Delt fast bosted etter barneloven § 36

Delt fast bosted er et av de temaene som oftest kommer opp i henvendelser til meg. Rettstilstanden i dag er at domstolene har adgang til å idømme delt fast bosted, noe de ikke hadde før 1. juli 2010, men at de svært sjeldent benytter seg av muligheten. Det fremkommer av lovbestemmelsen, barneloven § 36, at delt bosted bare skal idømmes når det er særlige grunner til å gjøre det.

Barneloven § 36.Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Det er altså en snever unntaksregel som bare skal anvendes når det er godt bevisgrunnlag for at dette vil være den beste løsningen for barna det gjelder. I forarbeidene (Ot.prp. nr 104 (2008-2009) vises det til forskning fra Institutt for samfunnsforskning hvor det pekes på aat visse betingelser må være oppfylt for at delt fast bosted skal fungere bra.

…blant annet at foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker en slik ordning, at hjemmene ligger nær hverandre og at begge foreldre stiller opp i forhold til fritidsaktiviteter og skole.

Løsningen er forbeholdt barn fra syv år og opp. I Ot.prp. nr 104 (2008-2009) skrives det til slutt i omtalen om ny § 36

Når det gjelder barn under syv år finnes det ikke tilsvarende forskning. Så små barn må antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. I tillegg vet man mindre om hvilke forutsetninger de har behov for at skal være til stede for at delt bosted skal fungere bra. Departementet mener derfor at det må stilles strengere krav, og at det som et utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under syv år.

Når det gjelder barn under 3 år har også psykologforeningen gått ut imot en delt fast bosted som løsning: Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år

Det er ingen ny barnelov

nybarnelov

Jeg får ofte spørsmål om hva den nye barneloven sier. Har det blitt sånn at det er et utgangspunkt om delt bosted når vi går ifra hverandre?

Det er ingen ny barnelov og den siste oppdateringen av barneloven av 1981 kom 01.01.2014 hvor flere ting ble endret eller innført, slik som at staten dekker kostnaden for sakkyndig utredning, at det er 6 ukers varslingsfrist ved flytting, en utvidelse av «vanlig samvær», lovfestet opphevelse av taushetsplikten til barnevernet og flere endringer i § 61.

Bakgrunnen for manges tanker om at det har skjedd store endringer er forslaget fra Solveig Horne i fjor om at det skulle være et utgangspunkt om delt fast bosted ved samlivsbrudd (andre endringer ble også foreslått.) Noen slik endring er ikke innført.

Forslaget har vært på høring og du kan lese mer her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—likestilt-foreldreskap/id2424896/

Ingenting tyder på at en slik regel vil bli innført. Du kan lese advokatforeningens høringssvar her:

https://www.regjeringen.no/contentassets/4023365c718a47ceb2d1bed5708b3dc3/advokatforeningen.pdf

 

Skilsmissebarn savner tid alene

Det har lenge vært og det er fortsatt stor uenighet om hvorvidt delt fast bosted er en god løsning for barna eller ikke. Det er vanskelig å ha en klar holdning til et slikt spørsmål når variablene er så store. Barnas personlighet, foreldrenes evner, samarbeidsvilje, og masse annet spiller inn. En del barn har blitt hørt hva gjelder deres erfaring med en delt omsorgsløsning og en av opplysningene som har fremkommet er at flere savner mer tid alene.

I artikkel publisert på forsknin.no heter det:

«I intervjuer med skilsmissebarn som har delt bosted, kommer varierende erfaringer fram. De fleste er fornøyde med ordningen, mens noen synes det er vanskelig. En av faktorene Haugen oppdaget, var at flere av ungene savnet mer tid alene.»

 Les hele artiklen her… 

Skilsmissebarn savner tid alene

Det har lenge vært og det er fortsatt stor uenighet om hvorvidt delt fast bosted er en god løsning for barna eller ikke. Det er vanskelig å ha en klar holdning til et slikt spørsmål når variablene er så store. Barnas personlighet, foreldrenes evner, samarbeidsvilje, og masse annet spiller inn. En del barn har blitt hørt hva gjelder deres erfaring med en delt omsorgsløsning og en av opplysningene som har fremkommet er at flere savner mer tid alene.

I artikkel publisert på forsknin.no heter det:

«I intervjuer med skilsmissebarn som har delt bosted, kommer varierende erfaringer fram. De fleste er fornøyde med ordningen, mens noen synes det er vanskelig. En av faktorene Haugen oppdaget, var at flere av ungene savnet mer tid alene.»

 Les hele artiklen her… 

Delt bosted for barn

Boken baserer seg på resultatene fra delt bosted-undersøkelsen utført på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet. Den tar for seg erfaringer foreldre og barn har med denne organiseringen av hverdagen, hva som skal til for at delt bosted fungerer bra for barna og foreldrene…

Kjøp boken hos Bokkilden.no

Fast bosted – daglig omsorg

Fast bosted er det man i dag kaller daglig omsorg. Dette er begrepet som benyttes i retten, men det har ikke noe annet innhold enn begrepet «daglig omsorg.» Dette får selvfølgelig også betydning for ordbruken «delt omsorg» som korrekt heter «delt bosted» eller «delt fast bosted.» I dagligtale er det en del som kaller dette 50/50. Brøk eller prosentregning har som regel sammenheng med de støtteordninger NAV har. Retten idømmer ikke 60/40 eller andre brøker og prosenter, de forholder seg til dager og rytme i avviklingen. F.eks. torsdag til søndag, annenhver uke.

En vanlig påstand for retten er derfor:
1. Barnets navn, født dato, skal bo fast sammen med sin far/mor, Navn.
2. Barnets navn, født dato, skal ha samvær med sin far/mor, Navn, fastsatt etter retten skjønn.

Saksomkostningspåstanden utformes vanligvis på èn av disse måtene:

3. Navn dømmes til å betale sakens omkosninger.
3. Navn (motparten) tilkjennes sakens omkostninger.

Begge formuleringene betyr at du som saksøker eller saksøkt mener at den andre skal betale saksomkostningene.