En liten digresjon fra barnerettens kjerneområde, men likevel godt knyttet opp mot barns rettigheter, er barns rett til arv.
Arverettslige tema er i hovedsak samlet i arveloven av 1972.
Andre arverettslige regler er:
LOV 1964-06-19 nr 14: Lov om avgift på arv og visse gaver
LOV 1930-02-21 nr 00: Lov om skifte
Bestemmelsen i arveloven med størst betydning for barn er § 29:
§ 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.
Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.
Hovedpoenget i bestemmelsen er at foreldre er bundet til å overlate 2/3 til sine barn ved død. Det er ikke mulig å testamentere uten å ta hensyn til denne grensen. Man kan derfor bare testamentere over 1/3 av det man eier dersom man har barn. Å gjøre sine barn arveløs er derfor ikke så lett som man kanskje først kunne tro. Eneste måten å gjøre barn arveløs eller forfordele søsken er at disposisjonene skjer mens man lever. I levende livet kan man gi det man vil til hvem man vil. Den viktige begrensningen er at gaven må være reell. Dersom det gis et hus, men mottaker ikke får råderett eller noen forpliktelser før etter givers død, regnes det som en livsdisposisjon og pliktdelsbestemmelsen kommer inn. Man kan selvfølgelig forfordele ett barn ved at dette barnet testamenteres den frie 1/3.