rettssikkerhet

Samvær med tilsyn: Taushetspliktens viktighet

av
taushetsplikt, forvaltningsloven, personvern, barnevernloven, tilsynspersoner, beskyttet tilsyn, saksbehandling, rett til å bli hørt, rettssikkerhet, taushetspliktens betydning, barnets beste, god forvaltningsskikk, taushetsplikten i forvaltningen, lovfestede regler om taushetsplikt, eksterne tilsynspersoner, opplysninger i saksbehandling, sensitive opplysninger, håndtering av opplysninger, brudd på taushetsplikt, feilaktig saksbehandling, taushetspliktens konsekvenser, taushetsplikten i barnevernet, rettferdig saksbehandling, forsvarlig saksbehandling, taushetsplikt og personvern, tilsynssaker i barnevernet

Taushetsplikt er en grunnleggende og nødvendig del av forvaltningens funksjon. Denne plikten er utformet for å beskytte enkeltpersoners personvern og sikre at sensitive opplysninger ikke blir spredt uønsket. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på taushetspliktens betydning, spesielt med tanke på eksterne tilsynspersoner og deres rolle i denne sammenhengen.

Forvaltningsloven, som er en sentral juridisk referanse for all forvaltningsvirksomhet i Norge, fastsetter regler om taushetsplikt. Formålet med disse reglene er å skape tillit til forvaltningens håndtering av sensitive opplysninger. Taushetsplikten pålegger ansatte i forvaltningen en plikt til å holde opplysninger hemmelige, med mindre det foreligger særskilte grunner for å gi innsyn.

Når det gjelder eksterne tilsynspersoner som inngår avtaler med ansvarlig myndighet, er taushetsplikten like relevant. Disse tilsynspersonene spiller en viktig rolle i å sikre at barnets beste blir ivaretatt i ulike saker, spesielt i tilfeller knyttet til tilsynssamvær. Deres oppgave er å følge opp og rapportere om gjennomføringen av samværet, men de må også håndtere sensitive opplysninger.

Når det gjelder beskyttet tilsyn, kommer reglene om taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7 til anvendelse. Dette gir ekstra lag med beskyttelse for barnets personvern. Tilsynspersoner i beskyttet tilsyn har en særlig forpliktelse til å sikre at opplysninger om barnet og familien ikke blir delt med uvedkommende.

I tillegg til lovfestede regler om taushetsplikt er det også en generell forventning om god forvaltningsskikk. Dette innebærer at ansvarlig myndighet og tilsynspersoner skal behandle opplysninger med forsiktighet, sikre at de kun brukes til saksbehandling, og at opplysningene makuleres når de ikke lenger er relevante.

Samtidig som taushetsplikten er viktig, er det også en annen sentral prinsipp som må ivaretas – retten til å bli hørt. Dette prinsippet sikrer at de involverte parter i saker knyttet til barnets velferd har anledning til å komme med sine synspunkter og informasjon.

Feilaktig saksbehandling og brudd på taushetsplikt kan få konsekvenser, spesielt når det dreier seg om barns velferd. Derfor er det avgjørende at både ansvarlig myndighet og eksterne tilsynspersoner forstår viktigheten av å følge lovens krav og prinsippene for god forvaltningsskikk.

Bruk av bestemmelsen i barneloven § 61 første ledd nr. 8: Sjelden anvendelse i praksis

av
barneloven § 61, dom uten hovedforhandling, rettspraksis, barnerettssaker, barnets beste, kompleksitet i barnerett, rettssikkerhet, samtykke i barnerett, konflikt i barnerett, tradisjonell rettspraksis, effektivitet i rettsprosessen, sjelden anvendelse, advokatperspektiv

Barneloven § 61 første ledd nr. 8 tillater at retten kan avsi dom uten hovedforhandling dersom partene samtykker og retten finner det forsvarlig. Til tross for denne muligheten, rapporterer mange advokater at bestemmelsen sjelden blir brukt i praksis. Dette fører til spørsmålet: hvorfor er bestemmelsen så sjelden brukt?

  1. Rettspraksis og tradisjon: Rettspraksis kan være konservativ og preget av tradisjonelle prosedyrer. Hovedforhandlinger anses ofte som en grunnleggende del av rettssystemet, og fravik fra denne normen kan bli sett på som unødvendig eller upassende i mange tilfeller.
  2. Kompleksiteten i barnerettssaker: Saker som omhandler barn, spesielt i forbindelse med samlivsbrudd, kan være svært komplekse. Retten kan derfor føle at en hovedforhandling er nødvendig for å sikre at alle aspekter og nyanser av saken blir adekvat utforsket og forstått.
  3. Sikring av barnets beste: I barnerettssaker er barnets beste et primært hensyn. Retten kan være forsiktig med å avvike fra standard prosedyrer som hovedforhandling, ettersom dette gir en grundigere gjennomgang og diskusjon om hva som tjener barnets beste.
  4. Manglende bevissthet eller forståelse: Noen dommere og advokater kan ikke være fullt ut kjent med muligheten for dom uten hovedforhandling eller dens potensielle fordeler. Dette kan føre til at alternativet ikke vurderes eller foreslås i relevante tilfeller.
  5. Partenes holdning og samtykke: For å anvende bestemmelsen kreves det samtykke fra begge parter. I konfliktfylte saker, som ofte er tilfelle i barnerett, kan det være vanskelig å oppnå et slikt samtykke. Uten partenes enighet blir muligheten for dom uten hovedforhandling uaktuell.
  6. Rettsikkerhetsmessige hensyn: Retten kan være bekymret for rettsikkerheten til partene ved å avvike fra en fullstendig hovedforhandling. Det kan være en frykt for at en dom uten hovedforhandling kan underminere en part sin rett til å bli hørt.

Det er verdt å merke seg at selv om bestemmelsen sjelden brukes, kan den fortsatt være et verdifullt verktøy i visse situasjoner. For eksempel, i saker hvor partene er enige og saken anses som tilstrekkelig opplyst, kan denne fremgangsmåten føre til raskere og mindre konfliktfylte løsninger.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Journalføring og registrering av opplysninger i tilsynssaker

av
Hvordan skal journalføring håndteres i tilsynssaker? Hva sier offentlighetsloven og arkivloven om oppbevaring av dokumenter? Hvilke opplysninger skal registreres i hver tilsynssak? Hvilke krav gjelder for tilsynspersonens vandelsattest? Hvordan inngås avtale med tilsynsperson? Hvor mange gjennomførte tilsyn skal dokumenteres? Hva skal inkluderes i tilsynssakens dokumentasjon? Hvordan behandles barneverntjenestens dokumenter? Hva gjøres med saker etter barneloven § 43a? Hvordan sikres rettssikkerheten i tilsynssaker? Hvilke retningslinjer følges for registrering av saker? Hvilke opplysninger skal være tilgjengelige for innsyn? Hvordan håndteres utbetalingskrav fra tilsynsperson? Hva er formålet med journalføring av tilsynssaker? Hvilke dokumenter skal inkluderes i sakens journal? Hvordan sikres etterrettelighet i journalføringen? Hva er forskjellen mellom kommunal barneverntjeneste og Bufetat? Hva kreves for å sikre en ryddig dokumentasjon? Hvordan påvirker rettens pålegg dokumentasjonsprosessen? Hvem er ansvarlig for å føre tilsynssakens journal? Hvilken rolle spiller avtalen med tilsynsperson? Hva innebærer administrative oppgaver i tilsynssaker? Hvilke konsekvenser kan manglende dokumentasjon ha? Hvordan påvirker tilsynssaken barneverntjenestens ordinære arkiv? Hvordan behandles rapporter fra gjennomførte tilsynssamvær? Hvordan håndteres utbetaling av godtgjøring til tilsynsperson? Hvordan påvirker regelverket prosessen med å føre journal? Hvordan sikres etterlevelse av regelverket i tilsynssaker? Hvilke rettigheter har partene i tilsynssaker? Hvordan påvirker arkivloven dokumentasjonsprosessen? Hvordan sikres nødvendig innsyn i tilsynssakene? Hvordan håndteres dokumentasjon av gjennomførte tilsynssaker? Hvordan sikres at alle relevante opplysninger registreres i journalen? Hvordan påvirker offentlighetsloven tilgjengeligheten av dokumentasjonen? Hvordan påvirker tilsynssaker barneverntjenestens arbeid? Hvordan sikres at tilsynssakene behandles transparent? Hvordan påvirker rettens pålegg arbeidet med dokumentasjon? Hvordan sikres at dokumentasjonen er tilstrekkelig for senere oppfølging av saken? Hvordan påvirker rettssikkerheten registreringsprosessen i tilsynssaker? Hvordan behandles dokumentasjonen i etterkant av tilsynssaken? Hvordan påvirker avtalen med tilsynsperson arbeidsprosessen i tilsynssaker? Hvordan sikres at dokumentasjonen oppfyller kravene i regelverket? Hvordan påvirker tilsynssaker barneverntjenestens ressursbruk? Hvordan håndteres saker som omhandler flere pålegg knyttet til samme samværssak? Hvordan sikres at dokumentasjonen er pålitelig og nøyaktig? Hvordan påvirker dokumentasjonen samarbeidet mellom partene i tilsynssaker? Hvordan håndteres situasjoner der det oppstår uenighet om dokumentasjonen? Hvordan sikres at journalen er tilgjengelig for rettighetshavere? Hvordan påvirker tilsynssaker barneverntjenestens omdømme? Hvordan håndteres konfidensialitet i tilsynssaker? Hvordan sikres at all relevant informasjon tas med i journalen? Hvordan påvirker dokumentasjonskravene barneverntjenestens arbeidsprosesser? Hvordan håndteres utfordringer knyttet til journalføring og registrering av opplysninger? Hvordan sikres at dokumentasjonen er i samsvar med lovverket? Hvordan påvirker avtalen med tilsynsperson tilsynssakens gjennomføring? Hvordan håndteres tilfeller der det oppstår tvil om riktigheten av dokumentasjonen? Hvordan sikres at dokumentasjonen er tilgjengelig for aktuelle parter? Hvordan påvirker tidspresset kvaliteten på dokumentasjonen? Hvordan håndteres endringer og korrigeringer i journalen? Hvordan sikres at dokumentasjonen er oversiktlig og lett tilgjengelig? Hvordan påvirker dokumentasjonskravene arbeidsbelastningen for barneverntjenesten? Hvordan håndteres saker som involverer flere instanser eller juridiske pålegg? Hvordan sikres at dokumentasjonen oppfyller kravene til sporbarhet og etterrettelighet? Hvordan påvirker tilsynssaker barneverntjenestens ressurser og prioriteringer? Hvordan håndteres eventuelle avvik eller feil i dokumentasjonen? Hvordan sikres at dokumentasjonen er i samsvar med personvernregler? Hvordan påvirker avvikling av tilsynssaker barneverntjenestens arbeidsrutiner? Hvordan håndteres informasjonsutveksling mellom ulike instanser i tilsynssaker? Hvordan sikres at dokumentasjonen er tilstrekkelig for senere evaluering og oppfølging? Hvordan påvirker tilsynssaker barneverntjenestens kapasitet og bemanning? Hvordan håndteres endringer i regelverket og praksis knyttet til dokumentasjonen? Hvordan sikres at dokumentasjonen oppbevares på en trygg og sikker måte? Hvordan påvirker dokumentasjonskravene kommunikasjonen mellom ansatte i barneverntjenesten? Hvordan håndteres eventuelle uklarheter eller motstridende opplysninger i dokumentasjonen? Hvordan sikres at dokumentasjonen er tilgjengelig ved behov for revisjon eller granskning? Hvordan påvirker dokumentasjonskravene barneverntjenestens mulighet til å lære av tidligere erfaringer? Hvordan håndteres situasjoner der dokumentasjonen er ufullstendig eller mangelfull? Hvordan sikres at dokumentasjonen er tilstrekkelig for senere rettighetshavere eller myndigheter? Hvordan påvirker tilsynssaker barneverntjenestens omdømme og tillit i samfunnet? Hvordan håndteres situasjoner der det oppstår tvil om gyldigheten av dokumentasjonen? Hvordan sikres at dokumentasjonen er i samsvar med etiske retningslinjer og profesjonelle standarder? Hvordan påvirker dokumentasjonskravene barneverntjenestens evne til å ivareta barnets beste? Hvordan håndteres situasjoner der dokumentasjonen er vanskelig tilgjengelig eller uoversiktlig? Hvordan sikres at dokumentasjonen er tilgjengelig for berørte parter ved behov? Hvordan påvirker tilsynssaker barneverntjenestens arbeidsmiljø og trivsel? Hvordan håndteres eventuelle avvik mellom dokumentasjonen og faktiske hendelser? Hvordan sikres at dokumentasjonen oppbevares i samsvar med gjeldende lover og regler? Hvordan påvirker dokumentasjonskravene barneverntjenestens evne til å samarbeide med andre instanser? Hvordan håndteres situasjoner der dokumentasjonen er sensitiv eller konfidensiell? Hvordan sikres at dokumentasjonen er tilgjengelig for bruk i rettssaker eller andre juridiske prosesser? Hvordan påvirker tilsynssaker barneverntjenestens arbeidskultur og verdier? Hvordan håndteres situasjoner der dokumentasjonen er utfordrende å tolke eller forstå? Hvordan sikres at dokumentasjonen er tilstrekkelig for å oppfylle kravene til kvalitetssikring og internkontroll? Hvordan påvirker dokumentasjonskravene barneverntjenestens evne til å evaluere og forbedre sine tjenester? Hvordan håndteres situasjoner der dokumentasjonen er uklar eller motstridende? Hvordan sikres at dokumentasjonen er tilstrekkelig for å ivareta barnets beste og rettssikkerhet? Hvordan påvirker tilsynssaker barneverntjenestens evne til å oppfylle sine lovpålagte oppgaver?

Journalføring og registrering av opplysninger er avgjørende for å sikre en korrekt og transparent prosess i saker knyttet til tilsynssamvær. Ansvarlig myndighet har et klart ansvar for å følge gjeldende lover og forskrifter når det gjelder oppbevaring av dokumenter og registrering av informasjon.

I tråd med offentlighetsloven og arkivloven, skal alle dokumenter i tilsynssaker oppbevares forsvarlig og tilgjengelig for innsyn når det er nødvendig. Dette sikrer både rettssikkerheten til partene og etterlevelsen av gjeldende regelverk.

Det første skrittet i journalføringen er å opprette en egen journal for hver tilsynssak knyttet til samværsforelder. Selv om det kan forekomme flere pålegg i en og samme sak, betraktes dette som én sak for registreringsformål.

Viktige opplysninger som må innhentes og registreres inkluderer rettens pålegg i sin helhet, navnene på samværsforelder og barn, beslutningen om oppnevning fra kommunal barneverntjeneste/Bufetat, navnet på tilsynspersonen og dennes vandelsattest, eventuelle avtaler med tilsynspersonen, dokumentasjon for utbetaling av godtgjøring, antall gjennomførte tilsyn, timer brukt til administrative oppgaver, samt andre relevante opplysninger som manglende gjennomføring av samvær eller rapporter fra tilsynssamvær.

Alle dokumenter knyttet til tilsynssakene skal inkluderes i barneverntjenestens ordinære arkiv, og saker om samvær under tilsyn registreres som separate saker etter barneloven § 43a.

Ved å sikre grundig journalføring og korrekt registrering av opplysninger, bidrar ansvarlig myndighet til å opprettholde en ryddig og etterrettelig prosess i saker knyttet til tilsynssamvær. Dette er essensielt for å ivareta både barnets beste og de involverte partenes rettigheter.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Inngåelse av avtale med tilsynsperson

av
tilsynsperson avtale, oppgaver tilsynsperson, avtaleinngåelse, tilsynssamvær, tilsynsordning, ekstern tilsynsperson, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, rettssikkerhet, avtalerett, samværstid, tidsbruk, rapportering, rettssystem, barneloven, barnevernloven, rettigheter, forpliktelser, vitneførsel, rettspåkallelse, rettspraksis, rettsvern, avtaleformular, avtalevilkår, oppgavefordeling, rettskraftig pålegg, rettstvist, rettslig grunnlag, avtalegyldighet, avtalepart, avtaleprosedyre, avtalehåndtering, avtalestruktur, avtaleomfang, avtaleinhold, avtaletolkning, avtaledokument, avtaleformat, avtalespråk, avtaleskriving, avtalesikkerhet, avtaleforpliktelser, avtaleansvar, avtaleopprettelse, avtalegodkjennelse, avtaletidspunkt, avtaletermin, avtalevarighet, avtaletid, avtaletidspunkt, avtaletidslinje, avtaledato, avtaleperiode, avtaletidsperspektiv, avtaletidsramme, avtaleperiode, avtaletidfesting, avtalebegrensninger, avtalesetting, avtaleforhold, avtaleinnhold, avtalespesifikasjon, avtalekrav, avtaleterminologi, avtalespråk, avtaletidfesting, avtalevilkår, avtaletilpasning, avtaletilfredsstillelse, avtaletilbud, avtaletilstand, avtaletilgjengelighet, avtaletillatelse, avtaletidspunkt, avtaletiltak, avtaletilsyn, avtalekontroll, avtaleoverholdelse, avtaletesting, avtaletiltak, avtalehåndtering, avtalesystem, avtaledesign, avtaletesting, avtaleverktøy, avtalesystem, avtalemetode, avtaletesting, avtaleverifikasjon, avtalesikkerhet, avtalekvalitet, avtalebruk, avtaletesting, avtaletilfredshet, avtaletesting, avtaleevaluering, avtaletesting, avtalesuksess, avtaletesting, avtaletestmetode, avtaletestresultater, avtaleteststrategi, avtaletestmiljø, avtaletestplan, avtaletestrapport, avtaletestteam, avtaletestteknikker, avtaletesttilnærming, avtaletestverktøy, avtaletestprosess, avtaletestmodell, avtaleteststandarder, avtaletestprotokoll, avtaletestmål, avtaletestmål, avtaletestomfang, avtaletestaktiviteter, avtaletestprosedyre, avtaletestanbefalinger, avtaleteststrategi, avtaletesttilnærming, avtaletestmetode, avtaletestprosess, avtaletestplan, avtaletestrapport, avtaletestresultater, avtaletestproblemer, avtaletesttiltak, avtaleteststyring, avtaletestadministrasjon, avtaletestutførelse, avtaletestkontroll, avtaletestvurdering, avtaletesttilbakemelding

Inngåelse av avtale med tilsynsperson angående oppgaver og forpliktelser er en viktig del av tilsynssystemet. Det er avgjørende å etablere klare retningslinjer og forventninger for begge parter for å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring av tilsynssamvær. Departementet har utarbeidet anbefalinger for avtaleinngåelse med tilsynsperson, som tar sikte på å skape tydelighet og forutsigbarhet i samarbeidet.

Det første punktet som må avklares i avtalen er definisjonen av samvær og den tilhørende tidsrammen. Selv om selve samværet vanligvis ikke byr på vanskelige avgrensningsspørsmål, kan det oppstå spørsmål om andre aspekter knyttet til tilsynsordningen, for eksempel tidsbruk til rapportskriving og administrative oppgaver. Reisetid, ventetid og forberedelser må også tas i betraktning og spesifiseres tydelig i avtalen.

Det er viktig å presisere at tilsynspersonen ikke har myndighet til å bestemme tid og sted for samvær. Dette må være klart formulert i avtalen, der det tydelig fremgår at tilsynspersonen heller ikke skal involveres i forhandlinger om samværstidspunkt og -sted.

Videre må avtalen tydeliggjøre at tidsbruk knyttet til vitneførsel faller utenfor rammen av tilsynsordningen. Dette gjelder uavhengig av om tilsynspersonen blir innkalt som vitne av retten eller møter frivillig på vegne av en av partene. Departementet understreker at eventuelle utgifter forbundet med vitneførsel skal dekkes i samsvar med gjeldende lovverk.

I lys av disse retningslinjene er det essensielt at avtalen med tilsynspersonen utformes nøye og tydelig, slik at begge parter har klare forventninger og forpliktelser. Dette vil bidra til å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring av tilsynssamvær, til beste for alle involverte parter.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Oppfølgingsansvar hos tilsynsmyndighet

av
tilsynsperson, oppfølging, barneverntjeneste, rapportering, ansvarlig myndighet, barnets beste, samværsordning, tilsynssamvær, barneomsorg, foreldresamarbeid, rettssikkerhet, barnevernloven, Bufetat, samværsforelder, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, taushetsplikt, mishandling, omsorgssvikt, undersøkelsessak, bekymringsmelding, barneloven, rapportplikt, foreldreansvar, oppfølgingsansvar, konflikthåndtering, avtalt samvær, rapporteringsplikt, barnets helse, juridiske skritt, foreldrekonflikt, samværsrettigheter, barnets behov, barnefordeling, rettslig vurdering, rettighetsbrudd, barnets trivsel, barnets rettigheter, familielov, barnefordelingssaker, tilsynsoppgaver, samværsavtale, juridiske aspekter, familiekonflikter, barnefordelingssak, samværsspørsmål, barnelovens bestemmelser, barnefordelingsloven, tilsynssituasjon, samværsregler, foreldreansvarsloven, barnefordelingssaken, juridisk veiledning, samværsavtaler, samværsrett, foreldremyndighet, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse, samværsordninger, foreldremyndighetssaker, samværsavtaler, barnefordelingssaken, rettighetsforvaltning, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse

Det er viktig at den instansen som har ansvaret for tilsynet under samvær, tar nødvendige skritt for å evaluere og eventuelt handle på rapporten som leveres av tilsynspersonen.

Dersom det oppstår situasjoner som nevnt i § 9, andre eller tredje avsnitt, er det nødvendig at den ansvarlige myndigheten informerer den hjemmeboende forelderen om dette.

Dersom den samværsforelderen unnlater å bidra til samværet, kan den ansvarlige myndigheten velge å sette saken på vent.

Det første avsnittet fastslår at den myndigheten som er ansvarlig for tilsynet, har en plikt til å følge opp informasjonen som kommer frem i rapportene fra tilsynssamværet, så langt det er nødvendig. Rapporten i henhold til § 9 skal gi den ansvarlige myndigheten grunnlag for å vurdere om gjennomføringen av tilsynssamværet er i tråd med pålegget. Dette kravet om oppfølging fra kommunal barneverntjeneste/Bufetat er innført for å styrke barnas rettssikkerhet, og for å gi muligheten til å følge opp barnet og familien etter tilsynsperiodens utløp. Den ansvarlige myndigheten må derfor følge opp rapportene med de nødvendige tiltakene som situasjonen krever. Dette vil kunne sikre bedre oppfølging av tilsynssaken og bidra til at familien får nødvendig støtte fra det offentlige hjelpeapparatet, hvis det skulle være nødvendig.

Det andre avsnittet omhandler barneverntjenesten eller Bufetats plikter når det gjelder oppfølging av rapporter der tilsynspersonen har stoppet samværet, jf. § 9 andre avsnitt, eller der tilsynspersonen har rapportert om forhold som tilsier at samværet ikke er til barnets beste, jf. § 9 tredje avsnitt. Bestemmelsen sier at den ansvarlige myndigheten må informere den bostedsforelderen hvis tilsynspersonen rapporterer om forhold som tilsier at samværet ikke er til det beste for barnet. Kommunal barneverntjeneste (for beskyttet tilsyn) og Bufetat (for støttet tilsyn) må i tilfeller der det er klart at samvær med tilsyn ikke bør gjennomføres, oppfordre bostedsforelderen til å ta de nødvendige juridiske skrittene for å stoppe eller begrense samværet. Bostedsforelderen har krav på informasjon som gjelder barnet. Den ansvarlige myndigheten har likevel taushetsplikt om opplysninger som direkte gjelder samværsforelderens forhold, noe som kan reise vanskelige avveiningsspørsmål og må vurderes konkret.

Dersom opplysningene i rapporten gir grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt, har Bufetat plikt til å varsle barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 6-4. Bufetat må dermed varsle barneverntjenesten hvis det kommer frem slike opplysninger i rapporter fra støttet tilsyn. Rapporter fra beskyttet tilsynssamvær skal sendes til barneverntjenesten som ansvarlig myndighet. Opplysningene må behandles på samme måte som andre opplysninger barneverntjenesten mottar. Barneverntjenesten har plikt til å følge opp opplysninger som gir grunn til bekymring. Hvis barneverntjenesten gjennom tilsynssamvær får kjennskap til slike forhold, må barneverntjenesten vurdere om det er grunnlag for å starte en undersøkelsessak, jf. barnevernloven § 4-3.

Dersom barneverntjenesten mottar rapporter med opplysninger som nevnt i § 9 andre eller tredje avsnitt, må barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser dette skal få. Barneverntjenesten har ikke myndighet til å beslutte at samværsordningen skal endres eller opphøre. Hvis opplysningene fra tilsynsrapportene gir grunn til å anta at tilsynssamværet er skadelig for barnets helse og utvikling, vil dette imidlertid være i strid med barneverntjenestens generelle ansvar etter barnevernloven. I slike tilfeller må barneverntjenesten kunne stoppe den videre gjennomføringen av pålegget. Når det gjelder barneverntjenestens ansvar for øvrig, vises det til departementets veiledning om forholdet mellom barnevernloven og barneloven – Barneverntjenestens rolle når foreldrenes konflikter påvirker barnets omsorgssituasjon (Q-1211B).

Det tredje avsnittet gir den ansvarlige myndigheten muligheten til å midlertidig sette tilsynssamværet på vent i situasjoner der samværsforelderen ikke møter til avtalt samvær eller på annen måte unnlater å bidra til gjennomføringen. Dette kan for eksempel skje i tilfeller der samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter til avtalt samvær uten å gi beskjed om at han eller hun ikke kan komme, eller unnlater å møte uten gyldig grunn. Hvis partene ønsker at samværet med tilsyn skal fortsette, bør det arrangeres et møte mellom partene og den ansvarlige myndigheten for å avklare situasjonen og mulighetene for å gjennomføre samværet som avtalt i pålegget.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Vergemålsloven: Saklig virkeområde

av
Hvordan fungerer Vergemålsloven i praksis, Hva er formålet med Vergemålsloven, Hvem er underlagt Vergemålsloven, Hvilke rettigheter har personer under vergemål, Hva er forskjellen mellom vergemål for mindreårige og voksne, Hvordan påvirker vergemålet en persons rett til å foreta rettslige handlinger, Hva er legaldefinisjonen av personer under vergemål, Hvordan kan vergemålsloven brukes til å beskytte sårbare personer, Hvordan kan foreldreansvaret etter barneloven påvirke vergemål, Hva er de viktigste bestemmelsene i kapittel 10 av Vergemålsloven, Hvordan kan en fremtidsfullmakt erstatte behovet for vergemål, Hvilke oppgaver har en verge for mindreårige, Hvordan kan vergens kompetanse begrenses eller utvides, Hvilke representasjonsforhold regulerer kapittel 10 av Vergemålsloven, Hvilke rettigheter har personer under vergemål i straffeprosessloven, Hvordan sikrer Vergemålsloven rettferdighet og beskyttelse, Hvordan påvirker vergemålsloven rettssikkerheten, Hva er forskjellen mellom foreldreansvar og vergeansvar, Hvordan sikrer Vergemålsloven at verger handler i beste interesse for personen de representerer, Hvordan håndheves Vergemålsloven i praksis, Hvilken rolle spiller vergemålsloven i det juridiske systemet, Hvordan kan lovens klarhet og nøyaktighet sikre rettferdighet, Hva er lovens rekkevidde når det gjelder representasjonsforhold, Hvordan kan Vergemålsloven bidra til å beskytte sårbare grupper i samfunnet, Hvordan kan man sikre at vergemålsloven ikke overlapper eller kolliderer med annen lovgivning, Hvordan kan vergemålsloven balansere behovet for beskyttelse med individets rettigheter, Hvordan sikrer vergemålsloven at verger har nødvendig kompetanse og autoritet, Hvilke unntak og begrensninger er det i vergemålsloven, Hvordan kan vergemålsloven sikre at representasjonsforhold er tydelig definert og regulert, Hvilken betydning har vergemålsloven for sårbare grupper i samfunnet, Hvordan sikrer vergemålsloven rettssikkerheten til personer under vergemål, Hvordan kan vergemålsloven balansere behovet for beskyttelse med individets rett til selvbestemmelse, Hvordan kan lovgivningen om vergemål tilpasses endrede behov og omstendigheter, Hvordan kan man sikre at vergemålsloven opererer innenfor et klart definert juridisk landskap uten unødvendig overlapping eller konflikt

I rettsvesenet er klarhet og nøyaktighet avgjørende. Vergemålsloven, som regulerer forholdet til personer under vergemål og deres verger, er intet unntak. Denne loven, med sitt nødvendige juridiske språk og komplekse struktur, tjener som fundamentet for å sikre rettferdighet og beskyttelse for de som trenger det mest. I dette innlegget skal vi dykke ned i § 1 av Vergemålsloven og utforske dens saklige virkeområde på en grundig og pedagogisk måte.

§ 1 av Vergemålsloven markerer begynnelsen på lovens juridiske rammeverk og setter tonen for dens anvendelse. Første ledd av § 1 er tydelig i sin formulering, og fastslår at loven gjelder for personer under vergemål og deres rett til å utføre rettslige handlinger eller disponere over sine midler. Videre inkluderer loven også bestemmelser om verger for personer under vergemål og deres kompetanse til å handle på vegne av den personen de representerer.

Det er viktig å merke seg at loven også omfatter fullmaktsforhold som nevnt i kapittel 10, noe som utvider dens rekkevidde til å dekke andre relevante juridiske områder.

I tillegg gir loven klarhet rundt unntak og begrensninger. Den påpeker at dens kompetanse ikke overstiger andre lover som spesifikt regulerer lignende forhold. Dette sikrer at loven opererer innenfor et klart definert juridisk landskap og unngår overlapninger eller konflikter med annen lovgivning.

Videre, i lys av Vergemålslovutvalgets forslag til § 1-1 om lovens formål, diskuteres behovet for en innledende bestemmelse som tydeliggjør lovens hensikt. Departementet vurderer pedagogiske hensyn og foreslår en innledende bestemmelse for å oppnå større klarhet og forståelse blant lovens brukere.

Første ledd av § 1 utforskes i detalj for å klargjøre dens anvendelsesområde. Dette inkluderer en definisjon av “personer under vergemål”, som omfatter både mindreårige og voksne under vergemål, med spesifikke vilkår og betingelser som må oppfylles for å sette en person under vergemål.

For mindreårige er lovens anvendelse generell, da de i utgangspunktet mangler rettslig handleevne i både personlige og økonomiske forhold. Unntak fra denne regelen er mulig, men er strengt regulert av loven.

For voksne under vergemål bestemmes omfanget av vergemålet av vedtaket som settes i kraft. Vergens kompetanse kan omfatte personlige, økonomiske eller begge deler, men skal ikke overstige det som er nødvendig for å beskytte personen under vergemål.

Videre utforskes de praktiske forskjellene mellom vergemål for mindreårige og voksne, spesielt med tanke på forholdet til foreldreansvaret etter barneloven. Selv om det er noen overlapp mellom disse to formene for representasjon, er det viktig å skille mellom dem for å unngå juridisk forvirring.

Kapittel 10 i lovforslaget presenteres som et tillegg, og regulerer spesifikke representasjonsforhold som kan erstatte behovet for vergemål. Dette inkluderer fremtidsfullmakter og andre fullmaktsforhold som gir enkeltpersoner muligheten til å utpeke representanter for å handle på deres vegne.

Avslutningsvis påpeker loven klart at dens anvendelse begrenses av andre relevante lover som spesifikt regulerer lignende forhold. Dette sikrer at vergemålsloven opererer innenfor et klart definert juridisk landskap uten unødvendig overlapping eller konflikt.

I lys av dette dyptgående studiet av Vergemålsloven § 1, er det klart at loven tjener som en nødvendig ramme for å beskytte og veilede de som trenger det mest. Gjennom sin tydelige formulering og omfattende dekning av forskjellige scenarier, gir loven et solid juridisk fundament for rettferdighet og beskyttelse innenfor vergemålssaker.

Sakkyndiges kompetanse i barnesaker

av
Hva kreves for å bli en sakkyndig i barnerettsaker, Hvordan sikres sakkyndiges kompetanse, Hvilken rolle spiller Norsk Psykologforening i kompetanseutviklingen av sakkyndige, Hva innebærer det toårige utdanningsprogrammet for sakkyndige, Hvilken bakgrunn har typiske sakkyndige i barnesaker.

Når det kommer til å ivareta barns interesser i rettssaker, spiller sakkyndige en avgjørende rolle. Disse profesjonelle utgjør en viktig bro mellom rettsvesenet og det psykologiske og medisinske fagfeltet. Det stilles imidlertid ingen formelle krav til å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig, men det kreves at personen har nødvendig kompetanse og erfaring, som fastsatt i tvisteloven § 25-3 andre ledd. Det ligger et selvstendig ansvar hos den sakkyndige til å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for å utføre arbeidet.

For å sikre at sakkyndige som arbeider med barnesaker har adekvat kompetanse, administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige. Dette registeret inneholder navn på fagpersoner som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Programmet, som hovedsakelig er rettet mot psykologer og leger med en interesse for arbeid som sakkyndige i barnevern- og barnelovsaker, setter strenge krav til faglig bakgrunn for opptak.

Psykologer og leger i dette feltet har ofte klinisk erfaring fra arbeid med barn, eller spesialkompetanse innen barnepsykiatri. Denne bakgrunnen er essensiell for å sikre at de sakkyndige kan gjøre nøyaktige og relevante vurderinger i saker som berører barn. Det kreves også en kontinuerlig vedlikeholdsaktivitet for å forbli registrert i Norsk Psykologforenings register. Dette innebærer at de sakkyndige må holde seg oppdaterte på ny forskning, praksis og lovgivning relatert til deres felt.

Denne strenge tilnærmingen til kvalifikasjoner og vedlikehold av kompetanse sikrer at de sakkyndige som deltar i barnesaker har den nødvendige ekspertisen til å gi velinformerte og balanserte vurderinger. Dette er avgjørende for å ivareta barnets beste i rettsaker, som kan omfatte alt fra foreldretvister til mer alvorlige barnevernssaker.

Dommerens habilitet i foreldretvister etter barneloven

av
dommerens habilitet, barneloven, domstolloven § 108, ugildhet for dommere, meklingsarbeid, nøytralitet i retten, rettspraksis, juridisk teori, habilitetsvurdering, hovedforhandling, foreldretvister, rettssikkerhet, sakkyndige roller, partsopplevd habilitet, dommerbytte, tvisteloven § 8-7, rettsmekling, objektivitet i retten, dommer og sakkyndig, rettens objektivitet, partenes syn på habilitet.

I saker etter barneloven kapittel 7 anvendes de generelle reglene om ugildhet for dommere som er fastsatt i domstolloven kapittel 6. Spesielt relevant er domstolloven § 108, som omhandler situasjoner hvor særegne omstendigheter kan svekke tilliten til en dommers uhildethet. Dette gjelder spesielt når en part krever at dommeren skal vike sete på grunn av slike omstendigheter.

Rettspraksis og juridisk teori tyder på at det kreves en del for at en dommer skal anses som inhabil gjennom handlinger knyttet til meklingsarbeid. Imidlertid fører en mer aktiv og målrettet rolle for dommeren i fremdrift og avtaleløsninger til et økt behov for bevissthet om nøytralitet og balansert tilnærming. Dommerens faktiske og opplevde habilitet og nøytralitet bør derfor reflekteres over.

Når det gjelder overgangen fra mekling/saksforberedende møter til hovedforhandling, har det siden 2004 vært antatt at dommerbytte normalt ikke er nødvendig. Domstolloven § 108s utvikling i rettspraksis de siste tiårene viser imidlertid en tendens til at det skal mindre til for å konstatere inhabilitet, med økt vekt på partenes og offentlighetens oppfatning.

I Borgarting lagmannsretts sak LB-2010-111233 ble en tingrettsdommer kjent inhabil på grunn av utformingen av begrunnelsen i en midlertidig avgjørelse. Dette underbygger viktigheten av dommerens objektivitet og nøytralitet i alle faser av saksbehandlingen.

Camilla Bernts artikkel i Tidsskriftet FAB nr. 3, 2014, drøfter behovet for dommerbytte ved overgang fra mekling til hovedforhandling i foreldretvister. Argumentet er at samspillet mellom dommer og sakkyndig kan tilsi et behov for en regel om dommerbytte, lik den som finnes i tvisteloven § 8-7 om rettsmekling.

Avgjørelsen om habilitet etter domstolloven § 108 annet ledd krever en samlet vurdering. Viktige momenter inkluderer dommerens opptreden og uttalelser, i hvilken grad dommeren har uttrykt sitt eget syn på saken, og samarbeidet med den sakkyndige. Partenes syn er også relevant.

Praksisen vedrørende rutinemessig dommerbytte er variabel. Avgjørelsen må veie tillit til prosessen mot behovet for et robust resultat. Barnets beste er sentralt i denne vurderingen og kan i noen tilfeller tilsi at samme dommer fortsetter, for eksempel om dommeren har snakket med barnet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på hovedforhandlingsprinsippet.

Avgjørelser under saksforberedelsen: Konfliktløsningsmodell og virkemiddelvalg i henhold til barneloven § 61

av
Hva er dommerens rolle i saksforberedelsen ifølge barneloven § 61? Hvordan bidrar fleksibiliteten i barneloven § 61 til saksbehandlingen? Hvilke hensyn er sentrale når det gjelder valg av virkemidler i saksforberedelsen? Hvilke lover anvendes når barnelovens regler ikke er uttømmende? Hvordan er bruk av sakkyndige regulert i forhold til barneloven § 61? barneloven § 61, saksforberedelse, dommerens rolle, konfliktløsningsmodell, virkemiddelvalg, rettssikkerhet, effektiv saksbehandling, samarbeidsløsning, involverte aktører, juridisk ramme, domstolloven, tvistemålsloven, sakkyndige i rettssaker, barnets beste, foreldreansvar.

Barneloven § 61 legger vekt på dommerens rolle i saksforberedelsen, hvor dommeren har ansvar for å velge og iverksette passende tiltak. I dette arbeidet er dommerens oppgave å styre sakene målrettet med tanke på valg av virkemidler og framdrift. En viktig endring i loven er de strengere kravene som nå stilles til denne styringen.

Fleksibiliteten i § 61 gir rom for tilpasning av saksbehandlingen til hver enkelt sak. Når det gjelder valg av virkemidler, er det avgjørende å vurdere hva som er til barnets beste. Dette inkluderer hensyn til rettssikkerhet, effektiv fremdrift i saken og støtte til foreldrene i å finne en samarbeidsløsning.

Dommerens ansvar strekker seg også til å sikre at andre involverte aktører, som foreldre, advokater, barnets representant og sakkyndige, forholder seg til lovens grunnleggende mål. Dette er avgjørende for en rettferdig og effektiv saksbehandling.

Selv om kapittel 7 i barneloven regulerer saksbehandlingen, er den ikke uttømmende. Hvis det ikke finnes særregler i barneloven, anvendes bestemmelsene i domstolloven og tvistemålsloven, jf. barneloven § 59 siste ledd. Dette gir en ytterligere juridisk ramme for saksbehandlingen.

Barneloven § 59: Grunnprinsipper for Saksbehandlingen

av
barneloven, saksbehandling, barnefordeling, rettssikkerhet, § 59, mekling, dommer, prioritering, barns beste, forsvarlig beslutningsgrunnlag, rask behandling, konfliktløsning, sakkyndig utredning, hovedforhandling, rettsforlik, barnets interesser, rettigheter, familierett, foreldrekonflikter, barnelovens prinsipper, juridisk prosess, barnets rettigheter, tidsfrister, meklingsplikt, rettsforlik.

Barneloven § 59 første ledd har som mål å sikre barns rettssikkerhet ved å påskynde saksbehandlingen i barnefordelingssaker og lignende saker. I dette innlegget vil vi utforske de grunnleggende prinsippene for saksbehandlingen i henhold til denne bestemmelsen og hvordan den er utformet for å ivareta barns beste.

Hovedformålet med § 59 er å prioritere saksbehandlingen av saker som involverer barn. Dette gjøres for å sikre at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på best mulig måte. Prioriteringen gjelder gjennom hele saksprosessen og for alle aktørene involvert.

En viktig del av § 59 er kravet om rask behandling. Dette innebærer at saken må starte så snart den er mottatt, og den skal ikke ligge ubehandlet uten gyldig grunn. Loven gir også eksempler på når kravet om rask behandling skal gjelde, som for eksempel fastsettelse av tidspunkt for hovedforhandling.

Unntak for forsvarlig beslutningsgrunnlag

Selv om det er et krav om rask behandling, gir loven også rom for unntak. Dersom en sak trenger mer tid for å samle et forsvarlig beslutningsgrunnlag, for eksempel ved behov for ytterligere bevis eller grundigere sakkyndig utredning, skal ikke saksbehandlingstiden forkortes. Hensynet til å prøve ut ulike løsninger kan også tilsi at en sak tar lengre tid.

Meklingsplikten

I saker etter barneloven har dommeren en meklingsplikt. Dette kan utføres av dommeren selv eller andre som er oppnevnt. Meklingen er en viktig del av saksbehandlingen, og loven oppfordrer dommeren til å vurdere ulike måter å løse konflikten på, inkludert mekling med eller uten sakkyndig bistand.

Dommeren må nøye vurdere om saken egner seg for en forliksløsning, og om meklingen vil være til barnets beste. I tilfeller der vold, mishandling eller rusmisbruk er aktuelle temaer, eller hvor partene har alvorlige personlighetsavvik, kan det være hensiktsmessig å velge tradisjonell saksbehandling med hovedforhandling og eventuell sakkyndig utredning.

Hvorfor kan fylkesmannen gi tvangskraft til foreldreavtaler, og hva betyr dette for barnet?

av
Barneloven § 55, foreldreansvar, fast bosted, samvær, fylkesmannen, meklingsattest, barnets beste, barns rettigheter, samlivsbrudd, foreldreavtale, tvangskraft, barnets stemme, rettssikkerhet, familierett, foreldretvist, samarbeid etter samlivsbrudd, barnesamtaler, barneverntjenesten, sosialtjenesten, fylkesmannens rolle, reisekostnader ved samvær, amikabel løsning, barns velvære

Når to foreldre skiller lag, står de overfor viktige beslutninger om foreldreansvar, barnets faste bosted og samværsordninger. Ifølge barneloven § 55 i Norge, har foreldre muligheten til å gi disse avtalene tvangskraft gjennom fylkesmannen. Men hva innebærer dette, og hvordan sikres barnets beste i denne prosessen?

Foreldrenes enighet som grunnlag for tvangskraft

For at fylkesmannen skal gi en avtale tvangskraft, er det et grunnleggende krav at begge foreldrene ber om det. Dette betyr at foreldrene må ha kommet til enighet om viktige beslutninger angående barnet etter samlivsbruddet. En gyldig meklingsattest er også nødvendig, noe som sikrer at en profesjonell har bistått i å nå en avtale som tjener barnets interesser.

Barnets beste som hovedfokus

Det sentrale vilkåret for at fylkesmannen skal godkjenne en slik avtale er at den først og fremst retter seg etter det som er best for barnet. Dette innebærer en grundig vurdering av avtalen i lys av barnets behov og interesser. Fylkesmannen har en selvstendig plikt til å vurdere om avtalen samsvarer med barnets beste.

Inkludering av barnets stemme

Barneloven § 31 understreker barnets rett til å bli hørt i saker som angår dem direkte. Fylkesmannen må derfor forsikre seg om at barnet har fått anledning til å gi uttrykk for sin mening. I praksis antas det at fylkesmenn sjelden vil fravike det foreldrene er enige om, særlig hvis det er konsensus om hva barnet mener.

Rettssikkerhet og enkelhet i prosessen

Ved å beholde adgangen til å gi avtaler tvangskraft når foreldrene er enige, sikres nødvendige rettssikkerhetskrav samtidig som prosessen blir enkel og kostnadsfri for partene. Dette systemet fremmer også en viss praktisk erfaring for fylkesmennene på dette området, gitt deres fortsatte ansvar for informasjon og veiledning.

Fylkesmannens rolle i reisekostnader ved samvær

Interessant nok beholdt fylkesmannen også myndigheten til å avgjøre saker om reisekostnader ved samvær, dersom begge foreldrene ønsker det. Dette viser en bredere rolle fylkesmannen spiller i å opprettholde en rettferdig og hensiktsmessig ordning for barnet etter foreldrenes samlivsbrudd.

Avsluttende Tanker

Prosessen styrt av fylkesmannen i slike saker er essensiell for å sikre at barnets behov blir prioritert. Samtidig gir det en strukturert og rettferdig tilnærming for foreldre som søker en amikabel løsning etter samlivsbrudd. I hjertet av denne prosessen ligger det viktige prinsippet om å lytte til og respektere barnets stemme, noe som er avgjørende for deres velvære og utvikling.

Håndtering av barns mening i saker om foreldreansvar: etiske og juridiske overveielser

av
foreldreansvar, barns mening, rettssaker, barnefordeling, fast bosted, samvær, barnets beste, medvirkning, kontradiksjon, juridiske overveielser, etiske dilemmaer, barnets deltakelse, rettssikkerhet, dokumentasjon, barnets ønsker, foreldrenes involvering, rett til å bli hørt, familiekonflikter, rettferdige avgjørelser, rettigheter for barn, domstolens beslutning, barns rettigheter, balanse, praktisk tilnærming, objektiv dokumentasjon, respektfull håndtering, rett til å uttrykke seg, beskyttelse av barn, barnets velvære, ansvarlige beslutninger, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I møte med komplekse beslutninger om foreldreansvar, fast bosted og samvær, står hensynet til barnets medvirkning sentralt. Barnets rett til å uttrykke sin mening og hvordan denne skal vektlegges, reiser viktige etiske og juridiske spørsmål. Er det riktig å basere avgjørelser på det barnet sier, og hvordan sikrer man barnets deltakelse på en måte som ivaretar deres beste?

Foreldrene har en rett til å bli informert om opplysninger som kan påvirke domstolens beslutning og gis muligheten til å kommentere disse. Denne prinsippen om kontradiksjon er sentral. Dette inkluderer også opplysninger om barnets syn. Men hvordan skal barnets ønsker håndteres når de uttrykkes i slike situasjoner?

Ved møtet med barnet må en viktig balanse ivaretas. Barnet må forstå at det som sies kan få konsekvenser for hvordan foreldrenes synspunkter formidles. Samtidig skal barnet ikke føle et uforholdsmessig press til å uttale seg eller endre sin mening. Her spiller foreldrenes involvering en vesentlig rolle, som både støtte for barnet og forståelse for deres situasjon.

Den praktiske tilnærmingen til å dokumentere barnets mening er også avgjørende. En skriftlig rapport eller referat kan tjene som en form for objektiv dokumentasjon. Likevel er det en fin balansegang, hvor hensynet til barnets følelsesmessige velvære og familiekonflikten ikke må forverres.

Noen situasjoner kan være mer utfordrende enn andre. Barnet kan dele opplysninger som de ikke ønsker skal nå foreldrene, eller det kan være reell bekymring for press eller represalier etter samtalen. Dette utfordrer både de juridiske rammene og de etiske overveielsene. Hvordan skal slike tilfeller håndteres på en måte som ivaretar både barnets beste og rettssikkerheten?

Hvordan fungerer stevning og tilsvar i saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær?

av
stevning, tilsvar, barneloven, foreldreansvar, fast bosted, samvær, juridisk praksis, forenklet stevning, tvistemålsloven, saksbehandling, rettssystemet, advokatbistand, rettssikkerhet, saksopplysning, rettsvesenet, tilsvarsfrist, rettssak, selvstendig ansvar, barnets rettigheter, rettferdighet, saksøker, prosessfullmektig, sakstyper, framdrift, endringer i lov, dommerens rolle, tvisteløsning, rettssystemet, juridiske endringer, juridisk veiledning, foreldre og rettssaker

Stevning og tilsvar utgjør fundamentet i saksbehandlingen i saker relatert til barneloven og temaer som foreldreansvar, fast bosted og samvær. Denne artikkelen søker å utforske denne viktige aspekten av juridisk praksis og de nyere endringene som er innført. Tradisjonelt har saksøkerens innsendelse til retten tatt form som en ordinær stevning, men nå har en ny form, forenklet stevning, blitt introdusert som gir enklere tilgang til rettssystemet uten nødvendigvis å engasjere en advokat eller juridisk rådgiver.

Den nylige justeringen i barneloven § 58 første ledd har som mål å lette prosessen for saksøkeren, og spesielt for de som ønsker å håndtere saken på egen hånd. Kravene til innholdet i denne forenklede stevningen er mer lempelige sammenlignet med bestemmelsen i tvisteloven, men de er likevel tilstrekkelige for å starte saken på en rettmessig måte.

I forbindelse med denne nye tilnærmingen bør retten være forsiktig med å avvise en stevning på grunn av manglende detaljer, heller bør retten veilede saksøkeren gjennom prosessen for å sikre at eventuelle unøyaktigheter ikke fører til avvisning.

For tilsvar er det fastsatt regler i § 58 andre ledd. I en tidligere offentlig proposisjon blir det understreket viktigheten av en relativt kort tilsvarsfrist. I situasjoner hvor begge parter har advokatbistand og allerede har hatt hyppig kontakt før stevningen blir levert, kan fristen reduseres betydelig.

Når det gjelder saker om foreldreansvar, barnets faste bosted og samvær, er det viktig å forstå at retten ikke er bundet av partenes påstander og anførsler. Dette gir retten en selvstendig plikt til å opplyse saken på en grundig måte. Selv om det ikke har vært endringer i dette prinsippet, legger barneloven § 59 første ledd vekt på framdrift i slike saker. Dette betyr at dommeren skal tidligst mulig vurdere behovet for å iverksette tiltak som best mulig belyser sakens realiteter.

Hvordan påvirker Barneloven § 61a barneverntjenestens taushetsplikt?

av
Barneloven, taushetsplikt, barneverntjenesten, foreldreansvar, barnets bosted, samvær, juridiske saker, rettssystemet, vitnesbyrd, informasjonsbeskyttelse, barnevernsloven, fylkesmannen, dispensasjon, barnets interesse, personvern, rettssikkerhet, lovgivning, familierett, barns rettigheter, juridisk diskusjon, Norge, rettsavgjørelser, juridisk prosedyre, barns velferd, juridisk innsikt, forvaltningspraksis, barnelovens bestemmelser, barnevernets rolle, saksbehandling, juridisk regulering. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

I mange saker som påvirker familiers liv, besitter barneverntjenesten informasjon som kan være kritisk for å fatte korrekte avgjørelser. Denne informasjonen har vært beskyttet av en streng taushetsplikt, slik det er fastsatt i barnevernsloven. Men hva skjer når denne informasjonen er sentral for rettssystemet i saker relatert til foreldreansvar, barnets faste bosted eller samvær?

Barneloven § 61a gir et klart svar på dette. Bestemmelsen gir barneverntjenesten muligheten til å bryte sin taushetsplikt i spesifikke juridiske saker. Dette betyr at barnevernet kan fremlegge vitnesbyrd i retten basert på den informasjonen de sitter på, selv om det tidligere ville blitt ansett som et brudd på taushetsplikten.

Det er ikke bare det faktum at barneverntjenesten kan vitne som er avgjørende, men at de kan bringe frem innsikt fra sin unike posisjon. Deres kunnskap om forholdene til barnet og familien kan kaste lys over deler av saken som ellers kunne vært oversett.

Videre fjerner § 61a behovet for barneverntjenesten å søke fylkesmannen om dispensasjon fra taushetsplikten i slike saker. Dette harmonerer med tidligere praksis før 2013. Det innebærer en effektivisering av prosedyren, slik at relevant informasjon kan presenteres for retten uten unødig forsinkelse.

Det er også viktig å påpeke at domstolen fortsatt har mulighet til å “innhente uttalelser” fra barneverntjenesten i henhold til barneloven § 61, første ledd nr. 6. Dette sikrer at rettssystemet har tilgang til nødvendig informasjon for å fatte avgjørelser i barnets interesse.

§ 61 a.Fritak for teieplikt for barnevernstenesta

Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta etter barnevernsloven § 13-1 gi opplysningar til domstolen i sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast og samvær

Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?

av
Høyesterett, rett til å bli hørt, barns rettigheter, midlertidige avgjørelser, barns alder, FNs barnekonvensjon, rettssystemet, rett til å uttale seg, rask saksbehandling, juridiske prosesser, rettighetene til barn, barns beste, norsk rett, rettspraksis, individuell vurdering, barnets synspunkter, barnets beste interesse, rettighetsbestemmelse, Grunnloven, hensynet til barn, rettssikkerhet, domstolsavgjørelser, rettssystemets balanse, barns deltakelse, barnekonvensjonens betydning, juridisk debatt, barns innflytelse, barns rettssikkerhet, barns deltagelse, effektiv saksbehandling.

Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske prosesser. Denne retten understrekes av FNs barnekonvensjon, som gir barn en betydelig plass i rettssystemet og gir dem rett til å uttale seg i saker som angår dem. Imidlertid kan spørsmålet om når og hvordan denne rettigheten skal gjelde, skape tvil og debatt. Særlig når det kommer til midlertidige avgjørelser, er det en utfordrende balanse mellom barnets rett til å bli hørt og hensynet til en rask saksbehandling.

En nærmere titt på Høyesteretts praksis

Høyesterett har gjennom ulike dommer og kjennelser forsøkt å avklare rettighetene til barn i midlertidige avgjørelser. La oss se nærmere på noen av disse avgjørelsene:

Rt. 2005 s. 1693 – Daglig omsorg og foreldreansvar: Denne saken involverte et par som hadde to barn sammen og ble separert. Moren flyttet til USA, og det oppsto en strid om hvor barna skulle bo. Moren fremsatte krav om midlertidig avgjørelse om at barna skulle bo hos henne til det forelå en rettskraftig avgjørelse. Hun krevde også foreldreansvar alene. Høyesterett uttalte her at retten til å bli hørt ikke stod like sterkt ved midlertidige avgjørelser, hovedsakelig begrunnet i hensynet til en rask behandling.

Rt. 2006 s. 929 – Uttalelse fra barna: I denne saken hadde barna uttalt seg for tingretten. De yngste barna hadde klart uttrykt ønske om å bo hos moren. Høyesterett viste til at det skal legges stor vekt på hva barnet mener fra det er fylt tolv år. Barnet født i 1991 var fylt 15 år og skulle fått uttalt seg for lagmannsretten. Det var en saksbehandlingsfeil ved domstolens avgjørelse.

HR-2020-1619-U – Unntak fra retten til å bli hørt: Denne saken skiller seg ut ved å tydeliggjøre visse momenter som kan påvirke om barnet skal få uttale seg ved midlertidige avgjørelser. Ankeutvalget hevder at alderen til barnet ikke nødvendigvis er avgjørende. Isteden legges det vekt på tidsaspekter, som hvor lang tid det har gått siden barnet sist uttalte seg om spørsmålet, og om det har skjedd hendelser i barnets liv som kan ha påvirket synspunktene.

Konklusjon og refleksjon

Høyesterett har gjentatte ganger understreket at retten til å bli hørt også gjelder ved midlertidige avgjørelser, men at det kan være unntak når hensynet til en rask behandling tilsier det. Samtidig har alderen til barnet tidligere vært et sentralt moment i vurderingen, men HR-2020-1619-U gir inntrykk av at alderen ikke nødvendigvis skal være avgjørende.

Det er viktig å merke seg at hver sak må vurderes individuelt, og at barnets beste alltid bør være det overordnede hensynet. Å finne den rette balansen mellom barnets rett til å bli hørt og behovet for effektiv saksbehandling forblir en utfordring i norsk rett. Dette reiser spørsmål om hvordan retten til å bli hørt kan styrkes og bedre tilpasses barnas behov i midlertidige avgjørelser, og om det er behov for tydeligere retningslinjer i rettspraksis.

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

av
sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Barns rettigheter og artikkel 8: En kort gjennomgang av den mest kjente dommen fra den europeiske menneskerettsdomstolen

av
barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat advokat i foreldrekonflikter advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

En av de mest kjente dommene fra den europeiske menneskerettsdomstolen som omhandler barn og artikkel 8 er saken “X and Y v. Netherlands” fra 2010. Denne saken dreide seg om en nederlandsk kvinne som fikk tvangsplassert sine to barn i fosterhjem på grunn av deres oppførsel. Kvinnen hevdet at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av hennes rettigheter etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Artikkel 8 fastslår at “enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse”. I denne saken hevdet kvinnen at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av hennes rett til familieliv og at det ikke var nødvendig å ta fra henne omsorgen for barna. Hun mente også at prosessen som ledet til tvangsplasseringen av barna var urettferdig og ikke ga henne tilstrekkelig mulighet til å uttale seg.

Den europeiske menneskerettsdomstolen kom til at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Domstolen la vekt på at tvangsplasseringen av barna hadde en betydelig innvirkning på kvinnens rett til familieliv, og at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å gripe inn på denne måten. Domstolen bemerket også at prosessen som ledet til tvangsplasseringen av barna var mangelfull, og at kvinnen ikke hadde fått tilstrekkelig mulighet til å uttale seg.

Denne dommen er en viktig påminnelse om viktigheten av å beskytte rettighetene til både barn og foreldre. Det viser at det ikke er tilstrekkelig å bare ha gode hensikter når det gjelder å beskytte barn mot skadelige situasjoner. Tiltakene som blir tatt for å beskytte barn må også være nøye balansert og grundig vurdert for å sikre at de ikke går på bekostning av rettighetene til barnets foreldre eller andre som kan bli berørt av tiltakene.

Dette er en viktig avgjørelse fra Den europeiske menneskerettsdomstolen som vil fortsette å ha innvirkning på lignende saker i fremtiden. Det minner oss om viktigheten av å beskytte alle menneskerettighetene, inkludert retten til familieliv, og om å vurdere alle tiltak som blir tatt for å beskytte barn grundig for å sikre at de ikke går på bekostning av andre viktige rettigheter.

Les mer:

  1. Europarådets nettside om Den europeiske menneskerettsdomstol: https://www.echr.coe.int/Pages/home.aspx?p=court
  2. Dommen i saken S.L. v. Østerrike fra Den europeiske menneskerettsdomstolen: https://hudoc.echr.coe.int/eng#{%22dmdocnumber%22:[%22819169%22],%22itemid%22:[%22001-105085%22]}

Trenger du advokathjelp? Ta kontakt:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

av
Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

Når en sak skal avgjøres av domstolen, kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å gi faglige vurderinger. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på habilitetsspørsmål i forbindelse med oppnevningen av en sakkyndig. Habilitet er en forutsetning for at tilliten til rettsprosessen skal opprettholdes.

Ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd skal ikke en inhabil person oppnevnes som sakkyndig i en sak. Dette innebærer blant annet at en person som ville vært inhabil som dommer i saken heller ikke kan oppnevnes som sakkyndig.

Domstolloven har også bestemmelser om habilitet som gjelder for sakkyndige, og den sakkyndige kan være inhabil hvis vedkommende har en tilknytning til saken eller en av partene som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Det kan for eksempel være hvis den sakkyndige har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng tilknyttet saken.

I tillegg til de spesifikke habilitetsbestemmelsene, gir domstolloven § 108 en generell regel om inhabilitet når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Dette innebærer at en sakkyndigs habilitet også må vurderes ut ifra om det foreligger slike særegne omstendigheter.

Selv om en sakkyndig har vært involvert i saken i en lavere instans, kan vedkommende fortsatt oppnevnes i ankeinstansen. Dette kan være hensiktsmessig fordi den sakkyndige allerede kjenner saken og ikke er helt fremmed for foreldrene og barnet. Imidlertid må det vurderes konkret av domstolen om den tidligere involveringen gjør at den sakkyndige må regnes som inhabil.

Habilitet er en viktig faktor for å opprettholde tilliten til rettsprosessen og rettssikkerheten. Det er derfor avgjørende at både dommere og sakkyndige er bevisste på habilitetsbestemmelsene og unngår å opptre på en måte som kan svekke tilliten til deres uhildethet.

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

av
Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen.

En av de viktigste rettighetene barn har når de når denne alderen, er retten til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette inkluderer for eksempel retten til å uttale seg i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg. Barnets mening skal også bli vektlagt i barnevernssaker og saker om adopsjon.

En annen viktig rettighet som barn har når de fyller 12 år, er retten til å samtykke til helsehjelp. Dette betyr at de selv kan bestemme om de vil gjennomføre en medisinsk undersøkelse eller behandling, så lenge de er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg. Dersom barnet ikke er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, vil foreldre eller andre foresatte ta disse avgjørelsene på vegne av barnet.

I tillegg har barn som fyller 12 år også rett til å bli informert om saker som gjelder dem selv. Dette kan være i form av informasjon om rettigheter og plikter, eller om saker som gjelder deres helse, utdanning eller personlige situasjon. Det er viktig at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne.

Barn har også rett til å ha privatliv og beskyttelse mot overvåking og inngrep i sitt personlige liv. Dette betyr at det er begrensninger på hva foreldre, skole eller andre kan gjøre når det gjelder å overvåke barna deres. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg fritt og til å ha egne meninger og oppfatninger.

Det er viktig å merke seg at lovgivningen rundt barns rettigheter er omfattende og kan variere avhengig av situasjonen og alderen til barnet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av barns rettigheter og plikter, og sørge for at disse blir ivaretatt på en god måte.

Til slutt vil jeg påpeke at selv om barn har flere rettigheter når de fyller 12 år, er det fortsatt viktig at voksne tar ansvar og gir veiledning og støtte til barna. Det er også viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barn kan uttrykke seg fritt og være seg selv. Ved å ivareta barns rettigheter og behov, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. 
19 april 2024
Vurderingsmomenter ved fastsettelse av samvær
I det norske samfunnet utgjør familien en grunnleggende enhet der barnets oppvekstvilkår formes. I kjølvannet...
Les
18 april 2024
Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt
Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske...
Les
17 april 2024
Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
Les
16 april 2024
Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
Les
15 april 2024
Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....
Les
14 april 2024
Regler om samværsfradrag i barnebidraget
Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter...
Les
13 april 2024
Vurdering av bidragsevne og 25 prosent-regelen
Det juridiske rammeverket for fastsettelse av barnebidrag tar hensyn til den økonomiske situasjonen til...
Les
12 april 2024
Foreldreveiledning: Styrking av familiens bånd
I dagens samfunn står foreldre overfor en kontinuerlig strøm av utfordringer når det gjelder oppdragelse...
Les
11 april 2024
Håndtering av sinne: En veiledning for foreldre
I familielivet, der både voksne og barn lever tett sammen, er konflikter uunngåelige. Noen av oss reagerer...
Les
10 april 2024
Foreldreansvar og reiserestriksjoner i lys av barneloven § 41
I komplekse familierettslige forhold, spesielt de som involverer barn og grenseoverskridende elementer,...
Les

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger

av
Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger advokat barnefordeling foreldreansvar foreldrekonflikt advokat norges beste

Barneloven § 61 d gir Barnesakkunnig kommisjon lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 61 c eller forskrift i medhold av § 61 c fjerde ledd. Personvernforordningen artikkel 9 og 10, som omhandler behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, gjelder også for kommisjonen.

Behandlingen av personopplysninger begrenses av kravet om nødvendighet, og det må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, samt rapporter bestilt av parter.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen. Departementet kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, tiltak for å verne personopplysninger, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Barnesakkyndig kommisjon kan behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser under en offentlig myndighets kontroll. Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.

Det er viktig å merke seg at personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for Barnesakkunnig kommisjon, og at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for kommisjonen. Dette betyr at kommisjonen må følge de samme kravene til behandling av personopplysninger som andre offentlige organer.