Hvordan gjennomføres en hovedforhandling?

Kort oppsummert er dette gangen i en hovedforhandling for retten:

  1. Rettens formann (dommeren) oppsummerer hovedpunkter og gjennomgår hvem som er tilstede, habilitet osv.
  2. Saksøkers advokat holder et innledningsforedrag. Lengden avhenger av sakens omfang.
  3. Saksøktes advokat holder et innledningsforedrag. Dett er kortere enn saksøkers advokat sitt foredrag.
  4. Saksøker forklarer seg.
  5. Saksøkte forklarer seg.
  6. Saksøkers vitner føres.
  7. Saksøktes vitner føres.
  8. Dersom det er oppnevnt en sakkyndig (som regel psykolog) forklarer han seg nå. Noen dommere gjør unntak i denne rekkefølgen. Selv mener jeg det ikke skal gjøres da sakkyndige skal ha mulighet til å endre standpunkt på bakgrunn av bevisførselen.
  9. Saksøkers advokat holder en prosedyre (avslutningsforedrag)
  10. Saksøktes advokat holder en prosedyre.
  11. Saksøkers advokat har mulighet til replikk (svar på saksøkers prosedyre)
  12. Saksøktes advokat har mulighet til dublikk (svar på replikk)
  13. Dommeren informerer om at saken avsluttes og når man kan forvente dom.

Dette er hovedtrekkene i hvordan saken gjennomføres. Det må bemerkes at i barnefordelingssaker så legges det ofte vekt på mekling under hovedforhandlingen. spesielt dersom meklingsforsøkene ikke har vært fullstendige i de saksforberedende møtene. Dersom det er gjennomført tre saksforberedende møter er det på grensen til uprofesjonelt av dommer, dersom det presses på for å forlike saken også i hovedforhandling. Dette skjer.

Varsel om søskmål i barnefordelingssaker etter tvl. § 5-2

Dersom en ønsker å ta ut et sivilt søksmål mot en annen så heter det i tvisteloven § 5-2 at motparten først skal varsles om dette slik at vedkommende har en mulighet til å imøtekomme kravet utenomrettslig først.

§ 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet

(1) Før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget.

(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.

(3) Skriftlig varsel etter første og annet ledd skal være på papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.

Som i så mange andre sammenhenger er barneretten her spesiell ved at bestemmelsene i barneloven kapittel 7 er uttømmende. Det vil i denne sammenhengen si at da konfliktens tema og mulighet til å imøtegå ønsker og krav ivaretas av at det må gjennomføres en mekling (vanligvis på familievernkontoret), så er det ikke et krav om eller et behov for et brev som varsler om rettslig prosess.

Det er ganske utbredt blant advokater som ikke har barneretten som et av sine hovedarbeidsområder at det likevel sendes varselsbrev etter tvl. § 5-2 også i saker etter barneloven kap. 7.