Strategisk omsorg: Hva det er og hvorfor det er viktig for barnas utvikling

Strategisk omsorg: Hva det er og hvorfor det er viktig for barnas utvikling

Overordnede – strategiske omsorgsferdigheter er avgjørende for å sikre et trygt og stabilt hjemmemiljø for barnet ditt. Disse ferdighetene omfatter evnen til langsiktig planlegging i forhold til barnets bosted, økonomi, nye relasjoner og andre faktorer som kan påvirke barnets langsiktige utvikling. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva overordnede – strategiske omsorgsferdigheter innebærer, hvorfor de er viktige og hvordan du kan utvikle dem.

En viktig del av overordnede – strategiske omsorgsferdigheter er evnen til å legge til rette for samvær med den av foreldrene som ikke har daglig omsorg for barnet. Dette kan være en stor utfordring, men det er viktig for barnets utvikling og velvære at de har kontakt med begge foreldrene. Å legge til rette for samvær kan innebære å finne tid i timeplanen, sørge for transport eller til og med å legge til rette for telefon- eller video-samtaler.

En annen viktig del av overordnede – strategiske omsorgsferdigheter er evnen til å planlegge og ta beslutninger som tar hensyn til barnets langsiktige behov og utvikling. Dette kan inkludere å sikre en stabil og trygg økonomisk situasjon, sørge for at barnet har et stabilt hjemmemiljø, og til og med å tenke langsiktig når det gjelder barnets utdanning og karriere.

For å utvikle overordnede – strategiske omsorgsferdigheter er det viktig å ta hensyn til foreldrenes historie, så vel som å forstå deres nåværende situasjon og behov. Dette kan inkludere å se på deres utdannings- og arbeidshistorie, deres relasjoner og nettverk, og hvordan de har bidratt til samvær med den andre forelderen.

Selv om det kan være vanskelig å si noe fornuftig om denne type omsorgsferdigheter på grunn av usikkerheten knyttet til å se inn i fremtiden, er det likevel viktig å utvikle og forbedre disse ferdighetene. Dette kan være gjennom å søke råd fra fagpersoner, som for eksempel familieterapeuter, eller ved å lese bøker eller delta i kurs som fokuserer på langsiktig planlegging og omsorg.

Fast bosted – daglig omsorg

Fast bosted er det man i dag kaller daglig omsorg. Dette er begrepet som benyttes i retten, men det har ikke noe annet innhold enn begrepet “daglig omsorg.” Dette får selvfølgelig også betydning for ordbruken “delt omsorg” som korrekt heter “delt bosted” eller “delt fast bosted.” I dagligtale er det en del som kaller dette 50/50. Brøk eller prosentregning har som regel sammenheng med de støtteordninger NAV har. Retten idømmer ikke 60/40 eller andre brøker og prosenter, de forholder seg til dager og rytme i avviklingen. F.eks. torsdag til søndag, annenhver uke.

En vanlig påstand for retten er derfor:
1. Barnets navn, født dato, skal bo fast sammen med sin far/mor, Navn.
2. Barnets navn, født dato, skal ha samvær med sin far/mor, Navn, fastsatt etter retten skjønn.

Saksomkostningspåstanden utformes vanligvis på èn av disse måtene:

3. Navn dømmes til å betale sakens omkosninger.
3. Navn (motparten) tilkjennes sakens omkostninger.

Begge formuleringene betyr at du som saksøker eller saksøkt mener at den andre skal betale saksomkostningene.

Spørsmål fra leser om foreldreansvar

Spørsmål fra leser:
Hva om mor allerede sitter med foreldreansvaret alene da de ikke var gift, far har signert på dette under mekling like etter bruddet, men nå 2,5 år etter ønsker delt foreldreansvar? Er samarbeidsproblemer god nok grunn da? Far lyver og avlyser bytter og endringer som er avtalt tidligere for å straffe mor fordi hun sier nei til endring i samværsavtalen(han har allerde utvidet samvær), og dermed går det ut over barnet som mister planlagte opplevelser det har gledet seg til. Har man da grunnlag for fortsatt å holde på foreldreansvaret alene? Mener at far ikke viser seg voksen nok til å ta avgjørelser til beste for barnet.

Svar fra Barnerettsadvokaten:
Jeg har en tommelfingerregel på akkurat dette spørsmålet. Jeg pleier å si at dersom det er samvær så vil man som regel vinne frem med del i foreldreansvaret. De gangene det er naturlig at foreldreansvaret ikke er delt, er som regel når den ene ikke har kontakt med barnet og derfor ikke kjenner barnet godt nok til å være med på de avgjørelser som følger foreldreansvaret. De fleste avgjørelser kan uansett tas av den som har den daglige omsorgen alene, slik at dette ikke ofte er problematisert. I praksis oppleves dette med pass til barnet som den tingen som skaper problem når foreldreansvaret er felles og samarbeidsklimaet er dårlig. Valg av bosted og mange andre viktige avgjørelser vil den som har den daglige omsorgen ta.

Innholdet i foreldreansvaret fremgår av § 30 i barneloven:

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.

Hvis konfliktnivået er så høy at alle avgjørelser begge skal være med på blir problematiske så vil det være en klar grunn til å bringe saken inn for retten med ønske om ansvaret alene. Utfordringen vil være å bevise at det er umulig å samarbeide om disse avgjørelsene. Blir det bare påstand mot påstand vil det være vanskelig å få medhold i et slikt krav.