Å anke eller ikke å anke

For mange er det svært vanskelig å vite om de skal anke en sak de har tapt i tingretten. Det er selvfølgelig ikke et svar som er dekkende for alle situasjoner på dette spørsmålet. For noen er det åpenbart at saken ikke bør ankes. Andre ganger er det åpenbart at tingretten har vurdert saken feil eller behandlet saken feil. De fleste saker står like usikkert for lagmannsretten som de gjør for tingretten. Dette kan fort være grunnen til å anke.

Gjennom de 10 årene jeg har ført barnefordelingssaker for domstolene har jeg sett at lagmannsrettene ganske ofte vurderer sakene annerledes enn tingrettene har gjort. Dette skyldes nok i stor grad at saker etter barneloven er preget av ikke-juridiske vurderinger. I større grad enn de fleste saker så vil dommerens personlige holdninger spille inn. I tingretten har man bare en dommer som vurderer saken ut fra sitt personlige ståsted, mens man i lagmannsretten har tre dommere som vurderer. Muligheten for en vurdering som avviker fra forvenningene er mindre når tre dommere vurderer saken enn når en dommer gjør det. I tillegg er det ofte en enorm kompetanseforskjell mellom tingretten og lagmannsretten. Dette gjelder spesielt ettersom mange mindre tingretter i strid med tilrådningen i veilderen Q15 2004 benytter dommerfullmektiger til å lede og dømme i slike saker.

Skal man vurdere en anke kommer også økonomiske vurderinger inn. Har den tapende part fri rettshjelp så vil det ofte være lavere terskel for en ny prøving enn dersom parten ikke har det.

En opplever også fra tid til annen at klienten ikke får frem budskapet sitt like godt i retten som på kontoret til advokaten. Det er mange som ikke helt klarer å være så tydelig som de er utenfor rettssalen. Jeg har sett mange ganger at en part gjør et betydelig annerledes inntrykk når han/hun tar plass i vitneboksen enn det inntrykket som ble gitt på forhånd. I lagmannsretten har man fordelen av erfaring fra denne situasjonen i tingretten. Følelsen av å sitte midt på gulvet i vitneboksen og bli spurt spørsmål fra andre enn sin egen advokat blir lettere å håndtere når man har gjennomgått det før.

Anke en barnefordelingssak

Et resultat i tingretten er som regel av en slik natur at den ene forelderen er fornøyd og den andre er misfornøyd. Noen ganger er det selvfølgelig slik at ingen av partene er fornøyde. Det kan da være greit å vite at man kan anke saken til lagmannsretten. I norge har vi følgende lagmannsretter:

  • Borgarting lagmannsrett i Oslo
  • Eidsivating lagmannsrett i Hamar
  • Agder lagmannsrett i Skien
  • Gulating lagmannsrett i Bergen
  • Frostating lagmannsrett i Trondheim
  • Hålogaland lagmannsrett i Tromsø

Når du skal anke en sak er det lovbestemt hva en anke skal inneholde:

§ 29-3. Ankegrunnene

(1) En dom eller kjennelse kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen.

(2) En kjennelse om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

(3) En beslutning kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.

§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklæringen

(1) Anke uttas ved ankeerklæring.

(2) Anken inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i § 12-1 annet ledd til den domstol som har truffet avgjørelsen som ankes.

(3) Ankeerklæringen skal angi
a) ankedomstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) den avgjørelse som ankes,
d) om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare bestemte deler av den,
e) det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultat den ankende part krever,
f) de feil som gjøres gjeldende ved den avgjørelse som ankes,
g) den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil,
h) de bevis som vil bli ført,
i) grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det kan være tvil om dette, og
j) den ankende parts syn på den videre behandling av anken.

En anke i barnefordelingssaker vil nesten alltid bli tatt opp og behandlet av lagmannsretten. Lagmannsretten kan komme til at anken åpenbart ikke kan føre frem og avvise saken. I barnefordelingssaker er dette svært unntaksvis.

Anke en barnefordelingssak

Et resultat i tingretten er som regel av en slik natur at den ene forelderen er fornøyd og den andre er misfornøyd. Noen ganger er det selvfølgelig slik at ingen av partene er fornøyde. Det kan da være greit å vite at man kan anke saken til lagmannsretten. I norge har vi følgende lagmannsretter:

  • Borgarting lagmannsrett i Oslo
  • Eidsivating lagmannsrett i Hamar
  • Agder lagmannsrett i Skien
  • Gulating lagmannsrett i Bergen
  • Frostating lagmannsrett i Trondheim
  • Hålogaland lagmannsrett i Tromsø

Når du skal anke en sak er det lovbestemt hva en anke skal inneholde:

§ 29-3. Ankegrunnene

(1) En dom eller kjennelse kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen.

(2) En kjennelse om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

(3) En beslutning kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.

§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklæringen

(1) Anke uttas ved ankeerklæring.

(2) Anken inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i § 12-1 annet ledd til den domstol som har truffet avgjørelsen som ankes.

(3) Ankeerklæringen skal angi
a) ankedomstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) den avgjørelse som ankes,
d) om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare bestemte deler av den,
e) det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultat den ankende part krever,
f) de feil som gjøres gjeldende ved den avgjørelse som ankes,
g) den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil,
h) de bevis som vil bli ført,
i) grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det kan være tvil om dette, og
j) den ankende parts syn på den videre behandling av anken.

En anke i barnefordelingssaker vil nesten alltid bli tatt opp og behandlet av lagmannsretten. Lagmannsretten kan komme til at anken åpenbart ikke kan føre frem og avvise saken. I barnefordelingssaker er dette svært unntaksvis.