Systemforklaring; Barnevernet må lære å kjenne sin plass

barnevernetbarnelovenDet er en økende tendens nå det siste halvåret i 2016 at jeg får henvendelser fra klienter som opplever at barnevernet har gått inn og bestemt hvordan to foreldre skal regulere samværet dem imellom. Mitt svar er alltid at dette er ikke noe barnevernet kan bestemme eller på noen måte gripe inn i. Ja, barnevernet kan gi råd til bostedsforelderen og forsåvidt råd også til samværsforelderen, men det kan også en nabo gjøre. Poenget er at barnevernstjenesten ikke har noen inngrepskompetanse etter barneloven.

For å gjøre det enda tydeligere. Barnevernet har sin rolle i forholdet mellom bostedsforelderen og det offentlige (ved barnevernet/kommunen), mens bare bostedsforelder og tingretten kan regulere forholdet mellom to foreldre når det gjelder deres barn. Barnevernet (heller ikke familievernet, forliksrådet eller konfliktrådet) kan bestemme noe som helst om hva slags samvær det skal være mellom et barn og en forelder.

Altså, hvis barnevernet mener det ikke bør være slikt samvær som det er i dag, så kan de bare henstille bostedsforelder til å gjøre noe med dette. Mener barnevernet at det å tillatte samværet slik det er utgjør omsorgssvikt så kan de gjøre noe overfor bostedsforelder, men ikke overfor samværsforelder. Igjen, barnevernet har utelukkende inngrepskompetanse overfor bostedsforelder. Selv overfor bostedsforelder er kompetansen å sette i gang et apparat hvor fylkesnemnda og etter det, tingretten, har makten til å avgjøre saken. Så, det man ender opp med er at i ytterste konsekvens er det utelukkende domstolene som kan bestemme både etter barneloven og etter barnevernloven.

Det jeg ser i mange av mine saker er uttalelser som «jeg får ikke samvær og mor sier at det har barnevernet bestemt.» Det er ikke mulig. Det er mor som har bestemt det enten med støtte fra barnevernet eller med press fra barnevernet. Men, det er fortsatt mor som har bestemt dette og som har rettslig hjemmel (om enn noe tvilsom hjemmel ettersom § 43, 1. ledd, siste setning sier at RETTEN kan bestemme at det ikke skal være samvær) for å bestemme dette.

Det fremstår for meg som om at barnevernet mange steder har fått en oppfatning av at de har en samfunnsrolle som er betydelig mer omfattende enn de egentlig har. Er bostedsforelderen god nok så skal det offentlige gi velmenende råd og der slutter det. Barnevernet må bli flinkere til å kjenne sin egen plass, men også opplyse forelder om begrensningen i egen kompetanse slik at vanlige foreldre ikke går rundt og er unødvendig redd for at de skal trå feil.

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrett04. oktober 2016 er advokat Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken går i Mosjøen hvor Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett leier lokaler (Justisbygget)

Møtet er det tredje KOF-møtet i samme sak.

Mer informasjon om Alstahaug tingrett finner du her: Alstahaug tingrett

 

Øvre Romerike tingrett – Sak etter barneloven

overromeriketingrett

29. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Øvre Romerike tingrett i sak etter barneloven.

Øvre Romerike tingrett er førsteinstansdomstol for Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Hurdal og Nes kommuner. Tinghuset er vakkert lokalisert ved Vorma i Eidsvoll sentrum. De dømmende oppgavene er i hovedsak å avgjøre straffesaker og å løse privatrettslige tvister. Forvaltningsoppgaver er blant annet dødsfallsregistrering, utstedelse av skifteattest, notarialforretninger, vigsler og registrering av partnerskap. (fra Domstol.no)

Hålogaland Lagmannsrett – Sak etter barneloven

20160120_10073020. januar 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland lagmannsrett i sak etter barneloven. Retten settes i Alta på Scandic hotell.

Hålogaland lagmannsrett har hovedsete i Tromsø, men setter også rett andre steder i Nordland, Troms og Finnmark.

Jubileumsår

10aarI år har jeg jobbet som advokat / adv.flm i 10 år. Jeg startet i januar 2004 hos advokat Harald Hauso. Januar 2006 ble advokatfirmaet Wulff AS stiftet. Gjennom årene har jeg jobbet med både strafferett, arv,  bistandsadvokatoppdrag, eiendom og ikke minst barnefordelingssaker og barnevernsaker som har vært, og fortsatt er, det jeg jobber mest med.

I dag er vi et firma som har stort fokus på saker som omhander barn. Vi jobber med slike saker over hele Norge og har erfaring fra svært mange tingretter rundt om kring.

Snakk med min advokat!

Mange saker starter i forbindelse med samlivsbruddet (noen tar kontakt lenge før og andre samarbeider en stund før de tar kontakt med advokat.) I flere tilfeller har partene vanskelig for å holde en sivilisert tone. De har vanskelig for å holde seg til praktisk informasjon og de har vanskelig for å unnlate å slenge ukvemsord om den andre og den andres familie. I slike perioder er det ofte godt å ha en advokat som du kan forholde deg til. En advokat i en slik situasjon skal være ditt skjold og din sil. Du kan be den andre parten om å ta kontakt med din advokat og du kan svare at dette vil min advokat kontakte deg om.

Fødsel som formildende omstendighet

En mor som tar livet av sitt barn det første døgnet etter fødselen straffes hun mye mildere enn andre som tar menneskeliv. Drap etter § 233 har ellers en minstestraff på 6 år. Det er kanskje ikke akkurat barnerett, men at mødre i døgnet etter fødselen strafferettslig behandles annerledes er interessant.

Straffeloven § 234. Er forbrytelse som nevnt i § 233 forøvet av en mor mot hennes eget barn under fødselen eller innen et døgn efter denne, straffes hun med fengsel fra 1 inntil 8 år.

Under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Fengsel indtil 12 Aar anvendes.

Forsøg kan lades straffrit, saafremt Barnet ikke er tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred.

En mor som forlater sitt barn i en hjelpeløs tilstand det første døgnet etter fødselen straffes også mildere enn andre som gjør en tilsvarende forbrytelse.

Straffeloven § 244. En mor som innen et døgn etter fødselen forøver en forbrytelse som nevnt i §§ 242 eller 243 mot sitt eget barn, straffes ikke i noe tilfelle strengere enn bestemt i § 234.

Er ikke Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forvoldt, kan Forbrydelsen lades straffri.

Når han eller hun ikke møter til mekling.

Det fremgår av § 7 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

§ 7. Plikt til å møte til mekling

Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat.

En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

Konsekvensen av ikke å møte til mekling er ikke dramatisk. § 8 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

§ 8. Meklingsattest

Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet.

Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd.

Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten.

Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling.

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.

Da konsekvensen er at meklingsattest ikke utstedes går det som regel bare ut over den parten som ønsker attest dersom han eller hun ikke møter. Sagt på en annen måte, dersom du har behov for en meklingsattest for å ta saken videre etter barneloven vil du få det selv om motparten ikke møter hvis du er den som innkaller til mekling.

Planlegging i barnehagen

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 2006 inneholder en god del av de retningslinjer barnehager følger i sin drift. En viktig bestemmelse som de fleste arbeidsgivere og arbeidstakere blir berørt av er forskriftens pkt. 4.1 om Planlegging i barnehagen. Såkalte planleggingsdager kjenner de fleste til.

Punkt 4.1.

God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordnede mål, som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utformes planer for kortere perioder. Barnehagen kan også ha behov for en langtidsplan for å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Også organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling for personalet må ses i et lengre perspektiv. Barnehagens planer bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø.

Årsplanen har flere funksjoner: – Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning
– Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen
– Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen
– Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.

Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Markeringen av lokale kulturbegivenheter bør også nedfelles i planen. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt bør den samiske årstidskalenderen legges til grunn for arbeidet. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må også nedfelles i barnehagens årsplan.

Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning. Barn kan delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrene må gis mulighet til å delta aktivt i planlegging av barnehagens innhold. Spørsmål om innhold og prioriteringer må drøftes i foreldrerådet og i samarbeidsutvalget. Det er viktig å legge opp til en drøfting med foreldrene om hva de ønsker å medvirke i og på hvilke måter. Styreren har det faglige ansvaret for årsplanens innhold.