advokat i barnesaker

Sakkyndiges mandat

av
barns rettigheter advokat, advokat for barn, sakkyndig i barnefordelingssaker, sakkyndig i barneloven, foreldretvist advokat, advokat i foreldretvist, barns beste sakkyndig, sakkyndig rådgivning foreldretvist, barn og foreldretvist, barneloven advokat, sakkyndig vurdering barn, advokat rådgivning barnesak, sakkyndig foreldretvist uttalelse, advokat ved barnefordeling, sakkyndig anbefaling i foreldretvist, barns stemme i retten, advokat barns rettigheter, sakkyndig rapport foreldretvist, sakkyndig og barns beste, advokat i barnesaker, foreldretvist og barneloven, sakkyndig barnefordelingsak, foreldretvist sakkyndig vurdering, sakkyndig bistand barn, barns representant advokat, sakkyndig meninger foreldretvist, advokat i foreldrekonflikt, barns advokat i tvist, foreldretvist juridisk rådgivning, sakkyndig råd i barnesaker.

En sentral aktør i rettslige saker knyttet til barnets beste er den sakkyndige. Dette er en fagperson med spesialkompetanse, som domstolen kan oppnevne for å gi en uavhengig vurdering av faktiske forhold i en sak. Mens lovgivningen gir en viss ramme for hvordan denne rollen skal utøves, er det viktig å forstå hvordan mandatet for den sakkyndige bestemmes og hvordan den sakkyndige bør forholde seg til dette.

Mandatets betydning for den sakkyndige

Domstolen har ansvar for å fastlegge mandatet for den sakkyndige. Dette bestemmer hvilke aspekter av saken den sakkyndige skal fokusere på, og kan inneholde spesifikke spørsmål som skal besvares. Mandatet gir også klarhet rundt begrensningene i hva den sakkyndige kan og bør utføre i løpet av undersøkelsen. For eksempel kan det spesifiseres hvem den sakkyndige kan samhandle med eller hvilke metoder som kan benyttes.

Selv om det forekommer at mandatet kan synes å be den sakkyndige om å ta juridiske posisjoner, for eksempel ved å bestemme hva som er den mest hensiktsmessige bostedsløsningen for barnet, bør den sakkyndige avstå fra dette. Det primære fokuset bør være på å evaluere de faktiske konsekvensene av ulike løsninger for barnet.

Forholdet mellom den sakkyndige og mandatet

Når den sakkyndige mottar et mandat, er det avgjørende å analysere det nøye. Hvis den sakkyndige mener at mandatet er ufullstendig, upraktisk eller utenfor hans eller hennes kompetanseområde, bør dette kommuniseres raskt til oppdragsgiveren. Denne kommunikasjonen kan inkludere bekymringer om tidsrammer, behovet for ytterligere eksperthjelp eller forespørsler om klargjøring av visse punkter i mandatet.

Det er også verdt å merke seg at hvis den sakkyndige oppdager andre relevante problemstillinger under utredningen, kan det være nødvendig å diskutere muligheten for et utvidet mandat med oppdragsgiver.

Hovedregelen er ikke domstolens eneste valg

av

ikke ha saksforberedende møte

 

Hovedregelen når en sak om fast bosted,samvær eller foreldreansvar skal behandles i tingretten følger av barneloven § 61, første ledd, nr. 1:

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

 

 

 

I noen saker er det åpenbart at det ikke er noe å forhandle om i slike møter. Likevel vil de fleste domstolene tvinge de igjennom. noen ganger med det utfallet at domstolene unødig skaper store prosesskostnader med reiser og forberedelser, kanskje tar parten fri fra jobben, så varer møtet i 40 minutter og alle er enige om at det ikke er noe poeng å prøve. Kanskje har dette også blitt sagt i stevning eller tilsvar eller i planleggingsmøte, men likevel krever retten et slikt møte selv om det var klart på forhånd at det ikke ville føre noe sted. Retten mange steder i lanet må bli flinkere til å ta signalene fra de som kjenner saken best og sortere ut de sakene der mekling ikke kan føre frem. feks der geografisk avstand er stor og begge partene er tydelige på at det er fast bosted som er kravet. ikke minst om samværet ikke er uenighet om for den som ikke har bosted for barnet. for advokater som må reise til rettsstedet blir dette fort sløsing med tid og som et minimum bør retten uoppfordret legge opp til digitale møter når dette på forhånd er den varslede situasjonen. Det stiller seg selvfølgelig annerledes dersom det er fremsatt krav om midlertidig avgjørelse.

Advokater som jobber med saker etter barneloven

av

Barneloven er annerledes enn mange andre lover. Ikke bare sier den noe om hvilket motiv alle avgjørelser skal ha (barnets beste, jf. § 48), men loven sier også litt om hvordan advokater skal handle når de jobber med saker etter barneloven. Det fremgår av §49 at Advokater som jobber med saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar bør vurdere om det er mulig for partene å komme frem til en avtaleløsning og at advokater skal opplyse foreldre om meklingmuligheter.

Bestemmelsen forplikter egentlig ikke. Den forteller advokater som jobber med slike saker at det er ønskelig at de er forliksinnstilt og ikke prosessaggressiv. Hvis de ikke er det så… vel, så ingenting. Det skjer ingenting. Det kommer ingen brev fra noen og ingen griper inn i noen sammenheng. På en måte er bestemmelsen litt i konflikt med bestemmelsen i § 56, 2. ledd om at man må legge frem gyldig meklingsattest for å få tilgang til retten ved stevning. Meklingsattesten er et bevis for retten om at partene har forsøkt å løse konflikten ved mekling.

 

Barneloven § 49. Advokatar

Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurdere om det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtaleløysing. Advokaten skal opplyse foreldra om høvet til mekling.