Det er foreslått endringer i barneloven som skal gi barneloven en egen bestemmelse om saksomkostninger. Dersom dette skjer vil denne gå foran bestemmelsene i tvisteloven som nå er gjeldende også for barneloven:
§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet
(1) En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten.
(2) Saken er vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene. Gjelder saken flere krav mellom samme parter, er det samlede utfallet avgjørende.
(3) Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på
a) om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,
b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller
c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.
Saker etter barneloven er spesielle da regelen sjelden praktiseres slik ordlyden er. Det hender ofte at en part får mer eller mindre fullt ut medhold og det idømmes delte saksomkostninger. Etter at et overveiende flertall av de tingretter jeg har prosedert i har lagt seg på en praksis som enten er i strid med bestemmelsen eller i beste fall tolker den svært utvidet forbereder jeg nå mine klienter i barnesaker på at uansett resultat på de regne med å dekke sine egne saksomkostninger. Det er også i denne retning forslag til særlige saksomkostningsbestemmelser i barneloven heller. Dersom utgangspunktet skiftes fra at vinner får sine omkostninger dekket av taper endrer også det holdningene folk har for å gå til retten. Det har lenge vært en høy terskel og personlig vanskelig for de fleste å stevne den andre forelderen til retten.
Med en mer eller mindre fast praksis om delte omkostninger vil de som har fri rettshjelp lettere bruke rettsapparatet i visshet om at deres kostnader ikke blir høyere enn det de på forhånd er klar over er deres egenandel, mens de som er over grensen for rettshjelp, men ikke har romslig økonomi taper uansett om de vinner eller taper saken. Fri rettshjelp-parten får rett og slett muligheten til å straffe den andre økonomisk ved å kjøre sak. Etter min mening blir det derfor feil dersom praksis i for stor grad frikjenner de som går til unødige søksmål. Det sløver også advokatbestandens rådgivning hvor risikoen knyttet til kostnader nesten ikke blir et tema og hvor sakens resultat utelukkende skal være knyttet til barnets beste, selv om det er minimale justeringer eller å opprettholde status-quo.
Vi hadde delt løsning i et par år da eksen anla sak og avslo rettsmegling. Det ble inngått forlik på 55/45 etter første saksforb. møte. På neste møte avslo han videreføring av ordningen. Han tilbyr hele veien minimumssamværet. Nå har jeg tilbudt 60/40, men er ikke noe optimistisk. Hvor sannsynlig er det at jeg blir idømt saksomkostninger hvis en gjennomfører hovedforhandling? Jeg har jo ikke hatt annet valg enn å resignere for kravene hans eller la saken gå til hovedforhandling?
I så fall er man egentlig rettsløs.
Det er ikke like vanlig i barnesaker som i andre saker å bli tilkjent saksomkostninger. Da de fleste resultat innebærer en form for mellomløsning har utgangspunktet blitt at partene dekker sine egne omkostninger. Dette bør du både være forberedt på og ha økonomi til å tåle dersom du skal stå igjennom en rettsprosess. Det kan selvfølgelig hende at du blir tilkjent omkostningene, men jeg ville ikke tatt sjansen på det.
Takk for svar, det var beroligende. Jeg er forberedt på å bære mine saksomkostninger, men frykter selvsagt å bli idømt eksens omkostninger dersom han skulle vinne.Jeg synes det er fælt hvis en må gi avkall på å kjempe for sine rettigheterav frykt for å bli idømt saksomkostninger når eksen har startet saken og har som eneste må å kjøre meg ned i minimumssamvær.
Jeg er i samme situasjon som juliane.. Jeg har hatt 50% i 2 år og delt bosted i 1 år. Ex har nå fått seg ny mann og går nå får at jeg bare skal ha min datter annenhver helg. Hun har rett på fri rettshjelp, jeg har det ikke fordi jeg er i jobb. Hvor stor er sjansen for at hun vil måtte dekke mine utgifter? Sakkyndig i saken foreslo en midlertidig 6-8 løsning hvor jeg måtte gi fra meg 1 dag. Jeg føler at min ex blir belønnet for å være vanskelig og at hun kommer til å kjøre dette så langt hun kan siden hun vet at hun ikke må ut med mer enn gebyr på ca 4500, mens jeg risikerer flere hundre tusner i utgifter.
Hva ligger saksomkostninger sånn ca på i barnefordelingssaker? Ved forlik og dersom saken avgjøres etter hovedforhandling. Hvilke andre utgifter er det enn utgifter til egen advokat, koster det noe å få saken opp i domstol eller påkoster staten dette i slike saker? Kan partene på forhånd enes om at de selv dekker egne utgifter og evt deler fellesutgifter? Det vil jo være det mest rettferdige hvor man har felles foreldreansvar og ikke klarer å enes om hva som er barnets beste, og således tar rettsapparatet til hjelp for å komme til en objektiv løsning.