Alstahaug tingrett (i Mosjøen) – Sak etter barneloven § 36 og § 42

15. august er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven § 36 (fast bosted) og barneloven § 42 (samvær.)

Alstahaug tingrett har rettssaler i Sandnessjøen og i Mosjøen. Avbildet er sal 1 i Mosjøen.

Rana Tingrett – Sak etter barneloven

Rana Tingrett
Rana Tingrett

29. oktober 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Rana tingrett.

I noen saker er det også begjært midlertidig avgjørelse slik at retten må bestemme hvordan bosted og samvær skal være frem til saken blir avgjort.

Hjemmel for å begjære midlertidig avgjørelse er barneloven § 60:

 

§ 60.Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven

sortrondelagtingrett16. oktober 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Sør-Trøndelag tingrett.

Saksforberedende møter etter barneloven styres i stor grad etter barneloven § 61, første ledd nr. 1. Dette er ikke bare en bestemmelse som sakkyndige oppnevnes etter, men er også en bestemmelse som sier at hovedregelen er at slike møter skal avholde i saker etter barneloven for tingretten. Her fremgår også formålet med møtet.

Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

Kan jeg ha andre enn min advokat med i rettsmøtet etter barneloven?

20150825_094055~2I utgangspunktet ikke. Saker etter barneloven går som utgangspunkt for lukkede dører. Det vil si at bare partene og de som er aktører i saken (dommer, advokater, sakkyndige) kan være tilstede under hovedforhandlingen. Dette skiller seg fra de fleste andre saker som i utgangspunktet er åpne for alle.

Hvis du ikke har advokat kan spørsmålet bli om du kan ha en ikke-advokat/advokatfullmektig med som prosessfullmektig. Pr i dag er det bare advokater som kan bistå andre med rettshjelp i domstolene. Vilkårene fremgår av domstolloven.

At saker etter barneloven skal holdes for lukkede dører fremgår av domstolloven § 125 andre ledd:

 

§ 125.Retten kan ved kjennelse beslutte at et rettsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører

a. når hensynet til statens forhold til en fremmed makt krever det,
b. når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet krever det,
c. når særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning og lukkede dører derfor er påkrevd,
d. når en siktet er under 18 år, fornærmedes ettermæle krever det eller en siktet eller et vitne ber om det av grunner som retten finner fyllestgjørende,
e. når et vitne avhøres anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a, eller
f. i krigstid når hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet eller andre særlige grunner krever det.

I saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, skal rettsmøtet holdes for lukkede dører, med mindre retten av særlige grunner beslutter at saken helt eller delvis føres for åpne dører. Det samme gjelder i tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere.

Muntlige forhandlinger om bevisavskjæring av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, skal holdes for lukkede dører.


Som det fremgår av dl. § 25 må retten ha særlige grunner dersom retten skal tillate at andre er tilstede under rettsmøtet. Dette inkluderer også vitner etter at de har forklart seg. Jeg har opplevd at dommere har fortalt vitner at de kan velge om de vil forlate eller bli værende etter sin forklaring. Dette er ikke riktig og kan protesteres på. Ved innsigelse må dommeren trekke seg tilbake og avsi konkret beslutning om dette. Etter bestemmelsen skal domstolen gjøre dette hvis tilstedeværelse skal tillates og ikke bare etter innsigelse.

Forkynning: Hva er det og hvilken betydning har det?

Forkynning vil si å formidle et budskap. Som regel får du som er involvert i en rettslig behandling flere typer forkynninger. Man kan få forkynt en innkalling til rettsmøte. Da signerer som regel advokaten på vegne av klienten (ikke i straffesaker.) Man kan også få forkynt en dom eller annen rettsavgjørelse. Også her er det vanlig at det er advokaten som signerer på vegne av klienten. Det legges til grunn at advokaten har et formidlingsbudskap til klienten. Spesielt i forhold til avgjørelser som kan ankes er dette viktig da ankefristen løper fra den dato avgjørelsen er forkynt.

Til retten med barnefordelingssak uten meklingsattest

At partene har en gyldig meklingsattest er en prosessforutsetning for at tingretten skal behandle saken. Dersom det sendes inn en stevning uten at en kan vise til gyldig meklingsattest, skal saken avvises.

Det er derimot et unntak eller et smutthull i lovgivningen som muliggjør prøving av saken uten meklingsattest. Etter bl. § 60 kan man for retten kreve en midlertidig avgjørelse. Dette er for de fleste kjent og fremgår klart av lovteksten:

§ 60. Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.

Ved nærmere ettergang av lovteksten vil du se at retten kan ta foreløpige avgjørelser «før sak er reist.» Altså før det er sendt inn stevning. Kravet til meklingsattest er knyttet til å «reise sak» og faller derfor utenfor denne bestemmelsen. Sagt på en annen måte vil en kunne kreve en foreløpig avgjørelse uten meklingsattest dersom særlige grunner er tilstede. Særlige grunner kan være flere ting, men spesielt hvor det foreligger et hastverk på grunn av flytting, vold eller andre slike momenter. Etter min mening må også bestemmelsen kunne brukes dersom det tar lang tid å få en meklingsattest og samvær f.eks. er helt stoppet. Jeg vil anta at dersom det er et samvær eller en kontakt mellom barn og forelder så vil bestemmelsen vanskelig kunne benyttes. Den er en særbestemmelse som tar sikte på de mer akutte situasjonene.

Det som i praksis vil skje er at man får en frist til å ta ut stevning etter en slik begjæring har kommet inn. I dette ligger da også et pålegg om å få meklingsattest på plass ganske raskt.