Advokater har regler som styrer hvilke oppdrag advokaten kan påta seg og det er klageorgan som kan behandle klager på advokater som ikke følger de etiske reglene. Følgende regler er hentet fra advokatforskriften fra 1996.
2.1 Uavhengighet
2.1.1 For å leve opp til forpliktelsene som en advokat påtar seg, er det nødvendig at han er uavhengig slik at hans råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn. Især er det påkrevet at han ikke lar seg påvirke av egne personlige interesser eller press utenfra. Advokaten må unngå at hans uavhengighet svekkes, og han må ikke gå på akkord med sin profesjonelle standard for å tekkes sin klient, retten eller tredjemann.
Selv synes jeg dette punktet er svært viktig. I dette ligger etter min mening bl.a. at en advokats viktigste råd noen ganger er å begrave stridsøksen, at klienten ikke har en god sak eller direkte fraråde klienten å ta noen rettslige skritt. Advokatens råd knyttet til det juridiske og mulighetene til å nå frem i en sak skal ikke være farget av klientens ønske om å gå til sak. I noen tilfeller er advokaten pålagt slik rådgivning direkte i lovgivningen. Dette er tilfellet i barneloven der det er lovbestemt at advokatene skal søke forlik og enighet først og fremst.
2.1.2 En advokat må ikke påta seg oppdrag hvor hans personlige økonomiske interesser kan komme i konflikt med klientens interesser eller ha innflytelse på hans frie og uavhengige stilling som advokat.
En advokat må ikke gjøre seg økonomisk interessert i utfallet av et oppdrag ved at klientens krav eller en del av dette overtas av advokaten.
Advokaten må ikke påta seg kausjon for klienten. En advokat som representerer egne økonomiske interesser helt eller delvis – plikter å gjøre sine medkontrahenter og andre interesserte oppmerksom på dette.
Også dette er et viktig punkt. Er du i tvil om advokatens motivasjon mht at du blir rådet til å ta en sak videre er det lett å søke en alternativ vurdering hos en annen advokat.
