Sluttinnlegg i saker etter barneloven

Hovedregelen i alle sivile rettssaker for domstolene er at det skal leveres et sluttinnlegg senest to uker før hovedforhandlingen og at dette markerer slutten på saksforberedelsene. Etter dette skal det ikke komme nye prosesskriv, nye dokumentbevis eller påberopelse av nye vitnebevis. Dette følger av tvisteloven § 9-10

Tvisteloven § 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg

(1) Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

 

Noen ganger velger retten å sette et tidligere tidspunkt og noen ganger et senere. Det kan være at man vil ha en sakkyndig rapport etter barneloven § 61, første ledd nr 3 før sluttinnlegget da det ofte påvirker vitneførselen, men også alle leddene i saken man har tenkt å føre.

I de fleste saker etter barneloven er sluttinnlegg unødvendig og bortkastet tid og en kostnad som ikke burde blitt belastet klienten. De fleste barnesaker er ikke omfattende hva gjelder dokumentbevis eller juridiske tema. Det kan være at det er mange momenter i partenes forklaring om hvorfor de mener det de mener, men sjeldent kommer man nært hovedforhandlingen og man står i en sak om f.eks. samvær hvor det er viktig for saken at anførslene sorteres og ryddes i slik at det blir oversiktlig. Det blir som regel et komprimert oppgulp av stevning eller tilsvar og en time som må faktureres på en klient som allerede betaler nok. På samme måte som planmøter i de mest oppdaterte domstolene nå er tilpasset barnesaker burde også eventuelle sluttinnlegg være det. Domstolene burde dessuten i oversiktlige saker i mye større grad si at sluttinnlegg ikke er nødvendig. Når man f.eks har en sakkyndig rapport etter § 61, første ledd, nr.3 o tillegg til stevning og tilsvar (som noen gang er de eneste dokumentene fra partene) så er saken godt nok fremstilt og oppsummert til at domstolen vet hva som er problemstillingen. Når man i tillegg i disse sakene har utstrakt bruk av saksforberedende møter med nettopp spissing av saken som ett av formålene blir sluttinnleggene ofte meningsløse.

Barneloven § 61. Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

 

Legg igjen en kommentar