Iverksettelse av vedtak fra Fylkesnemnda

Etter at Fylkesnemnda har avgjort en sak og det er kommet et vedtak har barneverntjensten 6 uker på seg til å iverksette vedtaket.  Blir ikke vedtaket iverksatt innen 6 uker faller vedtaket bort.

Barnevernloven § 4-13. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse.

Et vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det.

Når barnevernstjenesten har igangsatt en barnebortføringssak, skal vedtaket om omsorgsovertakelse gjelde for ett år. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen.

Samværsforelder har ikke hjemmel til å «stoppe» bosted

Barneloven, straffeloven og barnevernloven har noen punkter hvor lovverket berører hverandre og da er det tydelig at mange ikke forstår hvem som har hvilke roller og min erfaring er da at det er politiet som minst forstår hva deres rolle er. Jeg tror manglende kunnskap hos politiet skyldes få anmeldelser etter § 261 og at samværsforelder som regel respekterer at det er barnevernet som akutt kan frata bostedsforelderen omsorgen dersom man ikke har noen rettsavgjørelse på noe annet.

Hvis vi tar en situasjon hvor samværsforelder mener at det er noe galt med omsorgen barnet får hos bostedsforelderen og holder barnet tilbake.

  • Samværsforelderen har ikke hjemmel i barneloven til å frata bostedsforelderen omsorg (holde tilbake.)
  • Riktig fremgangsmåte er å snakke med barnevernet og dersom barnevernet er akutt bekymret har de hjemmel etter barnevernloven § 4-6 til midlertidig og akutt ta bosted fra bostedsforelderen og plassere barnet i beredskapshjem. Da eventuelt (men ikke sikkert) hos samværsforelderen.
  • Dersom samværsforelderen bortfører barnet fra sitt faste bosted (barneloven § 36) vil dette kunne være et brudd på straffeloven § 261

 

Straffeloven § 261. Omsorgsunndragelse

Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar. Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering etter barnevernloven §§ 4-8, 4-12, 4-24 eller 4-29 første og annet ledd eller der begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda etter barnevernloven § 7-11, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd annet punktum eller 4-29 fjerde ledd.

Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.

Systemforklaring; Barnevernet må lære å kjenne sin plass

barnevernetbarnelovenDet er en økende tendens nå det siste halvåret i 2016 at jeg får henvendelser fra klienter som opplever at barnevernet har gått inn og bestemt hvordan to foreldre skal regulere samværet dem imellom. Mitt svar er alltid at dette er ikke noe barnevernet kan bestemme eller på noen måte gripe inn i. Ja, barnevernet kan gi råd til bostedsforelderen og forsåvidt råd også til samværsforelderen, men det kan også en nabo gjøre. Poenget er at barnevernstjenesten ikke har noen inngrepskompetanse etter barneloven.

For å gjøre det enda tydeligere. Barnevernet har sin rolle i forholdet mellom bostedsforelderen og det offentlige (ved barnevernet/kommunen), mens bare bostedsforelder og tingretten kan regulere forholdet mellom to foreldre når det gjelder deres barn. Barnevernet (heller ikke familievernet, forliksrådet eller konfliktrådet) kan bestemme noe som helst om hva slags samvær det skal være mellom et barn og en forelder.

Altså, hvis barnevernet mener det ikke bør være slikt samvær som det er i dag, så kan de bare henstille bostedsforelder til å gjøre noe med dette. Mener barnevernet at det å tillatte samværet slik det er utgjør omsorgssvikt så kan de gjøre noe overfor bostedsforelder, men ikke overfor samværsforelder. Igjen, barnevernet har utelukkende inngrepskompetanse overfor bostedsforelder. Selv overfor bostedsforelder er kompetansen å sette i gang et apparat hvor fylkesnemnda og etter det, tingretten, har makten til å avgjøre saken. Så, det man ender opp med er at i ytterste konsekvens er det utelukkende domstolene som kan bestemme både etter barneloven og etter barnevernloven.

Det jeg ser i mange av mine saker er uttalelser som «jeg får ikke samvær og mor sier at det har barnevernet bestemt.» Det er ikke mulig. Det er mor som har bestemt det enten med støtte fra barnevernet eller med press fra barnevernet. Men, det er fortsatt mor som har bestemt dette og som har rettslig hjemmel (om enn noe tvilsom hjemmel ettersom § 43, 1. ledd, siste setning sier at RETTEN kan bestemme at det ikke skal være samvær) for å bestemme dette.

Det fremstår for meg som om at barnevernet mange steder har fått en oppfatning av at de har en samfunnsrolle som er betydelig mer omfattende enn de egentlig har. Er bostedsforelderen god nok så skal det offentlige gi velmenende råd og der slutter det. Barnevernet må bli flinkere til å kjenne sin egen plass, men også opplyse forelder om begrensningen i egen kompetanse slik at vanlige foreldre ikke går rundt og er unødvendig redd for at de skal trå feil.

Follo tingrett – Sak etter barneloven

Follotingrett19. september 2016 er advokat Wulff Hansen i Follo tingrett på Ski i sak etter barneloven §§ 42 og 43 (og § 43a), 61 mfl.

Rettsmøtet er et andre saksforberedende møte. Det andre rettsmøtet i KOF-modellen (konflikt og forsoning) er som regel relativt korte møter hvor retten vil høre hvordan det har gått siden sist. Man tar ofte ikke opp de tingene som ble gjennomgått første gangen og man ser i stedet på om vi kan bygge på det vi har lært de første perioden og hva som evt skal til for å komme videre i saken.

Fylkesnemnda i Trøndelag – Sak etter barnevernloven

Fylkesnemnda i Trøndelag
Fylkesnemnda i Trøndelag

30. mars til 1. april 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Trøndelag i sak etter barnevernloven.

Fylkesnemnda i Trøndelag ligger i Trondheim og behandler saker for både Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Beramming av sak i Fylkesnemnda

barnevernfylkesnmenda

Det oppleves tidvis som en lite konstruktiv tone når enkelte fylkesnemnder skal beramme saker.

Når Fylkesnemnda får inn en sak skal de ta stilling til

Forhandlingsmøte skal holdes snarest og hvis mulig innen 4 uker etter at nemnda mottok saken, jf. bvl  § 7-14.  Hvis mulig må tolkes slik at det må være forsvarlig.

Fylkesnemnda skal i tråd med bvl. § 4-12 etter saken har kommet inn ta stilling til følgende

a) nemndas sammensetning,
b) behovet for møter, herunder om det skal holdes forhandlingsmøte,
c) tema, tid og sted for slike møter,
d) behovet for ytterligere bevisførsel, herunder for sakkyndige utredninger,
e) bevisførselens form, herunder bruk av fjernavhør, og
f) om det skal oppnevnes talsperson for barnet.

Spesielt bokstav d) , altså om det skal oppnevnes sakkyndig opplever jeg en sløv og motvillig holdning til Fylkesnemndene. Det er betydelig oftere tingrettene i neste runde oppnevner sakkyndig enn at Fylkesnemndene gjør det. Når saken da først er berammet f.eks. 4 uker frem i tid, så er det nesten umulig å få gehør for behovet for sakkyndig utredning da det vil medføre at saken blir utsatt med ca 3 mnd. Man kan nesten spekulere i et system hvor avgjørelsen til Fylkesnemnden er tvangskraft med en gang den er avsagt og at man lettere får sakkyndig vurdering i tingretten etter at barna har flyttet. Rettssikkerhetsmessing er dette svært problematisk.

 



Barnevernloven § 7-14. Når forhandlingsmøte skal holdes

Før vedtak treffes skal det holdes forhandlingsmøte. Forhandlingsmøte skal holdes snarest, og hvis mulig innen fire uker etter at fylkesnemnda mottok saken.

Det kan treffes vedtak uten forhandlingsmøte:

a) når sakens parter samtykker og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det, eller
b) når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, og nemndsleder finner dette ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling.

Når vilkårene i annet ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan det treffes vedtak på grunnlag av en kombinasjon av muntlig behandling etter første ledd og skriftlig behandling.


§ 7-12.Saksforberedelsen i fylkesnemnda

Gjennom saksforberedelsen skal rammene for saken i nemnda trekkes opp, slik at den videre saksbehandling og avgjørelse kan skje i samsvar med § 7-3.

Umiddelbart etter at begjæring om tiltak kommer inn til nemnda, skal nemndsleder vurdere og eventuelt treffe avgjørelse om den videre behandling, blant annet knyttet til:

a) nemndas sammensetning,
b) behovet for møter, herunder om det skal holdes forhandlingsmøte,
c) tema, tid og sted for slike møter,
d) behovet for ytterligere bevisførsel, herunder for sakkyndige utredninger,
e) bevisførselens form, herunder bruk av fjernavhør, og
f) om det skal oppnevnes talsperson for barnet.

I saker med uoversiktlig faktisk forhold kan nemndsleder pålegge kommunen å inngi en kortfattet kronologisk eller annen systematisert redegjørelse for de faktiske forhold eller deler av dette. Den eller de private parter skal gis en frist til å gi et svar med angivelse av hvilke deler av den faktiske beskrivelsen som aksepteres, og hvilke deler som ikke godtas. Godtas beskrivelsen ikke, kan nemndsleder anmode partene om kort å angi det faktiske forhold parten mener er riktig. Nemndsleder kan oppfordre partene til å samarbeide om redegjørelsen.

Flere saker som helt eller delvis gjelder samme barn eller foreldre, skal søkes behandlet samlet i den utstrekning dette kan skje uten tilsidesettelse av lovbestemt taushetsplikt.

Nemndsleder kan innkalle til saksforberedende møte for blant annet å klarlegge uenigheten mellom partene og drøfte videre behandling av saken.

Nemndsleder kan innen avsluttet saksforberedelse kreve at partene inngir en kort avsluttende redegjørelse for forslag til vedtak, de omstendigheter som begrunner det og de rettsregler som kommer til anvendelse, samt de bevis partene vil føre.

Øst-Finnmark tingrett – Sak etter barnevernloven

20160308_101326

8. mars til 11. mars 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Øst-Finnmark tingrett i sak etter barnevernloven.

Øst-Finnmark tingrett ligger i sentrum av Vadsø og er er førsteinstansdomstol for Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger kommuner.

Når saken omhandler barnevernloven § 4-12 så er ikke tingretten førsteinstansdomstol. For den aktuelle sak er da Fylkesnemnda for Troms og Finnmark førsteinnstans.

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

20150924_073243

8. februar 2016 er advokat Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Nordland i sak etter barnevernloven § 4-21. En såkalt tilbakeføringsak. Fylkesnemnda i Nordland ligger i Bodø i samme hus som både Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

 

Barnevenloven § 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.

 

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

Fylkesnemnda i Nordland24. september 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnmenda i Nordland (Bodø) i sak etter barnevernloven. Fylkesnemnda i Nordland har sine lokaler i Sjøgata 1 (Rydmarkgården) og er samme eiendom hvor Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett har lokaler.

Fylkesnemnda avgjør flere sakstyper enn bare barnevern, men det er nok barnevernsakene som dominerer. Da spesielt akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 og omsorgsovertakelse etter § 4-12. Saker om samvær og tilbakeføring av omsorg er det også en del av.

 

Løst forhold til prosessreglene i Fylkesnemndene

gsv-1I fylkesnemnda gjelder noen egne prosessregler, men i all hovedsak gjelder reglene i tvisteloven.

Jeg har nå opplevd gjennomgående over tid at Fylkesnemndas prosessforståelse og prosesstyring er svært svak.

Eksempelvis så tillattes mye ledende, lukkede spørsmål, som hvor kommunens advokat spør på en slik måte:

«Skolen har sagt at barnet ikke konsentrerer seg og helsesøster bekrefter dette. Kan du si noe mer om dette» (fiktivt spørsmå)

Nemndsleder stopper nesten aldri slik utspørring og om advokat på andre siden protesterer så sklir det like fort ut igjen.

De samme problemstillingene har vist seg i hvordan bevis fremlegges. Kontradiksjon er nedprioritert og saksforberedelsene synes ikke avsluttet før prosedyren tar til. Nye dokumenter og beviser tillattes fremlagt over en lav sko med svært begrensede muligheter til å konferere med klient. Hvis man protesterer heftig nok så kanskje man får 5 minutt for å diskutere det nye beviset med sin klient.

Kritikken er ikke teoretisk men erfaringsbasert. Å gjøre prosessuelle innsigelser i nemndsbehandlingen fører som regel ikke frem selv om det er åpenbart at fremgangsmåten er lovstridig.

At sakene er indispositive (uten fri rådighet) er nok bare en liten del av forklaringen. En større del vil jeg tro at nemndene har utviklet seg så langt i retning av å være særdomstoler at de også har utviklet en tanke om at de kan styre prosessen på en helt annen måte.