Vanlig samværsrett

I barneloven § 43 som omhandler omfanget av samværet mv. Bestemmelsen sier at dersom det blir avtalt «vanlig samvær» eller «vanlig samvær» blir bestemt, så vil det si:

«rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.»

Før lovendringen 1. juli 2010 var ikke ettermiddagssamværet med overnatting og høst og vinterferie inngikk ikke. Dette illustrerer problemet med å kalle noe for «normalsamvær.» Ved at «normalsamværet» har endret seg så vises det at virkeligheten og praksis har forandret det som er normalt, slik at lovverket må halte etter. At så få avgjørelser fra tingretten nevner vanlig samvær skyldes nok nettopp at virkeligheten er at de fleste situasjoner krever sin egen ordning og at hva som er vanlig alltid vil endre seg over tid.

Vanlig samværsrett

I barneloven § 43 som omhandler omfanget av samværet mv. Bestemmelsen sier at dersom det blir avtalt «vanlig samvær» eller «vanlig samvær» blir bestemt, så vil det si:

«rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.»

Før lovendringen 1. juli 2010 var ikke ettermiddagssamværet med overnatting og høst og vinterferie inngikk ikke. Dette illustrerer problemet med å kalle noe for «normalsamvær.» Ved at «normalsamværet» har endret seg så vises det at virkeligheten og praksis har forandret det som er normalt, slik at lovverket må halte etter. At så få avgjørelser fra tingretten nevner vanlig samvær skyldes nok nettopp at virkeligheten er at de fleste situasjoner krever sin egen ordning og at hva som er vanlig alltid vil endre seg over tid.

Endringer i barneloven: Ny definisjon av «vanlig samvær»

«Vanlig samvær» har over lengre tid vært definert slik i barneloven § 43:

Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.

Etter 01.07.2010 trer følgende ordlyd i kraft i stedet:

Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Normalordningen er således på papiret utvidet. Når jeg sier på papiret så er det fordi alle barnesaker skal avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Dette er presisert i praksis og teori (slik er også hverdagen i retten.) I dette ligger at en mal ikke kan tres over en utall antall saker som har en mengde forskjellige elementer. Som mange andre er jeg derfor svært kritisk til ordbruken «vanlig» og en begrep som «utgangspunkt» hadde passet bedre.

Mulig gir betegnelsen «vanlig samvær» en forhåpning hos enkelte som ikke vil bli møtt i retten eller i utenrettslig sammenheng. Betegnelsen «vanlig samvær» kan også være med å mote opp til rettmessig kamp eller gi drahjelp til parter som ordner samværsavtale uten hjelp fra advokater eller andre.