Erfaringer med digitale rettsmøter i saker etter barneloven

Det har en stund nå vært praktisert digitale rettsmøter for domstolene og jeg har erfart digitale hovedforhandling i lagmannsretten, hovedforhandling i tingretten, saksforberedende møter og møter i tvangssaker etter barneloven.

Spesielt saksforberedende møter synes å være egnet til slike møter og etter min mening burde dette nok blitt anvendt også når smittevern ikke lengre har samme fokus. Det er ressursbesparende både da det er færre som skal reise og at disse synes å gå raskere enn fysiske møter. Jeg vil tro at alle aktørene får mer gjort den aktuelle dagen dersom slike møter kan tas på videokonferanse.

Hovedforhandlingene er det noe mer blandet erfaring med så langt. Det er noe man mister når man hører partene og vitnene på et videokamera som man ellers nok hadde fått ved å se dem i rettssalen. Bortsett fra noen tekniske problemer nå og da så er min oppfatning at man får et litt fattigere bilde av den som forklarer seg. Detaljerikdommen blir mindre. på den positive siden sier mine klienter at de følte seg mindre nervøs og føler de fikk sagt mer av det de hadde ønsket å si før møtet startet. Dette er selvfølgelig positivt. Jeg kjenner ikke til at noen har «jukset» med andre i rommet som hjelper dem med hva de skal si, men teknologien gjør det mulig.

Også i saker med mange vitner er det mye positivt å si om prosessøkonomien og effektiviteten ved at man bruker videooverføring.

Likevel ser jeg størst gevinst i at det ofte er slik at både advokatene, dommeren og sakkyndige må reise fra en annen by. Her er den samlede gevinsten stor. Det åpner nok også etterhvert for opptak av møtene og avspilling i ankeforhandlinger. En spennende mulighet.