reisekostnader

Kan foreldre få dekket reiseutgifter ved mekling?

av
skilsmisse, mekling, reiseutgifter, økonomisk støtte, meklingsattest, foreldretvist, barneloven, ekteskapsloven, Bufetat, mekler, sterke grunner, fri rettshjelp, dokumentasjon av økonomi, reisekostnader, kilometergodtgjørelse, overnatting, refusjon, regionkontoret, geografisk beliggenhet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, meklingsforskrift, familierett, konfliktløsning, foreldre, meklingstjenester, juridisk hjelp, meklingsordning, skilsmisseprosess, rettigheter, økonomisk bistand. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det kommer til foreldre som skal gjennomgå mekling i forbindelse med skilsmisse eller konflikter knyttet til barneloven eller ekteskapsloven, kan reiseutgiftene være en bekymring. Er det mulig å få økonomisk støtte for disse utgiftene? La oss utforske forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesifikt §12, for å få svar på dette spørsmålet.

Situasjonen som kan berettige dekning av reiseutgifter

Ifølge §12 i forskriften, kan foreldre få dekket deler av reiseutgiftene sine dersom sterke grunner taler for det. Denne vurderingen gjøres av Barne-, ungdoms- og familieetaten i samråd med mekleren. Sterke grunner kan inkludere faktorer som lang reisevei til nærmeste mekler eller inhabilitet hos nærmeste mekler. I tillegg vurderes forelderens økonomiske situasjon nøye.

Det er viktig å merke seg at kun å ha lang reisevei og store utgifter som følge av reisen, i seg selv ikke regnes som en sterk grunn. Imidlertid, i tilfeller der en forelder har fri rettshjelp, kan det være rimelig å dekke deler av reiseutgiftene.

Dokumentasjon av økonomi

For å kunne søke om dekning av reiseutgifter, må søkerens økonomi dokumenteres grundig. Dette kan gjøres ved å legge frem lønnsslipper, årsoppgaver fra Skatteetaten eller lignende.

Hvordan beregnes reisekostnader?

Når reisekostnadene skal beregnes, legges rimeligste reisemåte til grunn, og dette vil vanligvis være kollektivtransport. Hvis bruk av bil godtas, skal kilometergodtgjørelsen tilsvare satsen for pendlerfradrag ved arbeidsreiser. Det kan også inkludere bompenger. Andre utgifter, som tapt arbeidsfortjeneste eller kostnader til mat, dekkes ikke.

Strengt nødvendige utgifter til overnatting

I noen tilfeller kan strengt nødvendige utgifter til overnatting dekkes, spesielt hvis det er umulig å reise frem og tilbake til mekler samme dag.

Begrensninger og vurderinger

Det er viktig å være klar over at kun utgifter som overstiger 600 kroner kan dekkes. Muligheten for refusjon av reiseutgifter gjelder kun for reiser innenlands. Avgjørelsen om hvorvidt og i hvilken utstrekning reiseutgiftene skal dekkes, ligger hos Bufetat ved regionkontoret i den regionen hvor meklingen finner sted, etter råd fra mekleren.

Så, kort oppsummert, ja, det er mulig for foreldre å få dekket deler av reiseutgiftene sine i forbindelse med mekling, men det krever at det foreligger sterke grunner, og det er visse begrensninger som må tas i betraktning. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at alle har tilgang til mekling uavhengig av økonomisk situasjon og geografisk beliggenhet.

Tvangsgrunnlag for utlegg i saker om reisekostnader

av
tangsgrunnlag, utlegg, reisekostnader, barneloven, NAV, tvangsfullbyrdelse, fylkesmannen, betaling, pengekrav, foreldre, samvær, fordeling, statsforvalteren, tvangsfullbyrdelsesloven, særlige grunner, rettssystemet, bidrag, motregning, mekling, betalingsforpliktelser.

I saker om reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre spiller juridiske bestemmelser og regler en viktig rolle. En av de viktige bestemmelsene som regulerer dette området, finner vi i barneloven § 44 andre ledd femte punktum. Denne bestemmelsen fastslår at et vedtak fra NAV om fordeling av reisekostnader er et tvangsgrunnlag for utlegg. Men hva betyr egentlig dette, og hvordan påvirker det foreldrene?

Tvangsfullbyrdelse av NAVs vedtak

Når NAV har behandlet en sak om fordeling av reisekostnader, kan vedtaket som blir fattet, bli tvangsfullbyrdet. Dette betyr at dersom den ene forelderen ikke oppfyller kravet som er fastsatt i NAVs vedtak, kan det inndrives som et alminnelig pengekrav etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Dette gir en praktisk mekanisme for å sikre at foreldrene oppfyller sine forpliktelser når det gjelder å dekke reisekostnader knyttet til samvær med barnet.

Bakgrunnen for tvangsgrunnlaget

I Ot.prp.nr.69 (2007–2008) side 19 uttaler departementet at fylkesmannen (nå statsforvalteren) er en offentlig faginstans med kompetanse på feltet. Dette tilsier at vedtakene som fattes om deling av reisekostnader bør kunne tvangsfullbyrdes. Å gi fylkesmannens vedtak tvangskraft har flere fordeler, inkludert å unngå behovet for å ta saken opp i retten. Dette sparer både tid og penger for alle parter, og det kan også føre til at flere foreldre velger å løse saken ved å henvende seg til fylkesmannen, noe som avlaster rettssystemet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at tvangsgrunnlaget kun gjelder vedtak fra fylkesmannen som fastslår at det ikke foreligger særlige grunner som gjør en annen fordeling av reisekostnadene rimelig. Vedtakene tar ikke stilling til reiseutgiftenes størrelse eller hvordan utgiftene skal fordeles mellom foreldrene. Derfor kan ikke vedtak som kun fastslår at det ikke foreligger særlige grunner tvangsfullbyrdes.

Motregning og betaling av reisekostnader

Ved fastsettelse av reisekostnader hos NAV er det viktig å merke seg at det ikke er anledning til å gjøre opp bidragsgjeld ved motregning. Reisekostnader og bidrag til barnet er separate økonomiske forpliktelser, og det er barnets rettighet å motta bidrag, jf. barneloven § 67 tredje ledd. Reisekostnader mellom foreldrene skal derfor behandles som et eget pengekrav, og det er viktig at foreldrene klarer å finne en løsning for hvordan betalingen skal skje mellom dem.

For noen foreldre kan det være hensiktsmessig at den ene forelderen legger ut for reisekostnadene og senere får pengene tilbake, mens for andre kan det være mer praktisk å dele kostnadene på annen måte. I tilfeller der foreldrene ikke klarer å enes om betalingsordningen, bør betalingen normalt skje etter at utgiftene er påløpt. Dette gir foreldrene muligheten til å følge opp betalingen i samsvar med faktiske kostnader.

Nærmere om behandling hos domstolen

av
Domstol, Reisekostnader, Samvær, Foreldrekonflikt, Forliksråd, Saksbehandling, Tvisteloven, Mekling, Klagesak, Privat avtale, Rettslig grunnlag, Særlege grunnar, Barneloven, NAV, Klageinstans, Uenighet, Foreldre, Juridisk prosess, Rettssystem, Juridisk rådgivning

Når det oppstår uenighet mellom foreldrene angående reisekostnader ved samvær, og de ønsker en annen instans enn NAV skal håndtere saken, er domstolen et alternativ. Dette kan også gjelde hvis en eller begge foreldrene ønsker å påklage et vedtak fra NAV Klageinstans i en klagesak. Prosessen starter med mekling i forliksrådet, som reguleres av tvisteloven § 6-2 første ledd bokstav a).

Det er verd å merke seg at forliksrådene har kompetanse til å behandle saker som omhandler tvist om fordeling av reisekostnader, i tillegg til saker der en av partene ikke etterkommer det rettslige grunnlaget for fordeling, for eksempel en privat avtale. Dette innebærer at forliksrådet kan behandle saker selv om det ikke foreligger “særlege grunnar” som nevnt i barneloven § 44 andre ledd. Disse sakene kan omfatte uenigheter angående hvilke kostnader som skal deles, samt spørsmål om kostnadene er nødvendige og rimelige.

Samvær og reisekostnader: Alternativer og prosess

av
Reisekostnader, Samvær, Foreldre, Barneloven, NAV, Domstolsprosess, Særlige grunner, Inntekt, Klagerett, Avvisningsvedtak, Forvaltningsloven, Partsbegrep, Barnets beste, Juridisk vurdering, Bevisbyrde, Administrative prosesser, Avgjørelse, Innsendt dokumentasjon, Barnets alder, Veiledning.

Når det gjelder spørsmålet om fordeling av reisekostnader ved samvær, gir barneloven § 44 flere alternativer for foreldre. Hvis du som forelder står overfor dette spørsmålet, kan det være nyttig å kjenne til de ulike måtene å løse det på.

Domstolsprosess:

Dersom en av eller begge foreldrene mener at det foreligger særlige grunner som tilsier en annen fordeling av reisekostnadene enn bare etter forholdet mellom inntektene deres, kan de velge å bringe saken for domstolen. Dette alternativet gir foreldrene muligheten til å få en juridisk vurdering av saken og en avgjørelse fra en dommer. Det gir også en mulighet til å presentere bevis og argumenter for å støtte sitt synspunkt.

NAV-behandling:

Et annet alternativ er å sende saken til behandling hos NAV. For at NAV skal kunne behandle saken, må foreldrene være enige om å løse saken på denne måten, og det må også foreligge særlige grunner. Dette alternativet gir en mer administrativ tilnærming til problemet, der NAV vil vurdere saken basert på innsendt dokumentasjon og informasjon fra foreldrene.

Krav om enighet og barnets alder:

Hvis barnet er over 15 år, kan NAV likevel behandle saken selv om bare en av foreldrene ønsker det, forutsatt at vilkåret om særlige grunner er oppfylt. Dette gir barnet en viss innflytelse på prosessen.

Rettslig definisjon av part:

Ifølge forvaltningsloven regnes en person som en avgjørelse retter seg mot eller direkte gjelder, som part. Begge foreldrene anses derfor som parter i en sak om reisekostnader ved samvær når den behandles av NAV.

Veiledning og klagerett:

Det er viktig å merke seg at NAV Familie- og pensjonsytelser skal veilede foreldrene i saken. Vedtak som er gjort av NAV, kan også påklages til NAV Klageinstans. Dette gir en mulighet for foreldrene å få en uavhengig vurdering av NAVs avgjørelse.

Avvisningsvedtak:

Hvis begge foreldrene har bedt om at saken skal behandles av NAV, men det ikke er påberopt at det foreligger særlige grunner, må NAV avvise saken. Dette gjøres ved å fatte et avvisningsvedtak som sendes begge foreldrene. Dette vedtaket gir foreldrene klagerett, selv om det ikke har et materielt innhold som kan tvangsfullbyrdes.

Det er viktig å huske at uansett hvilket alternativ foreldrene velger, skal alltid hensynet til barnets beste være sentralt i vurderingen. Reisekostnadene skal være rimelige og nødvendige, og en dyrere reisemåte kan aksepteres hvis den er bedre for barnet. Foreldrene må samarbeide om å gi nødvendig informasjon og dokumentasjon for å løse saken på en rettferdig måte.

Hva slags kostnader omfattes ved kostnadsfordeling for samværsutøvelse?

av
Reisekostnader, Samværskostnader, Barneloven, Kostnadsfordeling, Foreldreansvar, Barnefordeling, Rimelige kostnader, Nødvendige kostnader, Samværsavtaler, Reiseregler, Foreldresamarbeid, Barneomsorg, Barnerettigheter, Deling av utgifter, Rimelighet i kostnader, Samværsforeldre, Bostedsforeldre, Kostnader ved samvær, Rettigheter og plikter, Forliksrådet.

I barnefordelingssaker oppstår ofte spørsmålet om hvordan reisekostnadene i forbindelse med samvær skal fordeles mellom foreldrene. Det er viktig å ha en klar forståelse av hvilke kostnader som omfattes av regelverket for å unngå tvister og uenigheter. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva slags kostnader som omfattes av reisekostnadsreglene i barneloven.

Definisjon av reisekostnader

Først og fremst er det nødvendig å definere hva som menes med reisekostnader i denne sammenhengen. Reisekostnader omfatter alle kostnader foreldrene har i forbindelse med reisen til barnet og eventuelle voksne som er involvert. Dette følger av § 44 første ledd andre punktum i barneloven.

Det er viktig å merke seg at reisekostnader ikke inkluderer kostnader knyttet til feriereiser som gjennomføres under samværet. Videre inkluderes heller ikke eventuell tapt arbeidsfortjeneste som foreldrene måtte ha i forbindelse med reisen.

Rimelighet og nødvendighet

Dersom foreldrene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Den som påstår at den andre forelderen ikke har valgt den rimeligste løsningen, må kunne bevise dette. I denne sammenhengen er det viktig å ha barnets beste som hovedfokus. Det betyr at selv om en reisemåte kan være dyrere, kan den likevel være det beste alternativet for barnet.

Kostnader ved bilkjøring

Når det gjelder kostnader knyttet til bilkjøring, har departementet lagt til grunn at det kun er de faktiske reisekostnadene som omfattes. Dette innebærer at kostnader som forsikring på bilen ikke inkluderes. Konkrete eksempler på faktiske reisekostnader ved bilkjøring kan være utgifter til drivstoff, bomavgifter, ferger, og tunneler. Uavhengig av antall transportmidler som benyttes, er det reisekostnadene fra dør til dør som skal fordeles mellom foreldrene.

Overnattingsspørsmålet

I noen tilfeller kan avstanden mellom samværsforelderens bosted og bostedsforelderens bosted være så stor at det kreves overnatting underveis. Loven, forarbeidene og rettspraksis gir ingen klare retningslinjer for hvordan slike kostnader skal håndteres. Det blir derfor opp til foreldrene å komme til enighet om spørsmålet om overnatting og hvordan kostnadene skal fordeles. Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige, kan saken bringes inn for forliksrådet.

Forvaltning av reisekostnader ved samvær etter lovendring

av
reisekostnader, samvær, barneloven, inntektsfordeling, organisatoriske endringer, forvaltning av reisekostnader, foreldreansvar, lovendring, bidragsavtale, barnebidrag, økonomisk ansvar, dokumentasjon av inntekt, samværsavtaler, reiseutgifter, rettferdig fordeling, foreldreansvar, barne- og familievern, NAV, inntektsberegning, samarbeid mellom foreldre

Nylig har det vært betydningsfulle organisatoriske endringer i barne- og familievernet som har påvirket forvaltningen av reisekostnader ved samvær. Endringer i barneloven har ført til en omfordeling av ansvaret for denne viktige oppgaven. I dette blogginnlegget vil vi utforske disse endringene og deres innvirkning på foreldre som er involvert i samværssaker.

Reisekostnader og barneloven

Lovens hovedregel er tydelig når det gjelder fordeling av reisekostnader ved samvær. Dersom foreldrene ikke blir enige om en annen ordning, skal kostnadene fordeles forholdsmessig etter deres inntekter. Med andre ord, den som har den høyeste inntekten skal ta på seg den største delen av reiseutgiftene som er nødvendige for å muliggjøre samvær. Denne regelen reflekterer det felles økonomiske ansvaret foreldrene har for å sikre at barnet opprettholder en sunn og nær relasjon med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen i det daglige.

Inntektsberegning og dokumentasjon

For å implementere denne regelen krever loven en nøyaktig beregning av foreldrenes inntekter. Ifølge Ot.prp.nr.43 (2000–2001) bør det samme inntektsbegrepet som ved fastsetting av barnebidrag benyttes. Dette inkluderer personinntekt medregnet positive netto kapitalinntekter over et visst beløp per år. I tillegg skal eventuelle økonomiske stønader som mottas av bostedsforelderen, som utvidet barnetrygd eller kontantstøtte, legges til vedkommendes inntekt.

Skjønn og dokumentasjon av inntekt

I tilfeller der foreldrene ikke kan gi tilfredsstillende dokumentasjon av inntektene sine, eller der en av foreldrene ikke har inntekt, kan inntekten fastsettes ved skjønn. Dette gir rom for en vurdering av foreldrenes økonomiske situasjon når det gjelder reisekostnader. Tilsvarende gjelder for saker som omhandler fordeling av reisekostnader.

Samværsavtaler og avgjørelser

I tilfeller der det allerede eksisterer en bidragsavtale eller en tidligere avgjørelse om reisekostnader, kan det være hensiktsmessig å basere seg på de tidligere inntektene som grunnlag, dersom de fortsatt er relevante. Det er viktig å merke seg at det er foreldrene selv som skal avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og begge parter må samarbeide for å gi hverandre nødvendig informasjon om inntektene sine.

Reiseutgifter mellom foreldre

av

foreldrebarnEt praktisk viktig spørsmål er hvordan reiseutgiftene mellom foreldrene skal deles der hvor bostedsforelderen og samværsforelderen ikke bor på samme sted.

§ 44. Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.

I Rundskriv_reisekostnader_ved_samvaer_Q-15_08.pdf skriver barne- og likestillingsdepartementet om praktiseringen av kostnadsdelingen etter lovendring som trådde i kraft 01.01.2009.

På bakgrunn av lovendingen og rundskrivet er det også laget en brosjyre som du kan laste ned her….
Brosjyren viser bl.a. hvordan et regnestykke for deling av reisekostnadene skal settes opp.