Ny partner: Betydning som argument i en barnefordelingssak

I barnefordelingssaker kommer det ofte frem beskyldninger knyttet til at den ene skifter parter ofte eller at forholdet er veldig nytt. Spørsmålet vil være hvor relevant slik informasjon er for avgjørelsen av hvor barnet skal bo fast. Etter min mening, og min erfaring, vil det kunne ha innvirkning på resultatet gitt at det ikke er andre betydelige momenter som klart bør være utslagsgivende.

Dersom mor eller far skifter parter ofte (jeg mener da kjæreste) vil man først måtte se på hvor involvert barnet blir i forholdene. Dersom f.eks. mor avventer introduksjon mellom partner og barn og “dater” mens far har barnet, skal det svært mye til for at dette bør frem som et moment. Er det slik at barnet tidlig og ofte blir introdusert til mors nye kjæreste så vil barnet gang på gang måtte forholde seg til tap av nærstående ved at barnet blir glad i den nye kjæresten (forhåpentligvis) for så å miste kontakten. I en slik sammenheng får det betydning for den stabilitet som kan tilbys gjennom at barnet mister kontinuiteten i sine forhold til tillitspersoner.

Dersom det er et nytt forhold bør man belyse hvordan forholdet har kommet i stand for å kunne gi en viss prognose av utsikten for stabilitet. Møttes kjærestene for 2 dager siden og nå proklamerer at de skal flytte sammen og at dette går bra, er det all grunn til å se med skepsis på dette. I kontrast må man være mer positiv til et nytt samboerskap basert på et noe lengre beskjentskap hvor avgjørelsen om å flytte sammen virker overveid.

Det er derfor klart slik jeg ser det at bytte av partner, spontant eller ofte, klart vil være et argument i en sak om hvor barnet skal bo fast. I mye mindre grad vil dette ha betydning i vurderingen av samværsomfang.

Ny partner: Betydning som argument i en barnefordelingssak

I barnefordelingssaker kommer det ofte frem beskyldninger knyttet til at den ene skifter parter ofte eller at forholdet er veldig nytt. Spørsmålet vil være hvor relevant slik informasjon er for avgjørelsen av hvor barnet skal bo fast. Etter min mening, og min erfaring, vil det kunne ha innvirkning på resultatet gitt at det ikke er andre betydelige momenter som klart bør være utslagsgivende.

Dersom mor eller far skifter parter ofte (jeg mener da kjæreste) vil man først måtte se på hvor involvert barnet blir i forholdene. Dersom f.eks. mor avventer introduksjon mellom partner og barn og “dater” mens far har barnet, skal det svært mye til for at dette bør frem som et moment. Er det slik at barnet tidlig og ofte blir introdusert til mors nye kjæreste så vil barnet gang på gang måtte forholde seg til tap av nærstående ved at barnet blir glad i den nye kjæresten (forhåpentligvis) for så å miste kontakten. I en slik sammenheng får det betydning for den stabilitet som kan tilbys gjennom at barnet mister kontinuiteten i sine forhold til tillitspersoner.

Dersom det er et nytt forhold bør man belyse hvordan forholdet har kommet i stand for å kunne gi en viss prognose av utsikten for stabilitet. Møttes kjærestene for 2 dager siden og nå proklamerer at de skal flytte sammen og at dette går bra, er det all grunn til å se med skepsis på dette. I kontrast må man være mer positiv til et nytt samboerskap basert på et noe lengre beskjentskap hvor avgjørelsen om å flytte sammen virker overveid.

Det er derfor klart slik jeg ser det at bytte av partner, spontant eller ofte, klart vil være et argument i en sak om hvor barnet skal bo fast. I mye mindre grad vil dette ha betydning i vurderingen av samværsomfang.