Det er for tiden en del pågang fra foreldre som er usikre på om samvær skal eller bør gjennomføres grunnet fare for smitte av koronaviruset Covid-19.
Smittevernhensyn i disse krisetider medfører spørsmål som:
- Kan jeg stoppe samværet mellom barn og samværsforelder da samværsforelder ikke følger de råd og pålegg som er gitt av offentlige myndigheter? Jeg mener at dersom du har et godt belegg for dine påstander om at den andre ikke følger de råd som er gitt mht å begrense smitte, så er det en tilstrekkelig grunn til å stoppe samværet. Her bør man være på den forsiktige siden. Det kan fortsatt avvikles samtaler og kontakt både på telefon og over video på internett.
- Kan jeg kreve at samværsforelder viser frem test for smitte? Som utgangspunkt mener jeg at du ikke kan kreve dette. Dersom samværsforelder er symptomfri og forholder seg til de pålegg som kommer fra offentlige myndigheter vil det være urimelig å kreve fremlagt test.
- Er tilbakehold fra samvær brudd på et tvangskraftig rettsforlik eller dom og således grunnlag for tvangsgjennomføring? Dersom der er “umulig” å gjennomføre samværet så vil ikke vilkåret for bruk av tvang være oppfylt. Umulig innebærer bl.a. risiko for barnets helse. Min mening er at dersom gjennomføring av samvær medfører en høy risiko for smitte, vil det ikke være tvangsgrunnlag for samværsforelderen.
- Kan jeg holde tilbake barna fra samvær fordi selve reisen mellom hjemmene medfører smitterisiko? Ja, dersom reise til samvær innebærer en type transport hvor risikoen for smitte er høy eller reise som vil gi karantene, mener jeg at man kan avstå fra å sende barna til samvær.
Barnas beste er et styrende prinsipp i alle saker og prosesser som omhandler barn. Prinsippet er gjeldende og styrende også for hvilken smitterisiko man skal utsette barna for i forbindelse med avvikling av samvær.