Navneloven § 5: Etternavn ved adopsjon

etternavn ved adopsjon, adopsjonsrettigheter, adopsjonsprosedyre, barns etternavn, adopsjonsloven, juridisk navneendring, adoptantens etternavn, adoptivbarn, adopsjonsmyndighet, navnevedtak, adopsjonskontor, adoptivforeldre, barns identitet, juridiske regler, navnelovgivning, juridisk praksis, adopsjonsformaliteter, navneendring for mindreårige, stebarnsadopsjon, adoptivmoren, adopsjon og etternavn, juridiske unntak, identitetsendring, adopsjonsprosess, adopsjonsmyndigheten, navneregulering, barns identitetsrettigheter, navneendringsprosessen, adoptivfaren, juridiske retningslinjer. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

I denne paragrafen i navneloven blir spørsmålet om etternavn ved adopsjon belyst. Når en person som er under 18 år blir adoptert, vil vedkommende få adoptantens etternavn med mindre det er spesifikke bestemmelser som fastsetter noe annet i forbindelse med adopsjonen. Det er likevel viktig å understreke at dette unntaket ikke gjelder dersom den ene ektefellen eller samboeren adopterer den andres barn.

Når det er ektefeller eller samboere som sammen adopterer en person under 18 år, vil adoptivbarnet få adoptivmorens etternavn, med mindre det blir fastsatt noe annet i forbindelse med adopsjonen. Regelen som er beskrevet i § 5 annet ledd annet punktum gjelder også i denne sammenhengen.

Det er viktig å forstå at lovens formål er å gi et tydelig og adekvat rammeverk for hvordan adopsjoner påvirker den adoptertes etternavn. Samtidig erkjenner loven at det finnes forskjellige former for adopsjon, og derfor må det foreligge klare regler som kan følges i hvert tilfelle.

Tidligere var det en hovedregel at adopterte barn fikk adoptantens etternavn. Denne regelen ble også brukt i stebarnsadopsjoner, men praksisen var ikke alltid tilfredsstillende. I dag blir navnespørsmål i forbindelse med adopsjoner avgjort av Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) i forbindelse med selve adopsjonen. Dette gir mer fleksibilitet og sikrer at navneendringer blir behandlet individuelt, i tråd med loven og de spesifikke omstendighetene.

Generelt sett endrer adopsjon ikke den adoptertes etternavn, med mindre det er lovhjemmel eller et navnevedtak i forbindelse med adopsjonen. Hvis en person som adopteres er over 18 år, vil dette prinsippet være en tilfredsstillende løsning, uten behov for en egen subsidiær regel i § 5.

Når en person under 18 år blir adoptert, fastsetter første ledd første punktum at den adopterte vil få adoptantens etternavn. Dette følger i tråd med tidligere praksis og samsvarer med navneloven fra 1964 § 3, selv om denne loven også omhandler voksne som adopteres. I stebarnsadopsjoner kan situasjonen variere, og det er derfor ikke hensiktsmessig å ha en generell subsidiær regel for slike tilfeller.

Det er viktig å merke seg at dersom en stebarnsadopsjon fører til en endring i den adoptertes etternavn, må det være tatt et vedtak om dette i forbindelse med adopsjonen. Etternavn kan endres senere ved å følge prosedyren beskrevet i § 12.

Når det gjelder adopsjon utført av ektepar, er det kun ektefeller som har adopsjonsrett, i tråd med adopsjonsloven § 5. Når et ektepar adopterer en person under 18 år, vil vedkommende få adoptivmorens etternavn, med mindre det blir fastsatt noe annet i forbindelse med adopsjonen.

Dersom ektefellene har felles etternavn, vil dette også være adoptivfarens etternavn. Hvis adoptivmoren har et parentonym som etternavn, vil reglene i § 2 annet ledd annet punktum være relevante og gjelde tilsvarende.

Etternavnsendringen vil bli registrert av folkeregisteret uten behov for ytterligere tiltak fra partene. Dette vil skje samtidig med adopsjonen, for å sikre at den adoptertes etternavn blir korrekt og riktig identifisert.

Endringer i etternavn i henhold til Navneloven § 6: Stavemåte og kjønnsbestemte endinger

endre etternavn, navneendringer, stavemåte i etternavn, kjønnsbestemt ending, navneloven § 6, etternavn i Norge, navneendringsprosess, endre etternavn juridisk, adoptantens etternavn, navnevedtak, lov om personnavn, adoptert barn, navneregler, endre navn i loven, etternavn etter adopsjon, lovendringer i etternavn, juridisk veiledning navneendring, endring av navn i loven, stavemåte i navnet, endre navnet på barnet, endre navn etter adopsjon, kjønnsbestemt ending i navnet, juridiske aspekter av navneendring, nylagde etternavn, endring av navneprosessen, endre navnet sitt, juridiske råd om navneendring, navneendring ved adopsjon, adopsjonsloven, navneendring i samme etternavn

I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i Navneloven § 6 som omhandler endringer i etternavn. Det kan være situasjoner der man ønsker å justere stavemåten av sitt etternavn for å gjøre det mer likt den alminnelige uttalen eller skriftspråket generelt. Vi skal også utforske hva loven sier om endringer av kjønnsbestemte ending i etternavnet.

Endringer i stavemåte:
Navn som ligner hverandre i uttale og skrivemåte, regnes i utgangspunktet som separate navn. Når en person foretar en endring i stavemåten av sitt etternavn, betraktes dette som å ta et nytt navn. Dersom den nye stavemåten er et beskyttet etternavn, vil det kreves samtykke fra andre som allerede bærer det samme etternavnet, i samsvar med § 3 annet ledd. Hvis det derimot er en stavemåte som tidligere ikke har vært i bruk, må kravene til nylagde etternavn i § 3 tredje ledd være oppfylt. Bestemmelsen i § 6 gir oss en viktig klarhet i situasjoner der stavemåten endres, og gir veiledning om hvilke krav som må oppfylles.

Endringer av kjønnsbestemte ending:
En endring av etternavnets kjønnsbestemte ending anses ikke som å ta et nytt navn. Dette betyr at dersom en person ønsker å justere kjønnsbestemt ending i sitt etternavn, vil det ikke regnes som en navneendring i lovens forstand. Denne bestemmelsen tar hensyn til kjønnsforskjeller som kan påvirke etternavn og gir en klar retningslinje for slike endringer.

Bakgrunnen for bestemmelsen:
Bak bestemmelsen i § 6 ligger ønsket om å tydeliggjøre hvilke endringer i stavemåte og kjønnsbestemte ending som betraktes som å ta et nytt navn, og hvilke endringer som ikke gjør det. Denne avklaringen er viktig for å sikre at lovverket håndterer ulike situasjoner knyttet til etternavn på en rettferdig og hensiktsmessig måte.

Behandling av endringer i henhold til navneloven:
Selv om endringer som nevnt i § 6 ikke regnes som å ta et nytt navn, skal de likevel behandles som navneendringer i tråd med lovens saksbehandlingsregler. Dette betyr at det må sendes inn en melding om endringen, og endringen blir først gjennomført når det er truffet vedtak om å godta meldingen om endringen. Disse saksbehandlingsreglene sikrer en nøye og rettferdig vurdering av endringene i etternavn.

Navneloven § 6 gir oss klare retningslinjer for endringer i stavemåte og kjønnsbestemte ending i etternavn. Ved justering av stavemåte, vil det i utgangspunktet anses som å ta et nytt navn, med mindre det allerede er et beskyttet etternavn eller en tidligere ubrukt stavemåte. Endringer i kjønnsbestemte ending anses ikke som å ta et nytt navn. Uansett endringer skal de behandles som navneendringer i henhold til lovens saksbehandlingsregler for en rettferdig og gjennomsiktig prosess.

Vilkår for adopsjon

mockups (794)Tidligere måtte man være gift for å adoptere. Nå følger det av adopsjonsloven at også samboere kan adoptere barn.

For øvrig skal man som hovedregel være over 25 år.

§ 5.

Den som er gift eller er samboer, kan bare adoptere sammen med sin ektefelle eller samboer, bortsett fra når ektefellen eller samboeren er sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet eller er forsvunnet.

Andre enn ektefeller eller samboere kan ikke adoptere sammen.


§ 3.

Bevilling til å adoptere kan bare gis til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for det, kan departementet likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år.

Bevilling til å adoptere egnefødte barn kan bare gis dersom adopsjonen vil ha betydning for barnets rettsstilling, eller det gjelder ny adopsjon av barn som har vært adoptert.


Ønsker du hjelp med adopsjonrettslige problemstillinger? Ta kontakt og en av juristene hos Advokatfirmaet Wulff hjelper deg. Ring oss gjerne på 751 75 800