Fylkesnemnda for Troms og Finnmark – Sak etter barnevernloven

21. august og 22. august er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda for Troms og Finnmark i Tromsø i sak etter barnevernloven § 4-21.


Barnevernloven § 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.

Forslag om faste barnevernsadvokater

Foreslår faste barneverns-advokater er en artikkel i Advokatbladet fra 2015.

I artikkelen bygger på en rapport fra Analyseselskapet Oxford Research, som sammen med Arbeidsforskningsinstituttet og Proba Samfunnsanalyse har evaluert fylkesnemndene på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Det følger av barnevernloven § 7-9 at Fylkesnemnda skal oppnevne en talsperson for barn i saker som behandles av fylkesnemnda.

Barnevernloven § 7-9.Talsperson

Fylkesnemnda kan oppnevne en egen talsperson for barnet i saker som skal behandles for nemnda. Departementet kan gi forskrifter om den nærmere gjennomføring av ordningen.

Til grunn ligger en lovfestet rett for barn som har fylt 7 år til å bli hørt

Barnevernloven § 6-3. Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker regulerer både at barn skal få informasjon om denne ordningen, regler om hvem som kan være talsperson, talspersonens oppgaver og talspersonens taushetslikt.


§ 3. Hvem kan være talsperson

Fylkesnemnda skal utarbeide en liste over et utvalg personer som har erfaring fra arbeid med barn, og som er villig til å påta seg oppdrag som talsperson. Listen skal inneholde navn på personer med ulik bakgrunn og med erfaring fra arbeid med barn i ulike aldersgrupper og ulik kulturell bakgrunn.

Talspersonen skal velges fra utvalget på listen. I særlige tilfeller kan det likevel oppnevnes en person som ikke står på listen, hvis barnet har et særlig tillitsforhold til vedkommende eller at andre grunner gjør det nødvendig.

Ved oppnevning av talsperson for samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal barnet få tilbud om entalsperson med samisk språk og kulturforståelse. I andre områder skal det tilstrebes at barnet får et slikt tilbud.

Personer som er ansatt i et organ som behandler saken, kan ikke oppnevnes som talsperson i samme sak. Talspersonen bør ikke ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for.

§ 5. Talspersonens oppgaver

Talspersonen skal forsikre seg om at barnet forstår hva ordningen innebærer og om barnet fortsatt ønsker å uttale seg gjennom en talsperson. Hvis barnet senere ønsker å endre sin uttalelse, kan barnet be om en ny samtale med talspersonen. Barnet skal bli informert om denne retten.

Samtalen med barnet skal tilrettelegges etter barnets alder, modenhet, språk og kultur.

Talspersonen skal formidle barnets synspunkter i saken skriftlig til fylkesnemnda, etter å ha drøftet innholdet med barnet.

Talspersonen skal normalt innkalles til fylkesnemndas forhandlingsmøte. Talspersonen skal fremstille barnets synspunkter muntlig for nemnda. Talspersonen avlegger forsikring som for vitner etter reglene i tvisteloven, og avhøres ellers etter de samme reglene så langt det passer.

Fosterhjemsavtalen

Fosterhjemsavtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten ved fosterhjemsplassering etter vedtak om omsorgsovertagelse etter lov om barneverntjenester. Avtalen er en standardisert avtale utarbeidet i samarbeid med Kommunenes Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Norsk Fosterhjemsforening.

Avtalen kan leses eller lastes ned her: Fosterhjemsavtalen (vær oppmerksom på at linken ikke vil bli oppdatert dersom det kommer reviderte versjoner av avtalen)

Avtalen regulerer mange forhold knyttet til fosterhjemsplasseringen. Bl.a. er det et punkt hvor det fremgår at «Ved samlivsbrudd faller denne avtalen bort, jf. punkt 7.1. Barneverntjenesten kan inngå ny avtale om plassering med en av fosterforeldrene dersom det anses som barnets beste.»

Det er også et punkt hvor det fremgår at «Ved en tilbakeføring skal fosterforeldrene sammen med barneverntjenesten og foreldrene planlegge hvordan flyttingen skal skje. Det skal avklares hvilken kontakt som skal være mellom barnet og fosterforeldrene etter flyttingen.»

 


Svarene på de fleste spørsmål om regler rundt fosterhjem finner du i forskrift om fosterhjem.

Advokat Christian Wulff Hansen og de andre advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med saker etter barnevernloven over hele Norge. Kontakt oss på 751 75 800 for en prat om din sak.

Barnevernets plikter etter vedtaket om omsorgsovertakelse er fattet

Etter fylkesnemnda har fattet et vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 utløses en del plikter for barnevernet.

  1. Kort tid etter skal barnevernet kontakte foreldrene og tilby dem veiledning og oppfølging. Her synder barnevernet svært ofte. Det er gjennomgående at foreldrene gir tilbakemelding om at etter barna er plassert i offentlig omsorg har de ikke hørt noe fra barnevernet.
  2. Barnevernet skal også legge til rette for samvær med eventuelle søsken. Det er ikke gitt at det er tilstrekkelig med kontakt gjennom foreldrenes kontakt dersom søsken fortsatt bor hjemme. Er søsknene plassert på hvert sitt sted må det lages en egen samværsplan for dem.

 

Lovbestemmelsen:

Barnevernloven § 4-16. Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse

Barneverntjenesten har etter omsorgsovertakelsen et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken. Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

 


Advokat Christian Wulff Hansen bistår foreldre over hele landet i saker mot barnevernet.

Gratis vurdering av din sak fra Advokatfirmaet Wulff: Skjema for gratis bistand

Telefon: 751 75 800

Frist på 1 uke etter innkommet bekymringsmelding

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de en lovfestet frist på 1 uke for å ta stilling til om de skal følge denne opp med en undersøkelse etter barnevernloven § 4-3:

 

Barnevernloven § 4-2. Meldinger til barneverntjenesten.

Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.

Barnevernloven § 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten1 snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-64-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

Hvilken tingrett skal saker etter barnevernloven bringes inn for?

Saker etter barnevernloven skal i første instans behandles av fylkesnemndene. Dersom man ønsker å få overprøvd nemndas avgjørelse så har man en automatisk adgang til det. Det vil si at det er ingen siling og alle kan få prøvd sin barnevernsak også for tingretten. Det er derimot ikke like enkelt å få en barnevernsak opp i lagmannsretten. Dette skyldes at man har et prinsipp i Norge som gir en rett til å få behandlet sin sak i to instanser.

Bestemmelsen om rettslig overprøving finner du i barnevernloven § 7-24.

Barnevernloven § 7-24. Rettslig prøving

Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 6-3 annet ledd.

Fristen for å reise søksmål er en måned fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen.

Sakkyndighetsbevis kan bare legges til grunn av retten om det har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5.

Kommunen dekker sine egne kostnader med saken.

og nærmere om valg av tingrett er regulert i tvisteloven § 36-2 (2)

Tvisteloven § 36-2. Hvordan og hvor søksmål reises. Virkningene av søksmål

(1) Søksmål reises ved at det settes fram krav om rettslig prøving overfor den myndighet som har truffet vedtaket. Vedkommende myndighet skal straks sende kravet om rettslig prøving og sakens dokumenter til retten.

(2) Saken skal behandles ved tingretten i den rettskrets der den private part er i samsvar med vedtaket eller der denne har alminnelig verneting eller hadde alminnelig verneting før vedtaket ble satt i verk.

(3) Søksmål er ikke til hinder for at vedtaket settes i verk eller opprettholdes med mindre retten ved kjennelse bestemmer noe annet. At det gis oppsettende virkning, fører ikke til at vedtaket faller bort.

 


Advokat Christian Wulff Hansen jobber med barnevernsaker (saker etter barnevernloven) i hele Norge. Har du behov for bistand kan du ta kontakt gratis her: skjema for gratis tilbakemelding

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

6. september og 7. september 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Nordland (i Bodø) i sak etter barnevernloven.

Advokat Christian Wulff Hansen jobber med mange saker etter barnevernloven både i Fylkesnemndene rundt i landet og i domstolene. Trenger du hjelp i en barnevernsak kan du ta kontakt på dette skjemaet: Gratis rådgivning i barnevernsaker – eller på telefon 751 75 800 – Hvis det haster og du trenger advokatsamtale på ettermiddag, kveld eller i helger kan du forsøke å kontakte advokat Wulff Hansen på betalingstjenesten her: Barnerettstelefonen (820 90 009)


Fylkesnemnda i Nordland

E-post:
bodo@fylkesnemnda.no
Telefon:
75 53 90 00
Postadresse:
Postboks 303, 8001 Bodø

Kontoradresse:
Sjøgata 1, 8001 Bodø

 

Ny barnevernlov

Barnevernslovutvalget ble oppnevnt 28. november 2014 og resulterte i NOU 2016:16.

Fra utvalgets mandat heter det at;

Barnevernslovutvalget skal foreta en to-sporet gjennomgang av barnevernloven. For det første skal loven gjøres mer tidsriktig og tilgjengelig ved en strukturell, teknisk og språklig gjennomgang av hele loven. For det andre skal utvalget vurdere åtte nærmere angitte materielle eller verdimessige problemstillinger. Utvalget skal vurdere detaljeringsgraden i loven, og hva som bør fremkomme i lov eller i forskrift.

Om kontakt og samvær i forslag til nytt kapittel 13 fremgår det at;

Barn og foreldre, og i en viss grad andre familiemedlemmer har etter overordnede menneskerettslige forpliktelser om rett til familieliv, rett til kontakt når barnet er bosatt utenfor hjemmet. Utvalget mener gjeldende samværsregulering ikke er uproblematisk sett opp mot de menneskerettslige forpliktelsene. En gjennomgang av andre nordiske lands barnevernlover viser at de andre nordiske land har lovfestet at barnet har rett til samvær ikke bare med foreldre, men også med søsken og andre nærstående. Tilsvarende gjelder for England.

Slik utvalget ser det er det svakheter ved de gjeldende regler om samvær både når det gjelder hvem som har en lovfestet rett til kontakt og når det gjelder hvordan utøvelsen av samvær reguleres.

Utvalget foreslår en ny regulering av barnets kontakt og samvær med foreldre og andre nærstående når barnet er bosatt utenfor hjemmet. Utvalgets forslag innebærer at det skal gjelde en hovedregel om at barn har rett til kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Barnevernstjenesten pålegges tydeligere plikter til aktivt å legge til rette for kontakten, og pålegges å utarbeide en plan for kontakten ved omsorgsovertakelse der det angis hva som er tenkt med hensyn til omfang og gjennomføring av kontakten. Begrensninger i retten til kontakt kan fastsettes i saker der det er truffet tvangsvedtak om å bosette barnet utenfor hjemmet, dersom dette er nødvendig. Eventuelle begrensninger i kontakten mellom barn og foreldre fastsettes av fylkesnemnda. Eventuelle begrensninger i kontakten mellom barnet og andre enn foreldrene, fastsettes av barnevernstjenesten. Barnevernstjenestens vedtak kan påklages til fylkesnemnda. Klage fra andre enn besteforeldre, søsken eller tidligere omsorgshavere, behandles bare av nemnda der nemnda gir samtykke til dette.

Utvalget foreslår å senke alder for barns partsrettighet fra 15 år til 12 år;

Partsrettigheter i en sak innebærer flere prosessuelle rettigheter. Hvem som skal anses som part i ulike barnevernssaker har vært mye diskutert i juridisk teori, ulike fagmiljøer og i den offentlige debatt. Utvalget foreslår at barn gis rett til å opptre som part i saken etter fylte 12 år. Videre foreslås det at forelder med del i foreldreansvaret alltid er part i sak om tiltak. For øvrig foreslås det en videreføring av gjeldende rett. Det avgjørende for om en person er part i saken vil da være hvilken tilknytning vedkommende har til barnet og hvilken betydning saken har for personen.

Om saksbehandlingen i Fylkesnmenda foreslås flere endinger;

Ved den lovtekniske gjennomgangen av saksbehandlingsreglene for fylkesnemnda, gjennom diskusjonen av tiltaksbestemmelsene og på bakgrunn av innspill fra ulike instanser, har utvalget blitt oppmerksom på forhold som gjør det nødvendig å foreslå enkelte materielle endringer i saksbehandlingsreglene for fylkesnemda. Utvalget foreslår flere grep for å styrke barn og foreldres rettssikkerhet ved fylkesnemndsbehandlingen.

Det foreslås at barn gis rett til å uttale seg direkte for fylkesnemnda. Det kreves at barnets mening og vurderingen av barnets beste skal fremgå av fylkesnemndas vedtak. Det gis mer fleksible klageregler, som gir mulighet til å behandle klagesaker grundigere når det er nødvendig. Det foreslås en adgang til anonym vitneførsel i saker der barnet oppholder seg på skjult adresse. Videre gis det hjemmel til å forene saker som gjelder foreldrenes felles barn. Fylkesnemndas uavhengighet lovfestes, og det etableres en klage- og disiplinærordning for nemndsledere for å sikre nemndslederes uavhengighet på en bedre måte enn i dag.

 

 

 

Samværsrett for andre enn foreldrene

Barneloven har en bestemmelse om samværsrett for andre enn foreldrene.

Bestemmelsen gir i hovedsak rett til samvær for familien til en forelder som ikke selv får samvær enten fordi han/hun er avdød eller fordi han/hun nektes av andre grunner. Bestemmelsen skal ivareta barnets kontakt med denne forelder sin øvrige familie hvor han/hun selv ikke kan gjøre det.

Barneloven § 45. Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

Barnevernloven har en bestemmelse som bygger på samme prinsipp i § 4-19, 4. ledd. I barnevernloven er denne retten dessuten utvidet i 3. ledd til andre som har ivaretatt den daglige omsorgen i stedet for foreldrene i tiden før omsorgsovertakelsen. Det kan for eksempel være en frivillig plassering eller et beredskapshjem.

Barnevernloven § 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.

Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.

Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha.

Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når

a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller
b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset.

De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene.