Follo tingrett – Sak etter barneloven § 36

30. juni 2017 er advokat Wulff Hansen i Follo tingrett på Ski i sak etter barneloven § 60, jf. § 36.

Follo tingrett er en tingrett under Borgarting lagdømme i Ski, ca. 25 km sydøst for Oslo, i Akershus fylke. Etablert 1. januar 2006 ved en sammenslåing av Indre Follo tingrett og Ytre Follo tingrett, begge før 2002 under betegnelsen herredsrett. Wikipedia

Spesialister i Barnevernsaker

spesialisterbarnevernsaker

I Norge har vi ikke spesialistutdanning for jurister. Det vil si at de fleste jurister har lik utdanning når de kommer ut i arbeidslivet. Noen har spesialfag og hovedoppgaver som gir dem litt ekstra kunnskap om et tema, men det betyr svært lite når man skal ut å jobbe som advokat. Det som gjør enkelte advokat til spesialister eller eksperter på sitt felt er som regel arbeidserfaring. Sammen med arbeidserfaringen så følger ofte kurs og annen etterutdanning som gir advokaten ekspertise på f.eks. barnevernsaker.

Min oppfatning er at det som gjør meg til ekspert/spesialist på barnevernsaker og barnefordelingssaker (foreldrekonfliktsaker brukes som begrep nå) er de flere tusen timene jeg har ført saker i tingretten, lagmannsretten og fylkesnemndene. Jeg har en unik bakgrunn i det jeg spesielt de siste 10 årene har reist rundt i hele landet og fått erfaring med hvordan ulike domstoler og fylkesnemnder behandler sakene etter barneloven og barnevernloven.

Ønsker du å komme i kontakt for å få vurdert din sak gratis kan du bruke skjemaet her: Skjema for gratis vurdering av sak

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrett

21. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken går i tingretten sine lokaler i Sandnessjøen.

Alstahaug tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene Alstahaug, Vefsn, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal. Det er rundt 30.000 innbyggere i rettskretsen. Alstahaug tingrett holder til i Sandnessjøen. I tillegg har domstolen lokaler i Mosjøen.

Barnefordeling vs. Foreldrekonflikt

foreldrekonfliktOver en lengre periode har saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar blitt betegnet som barnefordelingsaker. Nytt er at man ønsker å kalle dette for foreldrekonfliktsaker.

Jeg har en viss forståelse for at fordeling av barn ikke er språklig den beste måten å beskrive sakstypen på. Jeg er ikke sikker på at foreldrekonflikt er siste stopp språklig. Foreldre i konflikt kan være mye mer enn bare saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Det er likevel en relativ god avgrensning da «foreldre» plasserer dette å handle om barna. Det er likevel slik at det er en tvist om barna. Å ta ordet barn ut av betegnelsen er like meningsløst som å ta barn ut av «barneloven.» foreldretvistloven? Foreldreloven? Jeg tror fortsatt at med en økende fokus på barnas rettigheter i barnerettsprosessene så bør sakstypen beskrives ved bruk av hovedpersonene. Barnerettskonflikt, barnelovkonflikt, barnetvister…

Domstolene opplyser om barnefordelingssaker

Advokatfirmaet Wulff
Advokatfirmaet Wulff

Domstolene opplyser på nettstedet domstol.no om noen av trekkene i saksbehandlingen og hva man kan forvente. Undersiden om barnefordelingssaker finner du her. Her finner du videoene som er produsert av Sør-Trøndelag tingrett om hva man kan forvente av et saksforberedende møte etter modellen konflikt og forsoning. Her finner du også snarveier til aktuelle brosjyrer utgitt av Oslo tingrett. Du finner også skjema du kan bruke for stevning og tilsvar dersom du er selvprosederende.

Barnefordeling

1391967_baby_handsBegrepet «Barnefordeling» har vært under angrep og er det fortsatt blant noen. Barnefordeling og den da påpekte fordeling av barna er kritisert fordi begrepet både fjerner seg fra barnas ønsker og objektifiserer barna. De fordeles av andre. Jeg gjorde selv en vurdering da jeg startet denne bloggen i mai 2009 hvorvidt jeg skulle bruke barnefordeling som del av nettadressen, men fant det mer dekkende med bruk av «barnerett» som er mer generelt.

På engelsk benyttes begrepet «Child Custody law» som mer direkte kan oversettes til å ha varetekten for et barn eller dra omsorg for barnet som vi ville sagt her. Kanskje ville omsorgsfordeling være et mer rett begrep som favner over både foreldreansvar, bosted og samvær. Valget av begrep er uansett ikke viktig. For noen er det viktigere at språket er så nøytralt som mulig i alle mulige sammenhenger. Jeg er av den oppfatning at dersom man rensker språket for ethvert begrep som kan polarisere så blir språket fattigere og kjedeligere.

Kanskje like greit å akseptere at barnefordeling er et innarbeidet begrep hos de fleste av oss.

Amming som argument for begrenset tid med far

I flere saker etter barneloven hvor samvær eller bosted er det sentrale tema benytter mor som argument for at tiden barnet skal ha med sin far ikke må være så omfattende at det går ut over de ammerutinene som er.

Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.

Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.

Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»

En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.

Amming som argument for begrenset tid med far

I flere saker etter barneloven hvor samvær eller bosted er det sentrale tema benytter mor som argument for at tiden barnet skal ha med sin far ikke må være så omfattende at det går ut over de ammerutinene som er.

Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.

Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.

Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»

En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.

Barnefordeling

Barnefordeling er et ord som brukes av mange hvor spørsmålet er hvor barna skal bo fast og hvilket samvær barna skal ha med den forelderen de ikke bor sammen med.

Ordet «barnefordeling» har blitt kritisert av flere da det virker å ta fokuset bort fra barnets behov og fremstille barna mer som gjenstander. Det vil nok være vanskelig å endre slike ord som har dyp forankring ikke bare i barnerettens verden men også hos folk flest. Barneloven derimot nevner ikke ordet «barnefordeling» noen steder.