Nasjonal veileder-schmeileder

Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister (pdf)

på tross av at mange av dommerne rundt i landet har vært på kurs/seminar hvor den utarbeidede veilederen for behandling av saker etter barneloven kapittel 5-7 har vært tema, så er mange av kjørereglene man foreslår at domstolene skal følge for en mest mulig likeartet behandling for det rettssøkende publikum ikke implementert.

Dette gjelder flere av de saksbehandlingsregler som tematiseres og selv fra kursholders egen domstol har flere av kjørereglene ikke fått fotfeste.

Ett eksempel er planmøte-agendaen. I veilederen er det laget et forslag som hensyntar de spesielle problemstillinger som reises i saker etter barneloven. Fortsatt benytter mange domstoler, inkludert Oslo tingrett som den største, seg av den gamle og upassende malen som favner all sivilrett.

Planmøteagendaen som er utviklet til å passe slike saker i veilederen ser slik ut:

I planmøtet ønsker retten å få avklart blant annet:

1. Om det bør gjennomføres mekling i rettsmøte

2. Hvor mange timer som har vært meklet på familievernkontoret og om barna har vært hørt der

3. Om det skal holdes rettsmøter under saksforberedelsen

4. Om det er spesielle forhold ved saken som skal belyses, for eksempel ved innhenting av dokumentasjon fra barneverntjeneste, politi eller lignende. Høyt/langvarig konfliktnivå, ev. tidl. saker om samme tema, rus eller psykiatri, vold/overgrep, ulikt styrkeforhold, særlig behov hos barn, særlig behov pga. fremmed kultur, behov for tilsyn politianmeldelse, barnevernssak, utlendingssak eller annet

5. Om det er knytningspunkter til sak etter barnevernloven, straffesak, sak etter utlendingsloven som bør hensyntas/samordnes

6. Partenes syn på når og på hvilken måte barnet bør høres

7. Om det skal oppnevnes sakkyndig etter § 61 første ledd nummer 1 eller 3, om den sakkyndige bør ha særlig kompetanse på noe område, og om den sakkyndige og/eller dommer bør gjennomføre samtaler med partene og/eller barnet forut for rettsmøte

8. Om det er behov for tolk til rettsmøter

9. Om det kan ha noe for seg å vise partene tilbake til mekling med henvisning fra retten, barneloven § 61 nr. 2, oppnevne representant for barnet, barneloven § 61 nr. 5, innhente uttalelse fra barneverntjeneste/sosialtjeneste, barneloven § 61 nr. 6, innhente uttalelse/dokumentasjon fra andre, få fritak fra taushetsplikt

10. Hastesak, spørsmål om midlertidig avgjørelse

11. Andre forhold av betydning for saksforberedelsen

Den andre modellen som har rådet en stund og som mange fortsatt klamrer seg til er et direkte utdrag av tvisteloven § 9-4:

Tvisteloven § 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a) om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b) om saken bør behandles etter særlige regler,
c) om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e) om behandlingen av saken bør deles opp,
f) gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g) om sluttinnlegg skal inngis,
h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i) om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

 

Problemet med tvistelovens modell er at den ikke tar hensyn til den spesielle behandlingen som barnefordelingssaker/foreldretvistsaker er har som utgangspunkt etter Barneloven § 61, første ledd, nr. 1. Altså dette med Konflikt og forsoning og de møter som følger denne modellen. KOF-modellen gjør at man kan svare ja på bokstav a) og c) alltid. Det vil aldri være ja på b), d) og e) – samt at f) alltid blir behandlet under eller etter  KoF-møtet. Vi vet også at det alltid vil være en sakkyndig med fra starten og at det meste av planlegging rundt en hovedforhandling må utstå til man har forsøkt KoF-prosessen. Møter etter denne ikke-passende listen ender som regel opp med et spørsmål om når skal saksforberedende møte avholdes. En øvelse som ikke er nødvendig å ta i et formelt fjernmøte, men kunne lett vært gjort ved epostkorrespondanse.

Den nye modellen som fremgår av nasjonal veileder skulle vært påtvunget samtlige landets domstoler og dommere slik at man får en god, ensartet og forutsigbar planleggingsfase.

Berammelse av planleggingsmøte som fjernmøte/telefonmøte

Som jeg har vært inne på tidligere er prosessen etter barneloven ikke helt lik i tingrettene rundt om i landet. De fleste tingretter gjennomfører ikke et planleggingsmøte mellom dommer og advokater over telefon i saker etter barneloven. Da barneloven har en egen bestemmelse om saksforberedende møter (§ 61) og da slike møter nesten alltid blir avholdt, fremstår det som unødvendig og kanskje en misforståelse at det i tillegg gjennomføres et planleggingsmøte før man avholder det vanlige planleggingsmøtet.

Telefonmøtet som vanligvis gjennomføres svært raskt har følgende standardspørsmål:

1. Bør det gjennomføres rettsmekling (se vedlegg) eller mekling i rettsmøte?
I barnesaker er mekling pålagt og rettsmekling er en integrert del i barnerettsprosessen. Spørsmålet passer ikke inn i saker etter barneloven.

2. Bør saken behandles etter særlige regler?
Lovvalget er sjeldent et tema i barnefordelingssaker. Det er barneloven som gjelder og det er egne bestemmelser om hva en stevning og et tilsvar skal innholde. Også dette spørsmålet fremstår feilplassert i en slik prosess.

3. Skal det avholdes rettsmøter under saksforberedelsen, og kan det være hensiktsmessig å avgjøre prosessen etter et slikt møte?
Barneloven har en egen bestemmelse, § 61, som legger til rette for at dette er hovedregelen uansett.

4. Skal partene levere skriftlige innlegg som del av avgjørelsesgrunnlaget?
Dette er ikke naturlig i saker etter barneloven.

5. Bør behandlingen deles opp?
Det kan være rom for å se på et slikt spørsmål, selv om det vil være få saker etter barneloven som kan eller bør deles opp. Det kan være at barna er i så forskjellige situasjoner at det er hensiktsmessig å dele opp saken, men jeg har ikke opplevd en slik prosess.

6. Hvilke beviser skal føres?
Et naturlig spørsmål i enhver sak. Retten har et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig godt opplyst. Det bør foregå en diwskusjon om hva som er nødvendig, men også hva som er tilstrekkelig. Spørsmålet hører inn under det saksforberedende møtet etter bl. § 61.

7. Kreves det befaring eller tilgang til eller fremlegging av bevis?
Det er ikke ofte at befaring er et tema i barnesaker. Det har vært fremme i noen saker. F.eks i saker hvor det anføres at samværsforelders boforhold er så uholdbare at barn ikke kan bo der under samværet. Som regel vil det være en sakkyndig på banen i slike saker som gjør befaring unødvendig. Tilgang til bevis kan være viktig. En forelder som ikke har del i foreldreansvaret kan ha behov for å vite hva barnevernet, skole, helsesøster eller andre har sagt.

8. Skal bevis sikres?
Det er ikke ofte det er bevis som kan gå tapt i slike saker. Kanskje vil rustesting være et slikt bevis.

9. Bør det oppnevnes sakkyndig?
Et relevant og vanlig spørsmål.

10. Skal det inngis skriftlig sluttinnlegg?
Jeg mener det er unødvendig, men det kreves av de fleste domstler i alle sivile saker. Jussen i barneretten gjør det sjeldent nødvendig med en oppsummering på denne måten. Dersom det ikke tas opp i et slikt møte så inntrer plikten automatisk uansett.

11. Tidspunkt for hovedforhandling?
Vanligvis et spørsmål som tas opp i det saksforberedende møtet.

12. Skal det være fagkyndige eller alminnelige meddommere?
Det er ikke vanlig med noen av delene i saker etter barneloven. Spørsmålet virker ikke egnet i en slik sammenheng. Spesielt når retten i § 61 kan oppnevne sakkyndig.

13. Andre forhold av betydning for saksforberedelsene.

Møtene tar som regel kort tid.

Planleggingsmøte eller saksforberedende møte

Det heter i barneloven § 61, 1. ledd, nr. 1 at «Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane.»

Selv om bestemmelsen åpner for at man kan unnlate å ha saksforberedende møte i barnefordelingssaker har jeg enda ikke opplevd at en tingrett har fraveket hovedregelen. I andre sivile saker benyttes også et planleggingsmøte hvor det gjennomgås en liste med standardspørsmål som skal legge føringer for saksbehandlingen. I saker etter barneloven trer det saksforberedende møtet i § 61, 1. ledd nr. 1 foran tvistelovens § 9-4:

§ 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a) om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b) om saken bør behandles etter særlige regler,
c) om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e) om behandlingen av saken bør deles opp,
f) gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g) om sluttinnlegg skal inngis,
h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i) om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

Av alle tingrettene jeg har hatt saker etter barnelovens kapittel 7 i Norge, og det er mange, så er det bare Rana tingrett som har både planleggingsmøte etter tvisteloven og saksforberedende møte etter barneloven. Hvorfor de har lagt seg til en slik dobbeltbehandling for en sakstype som er lovbestemt at skal gå hurtig er jeg ikke kjent med.

Barneloven § 59. Sakshandsaminga

Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.

Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.

Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her.