Julen er en tid preget av tradisjoner og familie, og for mange barn innebærer dette samvær med begge foreldre, selv om de ikke lenger bor sammen. En viktig faktor i planlegging av julesamvær er å sikre at barnas behov og ønsker står i sentrum, og at samværet er fri for konflikter og dårlig stemning.
Barneloven § 43 beskriver “vanlig samværsrett” som en veiledende norm for samvær, men dette er ikke en absolutt rett. Hver samværsordning skal vurderes ut fra barnets beste. I praksis betyr dette at samværsordninger kan variere betydelig, avhengig av faktorer som geografisk avstand, barnas alder, og foreldrenes evne til samarbeid.
Mange foreldre velger å dele julehøytiden, hvor den ene har barnet i starten, inkludert julaften, og den andre tar over mot nyttårsaften. Dette alterneres årlig. Dette gir en balanse og sikrer at begge foreldre får tilbringe kvalitetstid med barna i juleperioden.
I situasjoner med stor geografisk avstand eller skiftarbeid, kan hele juleferien tilbringes med en forelder annethvert år. Dette reduserer reisebelastningen for barna og gir dem mulighet til å ha en mer stabil og rolig feiring.
For små barn kan lange perioder borte fra hovedomsorgspersonen være utfordrende. Kortere samvær kan da være mer passende, slik at barnet opprettholder kontakt med begge foreldre uten å bli overbelastet.
I noen tilfeller, hvor samarbeidet mellom foreldrene er godt og reiseavstand kort, kan julaften deles mellom foreldrene. Noen familier velger også å feire jul sammen for å opprettholde en følelse av enhet for barnet.
Når det gjelder ulik kulturell bakgrunn, kan feiring av julaften hos den ene forelderen, og 1. juledag hos den andre være en løsning. Dette respekterer begge foreldrenes tradisjoner og gir barnet en rik og variert feiring.
Det er viktig å merke seg at julesamværet har forrang over vanlig samværsrett. Klare og tydelige avtaler anbefales for å unngå forvirring og konflikt. Barnets gaver skal respekteres som deres eiendom, uavhengig av hvor de feirer julen.
Til slutt er det viktig å anerkjenne at hver familie har sin unike situasjon. Ingen løsning passer for alle, og ofte må man strebe etter den beste mulige løsningen i stedet for en perfekt løsning. Det viktigste er å holde barnas beste i fokus og å arbeide for et samarbeid som skjermer barna fra konflikt.
