“konflikt og forsoning” er navnet på et prosjekt som først ble prøvd i Indre Follo tingrett. Meningen bak ordningen var at barnefordelingssaker som bringes inn for retten fortrinnsvis skal løses gjennom mekling og forlik. I dag praktiseres konflikt og forsningsmodellen i alle norske domstoler hvis partene ønsker det. Det er nå sånn at det blir innkalling til et saksforberedende møte når stevning er sendt til retten. Retten har mulighet til å avholde mer enn ett saksforberedende møter. Mange benytter denne muligheten til å forsøke løsninger midlertidig. Man kan forsøke løsninger av den varighet som partene finner naturlig. Det kan være at perioden er knyttet opp til skoleåret til barna eller at sommerferien skal være et skjæringspunkt. Det er opp til 3 saksforberedende møter som benyttes. Klarer man ikke å få til en permanent enighet i det tredje møtet så vil neste skritt være hovedforhandling.
Det som ofte ikke kommer opp som tema er at flere saksforberedende møter øker omkostningene i saken. Det bør ikke være styrende, men faktum blir fort at i saker hvor begge partene har fri rettshjelp, så vil viljen til å prøve forskjellige løsningen nok være større. I saker hvor en eller begge partene betaler selv vil det ofte sitte lengre inne å holde saken i livet uten en rask og endelig løsning. At kostnadsspørsmålet skal hindre en utprøving av løsninger som kan være best for barnet, samtidig som en risikerer at partene kanskje gir et inntrykk av ikke å være løsningsorientert er uheldig. Dette er helt klart et argument for å fortsette å heve grensene for hvem som faller inn under løsningen fri sakførsel. Kanskje at det loven får større fleksibilitet til å gjøre unntak dersom man inngår i en “konflikt og forsoning” modell.