Må det varsles før man går til sak etter barneloven?

Nei, det er i utgangspunktet ikke nødvendig med prosessvarsel etter tvisteloven § 5-2 i saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar. Grunnen til at disse prosessen er unntatt varslingsplikten er at slike saker ikke kan bringes til domstolene uten at det foreligger gyldig meklingsattest. Det at partene har forsøkt mekling først anses som et tilstrekkelig varsel til den parten som blir stevnet om at dette vil kunne komme til å skje.

Det er likevel slik at dersom man har meklet om samvær og har tenkt å ta ut stevning om fast bosted så bør det mekles da det er et annet tema. Her syndes det stort av både advokater og domstoler, så det har nok ikke stor praktisk betydning.

«Vanlig» julesamvær etter loven og i praksis

Barneloven har som jeg har vært inne på flere ganger en definisjon på «vanlig samvær» i barneloven § 43. Det understrekes at dette er en definisjon og ingen minsterett eller lovfestet rett. Mange bruker likevel lovens definisjon som utgangspunkt for de avtaler de inngår, men når det kommer til julesamvær er hovedregelen i praksis at de fleste deler julehøytiden i to, slik at den ene har delen med juleaften og den andre har delen med nyttårsaften og så bytter de på å ha første og andre del hvert annet år.

Men hva er definisjonen på vanlig i loven?

Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Lovteksten gir uttrykk for at vanlig er hver annen juleferie. Det er kanskje på tide å oppdatere også denne delen av «vanlig» i loven slik at den er på linje med det som de aller fleste praktiserer. I mitt daglige virke ser jeg selvfølgelig unntaksvis at noen ønsker lovens definisjon og bytter på å ha hele ferien. Dette gjelder vanligvis foreldre hvor det er stor geografisk avstand og man ønsker å spare barna for reise i romjulen.

Den mest vanlige formuleringen jeg ser i avtaler om julesamvær er en versjon av disse:

  • Juleferien deles i to deler; fra dagen for skoleslutt til 27. desember kl 15:00 og fra 27. desember kl. 15:00 til dagen for skolestart. Hvert annet år skal barna være hos mor første del av julen og far andre del av julen, så hos far første del av julen og mor andre del av julen.
  • Julen deles i to deler, fra 23. desember kl 17:00 til 27. desember kl 15:00, og fra 27. desember kl 15:00 og til 1. januar kl 17:00. Partene bytter på hvem som skal ha første og andre del hvert annet år. I år skal barna være hos far første del av julen.

 

 

 

Uteblivelsesdom i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar

Hva skjer dersom en av partene ikke møter i rettsmøte etter barneloven kapittel 5-7 om fast bosted, samvær eller foreldreansvar?
Saker som dette er uten fri rådighet. Det vil si at retten ikke kan avsi uteblivelsesdom og man må utsette saken. I dette ligger at retten har et selvstendig ansvar for at resultatet retten kommer til er til det beste for barnet og at saken er forsvarlig opplyst før en avgjørelse tas.

I noen tilfeller kan det være forsvarlig å gjennomføre rettsmøtet dersom en part kan stille på telefon eller på annen måte være tilgjengelig uten å ha møtt opp. Dette blir en konkret vurdering av de som er tilstede. I noen tilfeller vil en slik løsning gjøre det vanskeligere å komme frem til gode løsninger. Det er mange personlighetstyper og noen ganger vil en part foretrekke at den andre parten på ses i øynene når det blir gjort utspill. Det kan være fordi en part er tøffere uten blikkontakt, lettere kaster kortene i visse settinger, lettere forliker saker om han/hun er tilstede med «maktpersoner» osv. Man skal ikke undergrave dynamikkforskjellen mellom å ringe inn i egen sak eller å være tilstede og føle på stemningen.

Hva kan du forvente av retten i saker etter barneloven?

Svaret er at ingen vet og at det kommer an på hvilken domstol du er i, hvilken dommer du får, hvilket humør dommeren er i, forbindelsene mellom dommer, sakkyndig og advokater med mer. Jeg ha nå hatt mange hundre saker etter barneloven for domstolene fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord og alt imellom. Jeg har skrevet en del tidligere om at slike møter foregår svært ulikt rundt om i landet. Noen av tingene som varierer i saksforberedende møter er:

  • Om advokatene skal holde innledningsforedrag
  • Om advokatene tillates å stille spørsmål til partene
  • Om advokatene tillates å stille spørsmål bare til sin egen part.
  • Om det er separate meklingen eller om alle alltid er i samme rom. Da også hva som er dommerens rolle i disse møtene.
  • Om man bruker møterom med kaffeservering og dempet stemning eller om man bruker rettssaler med polarisert stemning.
  • Om sakkyndige byttes ut ved overgang mellom meklerrolle og utrederrolle. Noen domstoler gjør det automatisk og andre gjør det man selvfølgelig ikke burde gjøre; å spørre partene foran sakkyndige om de har noe imot at samme sakkyndige brukes i utredningen.

Det finnes en nasjonal veileder, men mitt klare inntrykk er at et flertall av dommere ikke har satt seg inn i denne.

Det er mange flere variasjoner, men dette er noen. Det som derimot også har blitt opplevd er at man kommer i møtet, man har en sak man vet i mange andre domstoler (og hos andre dommere i samme domstol) ville blitt behandlet forsiktig, grundig og med utredning grunnet påstandene i saken, i denne sak plutselig bare får beskjed når sakkyndige setter i gang sitt meglingsarbeid at hun hadde blitt instruert om at det ikke ville bli noen hovedforhandling i saken og at partene bare hadde med å gå inn i et forlik og forliket skulle være vanlig samvær for den ene parten. Det var aldri reelle forhandlinger og dommeren hadde selvfølgelig brutt etiske prinsipper ved å legge klare føringer på resultatet allerede fra start. Dommeren ble ikke rapportert selv om dommeren burde blitt rapportert. Det skal også dommere være klar over at mange parter og advokater nødig vil gjøre dette i frykt for at det får betydning i slike saker der dommerens skjønn er det eneste man egentlig bygger på.

Heldigvis er det mange svært gode prosesser og dommere som kan sakstypen godt og som lager en forlikstemning i de saksforberedende møtene og som får til å forsone partene mer enn de polariserer dem.

Omsorg for og samvær med barn under 3 år

FOSAP – FORENINGEN FOR SAKKYNDIGE PSYKOLOGER, har gitt ut en veiledning om omsorg for barn under tre år når foreldrene ikke bor sammen. Her får rettsaktørene og foreldrene gode innspill til hva som er tilrådelig og hvilke hensyn som bør tas, når man diskuterer samvær og bosted for barn under 3 år.

Veilederen; Omsorg for barn under tre år når foreldrene ikke bor sammen

Hva er «stuttare utanlandsferder»?

Det følger av barneloven § 41 at en forelder som har del i foreldreansvaret har rett til å ta med barnet på «stuttare» turer til utlandet. altså kortere utenlandsturer. Det er selvfølgelig forutsatt at dette er innenfor denne forelederens tid med barnet etter avtale med den andre forelderen hvis foreldrene ikke bor sammen.

Kortere er ikke definert i loven og det fremstår uklart hva som er grensen mellom et kortere utenlandsopphold og et lengre.

I kommentarutgaven til barneloven er heller ikke spørsmålet løst. Det fremkommer der at i første utgave av boken er 1 mnd regnet som kortere utenlandsferd, mens 3 mnd ble sett på som for lang tid. I en annen lovkommentar er grensen satt til 4 uker. Realiteten er at spørsmålet ikke er løst.

Opprinnelig i lovforarbeidene (Ot.prp nr. 56 (1996-97) vises det til på side 51 «turer til utlandet» og «ferie til utlandet.» Slik jeg ser det er dette en regel som er ment å tillate alt fra sydenturer til besøk av slektninger i andre land. Det vil som regel begrense seg selv med at skoler og noen ganger barnehage setter krav til oppmøte, samt at den andre forelder har en interesse av at det ikke går for lang tid uten tid med barnet. Jeg tolker dette som en typisk «ferie»-bestemmelse og at det under samvær (juleferie, påskeferie, sommerferie osv) ikke er noen lovmessig hindring for at ferien legges til utlandet. Det vil være naturlig at man legger begrensninger til innenfor den andres avtalte tid med barnet. Dersom den andre ikke har noe samvær i det hele tatt, men del i foreldreansvaret er det kunstig at denne skal ha for stor innflytelse på lengden og da vil det offentliges krav til oppmøte i forskjellige sammenhenger (skole, barnehage, helsekontroll, tannlege mv) sette en del skranker. Møtes det ikke til disse er som regel resultatet bekymringmelding til barneverntjenesten. Noe utover skolerutens sommerferie vil jeg tenke ikke er en kort utenlandstur.

 

 


Barneloven § 41. Utanlandsferd for barnet

Den som har sams foreldreansvar, kan ta med eller sende barnet på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd for barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu fast saman med, eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande. Eit førebels utreiseforbod kan ikkje påklagast.

Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise ut av landet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykkje til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.

Barn som er fylt 12 år, må samtykkje i ei avgjerd om å dra på utanlandsferd utan ein forelder med foreldreansvar.

Er avgjørelser om fast bosted, samvær og foreldreansvar fra andre land gyldige i Norge?

1. juli 2016 trådte barneloven § 84 b i kraft. Den ga ikke uttrykk for en ny rettstilstand, men synliggjorde at dersom Norge skal legge annen lands avgjørelse om fast bosted, samvær eller foreldreansvar til grunn, så skal det foreligge en overenskomst mellom Norge og denne staten. Mest praktisk er Luganokonvensjonen.

 

Barneloven § 84 b. Godkjenning av utanlandsk avgjerd om foreldreansvar mv.

Avgjerd om foreldreansvar eller tilsvarande myndigheitsforhold, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med eller samvær skal berre leggjast til grunn i Noreg direkte i kraft av lova når dette følgjer av overeinskomst med annan stat.

Øst-Finnmark tingrett – Sak etter barneloven

13. oktober 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Øst-Finnmark tingrett i sak etter barneloven § 36.

Øst-Finnmark tingrett er førsteinstansdomstol for Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger kommuner. Tinghuset ligger i Vadsø.

 

Samværsrett for andre enn foreldrene

Barneloven har en bestemmelse om samværsrett for andre enn foreldrene.

Bestemmelsen gir i hovedsak rett til samvær for familien til en forelder som ikke selv får samvær enten fordi han/hun er avdød eller fordi han/hun nektes av andre grunner. Bestemmelsen skal ivareta barnets kontakt med denne forelder sin øvrige familie hvor han/hun selv ikke kan gjøre det.

Barneloven § 45. Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

Barnevernloven har en bestemmelse som bygger på samme prinsipp i § 4-19, 4. ledd. I barnevernloven er denne retten dessuten utvidet i 3. ledd til andre som har ivaretatt den daglige omsorgen i stedet for foreldrene i tiden før omsorgsovertakelsen. Det kan for eksempel være en frivillig plassering eller et beredskapshjem.

Barnevernloven § 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.

Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.

Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha.

Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når

a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller
b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset.

De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene.

Kongsberg og Eiker tingrett – Sak etter barneloven

22. mars 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Kongsberg og Eiker tingrett i sak etter barneloven.

Kongsberg og Eiker tingrett er en førsteinstansdomstol med tinghus både på Kongsberg og i Hokksund. Rettskretsen vår består av Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner.

Domstolen ble opprettet 1. juli ettet en sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett.