Reisekostnadene ved samvær

kjørewulffDe fleste synes å tro at loven sier at man skal dele reisekostnadene ved samvær likt. Med andre ord, dersom barnet skal reise med fly frem og tilbake til et samvær så skal man betale halve reisen hver. Dette kan man selvfølgelig bli enig om, men lovregelens utgangspunkt er at man skal dele etter inntekt. Den som tjener mest skal betale mest. Tjener den ene 500.000 kroner i året og den andre 250.000 i året så betaler den som tjener mest dobbelt så mye som den som tjener minst. Skal noe annet gjelde krever det avtale eller så kan retten finne at det er rimelige grunner til å sette en annen fordeling. I praksis møter man på mange problemer knyttet til denne bestemmelsen. Spesielt når den ene parten har eget firma og velger ikke å ta ut lønn en periode for å påvirke fordelingsnøkkelen. Andre ganger kommer beskyldninger om ikke-beskattet inntekt som da ikke kommer med i betraktning.

Reisekostnadene er regulert i barneloven § 44:

§ 44.Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen eller departementet sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.