Økt kvalitet i sakkyndige rapporter: BSKs mandat og dets innvirkning på rettsikkerhet

Sakkyndige rapporter, BSKs mandat, Kvalitetsvurdering, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Rettssystemet, Saksbehandling, Veiledning for sakkyndige, Juridiske vurderinger, Fagkompetanse, Oppdragsgiver, Sakkyndig informasjon, Klare retningslinjer, Barnets beste, Rettsavgjørelser, Faglige bemerkninger, Økt tillit, Ekstern kvalitetsvurdering, Rettslig vurdering, Konsekvenser for barn, Fagkyndig vurdering, Rapportens bevisverdi, Rettens rolle, Sakkyndige i barnevern, Kvalitetssikring, Rapportvurdering, Barne- og familievern.

Barne- og familievern er av avgjørende betydning for barnas velferd og utvikling. Vedtak som tas i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven kan ha varige konsekvenser for barns livssituasjon og foreldreskap. Sentralt i denne prosessen står sakkyndige rapporter som ofte spiller en betydelig rolle i beslutningene som tas. Å bedømme den faglige standarden på disse rapportene er en utfordrende oppgave for de uten spesifikk kompetanse innenfor fagfeltet. Dette er hvor Barne-, Saksbehandler- og Koordinatorstjenesten (BSK) kommer inn i bildet. BSK har som sitt mandat å vurdere kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette arbeidet styrker rettssikkerheten for alle involverte parter og bidrar til økt tillit til de sakkyndiges arbeid.

Hvordan BSK Bidrar til økt kvalitet:

BSKs hovedmål er å sikre at de sakkyndige rapportene opprettholder en høy faglig standard. I løpet av 2022 behandlet BSK 580 sakkyndige rapporter i barnevernssaker og 76 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven. Det er bemerkelsesverdig at i omtrent 63% av sakene etter barnevernloven og 68% av sakene etter barneloven, ga BSK ingen vesentlige bemerkninger. Selv om det er en liten økning fra tidligere år, viser dette at de fleste sakkyndige leverer faglig solide rapporter.

Forbedring av kvaliteten:

BSK arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på sine bemerkninger. Målet er å gjøre disse mer klare og tydelige, slik at oppdragsgiver enkelt kan vurdere den sakkyndige rapportens bevisverdi. Dette fokuset på tydelighet styrker rettssikkerheten ved å gjøre det enklere for alle involverte å forstå og anvende den sakkyndige informasjonen riktig.

Rollen til BSK og de sakkyndige:

Høsten 2022 ble nye veiledere for sakkyndig arbeid introdusert. Disse veilederne understreker viktigheten av å klart skille mellom de sakkyndiges oppgaver og rollen til oppdragsgiveren og retten. De sakkyndige er utpekt på grunnlag av sin fagkompetanse og skal levere en faglig vurdering, mens det er rettens ansvar å ta stilling til de juridiske aspektene av saken. Selv om den sakkyndige rapporten kan være avgjørende for rettens vurdering, er det vesentlig å opprettholde dette prinsipielle skillet.

Oppfordring til de sakkyndige:

BSK har også oppfordret de sakkyndige til å være varsomme med å uttale seg om juridiske vurderingstemaer, som for eksempel hvilken bostedsløsning som er best for et barn. Istedenfor å anbefale en spesifikk ordning, oppfordres de sakkyndige til å diskutere og klargjøre konsekvensene av ulike alternativer for barnets beste. Dette hjelper retten med å ta en informert avgjørelse.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere: Sikring av kvalitet og tilgjengelighet

mekling etter ekteskapsloven, barneloven § 3, meklingsapparat, kvalifiserte meklere, Barne-, ungdoms- og familieetaten, godkjenning av meklere, dekningsbehov, geografisk tilgjengelighet, ventetid, valgmulighet, brukerrettigheter, effektiv meklingsprosess, faglig kvalitet, regionkontorene, meklingsbevilling, tidsbegrenset bevilling, dimensjonering, reisetid, valgfrihet, habilitet, søknad, direktoratets retningslinjer, meklingsprosessen, foreldretvister, profesjonell mekling, kvalifikasjoner, familievernet, eksterne meklere, forskrift om mekling, tilgjengelighet, kvalitetssikring, foreldre og barn.

I arbeidet med å håndtere foreldretvister og sikre en best mulig løsning for barn og foreldre, spiller meklingsapparatet en avgjørende rolle. I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 3, er det Barne-, ungdoms- og familieetaten som har ansvaret for å sikre et kvalifisert meklingsapparat. I dette innlegget vil vi utforske ansvaret til meklingsapparatet og prosessen med godkjenning av meklere for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen.

Dimensjonering for dekningsbehov:
For å sikre at meklingen er geografisk tilgjengelig og uten vesentlig ventetid, skal meklingsapparatet dimensjoneres i samsvar med dekningsbehovet etter ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51. Det betyr at foreldre som skal delta i mekling må kunne forvente en akseptabel reisetid på opptil to timer hver vei med bil.

Valgmulighet og brukerrettigheter:
Ved etableringen av meklingsapparatet skal Barne-, ungdoms- og familieetaten ta hensyn til foreldrenes behov for valgmulighet. Foreldre bør ha muligheten til å velge mekler ut ifra hensyn som livssyn, meklers habilitet eller andre særlige grunner. Dette bidrar til å sikre at foreldrene føler seg komfortable og trygge under meklingsprosessen.

Ventetid og effektivitet:
Foreldrene bør få tilbud om første meklingstime innen tre uker etter at de har begjært mekling. Det er viktig å redusere ventetiden og sikre en effektiv gjennomføring av meklingsprosessen. Dette bidrar til å skape trygghet og forutsigbarhet for foreldrene i en tid som ofte kan være preget av konflikt og usikkerhet.

Krav til kvalifiserte meklere:
For å sikre faglig god kvalitet i meklingsprosessen, er det viktig at meklingsapparatet har tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for å sikre at regionkontorene tilrettelegger for at meklere utfører oppdraget på en profesjonell og kvalifisert måte. Dette sikrer at foreldre og barn får den hjelpen de trenger for å komme frem til gode og varige løsninger.

Meklingsbevilling og kvalifikasjoner:
Meklere må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre meklingsoppdrag. Bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat etter søknad og i henhold til direktoratets retningslinjer. Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. For fagpersoner i familievernet er meklingsbevillingen knyttet til stillingen ved familievernkontor i regionen, mens for eksterne meklere er den knyttet til stillingen mekleren har når bevillingen gis.

Avslutning:
Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere er sentrale elementer for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen. Barne-, ungdoms- og familieetaten har et overordnet ansvar for å dimensjonere meklingsapparatet, sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte meklere og opprettholde høy faglig standard. Ved å følge retningslinjene og kravene i forskriften, kan meklingsapparatet bidra til å hjelpe foreldre og barn med å finne bærekraftige løsninger i foreldretvister.

Kvalitetssikring av sakkyndigrapporter

Barne- og familiedepartementet konkluderte den 28.03.06 med å opprette en barnesakkyndig kommisjon for “kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernssaker” (NOU 2006:9), jf Ot. prp. nr 68 (2007 – 2008).

NOU 2006:9 kan du lese her…

Barneombudets mening om kommisjonen kan du finne her…

Først 07.01.2010 ble lederen for kommisjonen oppnevnt. Altså nesten 4 år etter NOUen. I tillegg til kommisjonens leder, psykolog An-Magritt Aanonsen, er det 11 medlemmer som alle i utgangspunktet skal sitte i 3 år.

Mandatet til utvalget i NOU 2006:9 var:

Barne- og familiedepartementet nedsatte 9. september 2005 et utvalg med oppgave å utrede sider ved sakkyndiges rolle i barnevernet. Utvalget fikk følgende mandat:

«De sakkyndiges arbeid i barnevernsaker er i dag kvalitetssikret på ulike måter. I regi av Barne- og familiedepartementet er det bl.a. etablert et eget opplæringsprogram for barnefaglige sakkyndige som går over flere år. I tillegg er fylkesnemnda og domstolene i barnevernsaker satt med fagkyndige medlemmer/meddommere. Dette innebærer at den samlede fylkesnemnda/domstolen har kompetanse til å ta stilling til om de sakkyndige utredningene er utarbeidet på forsvarlig måte og holder god kvalitet.

Utvalget skal utrede om det i tillegg bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer en etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernsaker. Utvalget skal utrede hvilke oppgaver kontrollorganet bør ha og skal foreslå et uttømmende mandat for kontrollorganets arbeid. Utvalget skal videre komme med forslag til hvordan kontrollorganet skal sammensettes, organiseres og administreres.

Utvalget skal utrede de administrative, juridiske og økonomiske konsekvensene av forslaget. Herunder skal utredes konsekvensene for saksbehandlingstiden i fylkesnemnd/domstol. Utvalgets utredning skal foreligge 1. mars 2006.»

NOU 2006:9 resulterte i Lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (barnesakkyndig kommisjon).

I lovformuleringene fremkommer at “Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker” og at “Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon.”

Vær oppmerksom på at lovendringen gjelder barnevernsaker og ikke rapporter i barnefordelingssaker etter barneloven.

Del dine tanker og spørsmål om kvalitetssikring av sakkyndige rapporter her…

Kvalitetssikring av sakkyndigrapporter

Barne- og familiedepartementet konkluderte den 28.03.06 med å opprette en barnesakkyndig kommisjon for “kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernssaker” (NOU 2006:9), jf Ot. prp. nr 68 (2007 – 2008).

NOU 2006:9 kan du lese her…

Barneombudets mening om kommisjonen kan du finne her…

Først 07.01.2010 ble lederen for kommisjonen oppnevnt. Altså nesten 4 år etter NOUen. I tillegg til kommisjonens leder, psykolog An-Magritt Aanonsen, er det 11 medlemmer som alle i utgangspunktet skal sitte i 3 år.

Mandatet til utvalget i NOU 2006:9 var:

Barne- og familiedepartementet nedsatte 9. september 2005 et utvalg med oppgave å utrede sider ved sakkyndiges rolle i barnevernet. Utvalget fikk følgende mandat:

«De sakkyndiges arbeid i barnevernsaker er i dag kvalitetssikret på ulike måter. I regi av Barne- og familiedepartementet er det bl.a. etablert et eget opplæringsprogram for barnefaglige sakkyndige som går over flere år. I tillegg er fylkesnemnda og domstolene i barnevernsaker satt med fagkyndige medlemmer/meddommere. Dette innebærer at den samlede fylkesnemnda/domstolen har kompetanse til å ta stilling til om de sakkyndige utredningene er utarbeidet på forsvarlig måte og holder god kvalitet.

Utvalget skal utrede om det i tillegg bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer en etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernsaker. Utvalget skal utrede hvilke oppgaver kontrollorganet bør ha og skal foreslå et uttømmende mandat for kontrollorganets arbeid. Utvalget skal videre komme med forslag til hvordan kontrollorganet skal sammensettes, organiseres og administreres.

Utvalget skal utrede de administrative, juridiske og økonomiske konsekvensene av forslaget. Herunder skal utredes konsekvensene for saksbehandlingstiden i fylkesnemnd/domstol. Utvalgets utredning skal foreligge 1. mars 2006.»

NOU 2006:9 resulterte i Lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (barnesakkyndig kommisjon).

I lovformuleringene fremkommer at “Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker” og at “Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon.”

Vær oppmerksom på at lovendringen gjelder barnevernsaker og ikke rapporter i barnefordelingssaker etter barneloven.

Del dine tanker og spørsmål om kvalitetssikring av sakkyndige rapporter her…