Retten må noen ganger vurdere om samvær er det beste for barnet

barnets beste, barnerett, barneloven, foreldres samvær, samlivsbrudd, samværsrett, beskyttelse mot overgrep, rettspraksis i barnerett, barneloven § 43, barneloven § 48, lovendring i barnerett, omsorg etter samlivsbrudd, psykisk mishandling av barn, fysisk mishandling av barn, seksuelle overgrep mot barn, vitne til vold, barn og rettssikkerhet, foreldrekonflikt og barn, barn og vold i hjemmet, samværsavgjørelser, barnets sikkerhet, barnets velferd, domstolens rolle i samværssaker, kontaktforbud i barnerett, barnerettslige domstolsavgjørelser, endring av samværsrett, barnevennlig rettspraksis, barns rettigheter, rettsbeskyttelse for barn, barn og juridiske avgjørelser

Barneloven § 43, første ledd, tredje punktum, understreker at retten må avveie om samvær er til barnets beste. Dette er ikke et nytt prinsipp, da barnets beste alltid har vært en hjørnestein i barneretten, jf. Barneloven § 48. Imidlertid har lovendringer, spesielt den fra 7. april 2006, bidratt til en tydeliggjøring og styrking av dette prinsippet i forhold til situasjoner som involverer risiko for barnets velferd.

Spesielt relevant i denne sammenhengen er lovens håndtering av tilfeller hvor det er mistanke eller bekreftelse av at barnet har vært utsatt for ulike former for overgrep. Overgrepene kan være av fysisk eller psykisk karakter, inkludert seksuelle overgrep, eller situasjoner hvor barnet har vært vitne til vold. Slike opplevelser kan påføre barnet dype psykologiske sår og skape frykt for samværsforelderen, noe som utvilsomt påvirker vurderingen av hva som tjener barnets beste.

I tillegg til lovens bestemmelser har rettspraksis og domstolenes tolkning og anvendelse av disse bestemmelsene, et betydelig ansvar for å sikre at barnets beste blir ivaretatt. Domstolene må veie barnets behov for beskyttelse mot skader og frykt, mot behovet for å opprettholde en relasjon til begge foreldrene.

Videre har lovgivningen innført bestemmelser for situasjoner hvor det er nedlagt forbud mot kontakt mellom forelder og barn, for eksempel gjennom kontaktforbud etter straffeloven. Her presiseres det at en forelder ikke kan kreve samvær så lenge et slikt forbud er aktivt. Dette er et tydelig signal om at rettsvesenet tar potensiell risiko for barnet på alvor og er villig til å sette strenge begrensninger for å beskytte barnets velferd og sikkerhet.

I praksis innebærer dette at domstolenes vurderinger i samværssaker må balansere mellom behovet for å beskytte barnet mot skade og behovet for å opprettholde et forhold til begge foreldre. Dette er ikke alltid en enkel balansegang. Det krever en grundig vurdering av alle tilgjengelige opplysninger og omstendigheter i den enkelte sak. Det er også viktig at slike avgjørelser er dynamiske og kan revideres ettersom barnets situasjon og behov endrer seg over tid.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK): En kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter

Hvordan behandler Barnesakkyndig kommisjon sakkyndige rapporter, Hva er prosessen for vurdering av rapporter, Hvilke bemerkninger gir kommisjonen, Hva legger kommisjonen vekt på i sin vurdering, Hvordan sikres kvaliteten på sakkyndige rapporter

Barnesakkyndig kommisjon spiller en viktig rolle i rettsaker som involverer barn, ved å kvalitetsvurdere de rapportene som sakkyndige utarbeider. Kommisjonens arbeid er avgjørende for å sikre at disse rapportene holder en høy standard og er i tråd med gjeldende regelverk og faglige prinsipper.

Prosessen for vurdering av rapporter er effektiv og nøye strukturert. Kommisjonen behandler innsendte rapporter uten opphold, og målet er å gjennomføre vurderingen innen 12 dager fra rapporten er mottatt. For å sikre en objektiv vurdering behandles hver rapport av minst to medlemmer av kommisjonen, som vurderer rapporten uavhengig av hverandre. Kompetansen til disse medlemmene sikrer en grundig og balansert evaluering.

Kommisjonslederen, eller en person utpekt av lederen, bestemmer hvilke medlemmer som skal håndtere hver enkelt rapport. Ved spesielle behov kan lederen også kalle inn eksterne fagkyndige for å bidra i behandlingen av en konkret sak. Dette sikrer at vurderingene er så omfattende og nøyaktige som mulig.

Når det gjelder tilbakemeldinger på rapportene, gir kommisjonen vanligvis en av følgende bemerkninger:

  1. Ingen vesentlig bemerkning.
  2. Bemerkning (formelle og/eller faglige bemerkninger).
  3. Betydelige mangler.
  4. I noen tilfeller kan kommisjonen også anbefale at oppdragsgiver innhenter en tilleggsrapport.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke godkjenner rapporter, men heller kvalitetsvurderer dem. I sine vurderinger har kommisjonen ikke tilgang til øvrige dokumenter i saken, noe som sikrer at deres evaluering er basert utelukkende på innholdet i den sakkyndige rapporten.

I sin vurdering legger kommisjonen vekt på flere viktige aspekter:

  • Er rapporten utarbeidet i tråd med forskriften om krav til helsepersonells attester, erklæringer osv. (FOR-2008-12-18-1486)?
  • Er mandatet besvart på en tilfredsstillende måte?
  • Er det en klar sammenheng mellom de presenterte premissene og den sakkyndiges vurderinger?
  • Er relevant fagkunnskap benyttet på en hensiktsmessig måte i arbeidet og vurderingene?
  • Er metodene som er brukt beskrevet og anvendt på en tilfredsstillende måte?
  • Er fagetiske retningslinjer fulgt?
  • Er rapporten forståelig og leservennlig utformet?
  • Er veileder for sakkyndig arbeid fulgt så langt det er mulig og hensiktsmessig for saken?

Gjennom denne grundige og systematiske prosessen sikrer Barnesakkyndig kommisjon at sakkyndige rapporter som brukes i rettssaker, hvor barns liv og velferd står på spill, holder en høy standard og bidrar til rettferdige og velinformerte beslutninger.

Kilde: Barnesakkyndig kommisjon (sivilrett.no)

Deling av barnets faste bosted etter barneloven § 36

Barneloven, § 36, foreldreansvar, fast bosted, delt bosted, rettsavgjørelse, usamme foreldre, domstolsavgjørelse, særskilte grunner, barnets beste, barnelovens endringer, rettsforlik, juridisk prosess, barns deltakelse, foreldrekonflikter, rettsutvikling, rettspraksis, rettslige vurderinger, barnets trivsel, foreldresamarbeid, tvilsavgjørelse, rettferdighet, praktiske hensyn, geografisk nærhet, samværsrett, barns sårbarhet, barnets behov, stabilitet, barnerett, advokat.

Når det kommer til spørsmålet om hvor barnet skal ha sitt faste bosted etter en skilsmisse eller separasjon, åpner barneloven § 36 opp for flere muligheter. Foreldrene kan inngå avtale om at barnet skal bo fast hos begge eller hos kun en av dem. Men hva skjer når foreldrene ikke er enige? Da kommer retten inn i bildet.

I første ledd av § 36 blir det klargjort at foreldrene har handlingsrom til å avtale barnets faste bosted. Dette kan enten være hos den ene forelderen eller som delt bosted, hvor barnet tilbringer tid hos begge foreldre. En slik presisering gir foreldrene større tydelighet i hvilke valg de kan ta.

Når konflikter oppstår og foreldrene står uenige, er det domstolens oppgave å avgjøre barnets bosted. Andre ledd gir retten muligheten til å pålegge delt bosted, selv om en eller begge foreldrene er motvillige. Her må retten være sikker på at visse forutsetninger er på plass. Forskning har vist at delt bosted fungerer best når foreldrene bor nær hverandre, barnet kan opprettholde kontakt med venner og aktiviteter, samarbeidet mellom foreldrene er godt, og barnet trives med ordningen.

Det er viktig å merke seg at delt bosted ikke kan idømmes dersom det ikke er overbevisende dokumentasjon på at dette er til barnets beste. Retten må ta hensyn til barnets trivsel og behov, og ikke kun rettferdighet mellom foreldrene. Kravet om særskilte grunner er der for å sikre at beslutningen er veloverveid og barnets beste er i fokus.

Men hva med barn under syv år? Her viser barneloven at kravene strammes inn. Forskning på små barns behov for stabilitet er ikke like omfattende. Derfor legger loven til grunn at delt bosted sjelden vil være aktuelt for denne aldersgruppen.

Samvær med tilsyn: Overgangen fra støttet tilsyn til privat tilsyn

samvær med tilsyn, overgang til privat tilsyn, barnerett, barnets beste interesse, samværsordning, her-og-nå vurdering, familievernkontor, ansvarlig myndighet, tilsynsperiode, foreldresamarbeid, tilsynsordning, barnets trygghet, samvær uten tilsyn, rettssak om samvær, barnets trivsel, samarbeidsproblemer, foreldrenes fremgang, rettsavgjørelse, tilsynsbehov, barnets behov.

Etter utløpet av en fastsatt tilsynsperiode, oppstår spørsmålet om hva som skjer videre med samværet mellom foreldrene. Dette er et viktig aspekt av barneretten som det er viktig å forstå, da det kan påvirke barnets beste og trivsel. I dette innlegget vil vi utforske overgangen fra samvær med støttet tilsyn til privat tilsyn, samt hva som skjer hvis foreldrene ikke blir enige om en samværsordning.

Overgangen fra støttet tilsyn til privat tilsyn

Det er en anerkjent praksis at samvær med støttet tilsyn ofte kan utvikle seg til samvær med privat tilsyn eller til og med samvær uten tilsyn. Dette er et positivt tegn på at foreldrene har gjort fremgang i å forbedre samarbeidet og skape en tryggere miljø for barnet. Selv om en ordning med støttet tilsyn ble nødvendig på et tidspunkt, betyr det ikke nødvendigvis at den må opprettholdes på ubestemt tid.

«her- og nå»-vurderingen

Når tilsynsperioden er over, er det viktig å gjennomføre en grundig vurdering av de nåværende forholdene. Dette kalles ofte en «her- og nå»-vurdering. Denne vurderingen tar hensyn til barnets nåværende behov og den faktiske situasjonen mellom foreldrene. Målet er alltid å sikre barnets beste interesse.

Bistand fra ansvarlig myndighet eller familievernkontor

For å lette overgangen fra støttet tilsyn til privat tilsyn eller samvær uten tilsyn, kan foreldrene få hjelp og veiledning fra den ansvarlige myndigheten eller et familievernkontor. Dette kan være spesielt nyttig hvis det har vært utfordringer i samarbeidet mellom foreldrene tidligere. Disse tjenestene kan bidra til å etablere en mer stabil og sunn samværsordning for barnet.

Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige?

I tilfeller der foreldrene ikke klarer å bli enige om en samværsordning, har den forelderen som ønsker samvær rett til å ta saken til retten. Dette er en siste utvei for å sikre at barnet får muligheten til å opprettholde kontakt med begge foreldre.

Gjennom tilsynet, både støttet og beskyttet tilsyn, har bostedsforelderen fått bedre innsikt i hvordan samvær fungerer og hvordan barnet reagerer på det. Dette gir en viktig bakgrunnskunnskap som kan hjelpe i retten når det gjelder å vurdere hva som er best for barnet.

Hvilke saksforberedelser er regulert i barneloven § 61

internasjonal menneskerettighetslovgivning, FNs konvensjon om barnets rettigheter, CRCs artikkel 4, generelle forpliktelser, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Menneskerettighetskomiteen, Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, generelle kommentarer, økonomiske rettigheter, sosiale rettigheter, kulturelle rettigheter, menneskerettigheter, gradvis realisering, rettferdig samfunn, universelle rettigheter, rettferdighet, rettighetsbeskyttelse, barns beste, rettighetsrealisering, internasjonalt samarbeid, rettighetsinterpretasjon, rettighetsgjennomføring, menneskerettighetskonvensjoner, rettighetsveiledning, barns rettigheter, rettighetsprinsipper, rettighetsforpliktelser, menneskerettighetsanalyse

Forberedende møter

Et av de primære tiltakene i denne paragrafen er forberedende møter. Disse møtene fungerer som en arena hvor partene kan avklare tvistens kjernepunkter. Det er her retten har mulighet til å klargjøre sakens kompleksitet og innhold. Dette kan potensielt lede til mekling, der retten fungerer som en nøytral (forhåpentligvis) mellommann mellom partene.

Bruk av sakkyndige

Ofte vil retten kunne stå ovenfor komplekse saker som krever en dypere forståelse av barnets situasjon. I slike tilfeller kan det være nødvendig å involvere sakkyndige som kan bringe inn sin ekspertise. Disse ekspertene kan ha samtaler med både foreldre og barn, og gir retten en bredere forståelse av situasjonen.

Beskyttelse av barnets Interesser

Det er viktig å merke seg at Barneloven § 61 ikke bare handler om sakens tekniske sider, men også om å beskytte barnets interesser. Retten kan i spesielle situasjoner oppnevne en advokat eller annen representant for barnet. Denne personen har en plikt til å sørge for at barnets stemme blir hørt og tatt hensyn til.

Mekling og løsninger utenfor rettsalen

Mekling er et viktig verktøy i denne bestemmelsen. Dette tiltaket kan lede til løsninger uten at saken behøver å behandles i en hovedforhandling. Hvis partene blir enige, kan saken løses uten videre rettslig behandling.


§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1.Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2.Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3.Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4.Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5.Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6.Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7.Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8.Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Foreldrenes avtalefrihet: En innsikt i barnelovens paradigmer

barneloven, foreldrenes avtalefrihet, foreldreansvar, fast bosted, samvær, barneverntjenestens ansvarsområde, barnets beste, konflikter mellom foreldre, avgjørelsesmyndighet, privatrettslig lov, konfliktløsning, barnerett, foreldreavtaler, barns interesser og behov, langvarige konflikter, foreldreuenighet, beslutningsprosess, foreldres rettigheter, foreldres plikter, juridisk rådgivning for foreldre, barnets velferd, familiekonflikter, rettigheter for barn, ansvarlige foreldre, foreldrenes beslutningstaking.

Forståelsen av barneloven er en kritisk oppgave for alle foreldre. Den utgjør en guide og ramme for relasjonen mellom foreldre og barn, spesielt når foreldrene ikke kan komme til enighet. Dette innlegget tar sikte på å belyse noen viktige aspekter ved barneloven, med hovedfokus på prinsippet om foreldrenes avtalefrihet.

Foreldrenes avtalefrihet:

Barneloven gir foreldre den frihet til å inngå avtaler om barnets beste. Dette grunnleggende prinsippet innebærer at foreldrene har makt og myndighet til å lage og tilpasse løsninger som er unike for deres spesielle omstendigheter, forutsatt at de alltid holder barnets interesser i sentrum av deres beslutningsprosess.

Konflikter og løsninger:

Imidlertid er det situasjoner hvor foreldrene ikke klarer å komme til enighet. Disse konfliktene, spesielt når de er langvarige, kan skape betydelig stress og uro for både foreldre og barn. I slike tilfeller gir barneloven mekanismer for konfliktløsning, slik at det kan nås enighet om barnets faste bosted, foreldreansvar og samvær.

Barnets beste:

I kjernen av barneloven er prinsippet om “barnets beste”. Det er dette kriteriet som skal guide foreldrenes beslutninger og de rettslige prosedyrene knyttet til barnet. Det betyr at foreldrenes avgjørelsesmyndighet alltid skal orienteres mot å oppfylle barnets interesser og behov.

Utenfor barneverntjenestens ansvarsområde:

Det er verdt å merke seg at spørsmål knyttet til uenighet om foreldreansvar, fast bosted og samvær i utgangspunktet faller utenfor barneverntjenestens ansvarsområde. Dette understreker barnelovens overordnede mål om å gi foreldre ansvar og myndighet til å ta avgjørelser som direkte påvirker barnets liv.

Konklusjon:

Barneloven er et dyptgående verktøy som sikrer at foreldres avgjørelser er i tråd med barnets beste interesse. Selv om den gir foreldre en betydelig avtalefrihet, innbefatter loven også viktige mekanismer for konfliktløsning når det er nødvendig. Den gir en robust ramme for å håndtere de komplekse og utfordrende situasjonene som ofte oppstår når foreldre ikke kan bli enige. Forståelsen og anvendelsen av barneloven kan sikre en trygg, stabil og hensynsfull løsning for alle involverte, spesielt barnet.

Barneloven § 1: Fødselsmelding – En Nødvendighet og Lovpålagt Plikt

Fødselsmelding, barneloven, fødsel, jordmor, lækjar, folkeregistermyndigheita, farskap, mor, far, departementet, fødsel i utlandet, barnet, Norge, fødselsmelding frist, dødfødt, barnerett, tilskotsfuten, familierett, mora, folkeregisteret, samboerskap, barneloven paragraf 1, fødselsmelding krav, norsk lov, foreldreansvar

Når et barn kommer til verden, blir vi kjent med et nytt liv, et nytt medlem i samfunnet vårt. Barnets ankomst medfører imidlertid ikke bare glede og begeistring, men også en rekke lovpålagte plikter. En av disse er gitt av Barneloven § 1, og det handler om fødselsmelding.

Fødselsmeldingen er en offisiell kunngjøring om barnets fødsel til folkeregistermyndighetene. Den skal gis av legen eller jordmoren som assisterte ved fødselen. Meldingen bærer med seg viktige opplysninger som hvem som er barnets far, i henhold til § 3 eller § 4 i Barneloven, eller hvem moren har oppgitt som barnets far i tilfeller der farskapet ennå ikke er fastsatt.

Denne meldingen er også nødt til å inneholde informasjon om hvorvidt foreldrene bor sammen. I tillegg skal den inneholde annen relevant informasjon som fastsettes av departementet.

Men hva skjer hvis barnet blir født uten at en lege eller jordmor er til stede? I slike tilfeller er det moren som har ansvaret for å gi fødselsmelding til folkeregistermyndighetene innen en måned. Dette gjelder også dersom moren midlertidig oppholder seg i utlandet under fødselen. I så fall skal hun gi melding til folkeregistermyndighetene innen en måned etter at barnet er kommet til Norge.

Selv i triste omstendigheter hvor barnet er dødfødt, er det nødvendig å gi en fødselsmelding.

I tilfeller der farskapet ennå ikke er fastsatt eller foreldrene ikke bor sammen, skal fødselsmeldingen sendes både til folkeregistermyndighetene og til bidragsfogden.

Barnerett i Praksis: Ammefri – En Rettighet i Arbeidslivet

Barnerett, Ammefri, Arbeidsmiljøloven § 12-8, Amming i arbeidslivet, Lovfestet ammefri, Heltidsstilling, Deltidsstilling, Pumping av brystmelk, Reisetid for amming, Fleksibel ammefri, Helsestasjoner, Fullamming, Amming og kost, Legeattest for amming, Arbeidsgivers rolle, Mors rolle, Arbeid og familieliv, Arbeidsrett, Arbeidsforhold, Barneloven, Barneomsorg, Arbeidsliv og morsrollen, Barns helse, Kvinnelige ansattes rettigheter, Balanse arbeid og familieliv, Tilrettelegging for amming, Arbeidsplass og amming, Ammefri i praksis, Lovverk og amming, Retten til ammefri.

Barnerett er et vidstrakt felt som innbærer et bredt spekter av lover og regler som håndterer forhold relatert til barn. Blant disse er rettigheter knyttet til amming i arbeidslivet, som er nøye beskrevet i Arbeidsmiljøloven. Men hvordan fungerer disse rettighetene i praksis?

Ammefri: En lovfestet rett

Ifølge Arbeidsmiljøloven § 12-8 har alle kvinnelige ansatte, enten de jobber heltid eller deltid, rett til ammefri. Dette inkluderer også pumping av brystmelk for å opprettholde melkeproduksjonen. Det gis også rom for reisetid for moren for å komme til barnet. Men hvordan tolkes denne loven i praksis?

En fleksibel tolking

Lovteksten gir en viss grad av fleksibilitet ved bruk av formuleringer som “for eksempel” og “minst”. Dette betyr at en mor kan kreve fri for å amme sitt barn i minst en halv time to ganger daglig eller ved å redusere arbeidstiden med inntil én time hver dag. Bruken av disse begrepene gir rom for tilpasning i arbeidsforholdet, noe som muliggjør forskjellige løsninger som kan være mer hensiktsmessige for arbeidstakeren. Det er derfor ingenting i veien for at en mor tar en time midt på dagen eller finner andre løsninger som passer henne bedre.

Hva sier helsestasjonene?

Ifølge boken “Barn ventes” av Jenum Hotvedt og Syse anbefaler norske helsestasjoner at barn fullammes til de er seks måneder gamle og at det ammes i tillegg til annen kost frem til barnet er ett år gammelt. Imidlertid setter ikke loven en øvre grense for hvor lenge en mor har rett til ammefri. Dette antas å være opp til hver enkelt mor, og ikke opp til arbeidsgiveren.

Legeattest for amming

Arbeidsgiver kan kreve legeattest dersom det er tvil om tiden faktisk benyttes til amming. Dette antas å være mest relevant når barnet har fylt ett år.

Viljeserklæring: Hva skjer med barna når foreldrene dør?

viljeserklæring, hva skjer med barna når foreldrene dør, barnerett, omsorg for barn, verge for barn, testament, forsikringer for barn, fremtidsplanlegging, juridisk dokument, barnas fremtid, viljeserklæring for barn, rettigheter for barn, familierett, omsorgsordninger, barnevern, juridisk rådgivning, planlegging for foreldre, viljeserklæringens betydning, testamente for barn, barnas beste, advokat for barnerett, sikring av barnas fremtid, endring av viljeserklæring, vitner i viljeserklæring, utfordring av viljeserklæring, juridisk bindende dokument, oppbevaring av viljeserklæring, fri vilje, advokat for viljeserklæring, familieplanlegging, trygghet for barna

Å sikre barnas fremtid er en avgjørende bekymring for alle foreldre. Mens mange tenker på økonomisk sikring gjennom testamenter og forsikringer, er det en viktig og ofte oversett del av planleggingen å vurdere hva som skal skje med barna hvis foreldrene dør tidlig.

  1. Hva er en viljeserklæring?
    En viljeserklæring er et juridisk dokument som uttrykker en persons ønsker og vilje når det gjelder omsorgen for barna hvis begge foreldrene dør. Det er en erklæring som klargjør hvem som skal være barnas verge og hvordan omsorgen skal organiseres.
  2. Hvorfor er det viktig å opprette en viljeserklæring?
    Viljeserklæringen er viktig fordi den gir foreldrene muligheten til å uttrykke sine preferanser og ønsker når det gjelder barnas omsorg. Uten en viljeserklæring vil avgjørelsen om hvem som skal være barnas verge og hvor de skal bo etter foreldrenes bortgang overlates til barnevernet eller domstolen.
  3. Hvordan oppretter man en viljeserklæring?
    Det er ikke nødvendig med juridisk bistand for å opprette en viljeserklæring, men det kan være nyttig å søke råd fra en erfaren advokat. En viljeserklæring bør inneholde viktig informasjon som navnet på den foreslåtte vergen, eventuelle ønsker angående omsorgsordninger, økonomiske ressurser for barnas velferd, og eventuelle spesifikke instruksjoner eller ønsker for barnas oppvekst.
  4. Hvordan påvirker en viljeserklæring avgjørelsene til barnevernet?
    Selv om barnevernet ikke er juridisk forpliktet til å følge viljeserklæringen, blir den ofte vurdert som en viktig faktor. Barnevernet vil ta hensyn til viljeserklæringen og vurdere hva som vil være til barnets beste når de tar en beslutning om omsorgsordninger.
  5. Hvordan kan en viljeserklæring endres?
    En viljeserklæring kan alltid endres etter behov. Det er viktig å oppdatere viljeserklæringen hvis det skjer endringer i familiære forhold eller hvis man ønsker å endre noen av instruksjonene eller ønskene som er angitt.
  6. Hva skjer hvis det ikke er opprettet en viljeserklæring?
    Hvis det ikke er opprettet en viljeserklæring, vil avgjørelsen om barnas omsorg og verge bli tatt av barnevernet eller domstolen basert på hva de anser som barnets beste interesse. Dette kan føre til usikkerhet og uenighet blant familiemedlemmer, og barnas ønsker og behov kan ikke bli fullt ut respektert.
  7. Kan viljeserklæringen utfordres?
    En viljeserklæring kan bli utfordret dersom det er mistanke om tvang, svik eller andre omstendigheter som gjør erklæringen ugyldig. Det er derfor viktig å sørge for at viljeserklæringen er opprettet i god tro og er basert på foreldrenes frie vilje.
  8. Vitners rolle i en viljeserklæring
    Selv om det ikke er et formelt krav, er det vanlig å ha to vitner tilstede når man signerer en viljeserklæring. Vitnene bekrefter at erklæringen er frivillig og at foreldrenes ønsker er korrekt uttrykt.
  9. Hvordan oppbevare viljeserklæringen?
    Det anbefales å oppbevare en kopi av viljeserklæringen på et sikkert sted, for eksempel hos en advokat eller i et sikkerhetsskap. Det er også viktig å informere relevante personer, som verge og familiemedlemmer, om eksistensen og innholdet av viljeserklæringen.
  10. Oppsøk juridisk rådgivning
    Selv om det ikke er nødvendig å ha juridisk bistand, kan det være lurt å oppsøke en erfaren advokat som spesialiserer seg på barnerett for å få veiledning og sikre at viljeserklæringen er juridisk bindende og i samsvar med dine ønsker og behov.

Opprettelsen av en viljeserklæring er en viktig del av planleggingen for foreldre. Den gir en mulighet til å uttrykke ens ønsker og sikre at barna blir tatt vare på i tråd med ens verdier og preferanser. Ved å opprette en viljeserklæring kan man bidra til å skape trygghet og klarhet for barnas fremtid, selv om foreldrene ikke lenger er til stede. Det er en investering som viser omsorg og kjærlighet til ens barn og gir en følelse av ro og sikkerhet for hele familien.

Barneloven § 65 – Hvordan fungerer tvangsfullbyrdelse av avgjørelser etter barneloven?

tvangsfullføring, barneloven, foreldreansvar, fast bosted, samværsrett, tvangsfullbyrdelsesloven, tvangskraft, rettsforlik, innkreving, tvangsbøter, skatteetaten, Statens innkrevingssentral, barnets beste, rettigheter for barn, tvangsfullbyrdelse, foreldreansvaret, praktiske endringer, rettskraftig avgjørelse, barnets deltakelse, barnets interesser, juridisk prosess, rettssystemet, barnelovens endringer, beslutninger om samvær, juridisk veiledning, advokat, barnerett, tvangsmulkt, rettsforlikets omfang, familierett

Å forstå tvangsfullføring av juridiske avgjørelser i forbindelse med foreldreansvar, bosted og samværsrett innebærer en utforskning av tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13. Hva skjer når en avgjørelse skal gjennomføres med tvang? Hva er de spesifikke tvangsgrunnlagene for tvangsfullføring? Disse spørsmålene belyses gjennom Barneloven § 65, som gir oss innsikt i hvordan rettssystemet håndterer tvangsfullføring av ulike typer beslutninger.

Vedtak truffet av statsforvaltaren om tvangskraft for avtaler i henhold til § 55 er særlige tvangsgrunnlag. Det samme er rettskraftige dommer og rettsforlik. Men hva betyr det i praksis? Spørsmålet er hvordan? For eksempel kan tvangsfullføring av beslutninger om foreldreansvar og bosted fastsettes ved henting eller tvangsbot. Hva med samværsrett? Her er det tvangsbot som er aktuelt.

Men ikke alt kan tvangsfullføres. Det er nødvendig å balansere tvangsfullføring med hensynet til barnets velferd. Når det er fare for fysisk eller psykisk skade, er tvangsfullføring ikke en aktuell løsning. Det er viktig å sikre at tvangsfullbyrdelse ikke setter barnets helse i fare.

Hva med barnets mening? Barneloven § 65 tar høyde for dette ved å inkludere barnets stemme. Barnets mening skal veie tungt, basert på alder og modenhet. Tvangsfullbyrdelse skal ikke tvinges på barnet mot deres vilje, med mindre hensynet til barnet krever det.

For å tilrettelegge gjennomføringen av fastsatt samvær, kan retten gjøre praktiske endringer. Dette er for å sikre at beslutningene kan gjennomføres på en smidig måte, til det beste for alle parter.

Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral håndterer tvangsbøter. Innkreving skjer kun på forespørsel. Men hva med begrensninger? Boten kan ikke kreves inn for mer enn åtte uker av gangen. Det er viktig å følge reglene for innkreving for å sikre en rettferdig prosess.

Barneloven § 65 har blitt endret i 2017 for å harmonisere reglene med tvangsfullbyrdelsesloven og for å skape et mer strukturert regelverk. Endringene omfatter flere punkter i prosessen og er gjort for å gjøre regelverket mer tilgjengelig for alle parter. Dette sammen med andre endringer gir en helhetlig forståelse av hvordan tvangsfullføring av avgjørelser fungerer.

Samlet sett gir Barneloven § 65 oss en inngående innsikt i tvangsfullbyrdelsesprosessen, og hvordan ulike avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samværsrett håndteres. For å forstå de konkrete detaljene og implikasjonene, må man også se til tvangsfullbyrdelsesloven for en komplett forståelse av regelverket.

Slik kan du kommunisere på en respektfull måte i en skilsmissekonflikt

familievernets tjenester

Når det kommer til en skilsmisse, kan konflikter mellom foreldre være uunngåelig. Men det er mulig å redusere konfliktene og forhindre at barn blir brukt som våpen i en skilsmissekonflikt ved å kommunisere åpent og respektfullt. Å kommunisere på en respektfull og konstruktiv måte kan bidra til å løse konflikter, bevare relasjoner og minimere stress og angst for alle involverte, spesielt for barna.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å kommunisere åpent og respektfullt med din tidligere partner i en skilsmissekonflikt:

Fokuser på felles mål:

I stedet for å fokusere på forskjellene dere har, prøv å finne felles mål som kan bidra til å løse konflikten. Husk at det ultimate målet er å sikre at barnet får en trygg og stabil tilværelse etter skilsmissen. Dette kan bidra til å redusere konflikt og gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet:

Det er viktig å unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den andre forelderen for deg selv, og vent til du er alene eller snakker med en profesjonell før du lufter dine tanker og følelser.

Respekter den andres synspunkter:

Selv om du ikke er enig med den andre forelderen, er det viktig å respektere deres synspunkter. Dette kan bidra til å skape en mer konstruktiv kommunikasjon, og det kan gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for begge parter. Husk at begge foreldrene ønsker å sikre det beste for barnet, og det er derfor viktig å finne felles grunnlag for å løse konflikter.

Bruk “jeg” uttrykk:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å bruke “jeg” uttrykk i stedet for “du” uttrykk. Dette kan bidra til å unngå at den andre føler seg angrepet eller kritisert. Si for eksempel: “Jeg føler meg bekymret for at barnet ikke får nok tid med begge foreldrene” i stedet for “Du gir ikke nok tid til barnet”.

Vær åpen for å lytte:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å være åpen for å lytte til deres synspunkter og følelser. Dette kan bidra til å bygge tillit og forståelse mellom dere. Lytt nøye og prøv å forstå den andres perspektiv og bekymringer. Dette kan gjøre det lettere å finne en felles løsning som fungerer for begge parter.

Hold kommunikasjonen saklig og konkret:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å holde kommunikasjonen saklig og konkret. Unngå å blande inn personlige følelser og gamle konflikter i samtalen, da dette kan gjøre det vanskeligere å finne en løsning på dagens konflikter. Hold deg til det konkrete temaet og forsøk å finne en praktisk og løsningsorientert tilnærming.

Ikke ta beslutninger alene:

Når det kommer til beslutninger om barnet, er det viktig å involvere begge foreldrene i prosessen. Ikke ta beslutninger alene og uten å konsultere den andre forelderen først. Dette kan bidra til å skape tillit og samarbeid mellom dere, og det kan sikre at beslutningene som tas, er til barnets beste.

I en skilsmissekonflikt er det viktig å kommunisere åpent og respektfullt med den andre forelderen. Ved å fokusere på felles mål, unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet, respektere den andres synspunkter, bruke “jeg” uttrykk, være åpen for å lytte, holde kommunikasjonen saklig og konkret, og ikke ta beslutninger alene, kan du bidra til å redusere konflikt og forhindre at barn blir brukt som våpen. Dette kan bidra til å sikre en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

Skal familievernkontoret samarbeide med andre tjenesteytere?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Familievernkontorene har en viktig oppgave i å gi behandling og rådgivning til familier som opplever vanskeligheter og konflikter. Men i mange tilfeller kan ikke familievernet løse utfordringene alene, og det er nødvendig med samarbeid og samordning med andre tjenesteytere for å gi brukerne et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Familievernkontorloven § 1a understreker betydningen av samarbeid og samordning mellom familievernkontorene og andre tjenesteytere, som kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere, barnehager og skoler. Dette samarbeidet er nødvendig for å kunne gi en best mulig behandling og rådgivning til brukerne.

Kommunen har en spesiell rolle i samordningen av tjenestetilbudet. Dersom det er behov, skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt en barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, er det koordinatorens ansvar å sørge for samordning av tjenestetilbudet.

Familievernkontoret skal også samarbeide med andre tjenesteytere for å kunne ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Dette kan for eksempel innebære samarbeid med skolehelsetjenesten eller barnevernet, der familievernkontoret kan gi råd og veiledning om hvordan man best kan hjelpe familier i krise.

Et godt samarbeid og samordning mellom tjenesteyterne er avgjørende for å kunne gi brukerne et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Samtidig er det viktig at samarbeidet ikke går på bekostning av brukerens personvern og rettigheter. Derfor er det også viktig at det er klare retningslinjer og rutiner for samarbeidet mellom tjenesteyterne, og at brukerens informasjon blir behandlet på en forsvarlig og konfidensiell måte.

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Når foreldre går fra hverandre, må de ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ifølge barneloven § 36 står foreldrene i utgangspunktet fritt til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Uansett hvilken bostedsløsning som velges, skal det være til barnets beste, og den forelderen barnet bor fast hos, vil ha større avgjørelsesmyndighet over barnets dagligliv.

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, vil domstolen beslutte at det skal være fast bosted hos en av dem, med mindre det er særlige tilfeller som tilsier delt bosted.

I saker der det er uenighet om bosted, vil den sakkyndige spille en viktig rolle. Den sakkyndige kan utrede foreldrenes evne til å dekke barnets omsorgsbehov, relasjonen barnet har til hver av sine foreldre, og barnets tilknytning til mennesker og miljø rundt foreldrene. Videre vil den sakkyndige også vurdere foreldrenes samarbeidsevne og evne til å tilrettelegge for foreldrekontakt, samt barnets mening om bosted.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige aldri skal vurdere hvor det er best for barnet å bo, da dette er opp til domstolen å avgjøre. Den sakkyndige kan imidlertid vurdere barnets behov når det gjelder tilknytning til barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter, kjæledyr, og hvordan eventuelle hyppige flyttinger mellom to hjem vil påvirke barnet.

Det er viktig å huske at det som har fungert tidligere, ikke nødvendigvis vil fungere i fremtiden. Derfor må den sakkyndige vurdere hvorvidt begge foreldrene er i stand til å gi barnet god nok omsorg og oppfølging her og nå, og ikke basere seg på tidligere forhold.

I konklusjonen kan det sies at når det gjelder fast eller delt bosted, vil barnets beste alltid være det viktigste hensynet. Det er derfor viktig at foreldrene samarbeider om å finne den beste løsningen for barnet og at den sakkyndige gir en grundig utredning slik at domstolen kan treffe en beslutning som ivaretar barnets interesser på best mulig måte.

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er “vesentlige sider av omsorgen”? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.

Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet

Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet
Foreldreansvar er en rettighet som gir foreldre ansvaret for å ta avgjørelser på vegne av sine mindreårige barn. I noen tilfeller kan imidlertid det å få foreldreansvar være en utfordring. Dette kan skje i situasjoner hvor en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet, eller hvor foreldreansvaret er registrert som ukjent. I slike tilfeller kan det være nødvendig å ta ut stevning med krav om å få foreldreansvaret for barnet alene. Dette kan være aktuelt når vedkommende som har innvandret til Norge med barnet oppdager at det er nødvendig å ha foreldreansvar for barnet, for eksempel for å få utstedt pass. Ulike offentlige myndigheter gir da ofte råd om å reise sak for domstolen for å få foreldreansvar for barnet alene. Folkeregistermyndigheten har opplyst at dette gjelder barn som innvandrer til Norge sammen med far eller mor, når det ikke vites hvem som har foreldreansvaret for barnet. Det kan da ikke utelukkes at det foreligger en utenlandsk rettsavgjørelse som gir den utenlands boende forelderen foreldreansvaret, eller del i dette. Derfor vil ikke folkeregistrene uten videre legge til grunn at en mor eller far som flytter til Norge med sitt barn har foreldreansvar alene. Før 1. januar 2019 var det tvilsomt om en sak kunne reises når den andre forelderen befant seg i utlandet og foreldreansvaret var ukjent. Men etter en lovendring med ikrafttredelse 1. januar 2019 er det nå klart at det kan reises sak i slike tilfeller, jf. barneloven § 56 første ledd annet punktum. Behovet for å kunne reise sak om foreldreansvar når den andre forelder bor i utlandet, og det ikke er mulig å få oppsporet vedkommende for å få inngått avtale, er større i dag enn tidligere. Dette har sammenheng med innvandring til Norge, spesielt i situasjoner der én forelder innvandrer alene med et barn. Det har også sammenheng med Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996 når det gjelder rettsvalg for foreldreansvar og anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar. Dette innebærer at det i mindre grad enn før kan legges til grunn at en forelder som kommer alene med et barn til Norge, har foreldreansvar alene for barnet. Det er imidlertid viktig å merke seg at reglene ikke er ment å romme en situasjon der det opplyses at den andre forelderen er død.
taushetsplikt foreldretvister, barnevernstjenesten taushetsplikt, politidokumenter foreldretvist, forvaltningsmessig taushetsplikt, profesjonsbestemt taushetsplikt, sakkyndig tilgang helsejournal, barneloven § 61a, tvisteloven § 22-3, familievernkontor taushetsplikt, barneloven § 50 taushetsplikt sakkyndige
Taushetsplikt i foreldretvister
Taushetsplikt spiller en sentral rolle i håndteringen av foreldretvister. Denne artikkelen utforsker...
foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå
Amming og Samværsrettigheter: En Balansegang
Innledning: Amming er en dypt personlig og ofte emosjonell del av morsrollen. Det er en tid for næring...
hastesaker foreldretvist, midlertidig avgjørelse, barnevernsloven akuttiltak, barneloven § 60 kjennelse, rettsmøter foreldretvist, barns medvirkning rettsprosess, dommers habilitet foreldretvister, samværsnekt løsninger, utreiseforbud foreldretvist, tvangsmulkt foreldretvister
Håndtering av hastesaker og midlertidige avgjørelser i foreldretvister
Foreldretvister kan innebære akutte og alvorlige situasjoner hvor barnets sikkerhet og velvære står på...
barneloven, samvær, tilsynsperson, oppfølging, ansvarlig myndighet, rapport, barnets beste, trygghet, sikkerhet, helse, alvorlige hendelser, bekymring, bostedsforelder, samværsforelder, midlertidig stans, møte mellom partene, barnets trivsel, barnelovens bestemmelser, barnets trygghet, tilsynssamvær, oppfølging av rapport, barnets helse, beskyttelse av barnet, samværsvurdering, samværsordning
Oppfølging ved den myndighetensom har ansvaret for tilsynet
Etter tilsynssamværet, når tilsynspersonen har levert sin rapport, er det den myndigheten som har ansvaret...
Hva innebærer saker etter barnelova, Hvilken rolle har sakkyndige i disse sakene, Hvordan fungerer sakkyndige som meklere, Hva skjer i saksforberedende møter, Hva skjer hvis foreldrene ikke kommer til enighet, Hvordan utføres utredningsarbeid av sakkyndige, Hva inneholder en psykolograpport til retten
Hva er sakkyndiges rolle i saker etter barneloven?
Saker etter barneloven, som ofte omhandler spørsmål om fast bosted for barn, samvær, og foreldreansvar,...
Hva sier barneloven om fast bosted og delt bosted? Hvordan tas beslutninger om barnets bosted ved samlivsbrudd? Hva er sakkyndiges rolle i saker om barnets bosted? Hvordan vurderes barnets beste i disse sakene? Hva innebærer foreldrenes myndighet i ulike bostedsløsninger?
Sakkyndig utredning når tvisten handler om fast bosted
I Norge, når foreldre skiller lag, står de overfor den viktige avgjørelsen om hvor barnet skal ha sitt...
EMK Artikkel 8, Foreldreskap og EMK, Privatlivsbeskyttelse, Familierett og EMK, Biologisk foreldreskap, EMK og barns rettigheter, EMK Artikkel 8 tolkning, Foreldreskapsspørsmål i retten, DNA-analyse og EMK, EMK Artikkel 8 i praksis, Retten til å kjenne sitt opphav, Tvangsmidler og foreldreskap, EMK og surrogati, Surrogati i utlandet og rettigheter, Anerkjennelse av surrogatforeldreskap, EMK og identitet, Skjønnsmargin i EMK Artikkel 8, Juridisk rammeverk for foreldreskap, EMDs praksis i foreldreskapssaker, Rettssaker om foreldreskap, EMK Artikkel 8 i familieretten, Privatlivets betydning i EMK, Foreldreskapsfastsettelse og EMK, Rettslig anerkjennelse av foreldreskap, EMDs avgjørelser om foreldreskap, Internasjonale surrogatikonvensjoner, Biologisk tilknytning og EMK, Surrogati og rettigheter, Identitetsvern og EMK Artikkel 8, Etablering av rettslige foreldreskapsbånd.
Er EMK Artikkel 8 relevant for foreldreskap?
Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Artikkel 8 er kjent for å beskytte retten til privatliv og...
Hva er dommerens rolle i saksforberedende rettsmøter?, Hvordan påvirker mekling saksbehandlingstid i foreldretvister?, Hva sier barneloven § 59 om saksbehandlingstid?, Hva er utfordringene med mekling i høykonfliktsaker?, Hvilke alternativer finnes til mekling i foreldretvister?
Saksforberedende rettsmøter og mekling i foreldretvister
Saksforberedende rettsmøter er et sentralt ledd i behandlingen av foreldretvister i Norge. I disse møtene...
Hvilke rettigheter har ungdommen når det gjelder barnebidrag etter fylte 18 år, Hvordan påvirker videregående opplæring foreldrenes bidragsplikt, Hva er reglene for særtilskudd til særlige utlegg, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, Hva skjer med bidraget hvis ungdommen fortsetter med skolegang etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen vedrørende bidrag etter myndighetsalderen, Hvordan fungerer bidragsavtaler etter fylte 18 år, Hvilke utgifter dekker særtilskudd til utgifter, Er det tidsbegrenset barnebidrag etter fylte 18 år, Hvordan påvirker bidragsreglene ungdommen etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen når det gjelder bidrag til annen videreutdanning, Er det mulig med særtilskudd til konfirmasjon, Hva er de juridiske forpliktelsene vedrørende bidragspliktens varighet, Hvordan påvirker barnebidraget utdanningsutgifter etter fylte 18 år, Hva er reglene for særtilskudd til tannregulering, Er det foreldrenes økonomiske forpliktelser ved ungdommens utdanning, Hvordan påvirker ungdommens selvstendighet bidragsretten, Hva skjer med bidraget når ungdommen har fullført utdanningen, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte, Er det mulig med særtilskudd til leirskole, Hvordan påvirker bidragsavtaler ungdommens rettigheter ved myndighetsalderen, Hva er ungdommens rettigheter etter fylte 18 år når det gjelder barnebidrag, Er det regler for barnebidrag og økonomisk støtte etter fylte 18 år, Hvordan fungerer særtilskudd til særlige utlegg som konfirmasjon, Er det juridiske dynamikker ved bidrag etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen i forhold til særtilskudd til leirskole, Hva er reglene for bidragsavtaler og myndighetsalder, Hvordan påvirker barnebidraget ungdommens rettigheter etter fylte 18 år, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag når ungdommen er myndig, Hva skjer med bidraget ved fullført utdanning etter fylte 18 år, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte etter fylte 18 år, Er det regler for særtilskudd til særlige utlegg etter fylte 18 år, Hvordan påvirker bidragsavtaler ungdommens rettigheter når de blir myndige, Hva er de juridiske dynamikker ved bidragsplikt etter fylte 18 år, Hvordan fungerer særtilskudd til særlige utlegg som leirskole etter fylte 18 år, Er det regler for bidragsavtaler og myndighetsalder etter fylte 18 år, Hvordan påvirker barnebidraget ungdommens rettigheter når de er myndige, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, Hva skjer med bidraget etter fullført utdanning etter fylte 18 år, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte etter fylte 18 år.
Må man betale bidrag for ungdom over 18 år?
Når ungdommen når myndighetsalderen på 18 år, åpner det seg nye juridiske dynamikker når det gjelder...
journalføring, registrering, barnevernssaker, tilsynssamvær, dokumentasjon, oppbevaring, offentlighetsloven, arkivloven, ansvarlig myndighet, samværsforelder, rettens pålegg, vandelsattest, godtgjøring, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, saksdokumenter, barneloven, opplysninger, administrativt arbeid, dokumentasjonsprosess, rettslige pålegg, barnets beste, prosesshåndtering Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,
Samvær under tilsyn: Effektiv journalføring og registrering av opplysninger
I arbeidet med saker som involverer tilsynssamvær mellom barn og samværsforeldre, er journalføring og...

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen er et dokument som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2011. Protokollen gir barn muligheten til å klage til FNs barnekomité dersom deres rettigheter blir krenket og nasjonale rettsmidler ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.

Protokollen gir også FNs barnekomité muligheten til å gjennomføre undersøkelser i land der det er mistanke om alvorlige og systematiske brudd på barns rettigheter. Dette gjør det mulig for internasjonale organer å gripe inn og stille land ansvarlige for brudd på barnerettighetene.

Selv om Norge har ratifisert barnekonvensjonen, har landet ennå ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Årsakene til dette er sammensatte.

For det første mener noen at protokollen vil gi internasjonale organer for mye makt over nasjonale myndigheter. Det kan også være en frykt for at nasjonale myndigheter vil miste kontrollen over egne saker og at beslutninger vil bli tatt av en utenlandsk komité.

En annen grunn kan være at Norge allerede har gode nasjonale rettsmidler for å beskytte barns rettigheter. Barn i Norge har for eksempel tilgang til en egen ombudsmann for barn og ungdom som skal ivareta deres interesser og rettigheter.

Det kan også være praktiske årsaker til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen. Ratifisering av internasjonale konvensjoner og protokoller kan være en komplisert og tidkrevende prosess som krever tilpasning av nasjonal lovgivning.

Uansett årsakene til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen, er det viktig å understreke betydningen av å beskytte barns rettigheter på internasjonalt nivå. Å sikre barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå dette målet.

Som et av verdens mest utviklede land og en stor bidragsyter til FNs arbeid, har Norge også et ansvar for å være en pådriver for å beskytte barns rettigheter. Ratifisering av tilleggsprotokollen kan være et viktig skritt i denne retningen.

Mer om dette:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/barnerett/ – En nettside som tilbyr gratis juridisk hjelp og informasjon om barnerett og foreldrekonflikter i Norge.
  2. https://www.advokatforeningen.no/fag-og-rett/advokatene-og-samfunnet/barnerett/ – Informasjon om advokaters rolle innenfor barnerett i Norge, fra Advokatforeningen.
  3. https://www.bufdir.no/Barnevern_og_barnets_bestep/Barn_i_rettsprosesser/ – En nettside fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med informasjon om barns rettigheter og støtte i rettsprosesser som omhandler barnerett.

Bidragsforskudd – hva er det og hvordan fungerer det?

Bidragsforskudd - hva er det og hvordan fungerer det?

Bidragsforskudd er en økonomisk støtteordning som hjelper enslige foreldre med å få dekket kostnadene til barnebidrag fra den andre forelderen. Ordningen gjelder for de tilfellene der den andre forelderen ikke betaler det fastsatte barnebidraget frivillig.

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan bidragsforskudd fungerer, hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne motta forskudd og hvordan utbetaling og etterbetaling av bidragsforskudd foregår.

 

Vilkår for å motta bidragsforskudd

For å kunne motta bidragsforskudd, må visse vilkår være oppfylt. Enslige foreldre som har rett til bidragsforskudd må være bosatt i Norge og ha barn under 18 år som ikke bor sammen med den andre forelderen. Det er også et krav om at bidragsforskuddet ikke kan være høyere enn det fastsatte barnebidraget.

 

Utbetaling av bidragsforskudd

Bidragsforskudd utbetales forskuddsvis i begynnelsen av hver måned, og det er den første kalendermåneden etter at vilkårene for forskudd var oppfylt som vil være den første måneden det blir utbetalt forskudd for. Det er også mulig å søke om etterbetaling av bidragsforskudd, men det er visse begrensninger på hvor langt tilbake i tid etterbetaling kan foretas.

 

Etterbetaling av bidragsforskudd

Dersom vilkårene for rett til bidragsforskudd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn den første kalendermåneden etter at krav om forskudd ble satt fram, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil 3 år. Dette gjelder dersom det er på det rene at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere på grunn av uriktige eller misvisende opplysninger fra bidragsfogden.

Det er viktig å merke seg at ved etterbetaling av forskudd, gjøres det fradrag for underholdsbidrag som er betalt for samme tidsrom og som skulle gått til dekning av forskottet i samsvar med § 10 første ledd. Det betyr at utbetalingen av forskudd for den enkelte måned kan begrenses eller falle bort dersom det er innbetalt underholdsbidrag for samme måned.

 

Endringer i forskuddssats

Det er også viktig å være oppmerksom på at ved endringer i forskuddsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5, gis høyere forskuddssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskuddssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden.

Hvor er Wulff?

Advokat Christian Wulff HansenHøsten 2022 er berammet med mange rettssaker rundt om i Norge. Dersom du ønsker å få til et møte med meg på et av disse stedene er det bare å ta kontakt ved bruk av kontaktskjemaet.

  • 15. august 2022 til 18. august 2022 er advokat Wulff Hansen i Bodø i en sak for Hålogaland lagmannsrett. Jeg har mulighet å ta klientmøter hele perioden, men best vil det passe på kvelden tirsdag 16. august og på kvelden onsdag 17. august.
  • 23. august 2022 er jeg på Mo i Rana i sak for Helgeland tingrett og kan avholde møte der.
  • 25. august til 26. august er jeg på Steinkjer i sak for Trøndelag tingrett. Begge dager er det mulighet for møter.
  • 29. august 2022 er jeg på Mo i Rana i sak for Helgeland tingrett og kan avholde møte der.
  • 30. august 2022 til 2. september 2022 er advokat Wulff Hansen i Bodø i en sak for Fylkesnemnda i Nordland. Jeg har mulighet å ta klientmøter hele perioden, men best vil det passe på kvelden tirsdag 16. august og på kvelden onsdag 17. august.
  • 6. september er jeg i en sak i Brønnøysund for Helgeland tingrett og har mulighet for å avvikle møte.
  • 20. september til 21. september er jeg i Namsos i en sak for Trøndelag tingrett. Ønsker du et møte i Namsos er det bare å ta kontakt.
  • 3. oktober til 5. oktober er jeg på Mo i Rana i en sak for Helgeland tingrett. Jeg har anledning til møte ettermiddagen 3. oktober på Mo.
  • 16-18. oktober er jeg i Oslo i en sak for Oslo tingrett og kan avvikle møter på ettermiddagen.
  • 20. oktober til 21. oktober er jeg på Mo i Rana i en sak for Helgeland tingrett. Jeg har anledning til møter på ettermiddagen.
  • 26 oktober til 28. oktober er jeg på Steinkjer i sak for Trøndelag tingrett. Alle dager er det mulighet for møter.
  • 31. oktober til 2. november er jeg i Trondheim i sak for Trøndelag tingrett. Alle dagene er det mulighet for møter.
  • 27. november til 1. desember er jeg i en sak for Innlandet tingrett i Gjøvik og kan ta møter i hele perioden.

Det er allerede berammet en del saker etter nyttår, men disse kommer jeg tilbake til senere.

Det er for øvrig alltid mulig å avtale telefonmøter eller teamsmøter.

Det er aldri bare snakk om 1 dag eller 2 dager

Forlikspress

Det har gått flere timer og man har kommet godt ut på dagen. kanskje er det til og med bare en time eller mindre igjen av avsatt tid. Det er et rettsmøte og det er nå bare en dag som skiller forslagene til løsning fra partene. Det er da du møter “det er jo bare 1 dag det er snakk om” – men det er aldri bare 1 dag og den ene dagen er kanskje i uken, altså 52 dager i året (eller mindre når man trekker fra ferier) eller 26 dager i året hvis det er snakk om 1 dag hver annen uke. Altså, nesten 1 mnd ekstra med samvær i året. Den ene dimensjonen med “det er jo bare snakk om 1 dag” handler om hva mengde er. hvis du kommer for sent til jobben med 5 minutter hver dag, så er det 1.100 minutter hvis du jobber i 220 dager hvert år. Det er 18,3 timer i året og ikke langt unna 3 hele arbeidsdager du er borte. Dere er jo bare 2 dager fra hverandre? dobbel tallene. Det er bare snakk om 2 mnd ekstra i året? Sånn er det med all tid. Ser man tiden over et annet intervall enn det laveste så vil mengdene føles annerledes. Hvorfor kan du ikke bare gå med på 1 mnd mer med samvær i året? ingen dommer eller sakkyndig ville sagt det slik. Man lager hinderet så lavt at det skal være lett å hoppe over, eller mer riktig, bli puffet over. det kan være riktig, at for barnet vil det ikke være særlig merkbart på noen negativ måte, og kanskje er det bare i diskusjonen om barnebidrag dette har validitet for noen. For andre kan det være det klare vissheten om at den andre forelderen ikke mestrer foreldrerollen godt og hvert minutt teller. Det kan være snakk om risikofaktorer som alkoholmisbruk, vold eller bare hvordan barnet blir snakket til. Et ønske om å minimere risiko for enhver pris. Da er det med en dag hver annen uke mye.

Det andre man skal huske på er at når man kommer på slutten av forhandlingene så er som regel ikke partene på sitt ytterste standpunkt, der hvor de føler de ikke kan gå lengre, de er ofte forbi det punktet. De har allerede gitt den ekstra dagen eller to og sitter med vondt i magen og smerter seg over at de har strukket seg langt forbi sitt eget komfortpunkt og blir da konfrontert med, “hør her, nå er dere så nære… kan du ikke gå med på en dag ekstra.” Det må ikke glemmes at forlik som inngås under slike omstendigheter er som ballonger som er overfylt med luft og du kan like godt holde for ørene for snart smeller det. Noen ganger dagen etter forliket blir inngått og andre ganger uker eller måneder senere. Min erfaring etter snart 20 år med barnesaker er at forlik inngått under for stort press som regel kommer tilbake i rettssystemet. Da gjerne med nye advokater, med håp om nye dommere og nye sakkyndige.

Det har vært perioder hvor samtalen om det robuste forliket har vært fremme. Nå er det lenge siden sist det var et tema i mine saker. Kanskje burde temaet om robusthet i forlik igjen bli satt på dagsorden.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her: [wcp_contactform id=”wcpform_1″]