Systemforklaring; Barnevernet må lære å kjenne sin plass

barnevernetbarnelovenDet er en økende tendens nå det siste halvåret i 2016 at jeg får henvendelser fra klienter som opplever at barnevernet har gått inn og bestemt hvordan to foreldre skal regulere samværet dem imellom. Mitt svar er alltid at dette er ikke noe barnevernet kan bestemme eller på noen måte gripe inn i. Ja, barnevernet kan gi råd til bostedsforelderen og forsåvidt råd også til samværsforelderen, men det kan også en nabo gjøre. Poenget er at barnevernstjenesten ikke har noen inngrepskompetanse etter barneloven.

For å gjøre det enda tydeligere. Barnevernet har sin rolle i forholdet mellom bostedsforelderen og det offentlige (ved barnevernet/kommunen), mens bare bostedsforelder og tingretten kan regulere forholdet mellom to foreldre når det gjelder deres barn. Barnevernet (heller ikke familievernet, forliksrådet eller konfliktrådet) kan bestemme noe som helst om hva slags samvær det skal være mellom et barn og en forelder.

Altså, hvis barnevernet mener det ikke bør være slikt samvær som det er i dag, så kan de bare henstille bostedsforelder til å gjøre noe med dette. Mener barnevernet at det å tillatte samværet slik det er utgjør omsorgssvikt så kan de gjøre noe overfor bostedsforelder, men ikke overfor samværsforelder. Igjen, barnevernet har utelukkende inngrepskompetanse overfor bostedsforelder. Selv overfor bostedsforelder er kompetansen å sette i gang et apparat hvor fylkesnemnda og etter det, tingretten, har makten til å avgjøre saken. Så, det man ender opp med er at i ytterste konsekvens er det utelukkende domstolene som kan bestemme både etter barneloven og etter barnevernloven.

Det jeg ser i mange av mine saker er uttalelser som «jeg får ikke samvær og mor sier at det har barnevernet bestemt.» Det er ikke mulig. Det er mor som har bestemt det enten med støtte fra barnevernet eller med press fra barnevernet. Men, det er fortsatt mor som har bestemt dette og som har rettslig hjemmel (om enn noe tvilsom hjemmel ettersom § 43, 1. ledd, siste setning sier at RETTEN kan bestemme at det ikke skal være samvær) for å bestemme dette.

Det fremstår for meg som om at barnevernet mange steder har fått en oppfatning av at de har en samfunnsrolle som er betydelig mer omfattende enn de egentlig har. Er bostedsforelderen god nok så skal det offentlige gi velmenende råd og der slutter det. Barnevernet må bli flinkere til å kjenne sin egen plass, men også opplyse forelder om begrensningen i egen kompetanse slik at vanlige foreldre ikke går rundt og er unødvendig redd for at de skal trå feil.

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

20150924_073243

8. februar 2016 er advokat Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Nordland i sak etter barnevernloven § 4-21. En såkalt tilbakeføringsak. Fylkesnemnda i Nordland ligger i Bodø i samme hus som både Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

 

Barnevenloven § 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.

 

Løst forhold til prosessreglene i Fylkesnemndene

gsv-1I fylkesnemnda gjelder noen egne prosessregler, men i all hovedsak gjelder reglene i tvisteloven.

Jeg har nå opplevd gjennomgående over tid at Fylkesnemndas prosessforståelse og prosesstyring er svært svak.

Eksempelvis så tillattes mye ledende, lukkede spørsmål, som hvor kommunens advokat spør på en slik måte:

«Skolen har sagt at barnet ikke konsentrerer seg og helsesøster bekrefter dette. Kan du si noe mer om dette» (fiktivt spørsmå)

Nemndsleder stopper nesten aldri slik utspørring og om advokat på andre siden protesterer så sklir det like fort ut igjen.

De samme problemstillingene har vist seg i hvordan bevis fremlegges. Kontradiksjon er nedprioritert og saksforberedelsene synes ikke avsluttet før prosedyren tar til. Nye dokumenter og beviser tillattes fremlagt over en lav sko med svært begrensede muligheter til å konferere med klient. Hvis man protesterer heftig nok så kanskje man får 5 minutt for å diskutere det nye beviset med sin klient.

Kritikken er ikke teoretisk men erfaringsbasert. Å gjøre prosessuelle innsigelser i nemndsbehandlingen fører som regel ikke frem selv om det er åpenbart at fremgangsmåten er lovstridig.

At sakene er indispositive (uten fri rådighet) er nok bare en liten del av forklaringen. En større del vil jeg tro at nemndene har utviklet seg så langt i retning av å være særdomstoler at de også har utviklet en tanke om at de kan styre prosessen på en helt annen måte.

Om styrking av barns medvirkning etter barnevernsloven

CIMG4758Som tidligere gjennomgått så ble det innført en løvendring med virkning fra 01.01.2014 hvor også barn under 7 år skal vurderes hørt. 1. juni 2014 inntrådde nok en styrkning av barns medvirkningsrett, men denne gangen i barnevernloven.

Endringen er gjort i barnevernloven § 4-1 som nå lyder slik:

 4-1. Hensynet til barnets beste

Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

 

Regjeringen skriver på sine nettsider

Den styrker barns medvirkning i alle forhold som berører barnet og sikrer at det tilrettelegges for samtaler med barnet. Loven åpner også for at barn kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Dette er presisert nærmere i en ny forskrift som trådte i kraft samme dag. Alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven omfattes av forskriften.  

Hele artikkelen kan du lese her…