beskyttet tilsyn

Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?

av
Samvær under tilsyn, barneloven § 43, barneloven § 43a, offentlig oppnevnt tilsyn, barnets beste i samvær, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barneverntjenesten og samvær, tilsynsordninger i samvær, rettslig regulering av samvær, barns sikkerhet i samvær, foreldrekonflikter og samvær, tilpasning av samværsordninger, barnets reaksjoner på samvær, vurdering av samværsordninger, tilsynsperson i samværssaker, juridiske aspekter ved samvær, foreldrerettigheter i samvær, barnets trivsel i samvær, lovgivning om samvær. Spørsmål som besvares i innlegget: Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn? Hva innebærer beskyttet og støttet tilsyn etter § 43a? Hvordan sikrer loven barnets beste i samværssituasjoner? Hvilket ansvar har barneverntjenesten og Bufetat i samværssaker? Hvordan vurderes varigheten og effektiviteten av tilsynsordninger?

Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn og foreldre. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer barnets velvære i situasjoner der samvær uten slike tiltak kan være problematisk. Spesielt relevant er barneloven § 43a, som gir retningslinjer for samvær under tilsyn av en offentlig oppnevnt person. Denne formen for tilsyn er et sentralt virkemiddel i barnevernslovgivningen, og ble ytterligere utviklet og presisert gjennom lovendringen i 2013.

Ifølge barneloven § 43a første ledd kan retten pålegge offentlig oppnevnt tilsynsperson å overvåke samværet i særlige tilfeller der barnets behov tilsier dette. Dette kan være situasjoner hvor det har vært problematikk knyttet til rus, vold, psykiske lidelser eller andre forhold som kan påvirke barnets sikkerhet og velferd. To former for tilsyn er aktuelle: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn.

Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen for tilsyn, som krever kontinuerlig overvåkning av samværet. Dette er relevant i tilfeller der det er behov for å ivareta barnets sikkerhet under samværet, men samtidig anerkjenner at samvær kan være til barnets beste. Forskriften om samvær med tilsyn spesifiserer at retten kan gi pålegg om beskyttet tilsyn med inntil 16 timer per år. Ansvaret for å oppnevne en egnet tilsynsperson ligger hos barneverntjenesten i barnets bostedskommune.

Støttet tilsyn, derimot, er mindre omfattende og passer bedre i saker hvor det ikke er behov for kontinuerlig overvåkning. Dette kan være nyttig i situasjoner hvor det er konflikter mellom foreldrene, men disse ikke er så alvorlige at det kreves beskyttet tilsyn. Støttet tilsyn kan også være relevant i saker som krever gradvis gjenoppbygging av forholdet mellom barnet og samværsforelderen.

Retten kan pålegge støttet tilsyn med inntil 32 timer i året. Ansvaret for å oppnevne tilsynsperson for støttet tilsyn ligger hos Bufetat. Støttet tilsyn legger vekt på fleksibilitet og tilpasning til barnets og familienes behov.

For både beskyttet og støttet tilsyn er det viktig at tilsynet ikke overstiger ett år, med mindre det er spesielt grunngitt. Dette sikrer at samværsordninger med tilsyn forblir i tråd med barnets beste og behov, som kan endre seg over tid. Retten må vurdere barnets opplevelser og reaksjoner på samværet og tilsynet for å avgjøre om ordningen bør videreføres, endres eller opphøre.

Samvær under tilsyn

av
Hva er samvær under tilsyn? Hvilke typer tilsyn finnes under samvær? Når brukes beskyttet tilsyn? Hva er formålet med støttet tilsyn? Hvem har ansvar for å oppnevne tilsynspersoner?

Samvær under tilsyn i foreldretvistsaker er et sentralt tema når det gjelder barnets beste i konfliktsituasjoner mellom foreldre. I henhold til barneloven § 43a, kan domstolene pålegge at samvær skjer under tilsyn av en offentlig oppnevnt tilsynsperson i spesielle tilfeller. Dette skjer når det er vurdert at barnets behov tilsier en slik ordning.

Det finnes to hovedformer for tilsyn under samvær: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn, som kan være inntil 16 timer årlig, er aktuelt i situasjoner hvor barnet trenger overvåking. Dette kan være tilfellet dersom samværsforelderen har utfordringer knyttet til rusmisbruk eller psykiske lidelser. Målet med beskyttet tilsyn er å sikre et trygt miljø for barnet under samværet.

Støttet tilsyn, som kan strekke seg opp til 32 timer årlig, har en annen funksjon. Denne formen for tilsyn er rettet mot å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet. Situasjoner hvor dette kan være aktuelt inkluderer tilfeller hvor barnet og samværsforelderen må etablere kontakt, for eksempel hvis de er ukjente for hverandre, eller i situasjoner med høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Ansvaret for å oppnevne tilsynsperson ligger hos ulike instanser avhengig av tilsynsformen. For beskyttet tilsyn er det barneverntjenesten i kommunen der barnet bor som har ansvaret, i henhold til forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 5. Når det gjelder støttet tilsyn, påligger ansvaret for å oppnevne tilsynsperson til Barne-, ungdoms- og familieetaten ved deres regionkontor, som omtalt i forskriften § 6.

Det er viktig å anerkjenne at samvær under tilsyn er en tiltak som primært fokuserer på barnets velferd og sikkerhet. Denne formen for tilsyn sikrer at barnets behov og rettigheter blir ivaretatt i vanskelige familiekonstellasjoner, og at samvær skjer på en måte som er til barnets beste.

Samvær med tilsyn: Taushetspliktens viktighet

av
taushetsplikt, forvaltningsloven, personvern, barnevernloven, tilsynspersoner, beskyttet tilsyn, saksbehandling, rett til å bli hørt, rettssikkerhet, taushetspliktens betydning, barnets beste, god forvaltningsskikk, taushetsplikten i forvaltningen, lovfestede regler om taushetsplikt, eksterne tilsynspersoner, opplysninger i saksbehandling, sensitive opplysninger, håndtering av opplysninger, brudd på taushetsplikt, feilaktig saksbehandling, taushetspliktens konsekvenser, taushetsplikten i barnevernet, rettferdig saksbehandling, forsvarlig saksbehandling, taushetsplikt og personvern, tilsynssaker i barnevernet

Taushetsplikt er en grunnleggende og nødvendig del av forvaltningens funksjon. Denne plikten er utformet for å beskytte enkeltpersoners personvern og sikre at sensitive opplysninger ikke blir spredt uønsket. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på taushetspliktens betydning, spesielt med tanke på eksterne tilsynspersoner og deres rolle i denne sammenhengen.

Forvaltningsloven, som er en sentral juridisk referanse for all forvaltningsvirksomhet i Norge, fastsetter regler om taushetsplikt. Formålet med disse reglene er å skape tillit til forvaltningens håndtering av sensitive opplysninger. Taushetsplikten pålegger ansatte i forvaltningen en plikt til å holde opplysninger hemmelige, med mindre det foreligger særskilte grunner for å gi innsyn.

Når det gjelder eksterne tilsynspersoner som inngår avtaler med ansvarlig myndighet, er taushetsplikten like relevant. Disse tilsynspersonene spiller en viktig rolle i å sikre at barnets beste blir ivaretatt i ulike saker, spesielt i tilfeller knyttet til tilsynssamvær. Deres oppgave er å følge opp og rapportere om gjennomføringen av samværet, men de må også håndtere sensitive opplysninger.

Når det gjelder beskyttet tilsyn, kommer reglene om taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7 til anvendelse. Dette gir ekstra lag med beskyttelse for barnets personvern. Tilsynspersoner i beskyttet tilsyn har en særlig forpliktelse til å sikre at opplysninger om barnet og familien ikke blir delt med uvedkommende.

I tillegg til lovfestede regler om taushetsplikt er det også en generell forventning om god forvaltningsskikk. Dette innebærer at ansvarlig myndighet og tilsynspersoner skal behandle opplysninger med forsiktighet, sikre at de kun brukes til saksbehandling, og at opplysningene makuleres når de ikke lenger er relevante.

Samtidig som taushetsplikten er viktig, er det også en annen sentral prinsipp som må ivaretas – retten til å bli hørt. Dette prinsippet sikrer at de involverte parter i saker knyttet til barnets velferd har anledning til å komme med sine synspunkter og informasjon.

Feilaktig saksbehandling og brudd på taushetsplikt kan få konsekvenser, spesielt når det dreier seg om barns velferd. Derfor er det avgjørende at både ansvarlig myndighet og eksterne tilsynspersoner forstår viktigheten av å følge lovens krav og prinsippene for god forvaltningsskikk.

Når opplysninger i rapporten fra tilsynssamvær reiser bekymring: Bufetats plikt

av
barnevernloven, barnevern, Bufetat, tilsynssamvær, rapporter, barnets beste, beskyttet tilsyn, alvorlig omsorgssvikt, mishandling, undersøkelsessak, melding, barneverntjenesten, Bufetats plikt, opplysninger, velferd, trygghet, beskyttelse, barnets trivsel, risiko, faglig kompetanse, foreldreansvar, samvær, oppfølging, rapportplikt, barnevernet

Barnevernloven har som sin primære målsetning å beskytte barn mot ulike former for overgrep, omsorgssvikt, og mishandling. Dette omfatter også situasjoner der barnet kan være utsatt for potensiell risiko i forbindelse med samvær med en forelder. Barnevernets inngripen og beslutninger skal alltid ha barnets beste som høyeste prioritet. I denne sammenheng er rapporter fra tilsynspersoner som deltar i samvær med barn av avgjørende betydning.

Dersom opplysninger som fremkommer i en rapport gir grunn til å mistenke at barnet blir mishandlet eller lider av annen alvorlig omsorgssvikt under samværet, har Bufetat en klar og tydelig plikt i henhold til barnevernloven § 6-4. Denne plikten innebærer at Bufetat må gi umiddelbar melding til den lokale barneverntjenesten. Bufetat er en sentral aktør når det gjelder gjennomføringen av tilsynssamvær, og deres vurderinger er av stor betydning.

Det er viktig å merke seg at rapporter som utarbeides i forbindelse med beskyttet tilsynssamvær, skal avgis til den lokale barneverntjenesten som ansvarlig myndighet. Disse rapportene skal ikke bare behandles som ordinære dokumenter, men de skal også gis særlig oppmerksomhet. Barneverntjenesten må følge opp de opplysningene som gir grunn til bekymring nøye og grundig.

Når barneverntjenesten gjennom tilsynssamvær får kjennskap til opplysninger som indikerer at barnet kan være i fare, må de raskt vurdere om det er grunnlag for å opprette en undersøkelsessak i henhold til barnevernloven § 4-3. Denne vurderingen skal gjennomføres med høy grad av faglig kompetanse og sensitivitet, med barnets trivsel og trygghet som overordnet mål.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Oppfølgingsansvar hos tilsynsmyndighet

av
tilsynsperson, oppfølging, barneverntjeneste, rapportering, ansvarlig myndighet, barnets beste, samværsordning, tilsynssamvær, barneomsorg, foreldresamarbeid, rettssikkerhet, barnevernloven, Bufetat, samværsforelder, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, taushetsplikt, mishandling, omsorgssvikt, undersøkelsessak, bekymringsmelding, barneloven, rapportplikt, foreldreansvar, oppfølgingsansvar, konflikthåndtering, avtalt samvær, rapporteringsplikt, barnets helse, juridiske skritt, foreldrekonflikt, samværsrettigheter, barnets behov, barnefordeling, rettslig vurdering, rettighetsbrudd, barnets trivsel, barnets rettigheter, familielov, barnefordelingssaker, tilsynsoppgaver, samværsavtale, juridiske aspekter, familiekonflikter, barnefordelingssak, samværsspørsmål, barnelovens bestemmelser, barnefordelingsloven, tilsynssituasjon, samværsregler, foreldreansvarsloven, barnefordelingssaken, juridisk veiledning, samværsavtaler, samværsrett, foreldremyndighet, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse, samværsordninger, foreldremyndighetssaker, samværsavtaler, barnefordelingssaken, rettighetsforvaltning, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse

Det er viktig at den instansen som har ansvaret for tilsynet under samvær, tar nødvendige skritt for å evaluere og eventuelt handle på rapporten som leveres av tilsynspersonen.

Dersom det oppstår situasjoner som nevnt i § 9, andre eller tredje avsnitt, er det nødvendig at den ansvarlige myndigheten informerer den hjemmeboende forelderen om dette.

Dersom den samværsforelderen unnlater å bidra til samværet, kan den ansvarlige myndigheten velge å sette saken på vent.

Det første avsnittet fastslår at den myndigheten som er ansvarlig for tilsynet, har en plikt til å følge opp informasjonen som kommer frem i rapportene fra tilsynssamværet, så langt det er nødvendig. Rapporten i henhold til § 9 skal gi den ansvarlige myndigheten grunnlag for å vurdere om gjennomføringen av tilsynssamværet er i tråd med pålegget. Dette kravet om oppfølging fra kommunal barneverntjeneste/Bufetat er innført for å styrke barnas rettssikkerhet, og for å gi muligheten til å følge opp barnet og familien etter tilsynsperiodens utløp. Den ansvarlige myndigheten må derfor følge opp rapportene med de nødvendige tiltakene som situasjonen krever. Dette vil kunne sikre bedre oppfølging av tilsynssaken og bidra til at familien får nødvendig støtte fra det offentlige hjelpeapparatet, hvis det skulle være nødvendig.

Det andre avsnittet omhandler barneverntjenesten eller Bufetats plikter når det gjelder oppfølging av rapporter der tilsynspersonen har stoppet samværet, jf. § 9 andre avsnitt, eller der tilsynspersonen har rapportert om forhold som tilsier at samværet ikke er til barnets beste, jf. § 9 tredje avsnitt. Bestemmelsen sier at den ansvarlige myndigheten må informere den bostedsforelderen hvis tilsynspersonen rapporterer om forhold som tilsier at samværet ikke er til det beste for barnet. Kommunal barneverntjeneste (for beskyttet tilsyn) og Bufetat (for støttet tilsyn) må i tilfeller der det er klart at samvær med tilsyn ikke bør gjennomføres, oppfordre bostedsforelderen til å ta de nødvendige juridiske skrittene for å stoppe eller begrense samværet. Bostedsforelderen har krav på informasjon som gjelder barnet. Den ansvarlige myndigheten har likevel taushetsplikt om opplysninger som direkte gjelder samværsforelderens forhold, noe som kan reise vanskelige avveiningsspørsmål og må vurderes konkret.

Dersom opplysningene i rapporten gir grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt, har Bufetat plikt til å varsle barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 6-4. Bufetat må dermed varsle barneverntjenesten hvis det kommer frem slike opplysninger i rapporter fra støttet tilsyn. Rapporter fra beskyttet tilsynssamvær skal sendes til barneverntjenesten som ansvarlig myndighet. Opplysningene må behandles på samme måte som andre opplysninger barneverntjenesten mottar. Barneverntjenesten har plikt til å følge opp opplysninger som gir grunn til bekymring. Hvis barneverntjenesten gjennom tilsynssamvær får kjennskap til slike forhold, må barneverntjenesten vurdere om det er grunnlag for å starte en undersøkelsessak, jf. barnevernloven § 4-3.

Dersom barneverntjenesten mottar rapporter med opplysninger som nevnt i § 9 andre eller tredje avsnitt, må barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser dette skal få. Barneverntjenesten har ikke myndighet til å beslutte at samværsordningen skal endres eller opphøre. Hvis opplysningene fra tilsynsrapportene gir grunn til å anta at tilsynssamværet er skadelig for barnets helse og utvikling, vil dette imidlertid være i strid med barneverntjenestens generelle ansvar etter barnevernloven. I slike tilfeller må barneverntjenesten kunne stoppe den videre gjennomføringen av pålegget. Når det gjelder barneverntjenestens ansvar for øvrig, vises det til departementets veiledning om forholdet mellom barnevernloven og barneloven – Barneverntjenestens rolle når foreldrenes konflikter påvirker barnets omsorgssituasjon (Q-1211B).

Det tredje avsnittet gir den ansvarlige myndigheten muligheten til å midlertidig sette tilsynssamværet på vent i situasjoner der samværsforelderen ikke møter til avtalt samvær eller på annen måte unnlater å bidra til gjennomføringen. Dette kan for eksempel skje i tilfeller der samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter til avtalt samvær uten å gi beskjed om at han eller hun ikke kan komme, eller unnlater å møte uten gyldig grunn. Hvis partene ønsker at samværet med tilsyn skal fortsette, bør det arrangeres et møte mellom partene og den ansvarlige myndigheten for å avklare situasjonen og mulighetene for å gjennomføre samværet som avtalt i pålegget.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Politiattest for tilsynspersoner: Et nødvendig sikkerhetstiltak

av
Hvorfor kreves politiattest for tilsynspersoner, Hvordan oppnemnes en tilsynsperson etter barneloven, Hva er barneomsorgsattest, Hva er forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn, Hva er formålet med politiattesten, Hvordan påvirker politiattesten barnets trygghet, Hva er kravene for å oppnemne en tilsynsperson, Hvordan håndteres merknader på politiattesten, Hva er taushetsplikten om politiattesten, Hvordan oppbevares og makuleres politiattester, Hva er konsekvensene av å ikke ha politiattest, Hva gjør man hvis politiattesten har merknader, Hvordan informeres tilsynspersonen om politiattestkravet, Hva er prosessen for å fremlegge politiattest, Hva er de vanligste straffebestemmelsene i politiattesten, Hvor lenge er politiattesten gyldig, Hvordan sikrer man barnets beste interesse med politiattest, Hva er formålet med taushetsplikten om politiattesten, Hvordan håndteres personvern og sikkerhet ved politiattester, Hva er forskjellen mellom politiattest og barneomsorgsattest, Hvordan kan man hindre uønsket tilgang til politiattester, Hva gjør man hvis politiattesten er for gammel, Hvordan bidrar politiattest til å forebygge overgrep, Hva er konsekvensene av å bryte taushetsplikten om politiattesten, Hva skjer med politiattesten etter at tilsynsoppdraget er avsluttet, Hva er forskjellen mellom offentlig og privat oppnevnt tilsynsperson, Hvordan påvirker politiattesten samværssituasjonen, Hva er kravene for å få en ny politiattest, Hva er alternativene til politiattest for tilsynspersoner, Hvordan kan man bekrefte gyldigheten av politiattesten, Hvordan påvirker politiattesten tilliten til tilsynspersonen, Hvordan kan politiattesten tilpasses ulike samværssituasjoner, Hva er de vanligste utfordringene ved å skaffe politiattest, Hvordan kan politiattesten bidra til å skape trygge samværsmiljøer, Hva er konsekvensene av å nekte å fremlegge politiattest, Hva er kravene for å bli godkjent som tilsynsperson, Hvorfor er det viktig å oppbevare politiattester forsvarlig, Hvordan kan politiattesten bidra til å forebygge mishandling, Hva er konsekvensene av å ha merknader på politiattesten, Hvordan kan man få hjelp til å tolke politiattesten, Hva gjør man hvis politiattesten er ufullstendig, Hvordan kan man sikre at politiattesten er ekte og uforfalsket, Hva gjør man hvis politiattesten er feilaktig, Hvordan kan man håndtere utfordringer knyttet til politiattesten, Hva er de vanligste spørsmålene om politiattest for tilsynspersoner

I henhold til barnelova § 43 a er det et krav at personer som skal oppnevnes som tilsynspersoner, må fremlegge politiattest i samsvar med politiregisterlova § 39 første ledd, også kjent som barneomsorgsattest. Politiattesten skal være datert ikke eldre enn tre måneder. Dersom en tilsynsperson allerede er omfattet av reglene om politiattest i henhold til barnevernloven, gjelder ikke kravene i denne forskriften.

Personer med merknader på politiattesten etter første ledd har ikke anledning til å inneha stillingen som tilsynsperson. Dette er et viktig tiltak for å sikre barnets trygghet under tilsyn.

Ved utlysning av tilsynsoppdraget skal det tydelig fremgå at politiattest kreves før oppdraget tildeles.

Enhver som blir kjent med opplysninger fra politiattesten, har plikt til å hindre uvedkommende tilgang eller kjennskap til disse opplysningene. Brudd på denne plikten kan straffes i henhold til straffeloven § 121.

Politiattesten skal oppbevares av ansvarlig myndighet så lenge tilsynsoppdraget varer, og deretter makuleres.

Etter en lovendring skal tilsynspersonen underlegges samme krav til politiattest som ansatte i barneverntjenesten, med formål om å beskytte barn under samvær og hindre overgrep. Kravet om politiattest gjelder for både beskyttet og støttet tilsynsform.

Vedrørende innholdet i politiattesten, refererer første ledd til straffebestemmelsene i politiregisterloven § 39 første ledd om barneomsorgsattest. Denne oppregningen av straffebestemmelser danner et grunnlag for å vurdere om en person er egnet til å inneha stillingen som tilsynsperson.

Det er også en tidsbegrensning på politiattesten, som ikke må være eldre enn tre måneder. Videre fastslår loven at personer som allerede har fremvist politiattest i henhold til barnevernloven, ikke trenger å fremlegge en ny attest.

Merknader på politiattesten vil medføre at vedkommende ikke kan oppnevnes til tilsynsoppdraget, i tråd med hensikten om å sikre barnets beste.

Før en person oppnevnes som tilsynsperson, skal vedkommende informeres om kravet om politiattest.

Taushetsplikten om opplysninger fra politiattestene er også regulert, og det er et krav om forsvarlig oppbevaring og makulering av attestene etter at oppdraget er avsluttet.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Fastsettelse av tilsyn ved samvær

av
Hvordan fastsetter domstolen tilsyn ved samvær, Hva er formålet med tilsyn ved samvær, Hvorfor er det viktig å begrunne tilsynet, Hvordan påvirker barnets behov fastsettelsen av tilsynet, Hva er forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn, Hvordan fastsetter domstolen vilkår og varighet for tilsyn, Hvor lenge kan tilsynet vare, Hvordan konsulterer domstolen ansvarlig myndighet om tilsyn, Hva skjer etter at tilsynsperioden er over, Hva er de praktiske hensynene ved tilsynsordninger, Hva er formålet med å fastsette tilsynsordninger, Hvordan sikrer domstolen barnets trygghet ved samvær, Hva må domstolen vurdere før de fastsetter tilsyn, Hvordan påvirker foreldrenes kapasitet tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen endres over tid, Hva er forskjellen mellom samvær med tilsyn og uten tilsyn, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til barnets synspunkter, Hvordan sikrer domstolen at tilsynet er i barnets beste interesse, Hvordan kan samvær med tilsyn gjennomføres i praksis, Hva er forskjellen mellom støttet og beskyttet tilsyn, Hvordan kan foreldre samarbeide om tilsynsordninger, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets behov, Hva er de vanligste formålene med tilsyn ved samvær, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets alder, Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige om tilsynsordningen, Hvordan påvirker barneloven fastsettelsen av tilsyn, Hva må domstolen vurdere før de fastsetter varigheten på tilsynet, Hvor lenge kan tilsynsordningen vare, Hvordan kan domstolen sikre en balansert tilsynsordning, Hva er de viktigste hensynene ved fastsettelse av tilsyn, Hvordan kan domstolen sikre barnets trygghet under tilsyn, Hvordan kan foreldrene involveres i fastsettelsen av tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses familiens behov, Hva er de vanligste utfordringene ved tilsyn ved samvær, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses foreldrenes arbeidssituasjon, Hva er konsekvensene av å ikke følge tilsynsordningen, Hvordan kan domstolen sikre at tilsynsordningen er rettferdig, Hva er de vanligste spørsmålene som stilles ved fastsettelse av tilsyn, Hvordan kan barnets interesser ivaretas under tilsyn, Hva er de viktigste faktorene som påvirker fastsettelsen av tilsyn, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets ønsker, Hva er de vanligste årsakene til at tilsynsordningen endres, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets helsemessige behov, Hvordan kan domstolen sikre at tilsynsordningen er i samsvar med loven, Hva er konsekvensene av å ikke følge tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets skolegang, Hva er de vanligste utfordringene ved gjennomføring av tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets sosiale behov, Hvordan kan domstolen sikre at tilsynsordningen er i samsvar med barnets beste interesse, Hva er de vanligste spørsmålene foreldre har om tilsynsordningen

I rettspraksis er det en nødvendighet for domstolen å fastsette retningslinjer angående tilsyn ved samvær, som en del av å sikre barnets interesser og trygghet, som tydelig formulert i § 4 og § 6. Domstolens beslutning om nødvendigheten av å begrunne tilsynet er av vesentlig betydning, som ytterligere understreket i tvisteloven § 19-6.

I saker der partene kommer til enighet, jf. tvisteloven § 19-11, er det viktig at formålet og begrunnelsen for tilsynet fremgår klart. Formålet med tilsynet må nødvendigvis ta hensyn til barnets behov, barnets synspunkter, samt foreldrenes kapasitet og forutsetninger.

Domstolen skal tydelig fastsette betingelsene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert antall timer og varighet. Særlig ved tilsyn som strekker seg over ett år, må dette spesifiseres og begrunnes ekstra nøye.

Før domstolen treffer avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den konsultere relevante myndigheter for å vurdere gjennomførbarheten av pålegget, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Det er vesentlig å merke seg at samvær med tilsyn ikke bør være en permanent løsning. Domstolen kan imidlertid gi ytterligere bestemmelser for å lette gjennomføringen, som å fastsette tid og sted for samvær og vurdere behovet for assistanse ved transport.

Det er av betydning å vurdere hva som skal skje etter at tilsynsperioden er over, spesielt med tanke på om tilsynet vil bli erstattet av andre samværsordninger.

Før domstolen tar beslutning om samvær med tilsyn, er det påkrevd å konsultere relevante myndigheter for å sikre en praktisk gjennomførbarhet av pålegget.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Beskyttet tilsyn: Når samvær krever tilsyn gjennom hele perioden

av
Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er en spesifikk form for tilsynssamvær som brukes i tilfeller hvor barnets beste tilsier at samvær er nødvendig, men hvor det også er behov for kontinuerlig overvåkning av samværet. Dette blogginnlegget vil utforske konseptet bak beskyttet tilsyn, når det brukes, og hvilke begrensninger som gjelder.

Hovedformålet med beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn brukes når det er avgrenset samvær som er til barnets beste, men samtidig er det nødvendig med tilsyn gjennom hele samværet. Dette er en spesiell form for tilsyn som tar hensyn til barnets trivsel og behov, samtidig som det sikrer at barnet er trygt under samværet med den andre forelderen.

Avgrensning av tilsynstimer

Retten har myndighet til å pålegge beskyttet tilsyn med en tidsbegrensning på inntil 16 timer per år. Dette gir en klar ramme for hvor mye tilsynssamvær som kan fastsettes i en sak. Det er viktig å merke seg at retten tar hensyn til barnets behov når de fastsetter antall timer og vilkårene for samværet. Dette sikrer at beskyttet tilsyn tilpasses hver enkelt sak.

Når beskyttet tilsyn er aktuelt

Beskyttet tilsyn brukes i situasjoner der det er nødvendig med sterkt begrenset samvær, for eksempel på grunn av bekymringer knyttet til vold, rusmisbruk eller psykiske lidelser som kan påvirke forelderens omsorgsevne. Selv om samvær er nødvendig for barnets trivsel, er det likevel behov for tilsyn for å sikre barnets sikkerhet og velvære.

Det er viktig å merke seg at beskyttet tilsyn ikke skal fastsettes hvis det ikke er til barnets beste. I tillegg skal det ikke fastsettes beskyttet tilsyn hvis barnet har vært utsatt for eller vitne til alvorlige forhold som vold eller overgrep, og det er fare for gjentakelse eller traumatisering av barnet.
24 april 2024
Hva sier menneskerettsdomstolen om retten til samvær?
Når det kommer til spørsmål om samvær med barn, er dette temaet regulert i barneloven i kapittel 6 og...
Les
23 april 2024
Tilknytning: Nøkkelen til barns utvikling
Tilknytning er en essensiell del av barns psykiske utvikling, og forståelsen av denne komplekse dynamikken...
Les
22 april 2024
Effektiv saksbehandling i tilsynssamvær: forvaltningslovens rolle
Når det kommer til saksbehandling i tilsynssamvær etter barneloven § 43 a, er det flere retningslinjer...
Les
21 april 2024
Regulering av fastsatt barnebidrag og bidragsforskudd
I henhold til barneloven § 73, blir alle fastsatte bidrag indeksregulert årlig basert på konsumprisindeksen...
Les
20 april 2024
12 prosent regelen
Endringer i barnebidraget er underlagt strenge regler og krav, som er fastsatt i forskriftens §12. Ifølge...
Les
19 april 2024
Vurderingsmomenter ved fastsettelse av samvær
I det norske samfunnet utgjør familien en grunnleggende enhet der barnets oppvekstvilkår formes. I kjølvannet...
Les
18 april 2024
Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt
Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske...
Les
17 april 2024
Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
Les
16 april 2024
Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
Les
15 april 2024
Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....
Les

Forståelse av retten sin avgjørelse om samvær med tilsyn

av
samvær med tilsyn, barnelova § 2, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, rettsforlik, barns beste interesse, begrunnelse for tilsynet, samværsavtaler, tidsbegrenset tilsyn, varighet av tilsynet, ansvarlig myndighet, praktisk gjennomføring, barnets behov, foreldrenes situasjon, barnets synspunkter, tilsynsperson, barnets trygghet, samvær med privat tilsyn, barnets velvære, rettsavgjørelse.

Når det gjelder spørsmål om samvær med tilsyn i henhold til barnelova § 2, er det viktig å forstå hvordan retten tar sin avgjerd om dette. I dette blogginnlegget vil vi utforske prosessen som ligger bak rettens beslutning om beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn, samt hva som kreves når det gjelder begrunnelse og samværsavtaler.

Avgjerdens formål og grunnlag

Først og fremst må retten fastsette om samvær med tilsyn skal være av beskyttet karakter eller av støttende karakter. Denne beslutningen er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel. Beskyttet tilsyn benyttes i tilfeller hvor det er bekymringer knyttet til barnets sikkerhet eller velvære under samvær, mens støttet tilsyn brukes i mindre kritiske situasjoner. Uansett må rettens avgjerd grunngis i henhold til tvistelova § 19-6.

Når det inngås rettsforlik mellom partene, må formålet og begrunnelsen for tilsynet være tydelig angitt i avgjørelsen. Begrunnelsen skal inkludere en vurdering av barnets behov, barnets synspunkter og foreldrenes forutsetninger. Dette er avgjørende faktorer for å sikre at samværet er i barnets beste .

Påleggets innhold og varighet

Retten må også fastsette detaljene for gjennomføringen av tilsynet, inkludert antall timer samvær med tilsyn per år og varigheten av tilsynet. Generelt sett skal pålegget være tidsbegrenset, og det bør normalt ikke overstige ett år. Hvis tilsynet forventes å vare lenger enn ett år, må dette særskilt begrunnes.

Pålegget kan også inneholde andre spesifikasjoner, som tid og sted for tilsynet eller behovet for assistanse knyttet til barnets transport til samværet. Dette er viktige detaljer som må tas hensyn til for å sikre en smidig gjennomføring av tilsynet.

Rådføring med ansvarlig myndighet

Før retten tar sin avgjerd om samvær med tilsyn, skal den konsultere ansvarlig myndighet for å få råd om hvordan pålegget kan gjennomføres i praksis. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at tilsynet blir gjennomført på en effektiv måte, med tanke på praktiske detaljer som tilsynspersoners arbeidstid og tilgjengelige lokaler.

I alle tilfeller er målet å sikre barnets beste i saker om samvær med tilsyn. Retten har en sentral rolle i å balansere foreldrenes rettigheter og barnets trivsel, og det er avgjørende at avgjerdene som tas, er nøye vurdert og begrunnet.

Samvær med tilsyn etter barneloven: En nødvendig regulering for barnets beste

av
Hva er barneloven og hvordan regulerer den samvær? Hva er formålet med samvær mellom barn og foreldre? Hvilken betydning har barnets beste i rettssaker om samvær? Hva er forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn under samvær? Hvordan påvirker tilsynsforskriften utfallet av samværssaker? Hvordan vurderer domstolene behovet for tilsyn under samvær? Hvordan kan tilsyn bidra til barnets trygghet under samvær? Hvilke rettigheter har barn ifølge barneloven? Hvordan kan en dynamisk tilnærming til samvær ivareta barnets behov? Hva er formålet med tidsbegrensede pålegg om samvær med tilsyn? Hvordan kan foreldre samarbeide om samvær til barnets beste? Hva er de vanligste årsakene til behovet for tilsyn under samvær? Hvordan kan advokater hjelpe foreldre i samværssaker? Hvordan kan konflikter mellom foreldre påvirke barnets rett til samvær? Hva er de juridiske rammene for samvær etter barneloven? Hvilken rolle spiller barnets ønsker i samværssaker? Hvordan kan samværssaker påvirke barnets trivsel og utvikling? Hva er de vanligste utfordringene i saker om foreldreansvar? Hvordan kan domstolene vurdere om samvær med tilsyn er nødvendig? Hvordan kan foreldre forberede seg til samværssaker? Hva er forskjellen mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn? Hvilke konsekvenser kan manglende samarbeid mellom foreldre ha for barnet? Hvordan kan samvær med tilsyn bidra til å bygge tillit mellom foreldre? Hva er de viktigste hensynene å ta med barnets beste i samværssaker? Hvordan kan barnets behov for trygghet ivaretas under samvær? Hva er de vanligste rettstvistene i saker om samvær? Hvordan kan advokater bistå i å løse samværskonflikter? Hva er de juridiske kravene for å pålegge tilsyn under samvær? Hvordan kan tilsyn under samvær bidra til å forebygge konflikter? Hvilke alternativer finnes for foreldre som ikke er enige om samvær? Hvordan kan foreldre samarbeide om å skape gode rammer for samvær? Hvordan påvirker barneloven foreldrenes rettigheter og plikter? Hvordan kan foreldre kommunisere bedre for å løse samværskonflikter?

I vår moderne samfunn står barnets velferd og trygghet i sentrum av våre juridiske overveielser. En av de mest sentrale lovene som ivaretar dette, er barneloven, som gir rammer og retningslinjer for samvær mellom barn og deres foreldre. I denne konteksten bør særlig § 42 og § 43 a fremheves, da de omhandler barnets rett til samvær og muligheten for tilsyn under slike møter.

Barneloven § 42 første ledd fastsetter en grunnleggende rettighet: barn har rett til samvær med begge foreldrene. Denne retten er ikke bare et uttrykk for familiens betydning, men også for barnets behov for tilknytning og kontakt med begge sine foreldre. Samværsretten er dermed et nødvendig element i å sikre barnets trivsel og utvikling.

I tilfeller der barnets beste krever det, gir barneloven § 43 a domstolene myndighet til å pålegge tilsyn under samværet. Dette tiltaket kan være avgjørende for å sikre en trygg og forsvarlig gjennomføring av samværet, spesielt når det foreligger spesielle behov hos barnet eller bekymringer for dets sikkerhet.

Det er viktig å merke seg at loven skiller mellom to former for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er forbeholdt situasjoner der samværet er sterkt begrenset, og kan pålegges med inntil 16 timer per år. På den annen side er støttet tilsyn et mildere tiltak, ment å gi barnet og/eller den samværsforelderen støtte og veiledning under møtene. Dette kan pålegges med inntil 32 timer per år.

Det er også viktig å understreke at et pålegg om samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a bør være tidsbegrenset. Normalt bør det ikke overstige ett år, med mindre det er særskilte grunner som tilsier det. Dette er for å sikre en dynamisk tilnærming til barnets behov og situasjon, samtidig som det legges til rette for en trygg og stabil utvikling.

I tillegg til lovens bestemmelser er det også nødvendig å vurdere tilsynets omfang og varighet ut fra barnets individuelle behov og den konkrete situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Dette innebærer en grundig vurdering av barnets trivsel og sikkerhet, samt en balansert hensynstaking til både barnets rettigheter og foreldrenes ansvar.

Samlet sett er samvær med tilsyn et viktig verktøy i arbeidet med å sikre barnets beste i saker som omhandler foreldreansvar og samværsrett. Gjennom en nøye regulering og praktisering av denne ordningen kan vi bidra til å skape trygge og stabile rammer for barnets oppvekst, samtidig som vi ivaretar foreldrenes rettigheter og ansvar på en balansert måte.

Hva er beskyttet tilsyn?

av
Beskyttet tilsyn, barnerett, barns velferd, familiedynamikk, barneverntjenesten, foreldrerett, familierett, barnets beste, samværsovervåkning, barnerettssaker. Spørsmål besvart i innlegget: Hva er beskyttet tilsyn og når anvendes det? Hvordan påvirker beskyttet tilsyn familiens dynamikk? Hva er rollen til tilsynspersonen i beskyttet tilsyn? Hvordan fastsettes varigheten av beskyttet tilsyn? Hvilke overveielser tas i betraktning ved beslutningen om beskyttet tilsyn?

Beskyttet tilsyn, en form for tilsyn som involverer en ekstern part for å overvåke samvær mellom barn og foreldre, blir et sentralt verktøy i slike situasjoner. Dette tilsynet er spesielt relevant der det er bekymringer knyttet til forelderens evne til å sikre et trygt og stabilt miljø, ofte på grunn av tidligere utfordringer som rusproblematikk, voldshendelser eller psykiske lidelser.

Hovedformålet med beskyttet tilsyn er å skape et sikkert samværsrom hvor barnet kan vedlikeholde en relasjon med sin forelder under trygge og kontrollerte forhold. Dette er ikke å forstå som en permanent løsning, men heller som et skritt mot å fremme en tryggere familiedynamikk. Det er avgjørende at tilsynet er både sensitivt og fleksibelt, tilpasset barnets behov og den spesifikke familiesituasjonen.

I Norge er det barneverntjenesten som har ansvaret for å oppnevne en passende tilsynsperson. Valget av tilsynsperson er kritisk og krever en grundig vurdering av individets kompetanse og evne til å håndtere sensitive situasjoner. Disse tilsynspersonene kan være ansatt i barnevernstjenesten eller være eksterne fagpersoner med relevant erfaring og kvalifikasjoner.

En viktig faktor i beskyttet tilsyn er dets begrensede varighet. Retten kan pålegge beskyttet tilsyn for en bestemt tidsperiode, vanligvis ikke overstigende 16 timer per år. Dette sikrer at tilsynet er målrettet og tidsbegrenset, og at det regelmessig vurderes om videre tilsyn er nødvendig.

Beskyttet tilsyn utfordrer tradisjonelle syn på foreldrerollen og familiestrukturen. Det stiller spørsmål ved den delikate balansen mellom å beskytte barnet og opprettholde foreldreretten. Denne tilnærmingen reflekterer en dypere forståelse av at familierelasjoner er komplekse og at barns sikkerhet noen ganger krever ekstraordinære tiltak.

Det er imidlertid viktig å anerkjenne at beskyttet tilsyn ikke er en universell løsning for alle saker. Beslutningen om å implementere et slikt tiltak må tas med stor forsiktighet og etter nøye overveielse av barnets spesifikke behov og familieforhold. Det er viktig at slike tiltak alltid er forankret i en forståelse av barnets rettigheter og behov.

Samvær med tilsyn i barnerettssaker

av
Barnerett, samvær med tilsyn, barnets beste, foreldrerett, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barnevern, FNs barnekonvensjon, familierett, rettssikkerhet for barn. Spørsmål besvart i innlegget: Hva er samvær med tilsyn i barnerettssaker? Hvilke hovedtyper av tilsyn finnes i barnerett? Hvordan vurderes barnets stemme i samvær med tilsyn? Hva innebærer rollen som tilsynsperson i samvær? Hvordan tilpasses tilsynsordninger til et barns skiftende behov?

I barnerettens verden er ivaretakelsen av barnets beste en bærebjelke i alle avgjørelser som involverer mindreårige. I denne sammenheng spiller samvær med tilsyn en nøkkelrolle, særlig i situasjoner hvor det er bekymringer rundt barnets velferd under samværet med en av foreldrene. Denne artikkelen tar for seg denne formen for samvær, dens implikasjoner, og hvordan den søker å balansere mellom barnets rettigheter og behov.

Samvær med tilsyn er en løsning som brukes når det er betenkeligheter rundt barnets sikkerhet eller velferd under samvær med en av foreldrene. Dette kan skyldes en rekke faktorer, som for eksempel tidligere hendelser av rusmisbruk, vold, eller psykiske lidelser hos forelderen. Det grunnleggende prinsippet bak samvær med tilsyn er å sikre et trygt miljø for barnet, samtidig som det opprettholdes en viss kontakt med forelderen det gjelder.

To hovedtyper av tilsyn kan skilles: beskyttet og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er den mest inngripende formen, hvor en tilsynsperson er til stede under hele samværet. Dette brukes i situasjoner hvor det er behov for kontinuerlig overvåking for å sikre barnets sikkerhet. Derimot er støttet tilsyn mindre omfattende og anvendes i tilfeller hvor det er behov for noe overvåking og støtte, men ikke i samme grad som ved beskyttet tilsyn.

Ved avgjørelser om samvær med tilsyn spiller barnets stemme en viktig rolle. Barnets meninger og følelser skal vektlegges i tråd med deres alder og modenhet, og domstolene har plikt til å vurdere barnets perspektiv nøye. Dette er i tråd med barnets grunnleggende rettigheter, som er forankret i både norsk lov og internasjonale konvensjoner, som FNs barnekonvensjon.

I praksis innebærer et tilsynsordning at en tilsynsperson, enten fra barnevernet eller en annen kvalifisert instans, blir utnevnt for å overvåke og rapportere om samværet. Dette kan inkludere alt fra å observere samværets dynamikk til å gi råd og støtte til forelderen. Målet er å skape en trygg atmosfære for barnet, samtidig som man gir rom for forelderen til å opprettholde en relasjon til barnet sitt.

Det er essensielt at tilsynsordninger er fleksible og vurderes regelmessig, ettersom barnets behov og familiens situasjon kan endre seg over tid. Tilsynsordninger er ikke ment å være permanente løsninger, men heller tiltak som skal sikre barnets beste i en gitt periode.

Samvær med tilsyn er en kompleks og sensitiv del av barneretten, og det krever en detaljert og omtenksom tilnærming. Hensynet til barnets beste står sentralt, og alle avgjørelser må ta utgangspunkt i en grundig vurdering av barnets behov og sikkerhet. Samtidig er det viktig å huske på at hvert enkelt barn og hver familie er unik, og løsninger må skreddersys deretter.

Samvær etter barneloven § 43a: en gjennomgang av rettens rolle og ansvar

av
Barneloven § 43a, Samvær med tilsyn, Barnets beste, Familierett, Rettslige vilkår for samvær, Beskyttet tilsyn, Støttet tilsyn, Rettspraksis, Konfliktfritt samvær, Foreldrenes samarbeid. Spørsmål besvart i innlegget: Hva omhandler barneloven § 43a? Hvilken rolle har retten i å fastsette vilkår for samvær med tilsyn? Hvordan sikrer retten barnets beste i saker om samvær med tilsyn? Hvilke aspekter vurderer retten når den fastsetter ordninger for samvær med tilsyn? Hvorfor er detaljerte vilkår for samvær viktige i saker som krever beskyttet eller støttet tilsyn?

Barneloven § 43a omhandler regler knyttet til samvær med tilsyn, og spiller en kritisk rolle i å ivareta barnets beste i komplekse familieforhold. Denne bestemmelsen utdyper rettens myndighet til å etablere vilkår for samvær, inkludert tilsynets natur og varighet, som er av stor betydning i saker hvor barnets sikkerhet og velvære er en bekymring.

Når det kommer til bestemmelser om samvær med tilsyn, må retten ta en aktiv rolle. Dette innebærer ikke bare å bestemme tilsynets timeantall, men også å fastsette detaljerte vilkår som tid og sted for samværet. Denne prosessen krever en grundig vurdering av hvert enkelt tilfelle, med særlig fokus på barnets behov og situasjonens spesifikke omstendigheter. Det er avgjørende at retten etablerer en ordning som er praktisk gjennomførbar og som ikke krever ytterligere diskusjon eller avtaler mellom foreldrene.

I mange tilfeller vil det være nødvendig for retten å gå utover de grunnleggende vilkårene for samvær med tilsyn. Dette kan inkludere detaljer om transport av barnet til og fra samværsstedet, samt andre logistiske hensyn. Formålet med disse omfattende bestemmelsene er å sikre et trygt, forutsigbart og konfliktfritt miljø for barnet. For barn i en sårbar situasjon, som de som krever beskyttet eller støttet tilsyn, er det av ytterste viktighet at samværsordningen er klar og uten rom for misforståelser eller konflikter.

Et kritisk aspekt ved § 43a er å legge til rette for et samvær som fremmer barnets beste. Dette krever at retten utviser både følsomhet og forståelse for barnets unike behov. I situasjoner der samarbeid mellom foreldrene kan være utfordrende, blir rettens rolle i å fastsette en tydelig og gjennomførbar ordning for støttet tilsyn enda viktigere. Retten må veie hensynet til barnets trygghet og velferd med behovet for å opprettholde et stabilt og kjærlig forhold til begge foreldrene.

Beskyttet og støttet tilsyn ved samvær: Regulering og formål

av
domstolens adgang, offentlig oppnevnt tilsynsperson, samvær mellom barn og forelder, barneloven § 43 a, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barnets behov, konkret vurdering, barnets beste, tilsynsformer, beskyttet samvær, foreldretvister, barneloven § 48, deltakelse, barnets mening, samværsavtale, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, oppnevnende myndighet, politiattest, forsvarlig iverksetting, formkrav, rettsforlik, rettskraftsvirkninger, politiregisterloven § 39, oppfølging, effektiv iverksetting, begrunnelse, kostnadsdekning

Domstolens adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson ved samvær mellom barn og forelder som ikke bor sammen, reguleres i barneloven § 43 a.

I barneloven § 43 a første ledd er det et nytt vilkår om at “barnet sine behov” må være oppfylt for at domstolen kan pålegge det offentlige. Dette vilkåret gjelder for begge former for tilsyn, både beskyttet og støttet tilsyn. Domstolen må vurdere om tilsyn er egnet for å oppnå formålet, enten det er beskyttelse eller støtte, og sikre at barnets spesifikke behov blir vurdert. Barnets subjektive opplevelse av situasjonen skal være utgangspunktet. Vilkåret om barnets beste i barneloven § 48 gjelder fortsatt som et selvstendig vilkår.

Vilkåret “særlege høve” må også være oppfylt for at bestemmelsen skal anvendes. Begge vilkårene i § 43 a må være oppfylt samtidig.

Det er to hovedformer for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen og innebærer kontinuerlig overvåkning av barnet og forelder under samværet. Denne formen benyttes i tilfeller der forelderen har hatt problemer knyttet til vold, rus eller psykiske lidelser, men der samvær likevel er til barnets beste. Beskyttet tilsyn benyttes ikke ved risiko for barnebortføring. Støttet tilsyn har som formål å gi støtte og veiledning under samværet. Denne formen benyttes i saker med høy konfliktnivå mellom foreldrene eller ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er mindre omfattende og kan tilpasses mer fleksible løsninger.

Formål og tilsynsformer som ikke omfattes av ordningen med tilsyn under samvær av offentlig oppnevnt tilsynsperson er klargjort. Dette følger gjeldende rett.

Domstolen har kompetanse til å fastsette tilsynsformen og nødvendige bestemmelser for samvær, inkludert antall timer og varighet. Domstolen kan også fastsette tid og sted i samråd med oppnevnende myndighet. Departementet mener det bør være domstolen som avgjør behovet for transport av barnet i forbindelse med samvær med tilsyn.

Kommunal barneverntjeneste har ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken ved pålegg om beskyttet tilsyn. Bufetat har ansvar ved støttet tilsyn. Oppnevnende myndighet må sikre at kravene til politiattest er oppfylt. Barneverntjenesten/Buf

etat må også inngå avtale med tilsynspersonen og vurdere behovet for tolk.

Domstolen skal innhente uttalelse fra myndigheten som utpekes i tråd med § 43 a før pålegg eventuelt gis. Formkrav til pålegg er fastsatt, og pålegg kan gis i dom, foreløpig avgjørelse eller rettsforlik. Ved pålegg i rettsforlik må domstolen redegjøre for formålet med tilsynet og barnets behov.

Det offentlige dekker kostnadene ved pålegg etter § 43 a. Det er krav om politiattest for tilsynsperson for å hindre overgrep mot barn.

Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

av
Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

Samvær under tilsyn kan være en nødvendig løsning i tilfeller der barnets beste krever ekstra oppfølging. Det kan være situasjoner hvor samværsforelderen har utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene. I slike situasjoner kan det være behov for at en offentlig oppnevnt tilsynsperson er til stede under samværet.

Det finnes to typer samvær under tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn brukes når barnet trenger overvåking under samværet, og kan være aktuelt i situasjoner der samværsforelderen har hatt problemer med rus eller psykisk lidelse. Støttet tilsyn brukes derimot for å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet, og kan være aktuelt når barnet og samværsforelderen skal etablere kontakt eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Det er viktig å påpeke at domstolen kun kan pålegge tilsyn under samvær i særlige tilfeller og der hensynet til barnets behov tilsier det. Det er også viktig å ha klare retningslinjer for hvem som skal sørge for at en tilsynsperson blir oppnevnt i de ulike situasjonene. Barneverntjenesten i kommunen barnet har fast bosted har ansvaret for å sørge for oppnevning av tilsynsperson i tilfeller der det er pålagt beskyttet tilsyn, mens Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionskontoret har ansvaret for oppnevning ved støttet tilsyn.

Når det gjelder utredning i forbindelse med samvær under tilsyn, kan den sakkyndige utføre grundige vurderinger av hvordan samværet vil påvirke barnet. Dette er spesielt viktig i tilfeller der barnet tidligere har hatt samvær, og opplevelsen av samværet kan ha vært ubekvemt, forvirrende eller skremmende. I tilfeller der barnet har vært utsatt for eller vitne til vold, kan den sakkyndige vurdere skadevirkningene dette kan ha hatt og nøye vurdere om samvær med tilsyn vil være til det beste for barnet.

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

av
Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse om samvær med tilsyn. Formålet med denne forskriften er å sikre at samværet mellom barn og foreldre kan skje på en trygg og forsvarlig måte, spesielt når det er bekymringer om barnets sikkerhet eller velvære under samvær. Her er en oversikt over hovedpunktene i forskriften:
  1. Retten skal fastsette om det skal være beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn under samvær.
  2. Retten skal gi en begrunnelse for sin avgjørelse om samvær med tilsyn i samsvar med tvisteloven § 19-6.
  3. Dersom partene inngår rettsforlik, må formålet med og begrunnelsen for tilsynet framgå av dommen.
  4. Retten skal angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert tidspunkt og varighet.
  5. Dersom tilsynet skal vare over ett år, skal dette grunngis særskilt.
  6. Før retten tar avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den innhente en uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.
Retten tar alltid hensyn til barnets beste når de tar avgjørelse om samvær med tilsyn. Dette inkluderer barnets behov og foreldrenes forutsetninger. Å sørge for trygg og sikker samvær er alltid det primære målet. Samvær med tilsyn kan være en vanskelig situasjon for både foreldre og barn. Det er derfor viktig å ha en klar forståelse av forskriften og hva som kreves for å oppfylle vilkårene for samvær med tilsyn. Hvis du er usikker på noe, bør du kontakte en erfaren familieadvokat for å få råd og veiledning.
advokat
24 april 2024
Hva sier menneskerettsdomstolen om retten til samvær?
Når det kommer til spørsmål om samvær med barn, er dette temaet regulert i barneloven i kapittel 6 og...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
23 april 2024
Tilknytning: Nøkkelen til barns utvikling
Tilknytning er en essensiell del av barns psykiske utvikling, og forståelsen av denne komplekse dynamikken...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
22 april 2024
Effektiv saksbehandling i tilsynssamvær: forvaltningslovens rolle
Når det kommer til saksbehandling i tilsynssamvær etter barneloven § 43 a, er det flere retningslinjer...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
21 april 2024
Regulering av fastsatt barnebidrag og bidragsforskudd
I henhold til barneloven § 73, blir alle fastsatte bidrag indeksregulert årlig basert på konsumprisindeksen...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
20 april 2024
12 prosent regelen
Endringer i barnebidraget er underlagt strenge regler og krav, som er fastsatt i forskriftens §12. Ifølge...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
19 april 2024
Vurderingsmomenter ved fastsettelse av samvær
I det norske samfunnet utgjør familien en grunnleggende enhet der barnets oppvekstvilkår formes. I kjølvannet...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
18 april 2024
Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt
Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
17 april 2024
Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
16 april 2024
Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
Les
Advokat Christian Wulff Hansen
15 april 2024
Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....
Les

Om beskyttet tilsyn

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Beskyttet tilsyn kan være en nødvendighet i tilfeller der samvær med en av foreldrene kan være skadelig for barnet. Beskyttet tilsyn kan også bli pålagt dersom en av foreldrene har en historikk med vold, misbruk eller annen risikofylt atferd. § 43a i barneloven gir retten muligheten til å pålegge beskyttet tilsyn dersom det er til barnets beste.

Beskyttet tilsyn kan pålegges av retten i særskilte tilfeller og der omsynet til barnets behov tilsier det. Det er kommunal barnevernsteneste eller departementet som skal oppnevne en person som skal føre tilsyn under samvær. Før avgjørelsen blir fattet, vil retten innhente en konkret vurdering fra barnevernstenesten eller departementet om hvordan pålegget kan gjennomføres.

Beskyttet tilsyn kan pålegges med inntil 16 timer per år, og retten vil ta hensyn til barnets behov når timetallet og vilkårene for samvær blir fastsatt. Beskyttet tilsyn kan være en god løsning for å ivareta barnets behov samtidig som barnet fortsatt kan ha kontakt med begge foreldrene.

Barneverntenesten i kommunen der barnet bor fast har ansvaret for å sørge for at det blir oppnevnt tilsynsperson når retten har pålagt beskyttet samvær. Dersom barnet ikke bor fast i Norge, skal barneverntenesten i kommunen der samværsforelderen bor fast, oppnevne tilsynsperson.

Det er viktig å påpeke at det er en stor forskjell mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn skal brukes der begrenset samvær er til barnets beste, men hensynet til barnet krever at forelder og barn har tilsyn under hele samværet. Støttet tilsyn er derimot en støtteordning som skal hjelpe foreldrene med å opprettholde kontakt med barnet, men der det ikke er behov for beskyttet tilsyn.

Beskyttet tilsyn kan være en viktig løsning for å sikre at barnet får den nødvendige omsorgen og beskyttelsen når samvær med en av foreldrene kan være utfordrende. Det er viktig at retten tar hensyn til barnets behov når beskyttet tilsyn blir pålagt, og at barnevernstenesten sørger for at det blir oppnevnt en person som er egnet til å utføre tilsynet.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

av

svarthvitbrb-1Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova er fra 2013 og regulerer de mulighetene som er for hvilket tilsyn som kan ilegges i avgjørelser etter barneloven § 43.

I § 43 fremgår følgende

§ 43 a.Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person

Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernsteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.

Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.

Den kommunale barnevernstenesta oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved pålegg om beskytta tilsyn. Departementet oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved støtta tilsyn.

Før avgjerda blir fatta, skal retten hente inn ei konkret vurdering frå den kommunale barnevernstenesta eller departementet om korleis pålegget kan gjennomførast.

Eit pålegg kan følgje av ein dom, ei førebels avgjerd etter § 60 eller av eit rettsforlik. Dom og førebels avgjerd skal retten grunngi som nemnt i tvisteloven § 19-6. Om rettsavgjerda blir heva ved rettsforlik, skal retten gjere greie for føremålet med tilsynet og behovet til barnet.

Det offentlege dekkjer kostnadene til tiltaka etter denne føresegna.

Den som skal oppnemnast til å føre tilsynet etter andre ledd, skal leggje fram tilfredsstillande politiattest som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om mellom anna oppnemning av personar som skal føre tilsynet, utøvinga av tilsynet, godtgjering, rapportering og kravet om politiattest.

 

 

Forskriften finner du her: Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

Det finnes en egen veilder her: Samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a

Det finnes mulighet for å ilegge støttet tilsyn eller beskyttet tilsyn.

Til § 4 om beskyttet tilsyn heter det i veilederen:

Første ledd angir hovedformålet med beskyttet tilsyn under samvær. Beskyttet tilsyn er begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær. Det kan dreie seg om saker der det har vært problematikk knyttet til vold, rus og psykiske lidelser, som kan påvirke omsorgsevnen, men   der det likevel vil være til barnets beste med et begrenset samvær. Det skal etter loven og forarbeidene ikke fastsettes beskyttet tilsynssamvær dersom det ikke er til barnets beste. Samvær med beskyttet tilsyn skal ikke fastsettes der barnet har vært utsatt for eller vitne til alvorlig

 

Til § 6 om støtta tilsyn heter det i veilederen:

Første ledd angir formålet med støttet tilsyn, som er å gi barnet og/eller samværsforelderen støtte og veiledning under samværet. Også for støttet tilsyn er det et vilkår at retten finner at samværet er til barnets beste. Støttet tilsyn er et mindre omfattende tiltak enn beskyttet tilsyn, og kan fastsettes der det ikke er behov for overvåkning under hele samværet. Støttet tilsyn vil være særlig aktuelt i tilfeller der det er vedvarende konflikter mellom foreldrene og barnets behov tilsier tilsyn. Videre kan støttet tilsyn benyttes ved kontaktetablering i tilfeller der foreldre og barn ikke kjenner hverandre. I sistnevnte tilfelle kan det være aktuelt å benytte en tilsynsperson som er kjent for barnet.