Pliktdelsarv til barn

En liten digresjon fra barnerettens kjerneområde, men likevel godt knyttet opp mot barns rettigheter, er barns rett til arv.

Arverettslige tema er i hovedsak samlet i arveloven av 1972.

Andre arverettslige regler er:
LOV 1964-06-19 nr 14: Lov om avgift på arv og visse gaver
LOV 1930-02-21 nr 00: Lov om skifte

Bestemmelsen i arveloven med størst betydning for barn er § 29:

§ 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Hovedpoenget i bestemmelsen er at foreldre er bundet til å overlate 2/3 til sine barn ved død. Det er ikke mulig å testamentere uten å ta hensyn til denne grensen. Man kan derfor bare testamentere over 1/3 av det man eier dersom man har barn. Å gjøre sine barn arveløs er derfor ikke så lett som man kanskje først kunne tro. Eneste måten å gjøre barn arveløs eller forfordele søsken er at disposisjonene skjer mens man lever. I levende livet kan man gi det man vil til hvem man vil. Den viktige begrensningen er at gaven må være reell. Dersom det gis et hus, men mottaker ikke får råderett eller noen forpliktelser før etter givers død, regnes det som en livsdisposisjon og pliktdelsbestemmelsen kommer inn. Man kan selvfølgelig forfordele ett barn ved at dette barnet testamenteres den frie 1/3.

Livsarvingenes vikeplikt for ektefellens og samboerens arv

Livsarvingene (barn, barnebarn, oldebarn osv) har etter arveloven § 31 rett til å arve 2/3 av det arvelater etterlater seg. Begrensningen er opp mot 1 million kroner per «gren.» Det vil si at dersom den avdøde har 2 barn. 1 av de 2 barna har 4 barn og er selv død, mens det barnløse barnet fortsatt lever. Da får de fire barnebarna 1 million på deling (250.000), mens det levende barnet får 1 million alene.

I de fleste tilfellene er det ikke så mye penger i omløp. Selv om det er mange millionærer i Norge er realiteten at de fleste har mindre enn 1 million per «gren» å etterlate seg. Hvis den avdøde i tillegg har en ektefelle eller en samboer som faller inn under arvelovens arv for samboere (felles barn), er det samboerens og ektefellens arv som prioriteres først før barna arver sin arv. I de tilfeller hvor arvelater har en liten formue 2-300.000,- vil dette merkes godt ved at samboeren eller ektefellen arver det meste av arven. Dette igjen vil kunne føre til at særkullsbarnet til den avdøde ikke får noe arv, mens fellesbarnet arver alt.

Har ufødte barn arverett?

Barn er i arveretten omtalt som livsarvinger. Livsarvinger har krav på 2/3 av den arv som avdøde etterlater seg. Det som er spørsmålet her er om barn som er unnfanget, men ikke født, har arverett. Sagt på en mer folkelig måte, arver barn som er i mors gravide mage, dersom far dør før barnet kommer til verden.

Arveloven § 71 regulerer nettopp dette forholdet:

§ 71. Rett til arv har berre den som lever eller er avla når arvelataren døyr.

Arvelataren kan fråvike reglane i første ledd for arv som han kan disponere fritt over med testament. Ein ufødd person kan likevel berre gis arverett når ein av foreldra hans er fødd eller avla når arvelataren døyr.

Som det fremgår av bestemmelsen så får barn arverett så snart de er unnfanget. Arven fordeles likevel ikke før etter barnet er født. Er barnet døfødt eller av andre grunner ikke settes til verden, faller arveretten bort. Dør barnet like etter fødsel, arver barnet som vanlig og arven fordeles etter arvelovens regler på barnets arvinger.