Feriesamvær: En viktig tid for foreldre og barn

feriesamvær, foreldre og barn, skolerute, barnehage, ferieavtale, ferieperiode, samværsrett, barneloven, ferieplanlegging, høytidsferie, konflikthåndtering, ferieavtaler, bostedsforelder, ferieaktiviteter, ferieminner, familiær tilknytning, ferietradisjoner, kompenserende samvær, ferieplaner, fleksibilitet, ferierelasjoner, barnets beste, ferieopplevelse, foreldrekontakt, feriebalanse, ferieordninger, feriejusteringer, feriereise, samværshensyn, ferieavvikling, feriekoordinering

Feriesamværet er den tiden foreldre tilbringer med barnet i feriene når skole og barnehage er stengt. Start- og sluttdato for feriesamværet følger vanligvis skoleruten der barnet bor, med mindre annet er avtalt. Foreldre må ofte ta fri for å være sammen med barnet, med mindre det finnes alternative omsorgsordninger som AKS, sommerskole eller besteforeldre.

Ifølge Barneloven § 43 annet ledd tredje punktum er vanlig feriesamvær på tre uker om sommeren, samt annenhver uke i høst-, jule-, vinter- og påskeferien. Omfanget og fordelingen av feriene avgjøres ut fra barnets beste, med hensyn til alder, utvikling og evne til å være borte fra bostedet.

I høykonfliktsaker er det viktig å klargjøre start- og sluttdato for feriesamværet, samt hvordan henting og levering skal foregå. Avtaler kan endres ved uenighet, men en presis avtale om overlevering mellom feriene kan brukes som en fallback-løsning.

Bostedsforelderen har også rett til feriesamvær, slik at de kan tilbringe sammenhengende tid med barnet i feriene. Vanlig samvær som faller bort under bostedsforelderens ferie, tas ikke igjen.

Ferier som jul og påske kan deles mellom foreldrene annethvert år. Partene kan også avtale kompenserende samvær dersom vanlig samvær er begrenset på grunn av avstand eller arbeidstid.

Vær oppmerksom på at skoleruten kan variere, spesielt for barn som går på internasjonale skoler eller i ulike deler av landet. Sørg derfor for å ha riktig informasjon om feriestart og ferieavslutning hvis de avviker fra den lokale skoleruten.

Planlegg ferien nøye og kommuniser med den andre forelderen. Det er viktig å ta hensyn til barnets alder, behov og utvikling for å skape gode ferieminner og opprettholde en god relasjon mellom foreldre og barn.

Feriesamvær er en verdifull tid for å styrke båndet mellom foreldre og barn. Ved å ha tydelige avtaler og være fleksible, kan man sikre en positiv og harmonisk ferieopplevelse for alle involverte parter.

Foreldrenes frihet til å avtale feriesamvær

foreldrenes avtalefrihet, feriesamvær mellom foreldre og barn, samværsavtale, forutsigbarhet for foreldre og barn, familievernkontor, bistand ved samværsavtaler, konkret avtale for feriesamvær, dempe konfliktnivået, rammer for feriesamværet, diskusjon og forhandlinger, logistikk- og samarbeidsproblemer, endrede familiekonstellasjoner, tilhørighet til ulike hjemland, forskjellige familietradisjoner, individuelle tilpasninger, endringer i samværsavtaler, lavt konfliktnivå, godt samarbeidsklima, koronasituasjonen, smittevernregler, ferieplanlegging, hensyn til ferieplaner, informere hverandre om ferieplaner, kontakt mellom foreldre og barn, barns rett til å bli hørt, barnets pass, utstedelse av pass til barna, nødpass, reiseforbud, fare for at barnet ikke kommer tilbake, rettslig behandling, ferier som ledd i flytteprosess, flytte med barn uten samtykke, utlandet ved delt foreldreansvar, flytting i Norge, varsling ved flytting, ferieuker, sommerferien, ferieperioden, fordeling av ferieuker, førstevalg annenhvert år, tidlig og sen, 2+2+2+2-ordning

Skap forutsigbarhet gjennom en god samværsavtale

Avtaler om feriesamvær mellom foreldre og barn er av stor betydning for å skape forutsigbarhet og stabilitet. Ved å inngå en tydelig og konkret avtale kort tid etter at partene har avsluttet sitt samliv, kan man unngå unødvendige konflikter og utfordringer knyttet til feriesamværet.

Familievernkontor kan bistå i forhandlingene og utformingen av avtalen

Som foreldre har man full avtalefrihet når det gjelder inngåelse av samværsavtaler. For å sikre en god og rettferdig avtale, kan man søke hjelp fra familievernkontoret. De kan tilby veiledning og assistanse både i forhandlingene og i den praktiske utformingen av avtalen. En velutformet samværsavtale bør inkludere følgende punkter:

  1. Bestemmelse om alminnelig samvær i ferieperioden.
  2. Spesifikke uker som omfattes av feriesamværet.
  3. Hvem av foreldrene som skal velge ferieuker for hvert år og innen hvilken frist.

Utfordringer kan oppstå til tross for en konkret avtale

Selv om man har inngått en detaljert avtale for feriesamværet, kan det likevel oppstå utfordringer. Ønsker og behov kan endre seg fra år til år, og ulike faktorer som endrede familiekonstellasjoner, tilknytning til ulike hjemland og forskjellige familietradisjoner kan påvirke gjennomføringen av feriesamværet. Dette kan skape logistikkproblemer og kreve et godt samarbeidsklima mellom foreldrene.

Individuelle tilpasninger kan gjøres ved lavt konfliktnivå og godt samarbeid

I utgangspunktet har foreldre muligheten til å gjøre individuelle tilpasninger og endringer i inngåtte samværsavtaler. Dette forutsetter imidlertid et lavt konfliktnivå og et godt samarbeidsklima mellom foreldrene. Ved å være åpne for justeringer og fleksibilitet, kan man bidra til en bedre gjennomføring av feriesamværet.

Viktig å vise hensyn og informere hverandre om ferieplaner

Under koronasituasjonen er det ekstra viktig å vise hensyn til den andre forelderens ferieplaner med barna. Dersom feriereiser medfører behov for karantene, bør dette avklares på forhånd mellom foreldrene. Gjensidig informasjon om forestående ferieplaner kan skape trygghet og ro for både foreldre og barn, spesielt i disse tider.

Kontakt mellom foreldre og barn bør tilrettelegges

Det er viktig å legge til rette for kontakt mellom barna og den andre forelderen under feriesamværet. Dette kan enten reguleres konkret i samværsavtalen eller avtales løpende. Barnas rett til å bli hørt er også viktig, og deres meninger bør hensyntas når det gjelder feriesamværet.

Barnets pass og reiseforbud

Begge foreldre må som hovedregel samtykke til utstedelse av pass for barna hvis de har felles foreldreansvar. I noen tilfeller kan det oppstå situasjoner der den ene forelderen tilbakeholder barnas pass eller nekter å samtykke til utstedelse av gyldig pass for utenlandsreiser. I slike tilfeller kan det være nødvendig å få utstedt nødpass, men dette er ingen varig løsning og kan være upraktisk og kostbart.

Det kan også bli nødvendig å nedlegge reiseforbud i situasjoner der det er fare for at barna ikke vil returnere etter utenlandsferien. Dette kan håndteres gjennom midlertidige avgjørelser fra retten eller midlertidige reiseforbud fra politiet.

Flytting i ferien og konsekvenser

Noen foreldre velger å benytte ferien til å flytte med barna uten å varsle den andre forelderen eller følge reglene for varsling ved flytting. Dette kan skape store utfordringer og rettslige konsekvenser. Ved mistanke om uønsket flytting med barna, bør man ikke vente, men handle raskt ved å innkalle den andre forelderen til mekling og eventuelt bringe saken inn for retten.

Konklusjon

Feriesamvær kan være en kilde til konflikter og utfordringer mellom foreldre. En tydelig og konkret samværsavtale, basert på god kommunikasjon og samarbeid, kan bidra til å skape forutsigbarhet og redusere konfliktnivået. Det er viktig å vise hensyn til hverandre, tilpasse avtalen etter barnas behov og sikre at barnets beste alltid er i fokus.

Mor eller far nekter å levere barna tilbake etter feriesamvær – hva gjør jeg?

samværssabotasjeMange opplever i disse dager at samværsforelderen ikke kommer tilbake med barna etter endt feriesamvær eller truer med ikke å komme tilbake med barna av diverse grunner. Noen oppgir at barna ikke vil hjem og noen drar opp andre forhold for å begrunne hvorfor barna ikke kommer til å bli levert til rett tid.

Spørmålet mange har er hva kan jeg gjøre når en slik situasjon oppstår.

Verktøyene som er tilgjengelig varierer etter om det foreligger en avtale med eller uten tvangskraft. Avtaler kan ha tvangskraft dersom de er inngått i retten eller de er gitt tvangskraft etter avtale av fylkesmannen. Dommer som er rettskraftige har også tvangskraft. Midlertidige avgjørelser har tvangskraft fra de er avsagt.

Hvis man har tvangsgrunnlag kan man sende en begjæring om bruk av tvang til tingretten og ved medhold få hjelp av politiet til å tvangshente barna tilbake. I praksis i samarbeid ofte med barneverntjenesten og ikke så dramatisk som det høres ut som. De fleste velger å levere barna tilbake når en slik tvangskjennelse foreligger.

Har man avtalt samværet utenfor retten og ikke skaffet tvangskraft til avtalen er man rimelig maktesløs med en gang. Man kan gå til retten. man kan kreve midlertidig avgjørelse og selvtekten kan få følger for samværet fremover etter en rettslig behandling.

Skjer denne typen selvtekt er det viktig å handle med en gang. Jeg har opplevd flere ganger at manglende handleevne har gjort at konsekvensene for den som har handlet i strid med avtale slipper unna uten alvorlige konsekvenser.

 

Samværsavtale – feriesamvær

mockups (471)Samværsavtaler er skreddersøm i de alle fleste saker. Få velger å legge til grunn at det skal være “vanlig samvær” og følge lovens definisjon. Det er viktig å understreke at “vanlig samvær” er ingen minsterett til samvær, men bare en definisjon. Når man syr sammen en samværsavtale er det mange punkter som kan være relevant. Det er også mange måter å avvikle ferier på både mht fleksibilitet, deling, starttid osv.

Tar man påskeferien som et eksempel så er en vanlig måte å ta denne inn i en samværsavtale på:

“påskeferien deles i to like deler. Fra dagen for skoleslutt til onsdag før skjærtorsdag. Fra onsdag før skjærtorsdag til andre påskedag. Foreldrene skal ha hver annen gang første og annen del av påsken. I 2016 skal far ha første del.”

Andre vil ikke dele opp påsken da det kan være en del reiseaktivitet knyttet til påsken og at det er bedre å ha hele påsken hver annen gang:

“Hver annen påske fra dagen etter skoleslutt til andre påskedag. Mor skal ha påskeferien i 2016.”

Noen ganger starter ferien samme dag som skolen slutter, mens andre ganger er det best å starte ferien dagen etter da barnet er mer uthvilt og kanskje selve reisen til den andre forelderen er lang og slitsom. Det kan også  være barnets alder som motiverer hva man velger som utgangspunkt. På samme måte så vil det variere om feriesamværet slutter dagen før skolestart eller om barnet drar rett fra samværforelder til skolen. Det kan være at foreldrene bor i samme nabolag og at det er greit nok at ferien avsluttes samme dag som skolen starter. Det kan også være at foreldrene bor på hver sin kant av landet og at man må avslutte ferien dagen før.

Det er mange hensyn å ta og derfor vil det ikke i lovgivningen ikke legge opp til at konkrete løsninger skal passe for alle.

Kan barnet tas med til utlandet under samværet?

Sommeren er høysesong for utenlandsreiser og mange samværsforeldre ønsker å ta med seg barna på ferie i utlandet. Hvorvidt samværsforelderen har rett til å ta med seg barnet på ferietur til Sverige, Danmark eller noen av Sydenlandene avhenger av hvorvidt han eller hun har del i foreldreansvaret eller ikke. Samværsforeldre som har del i foreldreansvaret har etter barneloven § 41 rett til å ta med seg barnet på kortere utenlandsferder, mens samværsforeldre som ikke har del i foreldreansvaret må ha samtykke fra bostedsforelderen eller få en rettslig kjennelse på at det skal være tillatt. De tolkninger som er gjort av teoretikere mht hva som er kortere varierer. Dette er uansett ingen rettskilde og har bare relativ vekt etter hvor god argumentasjonen bak er fra gang til gang.

Poenget bak bestemmelsen bør være normale ferieturer som vanligvis er på 1-2 uker. Da typisk charterferie eller lignende. Utenlandsreiser som er over lengre tid, 3-4 uker, er noe mer usikkert etter min mening, men kan kanskje være velbegrunnet i de tilfeller at samværsforelderen har familie eller slekt i et annet land og turen er knyttet opp mot et opphold der. Her som ellers må det vurderes opp mot barnets beste, jf. barneloven § 48.

Utenlandsferder med barn

Et stort konflikttema for mange foreldre er om samværsforelderen kan ta med seg barnet på ferie til utlandet. Frykten eller motviljen forbundet med slike reiser kan være begrunnet ut fra frykt om at barnet ikke vil komme tilbake, at det er en stor påkjenning for barnet å være borte lenge fra sin omsorgs
forelder, barnets alder eller reisens lengde.

Barneloven har lovfestet samværsforelderens rett til å ta med barnet på kortere utenlandsferder. Det er altså et utgangspunkt i loven at det er tillatt å ta barnet ut av landet. Det er understreket at det er kortere reiser som er tillatt. Hva som er kortere reiser er ikke definert i loven, men en må anta at vanlige 1-2 ukers ferieturer alltid vil være greit. Dersom omsorgsforelderen frykter at samværsforelderen ikke vil komme tilbake med barnet vil omsorgsforelderen måtte reise sak for tingretten for å få en avgjørelse som forbyr den konkrete reisen.

Hele barneloven er oppbygd rundt tanken om hva som er barnets beste. Også i forbindelse med kortere utenlandsferder må en da regne med at de skal tas hensyn til hvilken påkjenning barnet tåler. Et barn på 1-2 år vil ikke ha samme utbytte av en tur til andre siden av kloden som kanskje en 11 åring har. En 11 åring må på den andre siden kanskje ta fri fra skolen og dette blir en egen vurdering. Det bør derfor være rom for å sette foten ned dersom det er åpenbart at reisen vil være en påkjenning for barnet på tross av at det bare er en kortere utenlandsferd.

Tips til punkt i samværsavtale: Høst og vinterferie

samvær ferieHøst og vinterferien slår forskjellig ut for mange. Hvor det er stor geografisk avstand mellom foreldrene og særkullsbarn på en eller begge sidene, kan det være en utfordring at vinter og høstferien ikke er samtidig for hele landet. Er det halvsøsken i bildet vil det ofte være et poeng at man samkjører best mulig slik at barna får være sammen. Dette gjelder selvfølgelig helsøsken også hvor de har forskjellig fast bosted.

En annen problemstilling er barnehagebarn som ikke har vinterferie eller høstferie. Skal det da praktiseres slikt samvær like vel? Skal det være avhengig av om det også er et barn i skolealder? Svaret vil være konkret tilpasset i hvert tilfelle. Ikke alle foreldre kan ta fri i disse skoleferiene og det er derfor ikke sikkert at samværsforelderen har noe å tilby disse dagene. Dersom samværsforelderen må være på jobb og det ikke er noe dagtilbud til barna, kan situasjonen være at feriene bør sløyfes.

For de som velger å legge samvær til disse skoleferiene varierer det om man tar annen hver høst og vinterferie eller om samværsforelderen får begge. Et argument for at begge er hos samværsforelderen er at dette ikke er høytidsferier hvor det ofte er spesielle familiesammenkomster eller andre spesielle omstendigheter. Mange skoledistrikter gjør ofte en av disse annen hver gang til langhelger i stedet for hele uker, og det kan derfor være like greit at man forsøker å få dette inn som en forlenget samværshelg om det er den vanlige samværsfrekvensen. Har samværsforelderen bare feriesamvær vil disse kunne være gode tidspunkt for å få tid til et bra innhold i samværet i tillegg til reisen.

Et konkret forslag til tekst i samværsavtale kan være:

Punkt X.
Barnet skal ha samvær med samværsforelderen høst og vinterferie.

Punkt X.
Barnet skal ha samvær med samværsforeldrene hver annen høstferie og vinterferie. Dersom barnet er hos samværsforelderen i vinterferien skal han være hos bostedsforelderen i høstferien. Barnet skal være hos samværsforelderen høstferien 2010.

Diskuter feriesamvær her…

Tips til punkt i samværsavtale: Fortrinnsrett til sommerferiesamvær

Om du skal ordne en samværsavtale privat, gjennom familievernkontoret eller gjennom advokater/retten så er det viktig at du er med å påvirker innholdet i avtalen på en slik måte at det er realistisk at den blir fulgt og den legger opp til minst mulig konflikter og stridspunkter. Jeg kommer derfor til å legge ut forslag til punkter som kan være heldig å ta med i en slik avtale. Punktene er basert på samværsavtaler jeg selv har vært med å forslå eller satt opp.

pkt. X
Sommerferiesamværet skal være bestemt senest 1. mai hvert år. Ved motstrid har foreldrene fortrinnsrett hvert annet år. i 2010 er det mor som har fortrinnsrett.

Et slikt punkt vil hindre krangler om hvilke uker sommerferiesamværet skal være på. Man må finne seg i at hvert annet år er det den andre som bestemmer og innrette seg deretter.

Diskuter denne problemstillingen med andre her….