Hålogaland Lagmannsrett – Sak etter barneloven

16. mars 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland lagmannsrett i sak etter barneloven. Hålogaland lagmannsrett holder til i Tromsø, men setter for anledningen rett i Mosjøen.

Hålogaland lagmannsrett er den femte største av de seks lagmannsrettene i Norge. Lagmannsretten er Nord-Norges ankedomstol.

Lagdømmet omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard og Jan Mayen.

Les mer om Hålogaland lagmannsrett her

Muligheter for møter

Jeg jobber som advokat over hele Norge og har som regel tid og mulighet til å møte klienter og potensielle klienter når jeg er ute å reiser.

I nærmeste fremtid har jeg følgende muligheter for å avvikle møter:

  • Søndag 19. mars på kvelden i Bergen (Har sak i Bergen tingrett 20. mars)
  • Tirsdag 21. mars i Oslo eller i Drammensområdet  (skal ha sak i Kongsberg og Eiker tingrett 22. mars)
  • Onsdag 29. mars på kvelden i Oslo (Har sak i Oslo tingrett 30. mars)
  • Torsdag 6. april på ettermiddag/kveld i Tromsø (Er i Fylkesnemnda i Tromsø 6-7 april)

Hvor er Wulff?

advokatbarnefordelingJeg jobber med barnefordelingssaker/foreldrekonfliktsaker over hele landet. Dersom du har behov for et møte er dette noen av stedene jeg vil være fremover:

19.10.2016 til 25.10.2016 Oslo & Ski

27.10.2016 til 28.10.2016 Bodø

02.11.2016 Trondheim

10.11.2016 til 11.11.2016 Ålesund

14.11.2016 Mo i Rana

15.11.2016 til 16.11.2016 Bodø

18.11.2016 til 19.11.2016 Trondheim

22.11.2016 Mo i Rana

27.11.2016 til 28.11.2016 Hokksund / Drammen / Tønsberg

Ønsker du et møte et av disse stedene kan du kontakte meg her: KONTAKTSKJEMA

Medhold i tvangsbot – hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

samværsabotasje

Hvis du har fått medhold i at den som saboterer samværet skal betale tvangsbot etter barneloven § 65, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, så skal bostedsforelderen betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.

Boten skal kreves inn av namsmannen og statskassen får pengene. Men hvordan vet Statens innkrevingssentral at samværet er sabotert og hvordan skjer rapporteringen?

§ 13-14.Fullbyrdelsesmåte

(tredje ledd) Blir oppfyllelsen søkt fremtvunget ved mulkt, gjelder § 13-8 tredje til femte ledd tilsvarende.

 

§ 13-8.Fullbyrdelsesmåte

Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsmannen. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt.

Inndrivingen av kravet skjer som utgangspunkt etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 7 om utlegg.

§ 7-6.Foreleggelse av begjæringen

Finner namsmannen at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, og på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter første punktum. Det kan samtidig opplyses om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.

Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Det er altså fortsatt en del prosess selv om du har fått medhold i tvangsbot etter samværsabotasje fra bostedsforelderen.

Advokatfirmaet Wulff

mockups-new (690)Advokatfirmaet Wulff jobber med flere sakstyper men har særlig kompetanse på barnerettens område. Dette gjelder spesielt saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar hvor vi er i retten ukentlig med slike saker.

Advokatfirmaet Wulff har hele Norge som nedlsagsfelt og vi har klienter fra Finnmark i nord til Agderfylkene i sør.

Vi gjennomfører klientmøter på telefon, skype og i forkant av evt. rettsmøter hvor saken skal gå. I tillegg har vi svært gode rutiner på bruk av epost.

De fleste som velger oss som sin advokat velger oss fordi vi er så ofte i saken med barnerettssaker at vi har unik kompetanse på området. Ikke bare barnerettsfaglig, men også strategisk.

Innkalling til saksforberedende møte etter barneloven § 61, første ledd nr 1.

Mer eller mindre alle som har havnet i en barnefordelingssak, en sak etter barneloven om fast bosted, samvær og/eller foreldreansvar, får en innkalling fra tingretten til å møte i et saksforberedende møte etter barneloven § 61, første ledd, nr. 1.

 

bestemmelsen lyder:

Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

 

Bestemmelsen inneholder som en kan lese en beskrivelse av hva et slikt møte har som mål. Retten skal søke å klarlegge vha foreldrene er uenige om, drøfte videre saksbehandling og mekle mellom partene dersom saken er egnet for det.

Svært mange tingrette, også noen av landets største, følger ikke loven og bruker det saksforberedende møtet til å avholde en minirettssak der det er uklare regler, ingen vet på forhånd hva som skjer og hvor det plutselig godtas vitneførsel. Som advokat i mange av disse sakene er det nå viktig at problemstillingen rundt disse møtene og manglende retningslinjer bringes frem.

Mange dommere gjennomfører innledningsforedrag, kryssforhør av partene og en skarp tone for så å lufte mulighetene for forlik. Det er utrolig hvor forskjellig praksis det er rundt om i landet rundt disse møtene. Størst suksessprosent mht forlik opplever jeg i saker hvor tingrettene gjennomfører mekling innledningsvis i regi av sakkyndige. gjerne separate meklinger. om det gjør sakkyndige inhabil til å være med som utreder så er det helt i orden. det viktigste er at man gjør et skikkelig meklingsforsøk. Konfrontasjonsstilen skjerper konflikten og gjør det svært vanskelig å få til fornuftige løsninger. Noen dommere møter og sier at de ikke har erfaring med slike saker og fører det derfor som enhver annen sak. Dette er en tabbe og jeg synes det er graverende at ikke Domstoladministrasjonen fokuserer på å lære dommerne barnerettsprosess når den nå er så mye mer fokusert på mekling enn nesten en hvilken som helst annen prosess. Jeg er ikke kjent med noen andre sakstyper hvor lovverket åpner for opp til tre meklingsmøter før evt. hovedforhandling. Jeg har forøvrig oplevd flere ganger at retten til og med har avhold fire saksforberedende møter og at det var det som skulle til for å få et endelig forlik.

 

Jeg har hatt svært mange slike saker i svært mange av Norges tingretter og er overbevist om at følgende fremgangsmåte gir best resultat:

  1. Retten settes på et møterom rundt et møterom, med dommer og sakkyndig. Rettssal brukes ikke.
  2. Retten innleder. Sier at sakens dokumenter er kjent og at man derfor ikke har behov for innledningsforedrag.
  3. Partene får si litt om sitt standpunkt og egen advokat får veilede litt. spørsmål fra motpartens advokat bør utelukkes og fokus bør være på de virkelig viktige tingene. Kan noe utelates for ikke å hindre enighet så bør det det.
  4. bartene setter seg deretter på hvert sitt rom og sakkyndige går mellom partene som får konferere med sin advokat når det er den andre parten sakkyndige snakker med. Da holdes aktiviteten oppe og forlsag er hele tiden gjennomdrøftet når sakkyndige snakker.
  5. Dersom systemet kommer på plass med rytme og deling av derier så møtes man i fellesskap igjen og gjennomgår detaljer for hentetid, sted osv.
  6. Blir partene ikke enige går det over i planlegging av hovedforhandling, diskusjon om oppnevning av sakkyndig til utredning osv.
  7. Er det begjært midlertidig avgjørelse, og retten velger å ta dette ( er en «kan» regel) så bør advokatene tillates ytterligere spørsmål til sine klienter og til motparten før en prosedyre.
  8. Når det er begjært midlertidig avgjørelse bør det derfor ikke settes av bare en havl dag slik det ofte gjøres. Man bør ha godt med tid til å søke enighet og ikke rushe partene mot en hovedforhandling. De utroligste sakene lar seg erfaringsmessig løse med hjelp fra gode advokater og gode dommere og psykologer.

Jubileumsår

10aarI år har jeg jobbet som advokat / adv.flm i 10 år. Jeg startet i januar 2004 hos advokat Harald Hauso. Januar 2006 ble advokatfirmaet Wulff AS stiftet. Gjennom årene har jeg jobbet med både strafferett, arv,  bistandsadvokatoppdrag, eiendom og ikke minst barnefordelingssaker og barnevernsaker som har vært, og fortsatt er, det jeg jobber mest med.

I dag er vi et firma som har stort fokus på saker som omhander barn. Vi jobber med slike saker over hele Norge og har erfaring fra svært mange tingretter rundt om kring.

Når skal du kontakte advokat i barnefordelingssaker?

advokatbarnerett1Å kontakte en advokat er for mange en terskel som er vanskelig å komme over. Det oppleves av mange som en svært alvorlig avgjørelse og for de som ikke har fri rettshjelp oppleves det også som en dyr handling.

Min erfaring er at jo tidligere jeg som advokat i saker etter barneloven blir kontaktet, jo større mulighet har jeg til å påvirke det endelige resultatet til din fordel. Det er stor forskjell på hva jeg som advokat kan gjøre for deg om du kontakter meg etter det har gått galt i det første rettsmøtet eller om du tar kontakt og sier at du har bestilt time på familievernkontoret. Det vil kanskje virke som en konfliktskapenede handling å kontakte advokat allerede før du har inngått reelle forliksforhandlinger med den andre forelderen, men en god barnefordelingsadvokat skal hjelpe deg strategisk til å komme frem til en fornuftig løsning også på dette stadiet i en sak. Kanskje vil kontakt med en advokat allerede når samlivsbruddet synes uungåelig være utslagsgivende for et snarlig forlik i stedet for en lang prosess for retten. Vær også klar over at advokatråd på dette helt tidlige stadiet vil kunne påvirke hvordan du gjennomfører bruddet og at dette kanskje da skjer på en måte som er best for barna og da kanskje også din sak videre.

Således er det kun èn konklusjon på spørsmålet om når du skal kontakte en advokat; så tidlig som mulig. Dette betyr ikke at du ikke skal være kritisk til dit eget valg av advokat. Velg en advokat som du har en god dialog med og som viser innsyn i det du forteller om situasjonen. Velg en advokat som synes motivert ut fra barnets beste selv når dette noen ganger går på akkord med hva du føler er rettferdig. Kanskje fører dette til noen diskusjoner mellom deg og din advokat, men dette kan det bare komme gode ting ut av. Vær klar over at advokater har en lovfestet plikt etter barneloven til å undersøke mulighetene til forlik i saken på et hvert trinn av prosessen.