Fri rettshjelp i saker etter barneloven

mockups (444)Hvilke saker som gir rett til fri rettshjelp følger av rettshjelploven § 11 (se bestemmelsen lengre ned)

Saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barneloven er en sakstype det gis fri rettshjelp for. Det er to typer fri rettshjelp; fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er for advokathjelp uten at saken går til retten. Advokaten gis da stykkpris på 7 timer for å hjelpe deg. Egenandelen er på 1 x offentlig salærsats som fra og med 2016 er på kr. 995,-. Det er advokaten som sjekker og innvilger fritt rettsråd. Fri sakførsel er rettshjelp for domstolene. Dette innvilges av domstolene etter søknad fra advokaten. I begge tilfellene skal den som søker fri rettshjelp levere relevant inntektsdokumentasjon:

  • Siste ligning for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Siste utbetaling av lønn eller trygd for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Egenerklæringsskjema

Rettshjelp for saker etter barneloven er behovsprøvd. Det vil si at det er inntekts- og formuesgrense.

  • Du kan ikke ha en netto formue på over 100.000 kroner (verdien av egen bolig skal ikke telle med)
  • Du kan ikke ha en brutto inntekt på over 246.000 i året om du er enslig.
  • Dere kan ikke ha en brutto inntekt på over 369.000 dersom du har samboer eller ektefelle (eller annet økonomisk fellesskap)

 

 

§ 11.Vilkår for fritt rettsråd.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:

1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første punktum.
2  
a) for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b) for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
3 for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.
4 til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
5 til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.
6 til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
7 til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:

1 i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
2 i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.
3 for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
4 for leietaker i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor.
5. for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
6 for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning.
7 i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Fri rettshjelp

Det heter i lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) at «Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

I lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) kan du bla. få svar på:
– Hvem som kan gi fri rettshjelp og at advokater plikter å orientere om denne muligheten (§ 2)
– Adgang til å kreve refusjon av gitt rettshjelp (§ 8 )
– Vilkår for å få innvilget fri rettshjelp (§ 11 og § 16 – den mest sentrale bestemmelsen) § 11 er fritt rettsråd, mens § 16 er fri sakførsel.

I forskrift til lov om fri rettshjelp kan du bl.a. se nærmere på hva som ligger i de enkelte bestemmelsene i rettshjelploven. Forskriften går inn på § 11 og § 16 i rettshjelploven, samt
– Inntektsgrensene
– formuesgrensene
– Betydningen av at søker er samboer eller gift
– Om egenandel – når er det fritak?

Enkel oversikt over fri rettshjelp

[ad#rode-linker]

Det er diverse unntaksregler for noen situasjoner hvor fri rettshjelp kan søkes om på tross av at vilkårene ikke er oppfylt. Disse skal jeg ikke gå inn på nå, men du kan selv lese deg frem til noen av disse i rettshjelploven.

   
Inntektsgrense (søker bor alene) Kr. 246.000,- Brutto
Inntektsgrense (søker har felles økonomi) Kr. 369.000,- Brutto
Formuesgrense Kr. 100.000,- Netto
Egenandel hvis tjener over kr. 100.000,- brutto Kr. 890 (fritt rettsråd) | 25% eller maks 5×890,- (fri sakførsel)
Hvem innvilger søknaden? Din advokat (fritt rettsråd) | Retten (fri sakførsel)

 

Noen saker, så som barnevern og straffesaker, er ikke behovsprøvd. Det vil si at du får fri rettshjelp uansett hvor mye du tjener (noen unntak er det, men unntakene er ikke økonomisk basert.)

Det er ikke bare inntekts- og formuesgrensene som begrenser hvem som får fri rettshjelp. Det er bare enkelte typer saker hvor man kan få staten til å ta regningen.

En opplisting av sakene finner du i Rettshjelploven § 11.

Saksomkostninger i barnefordelingssaker

frisakførselDet er foreslått endringer i barneloven som skal gi barneloven en egen bestemmelse om saksomkostninger. Dersom dette skjer vil denne gå foran bestemmelsene i tvisteloven som nå er gjeldende også for barneloven:

§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet

(1) En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten.

(2) Saken er vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene. Gjelder saken flere krav mellom samme parter, er det samlede utfallet avgjørende.

(3) Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på
a) om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,
b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller
c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.

Saker etter barneloven er spesielle da regelen sjelden praktiseres slik ordlyden er. Det hender ofte at en part får mer eller mindre fullt ut medhold og det idømmes delte saksomkostninger. Etter at et overveiende flertall av de tingretter jeg har prosedert i har lagt seg på en praksis som enten er i strid med bestemmelsen eller i beste fall tolker den svært utvidet forbereder jeg nå mine klienter i barnesaker på at uansett resultat på de regne med å dekke sine egne saksomkostninger. Det er også i denne retning forslag til særlige saksomkostningsbestemmelser i barneloven heller. Dersom utgangspunktet skiftes fra at vinner får sine omkostninger dekket av taper endrer også det holdningene folk har for å gå til retten. Det har lenge vært en høy terskel og personlig vanskelig for de fleste å stevne den andre forelderen til retten.

Med en mer eller mindre fast praksis om delte omkostninger vil de som har fri rettshjelp lettere bruke rettsapparatet i visshet om at deres kostnader ikke blir høyere enn det de på forhånd er klar over er deres egenandel, mens de som er over grensen for rettshjelp, men ikke har romslig økonomi taper uansett om de vinner eller taper saken. Fri rettshjelp-parten får rett og slett muligheten til å straffe den andre økonomisk ved å kjøre sak. Etter min mening blir det derfor feil dersom praksis i for stor grad frikjenner de som går til unødige søksmål. Det sløver også advokatbestandens rådgivning hvor risikoen knyttet til kostnader nesten ikke blir et tema og hvor sakens resultat utelukkende skal være knyttet til barnets beste, selv om det er minimale justeringer eller å opprettholde status-quo.

Grensen for fri rettshjelp – Er verdien av egen bolig en del av netto formue?

Kravene for å få innvilget fri rettshjelp (både fri sakførsel og fritt rettsråd) er at man har en sakstype som etter rettshjelploven gir slik rett, men også i noen typer saker at man fyller kravene til inntekt og formue. I noen saker er det ikke slike krav (barnevernsaker får alle fri rettshjelp uansett). I barnefordelingssaker (saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar) er det et krav om at inntekten ikke overstiger 246.000 BRUTTO og formuen ikke overstiger 100.000 NETTO.

I dette innlegget er det NETTO formueskrav som skal ses nærmere på. De fleste personer som eier bolig eller leilighet har en del lån tilknyttet dette og er i en situasjon der den relativt lave ligningsverdien på boligen ikke gir en netto formue (formue etter fradrag.) I noen tilfeller er det boligen alene som gjør at en person ikke har krav på fri rettshjelp fordi den er gjeldfri og har en ligningsverdi over 100.000,- Spørsmålet blir da om det skal, bør og i praksis gjøres unntak for den verdi EGEN bolig representerer i vurderingen av om vilkårene er oppfylte.

I rettshjelploven § 11, 2. ledd heter det at:
«Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller…»

Fastsettelsen av grensene finner man i Forskrift til lov om fri rettshjelp § 1-1:
§ 1-1. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.

i forskriften § 1-3 står det at det er netto formue som skal legges til grunn. Det fremgår ikke av loven eller forskriften hvorvidt det kan gjøres unntak for egen bolig ved beregningen av netto formue.

For å komme til bunns i unntaket må vi til stortingsmelding nr. 25 (1999-2000) hvor det i punkt 12.2.2. heter:
I mange tilfelle vil imidlertid ligningsverdi på bolig utgjøre en vesentlig del nettoformuen. Departementet har tidligere uttalt at formuesgrensen skal praktiseres slik at man ikke tar hensyn til ligningsverdien av boligen dersom den ikke skal realiseres uten å erstattes av en annen eid bolig. Det er i dag langt mer lønnsomt å eie bolig fremfor å leie og sånn sett er det en samfunnsmessig fordel at de som er i det laveste økonomiske sjiktet, men likevel eier bolig, ikke blir tvunget til å realisere boligen for å kunne betale rettshjelp. Det vil bare bidra til å forverre søkerens situasjon.

Kilden er kanskje ikke den tyngste, men det er blitt en utbredt praksis at det gjøres et slikt unntak. Å bryte med en slik praksis vil gjøre det uforutsigbart både for søkende til rettshjelp, men også til advokater som i første omgang innvilger eller rådgir på denne praksisbakgrunnen.

Når er fri rettshjelp helt gratis?

Fri rettshjelp er et tema som berører mange. Men «Fri» kan lede deg til å tro at du ikke skal betale noe. Det er ikke riktig. I utgangspunktet betaler du en egenandel dersom du benytter din rett til fri rettshjelp (innenfor de økomoniske grensene og saken er av en slik art), men dersom du tjener under kr. 100.000 brutto så skal du ikke betale noen egenandel. Du betaler da ikke kr. 890,- ved fritt rettsråd og du betaler ikke 25% eller maks 5 x 890,- ved fri sakførsel. Altså er det bare dersom du tjener (eller mottar fra NAV eller andre) under krl 100.000,- brutto at du ikke betaler egenandel. Husk at dersom du velger en advoakt fra et annet distrikt enn der saken skal gå så dekkes i utgangspunktet ikke advokatens reise og opphold av rettshjelpen. Har du særlige grunner for at retten bør oppheve denne begrensningen (tidligere klientforhold osv) må du søke på forhånd om opphevelse av bostedsforbeholdet. Noen advokater vil også kunne inngå konkrete avtaler med deg om hvor mye som skal dekkes og evt. om nedbetalingsordninger. Forvent likevel at advokaten vil kreve et forskudd på disse utgiftene.

Gratis advokatvurdering av barnefordelingssak

Hvis du følger denne linken og benytter skjemaet du kommer til, vil du kunne sende inn en kort oppsummering av din situasjon/sak og få vurdert saken av jurist ved Advokatfirmaet Wulff AS.

Du betaler ingen ting for konsultasjonen. Svar kommer vanligvis innen 1-3 dager avhengig av saksmengde på advokatkontoret.

Informasjon som må være med for at du kan få gratis vurdering av din barnefordelingssak:

  • Navn på mor og far til barnet.
  • Alder på barnet.
  • Bosted for begge partene.
  • Egne kontaktdetaljer som e-post og telefonnummer. Annonyme henvendelser besvares ikke.
  • Hvilken ordning som har vært praktisert den siste tiden.
  • Hvor lenge det er siden partenes samlivsbrudd.
  • Vi må også ha alle dine kontaktdetaljer. E-post, adresse og telefonnummer.  Du vil få svar på e-post eller på telefon.

    Forhåndssøke om fri rettshjelp før man går til sak i tingretten

    Tingrettene har adgang til å dispansere fra brutto inntektsgrense på kr 246.000 for enslige og på kr. 369.000 for samboende eller ektefeller. Din advokat kan søke tingretten om fri sakførsel selv om du ikke er innenfor grensene. Det er derimot ikke noe poeng med en rutinemessig søknad som bare vil irritere domstolen. Jeg har opplevd at tingretten på forhånd dispanserer fra disse grensene da det er dokumentert på forhånd at det er en sak som er særdeles viktig for barnet og hvor det i høyeste grad er i barnets interesse at saken får en avgjørelse. Det er flere momenter som skal inn i en slik vurdering. Behovet for rettslig avgjørelse er ett slikt moment, men søkerens totaløkonomi bør også fremlegges. Selv om man har en for høy inntekt kan utgiftsbildet være svært høyt og samtidig ikke ufornuftig (barnebidrag, huslån osv.)

    Fri rettshjelp i saker om barnefordeling

    Fri rettshjelp har to underkategorier: fritt rettsråd og fri sakførsel.

    Fritt rettsråd
    Fritt rettsråd er den offentlige støtte du kan få for advokathjelp når du tar kontakt med advokat. Dette er en stykkprissats hvor advokaten i utgangspunktet får betalt for 7 timer. Dersom saken blir betydelig mer omfattende enn 7 timer kan Fylkesmannen i det fylket klienten bor innvilge flere timer, men dette må det søkes om. Fritt rettsråd innvilges av advokaten selv. Det er derfor advokaten som skal innhente dokumentasjon rundt inntekt og formue til søkeren. I tillegg skal klienten utfylle en egenerklæring som leveres til advokaten.

    Den dokumentasjonen som klienten skal levere til advokaten er siste tilgjengelige likning og siste utbetaling av lønn eller støtte fra NAV. Vær oppmerksom på at dersom du har felles økonomi med en samboer eller er gift så skal begge sine inntekter legges til grunn og det skal da leveres dokumentasjon for dere begge.

    For fritt rettsråd er det en egenandel på 1 x statens timesats (i dag på kr. 890,-) dersom inntekten er over kr. 100.000,-. Vær oppmerksom på at du ikke skal betale mva. på egenandelen. De resterende 6 timene krever advokaten inn fra Fylkesmannen.

    Fri sakførsel er tiden frem til saken bringes inn for tingretten eller den avsluttes utenfor retten på annen måte.

    Fri sakførsel
    Fri sakførsel innvilges ikke av advokaten, men av den tingretten saken skal bringes inn for. Det må da søkes på forhånd (før det sendes inn salæroppgave.) Vær klar over at det er nåværende økonomi som skal ligge til grunn for søknaden, slik at det ikke er noen garanti for innvilgelse at man fikk fri sakførsel. En ikke uvanlig problemstilling er at klienten i prosessen får en samboer og at man ikke lengre skal vurderes alene. Noen tingretter har i slike situasjoner gjort unntak fra at samboerne skal vurderes samlet og lagt vekt på at det er urimelig at den nye samboeren skal lastes for at det foregår en barnefordelingssak fra før de ble sammen. Denne vurderingen er konkret og kan ikke tas til inntekt for at alle tingretter vil gjøre det samme.

    Også andre unntak kan gjøres fra de økonomiske grensene, men de kan ofte ikke forutsis før saken er avgjort. Momenter som at man strekker seg langt i et forlik eller at saken blir usedvanlig omfattende og dyr vil kunne spille inn.

    Det er også en egenandel for fri sakførsel. Denne kommer i tillegg til den egenandelen som ble betalt da det ble gitt fritt rettsråd. Denne egenandelen er på 25% av sakens netto omkostninger, men ikke mer enn 5 x statens salærsats ( i dag på 5 x kr. 890,-). Når advokaten betales under fri sakførsel får advokaten betalt pr. time og ikke en stykkpris. Retten kan sette ned advokatens sakær dersom tidsbruket fremstår urimelig høyt.

    I saker etter barnelovens kapittel 7 (fast bosted, samvær og foreldreansvar) skal det heller ikke betales gebyr til tingretten for behandling av saken.

    Krav til sakstype
    Ikke alle sakstyper faller inn under rettshjelpordningen. Saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar er områder som det innvilges fri rettshjelp til. Dersom du ønsker å se hvilke andre områder som faller inn under ordningen kan du lese om dette her…
    _________________________________________________________________________

    Advokatfirmaet Wulff AS innvilger fri rettshjelp (fritt rettsråd) til sine klienter.