Stevning som behandling

I et antall saker hvor en av partene er plaget med dårlig fysisk eller psykisk helse, eller bare har en oppførsel som ikke er til barnas beste, ser man (ofte på tilsvaret) at symptomene faller av vedkommende samtidig som konvolutten med stevningen mottas. Poenget er satt på spissen da det er påfallende hvor lite kritisk enkelte sakkyndige og dommere er til at en kartlagt historikk har sin endestasjon omtrent samtidig som en sak starter.

Det er ofte en effektiv strategi og innrømme at ting ikke har vært helt bra, men at nå er alt så mye bedre og det er nå (aktualitetskrav) og ikke tidligere som skal vurderes. Min tanke er at de som skal vurdere og avgjøre en sak i større grad burde vise skepsis til timingen av når vedkommende uttaler seg symptomfi og et nytt menneske.

Legg igjen en kommentar