barneombud (barneombudsloven) er det i §3 regulert hva som er barneombudets oppgaver.

Barneombudsloven § 3. (Ombudets oppgaver)

Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barnsoppvekstkår.

Ombudet skal særlig:

a) av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
b) følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.
c) foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
d) fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
e) følge med at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter og de tiltak de har behov for.

Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Barneombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling.

Lovendring 2018: Varsling før flytting er nå 3 mnd i stedet for 6 uker

Med virkning fra 1. januar 2018 må foreldre som ønsker å flytte, og flyttingen får konsekvenser for samværet mellom barna og den andre forelderen, melde ifra om flyttingen 3 mnd før flyttingen hvor det før 1. januar 2018 var krav om 6 uker før.

Den som har et behov for å få flyttingen stoppet har da mer tid på seg til å forhandle eller kreve en midlertidig avgjørelse i tingretten.

Loven har fortsatt ingen automatiske konsekvenser for det tilfellet at den som vil flytte bare flytter uten å varsle. Det er ingen som stopper flyttingen eller som reverserer den uten at det foreligger tvangskraftig avtale eller dom.

Lovendring 2018: Foreldrenes eget valg av bosted for barna

Med virkning fra 1. januar 2018 har nå valgene i barneloven § 36 for frivillige avtaler mellom foreldrene byttet plass. Tidligere var fast bosted hos en av dem først plassert i lovteksten, mens nå er bosted hos begge plassert først. Endringen medfører ingen realitetsendring og er ikke noe annet enn et signal om at loven ikke har noe foretrukket alternativ når foreldrene selv skal avtale løsning. Når det overlates til domstolene å velge løsning er det fortsatt utvilsomt slik at den foretrukne løsningen er bosted hos en av foreldrene da delt fast bosted er opprettholdt som en snever unntaksregel som krever særlige grunner.18

Advokatbytte

Ønsker du å bytte advokat og er usikker på hva du skal gjøre? De fleste som bytter advokat inngår en avtale med ny advokat og overlater til den nye advokaten og varsle den tidligere advokaten. Den nye advokaten bør få en skriftlig henvendelse som sier at du ønsker å bytte advokat i det konkrete oppdraget slik at det kan fremlegges for tidligere advokat at ny advokat har fått oppdraget. De fleste advokater krever ikke noen slik notifikasjon og det er ofte man ikke innhenter noe slikt, men jeg har opplevd en og annen advokat (som regel i Oslo) som vil ha dokumentasjon.

Delt fast bosted – Hva med folkeregistret?

Foreldre kan avtale delt fast bosted eller en domstol kan bestemme hvis det er særlige grunner til det at barn skal ha delt fast bosted, jf. barneloven § 36. Foreldrene har da lik bestemmelsesrett etter barneloven § 37.

Folkeregistret derimot aksepterer ikke at barn har bosted på to adresser. Foreldrene må derfor velge hvem av foreldrene som skal ha barna folkeregistret hos seg. I hovedsak betyr dette at den av foreldrene som har barnet registrert med adresse hos seg får innkallinger og annen viktig post til barnet.

En annen virkning er at det er lettere for en forelder som har folkeregistrert adresse på barnet å ta seg til rette ved f.eks å flytte uten å varsle og uten samtykke. Det er ikke mer lovlig eller greit, men lar seg lettere praktisk gjennomføre.

Forskuttering av barnebidrag

Barneloven har en egen bestemmelse om utbetaling av forskudd på barnebidrag i § 79. Bestemmelsen løser ikke spørsmålet om forskuttering, men sender leseren videre til lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)

 

Barneloven § 79. Forskot på tilskot.

Om utbetaling av forskot på tilskot gjeld reglane i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven).

Formålet med forskotteringsloven er å sikre at barn som omfattes av loven her etter nærmere regler får utbetalt et underholdsbidrag fra det offentlige hver måned. Dette fremgår av § 1 i loven.

Det er et vilkår for å få rett til bidragsforskott at underholdsbidrag som er avtalt eller fastsatt innkreves gjennom innkrevingssentralen for bidrag, heretter kalt innkrevingssentralen. (§ 3)

Den som har den faktiske omsorgen for barnet kan sette fram krav om forskott, og har rett til å motta forskottet på vegne av barnet. Unntak gjelder dersom en annen er berettiget til å motta underholdsbidrag på vegne av barnet. (§ 6)

Bidragsforskott ytes fra og med den kalendermåned vilkårene for forskott var oppfylt. Forskott ytes likevel ikke for lengre tid tilbake enn 3 måneder før den måned krav om forskott ble satt fram. (§ 7)

Politiattest i barnehager

Dersom en skal jobbe i barnehage er det krav om å legge frem politiattest. Dette følger av barnehageloven § 19.

  • Attesten skal fremlegges før personen begynner å arbeide i barnehagen.
  • Attesten skal ikke være eldre enn tre mnd når den leveres til mottaker.
  • I utlysning av stilling skal det fremgå at attest vil bli krevd ved ansettelse.
  • Det skal fremgå av saksmappen at søker har levert politiattest.

Det fremgår av Forskrift om politiattest § 5 hvem som ikke kan få fast eller midlertidig ansettelse i barnehage:

Forskrift om politiattest i barnehager § 5

Personer som ikke legger fram politiattest eller legger fram politiattest som viser dom for overtredelse av straffeloven § 299, § 301, § 302, § 303, § 304, § 305, § 306, § 310 eller § 311, eller lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov § 195, § 196, § 200 andre ledd, § 201 første ledd bokstav c, § 201a eller § 204a, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehage.

Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen.

Kan barnevernsinstitusjonen ransake mitt rom og mine eiendeler?

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon regulerer flere av rammene for barnevernsinstitusjoners utøvelse av omsorg.

Ransaking av rom og eiendeler er særskilt regulert i forskriftens § 16;

§ 16.Ransaking av rom og eiendeler

Institusjonens leder eller den lederen gir fullmakt kan, ved inntak eller under oppholdet i institusjonen, bestemme at det skal foretas ransaking av beboerens rom eller eiendeler dersom det foreligger begrunnet mistanke om at beboeren besitter tyvegods, farlige gjenstander, rusmidler eller andre skadelige medikamenter, for eksempel dopingmidler, samt utstyr til bruk av rusmidler og andre skadelige medikamenter.

Ransaking av rom og eiendeler skal foretas mens beboeren er til stede, med mindre dette er uforholdsmessig vanskelig fordi beboeren har forlatt institusjonen uten samtykke, ikke ønsker å være til stede eller lignende. Ransakingen skal skje så skånsomt som mulig.

Hvilke krav stilles til barnevernets internkontroll?

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester regulerer hvilke internkontrollrutiner som skal være på plass i landets barneverntjenster.

§ 4. Innholdet i internkontrollen

Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester.

Internkontroll innebærer at kommunen blant annet skal:

a) beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt barneverntjenestens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt,
b) sikre at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for barneverntjenesten,
c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om barneverntjenestensinternkontroll,
d) sørge for at arbeidstakerne og oppdragstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e) gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av barneverntjenesten,
f) skaffe oversikt over områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav,
g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen,
h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i barneverntjenesten.