Facebook, Nettby og andre nettsamfunn i barnefordelingssaker

En sak hvor tema er hvor et barn skal bo fast og hvilket samværssystem som skal gjelde er ofte ikke vanskelig juridisk, men desto oftere vanskelig faktisk. Problemet for retten, sakkyndige og noen ganger også advokatene er å ha grep om hva som er faktum i saken. Hvordan er situasjonen til partene?

Den senere tiden har bruken av nettsamfunn som facebook og nettby eksplodert. I tillegg anvender mange Microsoft sin tjeneste MSN hvor de snakker direkte med hverandre. Parallelt med at bruken av nettsamfunn øker har utskrifter fra disse sidene begynt å dukke opp som bevis i barnefordelingssaker. Bilder av barna som er lagt ut, bilder hvor foreldrene fester eller hvor noen omtales negativt. Det blir et tema om at den andres slekt er inne på profiler og skriver kommentarer eller i noen tilfeller også at den andre har funnet passordet og logget seg inn. I det hele tatt har nettet skapt en ny type sak for mange. En sak hvor bevisene er mer tilgjengelige og hvor kommentarer og dialoger er lett beviselig.

Det kan være greit å vite at det i utgangspunktet ikke er noe forbud mot å føre slike bevis. De er like tillatelige som et hvert annet dokument. Reglene for avskjæring er de samme som for andre bevis hvor bl.a. bevis som bare skal tjene som karakterbeskrivelse lett blir avskjært dersom det ikke har særlig betydning for de vurderingstema saken omhandler.

Bevistilbud

Barnelovens bestemmelse om stevning og tilsvar sier ingenting om vitneførsel.

Barneloven § 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.
Saksanlegget må derfor suppleres av tvistelovens bestemmelser. Det er tvistelovens § 9-2 (stevning) og § 9-3 (tilsvar) som direkte supplerer barnelovens § 58, men tvisteloven har flere bestemmelser som regulerer vitneførselen.

Tvisteloven § 21-6. Bevistilbud

(1) Partene opplyser i bevistilbud til retten hvilke bevis de vil føre.

(2) Parten skal angi hva beviset skal godtgjøre, og skal kort redegjøre for viktig informasjon som vil bli gitt ved beviset, så langt parten ikke kan regne med at motparten er kjent med denne.

Det det ofte syndes mot er at man skal opplyse «hva beviset skal godtgjøre, og skal kort redegjøre for viktig informasjon som vil bli gitt ved beviset.» De fleste advokater skriver bare navn og adresse på vitnene og hvilken relasjon de har til sin part eller motparten. Kontrakdiksjon (et begrep som betyr at man skal ha muligheten til å forberede et forsvar og komme med motargumenter eller motbevis) blir ofte ikke godt ivaretatt når denne bestemmelsen så ofte ikke blir fulgt. Spesielt vanskelig er det når nye bevis tillates ført på kort varsel. Den skjeve praksisen som har utviklet seg kunne vært strammet inn ved at retten strengere praktiserer at ingen nye bevis tillates når det er 14 dager igjen til dagen for hovedforhandlingen.