Brønnøy tingrett – Sak etter barneloven

21. september 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Brønnøy tingrett i sak etter barneloven.

Saker etter barneloven har vinglet i betegnelse fra barnefordelingssaker som er brukt de siste årene til foreldrekonflikter som er det nye begrepet som er ønsket innført. Saker etter barneloven har ofte flere rettsmøter. Mens det  i de fleste sakene kan være et spørsmål om det skal være rettsmekling eller ikke er det hovedregelen i saker etter barneloven (barnefordeling/foreldrekonflikter) at det skal mekles (barneloven § 61, første ledd, nr. 1.) Dette selv om saker etter barneloven ikke kan bringes inn til domstolene uten at det først er meklet på familievernkontoret. Når saken er brakt inn er det ikke uvanlig med 2-3 meklingsmøter før man eventuelt havner i en hovedforhandling.

Ny Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Wulff

Susanne Danielsen er ansatt som advokatfullmektig hos oss i Advokatfirmaet Wulff. Hun starter i jobben 1. september.

Advokatfullmektig Susanne Danielsen ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø våren 2016 og kommer fra en jobb i DNB i Trondheim. Danielsen vil ha en allsidig oppdragsportefølje og er klar til å motta henvendelser på susanne@advokatwulff.no fra 1. september.

Advokatfirmaet Wulff består etter dette av:

  • Advokat Christian Wulff Hansen, christian@advokatwulff.no
  • Advokat Marita Pedersen, marita@advokatwulff.no
  • Advokatfullmektig Susanne Danielsen, susanne@advokatwulff.no

Noen av henvendelsene som sendes gjennom Barnerettsbloggen.nokan bli besvart av andre ansatte enn advokat Wulff Hansen.

Forhandlinger om å trekke anken

Av og til kan man oppleve at den tapende part i tingretten tar kontakt, som regel gjennom sin advokat, for å fremsette et tilbud som er dårligere enn det resultatet som den vinnende part har oppnådd i tingretten. Det lokkes som regel da med at seierherren fra tingretten skal slippe risikoen med en ny behandling i lagmannsretten.

Det er mye som kan være forlokkende med en slik vurdering. Lagmannsretten kommer ofte til et annet resultat enn tingretten og det er aldri gitt at resultatet blir det sammen som i tingretten. Det er likevel vanskelig for den som har vunnet en sak i første instans å begynne å forhandle om et resultat enn det som er dårligere enn oppnådd så langt.

Advokater med mye erfaring fra saker etter barneloven vil ofte ha en klar følelse når saken er marginal og noen ganger er også dommen fra tingretten klar på at resultatet er kommet under tvil. Et forlik vil som regel være mer detaljert og åpne for enda mer skreddersøm enn en dom og partenes advokater plikter å ta slike forlikstilbud på alvor, jf. bl. § 49

Barneloven § 49. Advokatar

Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurdere om det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtaleløysing. Advokaten skal opplyse foreldra om høvet til mekling.

Det er likevel ikke slik at risikoen ikke alltid er verdt å ta. De fleste inngår ikke forlik under ankesaksforberedelsene og det er som regel forsøkt mekling utallige ganger før tingretten har kommet til sitt resultat. Både ved familievernkontoret, men også opp til flere meglingsrunder i tingretten.

Samværsforelder har ikke hjemmel til å «stoppe» bosted

Barneloven, straffeloven og barnevernloven har noen punkter hvor lovverket berører hverandre og da er det tydelig at mange ikke forstår hvem som har hvilke roller og min erfaring er da at det er politiet som minst forstår hva deres rolle er. Jeg tror manglende kunnskap hos politiet skyldes få anmeldelser etter § 261 og at samværsforelder som regel respekterer at det er barnevernet som akutt kan frata bostedsforelderen omsorgen dersom man ikke har noen rettsavgjørelse på noe annet.

Hvis vi tar en situasjon hvor samværsforelder mener at det er noe galt med omsorgen barnet får hos bostedsforelderen og holder barnet tilbake.

  • Samværsforelderen har ikke hjemmel i barneloven til å frata bostedsforelderen omsorg (holde tilbake.)
  • Riktig fremgangsmåte er å snakke med barnevernet og dersom barnevernet er akutt bekymret har de hjemmel etter barnevernloven § 4-6 til midlertidig og akutt ta bosted fra bostedsforelderen og plassere barnet i beredskapshjem. Da eventuelt (men ikke sikkert) hos samværsforelderen.
  • Dersom samværsforelderen bortfører barnet fra sitt faste bosted (barneloven § 36) vil dette kunne være et brudd på straffeloven § 261

 

Straffeloven § 261. Omsorgsunndragelse

Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar. Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering etter barnevernloven §§ 4-8, 4-12, 4-24 eller 4-29 første og annet ledd eller der begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda etter barnevernloven § 7-11, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd annet punktum eller 4-29 fjerde ledd.

Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.

Trenger vi egentlig sakkyndig bistand i saksforberedende møter?

sakkyndigpsykolog

I nr.1 i første ledd i § 61 i barneloven står det

Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

Hovedregelen i § 61 er at man skal innkalle til ett eller flere saksforberedende møter. Hovedregelen i lovbestemmelsen er ikke at det skal oppnevnes sakkyndig. Dette er noe retten kan gjøre.  Retten velger likevel i 99% av sakene å oppnevne sakkyndig i disse møtene. Hvorfor? I svært mange av disse sakene er det ren juridisk avgjørelse som skal tas eller det er psykologfaglige problemstillinger. Hvorfor kaster det offentlige bort så enormt mye penger på å oppnevne sakkyndige i sammenhenger hvor dette er fullstendig unødvendig? De fleste dommerne med en del erfaring (og det er de som bør ha sakene etter barneloven, ikke dommerfullmektiger) har bedre forutsetning for å mekle mellom partene enn det sakkyndige har. Dommerne kan jussen som regulerer konflikten og har ofte mye mer pondus mht å realitetsorientere parter. I de ikke helt små domstolene er det tilstrekkelig dommerbemanning til at habilitetsspørsmål ikke skal bli et problem.

Jeg tror at domstolene vil våkne opp på et tidspunkt å finne ut at det er overforbruk av sakkyndige i de saksforberedende møtene. I mange tilfeller er de ikke satt inn i saken på forhånd, de kan ikke bidra og de har ikke alltid personlige evner til å mekle mellom partene. Jeg vil tro at i halvparten av sakene jeg har burde det vært bare dommer tilstede i det saksforberedende møtet og dersom det viser seg at det skal gjøres sakkyndig arbeid så bør dette skje etter nr. 3. Da vil det ikke være habilitetsproblemer ved oppnevning av sakkyndige knyttet til arbeid etter nr 1 og man får utredet det psykologfaglige hvis nødvendig. Psykologen skal ikke overta for dommeren og være den som avgjør saken. Vi må tilbake til at dommeren tar avgjørelsene etter barneloven og psykologfaglig bistand hentes inn der det er åpenbart at det er psykologfaglige problemstillinger.

Jeg har opplevd domstoler som oppnevner etter nr 3 som hovedregel fordi det er lettere slik. Det er slik vi alltid gjør det er svaret. Mistanken min er at det er latskap. Gi meg en rapport så jeg kan skrive en dom eller da har vi et innpass inn i hjemmene som vi ikke tror partene klarer gjennom bevisføringen.

 

Domstolens sendrektighet kan ha betydning for utfallet i saken

domstolenetregberammingJeg har ved noen anledninger opplevd at det har gått 3-4 mnd fra begjæring om midlertidig avgjørelse leveres tingretten til det avholdes planmøte på telefon med retten.

I utgangspunktet er dette etter min mening et brudd på barneloven § 59, 1. ledd.

Det må være på det rene at domstolen har tid til en halvdagssak på relativt kort varsel da det er flere prosesstyper som krever denne type beredskap. Dersom det var en begjæring etter § 65 hvor samværsforelder ikke leverer tilbake barnet etter ferie er som regel prosessen raskere. Ved varetektsfengling er som regel retten parat til å ta ta en sak på sparket. Realiteten er at saksforberedende møter i de fleste domstoler berammes som halvdagssaker og ikke krever særlig mer ressursbruk hos dommeren enn både varetektsfengslinger, overprøving av akuttvedtak i barnevernssaker osv. Domstolen har tid, men følger ikke pålegget i bl. § 59, første ledd om å prioritere slike saker. Unnskyldningen om stort arbeidspress er irrelevant. Dette må prioriteres. Når det ikke bare er en stevning men også en begjæring om midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60 så skal dette være akuttsignalet for domstolen. Det skal ikke gå så inflasjon i disse begjæringene at de nå gis samme prioritet som hovedsaken/stevningen.

Problemet er i mange saker at nettopp at man ikke griper inn i situasjonen fører til at den saksøkte (som regel) står i en posisjon der saksøkte kan vise til at det har gått bra den perioden saken har ventet på beramming. Alternativet er at barnet ikke har det bra. Da må en minne om at bl. § 48 også gjelder for prosessen og ikke bare resultatet i saken.

Så kan man spørre seg om det er feil at den saksøkte får tildelt av domstolen et gratis poeng ved å kunne vise til «god oppførsel» etter begjæringen kom inn. Ja, det er stort problem. Poenget er billig da de fleste skjerper seg i anledning saken, men effektivt da det som utspiller seg rett før en avgjørelse tas nok alltid er vanskelig å se bort fra. Man tildeles derfor et billig poeng uten substans men som dessverre nok er mer effektivt enn poenget fortjener å være. Alt fordi mange domstoler systematisk bryter bl. § 59, 1. ledd.

 


§ 59.Sakshandsaminga

Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.

Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.

Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her.

Fritak for rettsgebyr i saker etter barneloven

gebyrHar du en sak etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar som du ønsker å ta inn til behandling i tingretten så er det ikke noe gebyr til tingretten slik det er i de fleste andre saker.

Rettsgebyrloven § 10 lister opp hvilke saker som slipper å betale behandlingsgebyr til domstolen (nr. 4 gjelder barnefordelingssaker/foreldretvistsaker):

§ 10. For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for meddommere i de tilfelle hvor retten må settes med meddommere:

1. sak om farskap,
2. sak om opphevelse av adoptivforhold,
3. sak om separasjon eller skilsmisse eller et ekteskaps omstøtelse,
4. sak om barnefordeling, samværsrett eller foreldremyndighet,
5. sak om bidrag til barn eller til ektefelle eller tidligere ektefelle,
6. sak mellom ektefolk eller fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold,
7. sak om fratakelse av den rettslige handleevnen etter vergemålsloven,
8. – – –
9. sak som reises av en trygdet mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers i henhold til pensjons- eller trygdelovgivningen,
10. sak mot arbeidsgiver, når saken gjelder tjeneste- eller arbeidsforhold og reises av arbeidstaker,
11. sak som etter lov om arbeidstvister behandles av tingretten,
12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.
13. rettsanmodning fra utenlandsk myndighet,
14. sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter til andel i borettslag,
15. sak som behandles etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. samme lov § 8.
16. sak etter utlendingsloven § 129 annet ledd, jf. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 4.

Retten bør gi fritak for rettsgebyr for den som har bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 e og forsvarer etter § 100 tredje ledd i saker som behandles etter straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.

Tingretten nekter å oppnevne sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

barnefordelingsadvokat

I barneloven § 61, første ledd nr. 3 heter det etter lovendringen 01.01.2014 at:

Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.

Ordlyden er i dag mer formanende mot tingretten da det i første setning sies klart at der det trengs bør retten oppnevne sakkyndig for å uttale seg. Bestemmelsen tar videre i dag inn eksempler på problemstillinger som vanligvis vil være en pådriver for en slik oppnevning. Det er en noe merkelig oppbygging av bestemmelsen når det i første setning brukes «bør» når det trengs og det i andre setning sies det at i disse (alvorlige) tilfellene «kan» retten oppnevne en sakkyndig. God systematikk tilsier at rekkefølgen av disse to burde endres. Altså at retten kan oppnevne der det trengs, men i de gitte tilfellene av alvorlige problemstillinger bør retten gjøre det. Dette ville gitt en bedre og mer logisk systematikk. Ved neste revisjon bør dette endres.

Dersom retten kommer til at det ikke skal oppnevnes sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3 kan denne avgjørelsen påankes. Dette følger direkte av barneloven § 62 hvor det heter:

§ 62. Anke over avgjerder under saksførebuinga

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6.

Her fremgår det at bare nr. 3 og nr. 6 tiltakene i § 61 kan ankes over til lagmannsretten.

Hadde «bør» og «kan» endret rekkefølge slik jeg angir ville nok dette medført bedre retningslinjer for tingrettene.

Øst-Finnmark tingrett – Sak etter barnevernloven

20160308_101326

8. mars til 11. mars 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Øst-Finnmark tingrett i sak etter barnevernloven.

Øst-Finnmark tingrett ligger i sentrum av Vadsø og er er førsteinstansdomstol for Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger kommuner.

Når saken omhandler barnevernloven § 4-12 så er ikke tingretten førsteinstansdomstol. For den aktuelle sak er da Fylkesnemnda for Troms og Finnmark førsteinnstans.

Reklame i barnerettsbloggen

barnefordeling

Vi gjør et forsøk med reklame i Barnerettsbloggen for å se om det er mulig å gå i null ved hjelp av Adsense fra Google. Håper det ikke gjør brukeropplevelsen dårligere og at de som føler nytte av bloggen tar seg tid til å trykke på reklamene de liker. Hver gang noen trykker på en reklame ruller det inn 3-7 kroner som går til serverleie, domenenavnet osv.