Hvem fører tilsyn med familievernkontorene?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Familievernkontorene er en viktig tjeneste for mange familier og enkeltpersoner som trenger hjelp til å løse konflikter og vanskelige situasjoner. For å sikre at tjenestene som tilbys er av god kvalitet og at alle brukere blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det viktig med tilsyn og kontroll av virksomheten ved familievernkontorene. Dette er også grunnen til at det er nedfelt i lovverket at det skal føres tilsyn med familievernkontorene.

Ifølge familievernkontorloven § 3 er det Statsforvalteren som har ansvar for å føre tilsyn med familievernkontorene i fylket. Dette innebærer at Statsforvalteren skal påse at familievernkontorene følger de kravene som er fastsatt i loven og i forskriftene. Tilsynet skal også sørge for at brukernes rettigheter og behov blir ivaretatt på en god måte.

Statsforvalteren har rett til innsyn i nødvendige opplysninger for å kunne utøve tilsynsoppgaven sin på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at Statsforvalteren kan kreve innsyn i dokumenter og annen informasjon som er relevant for å vurdere om familievernkontorene utfører oppgavene sine på en forsvarlig måte.

Tilsynsordningen er viktig for å sikre at familievernkontorene gir brukerne den hjelpen de trenger og at tjenestene som tilbys er av god kvalitet. Ved å føre tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene kan Statsforvalteren bidra til å forebygge at det oppstår feil eller mangler i tjenestene, og sikre at brukernes behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2: Retten sin avgjerd om samvær med tilsyn

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2: Retten sin avgjerd om samvær med tilsyn barnefordelingsadvokaten

Når det er nødvendig med samvær med tilsyn mellom foreldre og barn, fastsetter retten om det skal være beskyttet eller støttet tilsyn i henhold til § 4 eller § 6 i forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2. Avgjørelsen skal begrunnes etter tvisteloven § 19-6, og i tilfelle rettsforlik må formålet og begrunnelsen for tilsynet fremgå av kjennelsen.

Formålet med tilsynet er å gi barnet en trygg og stabil ramme for samvær med foreldrene. Retten skal ta hensyn til barnets behov, synspunkter og forutsetninger, samt foreldrenes forhold og behov. Kravene til begrunnelse omfatter også om det er særlige forhold som vold, rus, psykiske lidelser eller høyt konfliktnivå som påvirker foreldrefunksjonene, eller om barnet og foreldrene er ukjente for hverandre.

Retten skal også angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert timetall og varighet. Hvis tilsynet skal vare i mer enn ett år, skal dette spesielt begrunnes.

Før retten treffer avgjørelse om samvær med tilsyn, skal retten hente inn uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i henhold til § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Det er også viktig å merke seg at barn yngre enn syv år, som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få anledning til å si sin mening i henhold til lovendringen i barneloven § 31. Retten skal ta hensyn til barnets behov for henholdsvis beskyttelse eller støtte. Når barnet har uttrykt sin mening, skal retten informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets syn er tatt hensyn til i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 4.

Samvær med tilsyn er en viktig ordning for å sikre at barnet får opprettholdt kontakten med foreldrene på en trygg og forsvarlig måte. Retten skal ta hensyn til barnets behov og synspunkter, samt foreldrenes forhold og behov når de treffer avgjørelser om samvær med tilsyn.

Trøndelag tingrett – Rettssted Steinkjer– Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

Tingretten i steinkjer - inntrøndelag

 

I dag, 27 og 28. oktober 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Trøndelag tingrett (rettssted Steinkjer) i sak etter barneloven.

Hovedforhandlingen som går over to dager skal ta stilling til samværsomfang mm.

Rettssted Steinkjer (Trøndelag tingrett nå, tidligere Inntrøndelag tingrett) er ett av rettsstedene jeg reiser mest til.

Tvistelovens regler om å angi vitner i stevning og tilsvar passer ikke i foreldrekonflikter

bevis vitner rettssak foreldrekonflikt

Tvisteloven er den generelle loven som regluerer sivilprosessen. En type sivilprosess er barneretten (før kalt barnefordelignssaker, nå oftere kalt foreldrekonflikter) og også Barneloven har regler om prosess.

Grunnleggende juridisk metode er at spesiallover går foran generell lovgivning. Altså, hvor det er motstrid mellom tvisteloven og barneloven, så går barneloven foran. Er det ikke motstrid så utfyller reglene hverandre.

Det overskriften viser til er at innhold i stevning og tilsvar er regulert slik i tvisteloven:

§ 9-2.Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a. domstolen,
b. navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c. det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d. den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e. de bevis som vil bli ført,
f. grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g. saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

 

§ 9-3.Skriftlig tilsvar

(1) Hvis ikke retten bestemmer at tilsvar skal avgis i rettsmøte etter § 9-5, skal saksøkte gi skriftlig tilsvar eller et muntlig tilsvar som retten setter opp skriftlig, jf. § 12-1 annet ledd. Retten skal fastsette en frist, som normalt bør være tre uker, for saksøkte til å inngi eller få satt opp tilsvaret. Retten skal gi nødvendig veiledning om hva tilsvaret må inneholde, og om konsekvensene av at tilsvar ikke avgis innen fristen eller er mangelfullt.

(2) I tilsvaret skal saksøkte opplyse om det framsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken.

(3) Tilsvaret bør angi
a. saksøktes påstand, som angir det domsresultat saksøkte krever,
b. den faktiske og rettslige begrunnelse for påstanden,
c. de bevis som vil bli ført, og
d. saksøktes syn på den videre behandling av saken.

(4) Saksøktes argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å gi et tilstrekkelig grunnlag fo den videre saksforberedelse.

 

I barneloven er dette kortere og enklere og ser slik ut:

§ 58.Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.

Det er ikke motstrid av betydning mellom bestemmelsene og man kan si at barnelovens bestemmelse mer viser til spesifikke ting som bør være med. Bestemmelsen i barneloven sier ingenting om vitner/bevis, så da gjelder tvistelovens bestemmelser. Problemet er bare at barnesaker ofte pågår over flere måneder i rettsapparatet. Det tas ut stevning, det er 1–3 saksforberedende møter, så begynner oppkjøringen til en eventuell hovedforhandling om saken ikke er løst tidligere. Så, det som er den praktiske hovedregelen er at nesten ingen angir vitner i stevning eller tilsvar i saker etter barneloven selv om tvisteloven vil man skal fremlegge hvilke bevis som vil bli ført. Ideelt ville det vist forståelse for hvordan barnelovsprosessen fungerer om det i barnelovens prosessregler adresserte dette, men i stedet er det en slags aksept for det meste at man bare lar være. For hvem vet hvilke vitner som er aktuelle når en hovedforhandling skal opp. Kanskje er det gått 1,5 år siden stevningen ble sendt inn. Kanskje har det tilkommet mange nye personer som kan si noe fornuftig og kanskje er det mange som ikke lengre sitter på informasjon som nå er fokus i saken. Kanskje har man ryddet bort enkelte problemstillinger i den forberedende prosessen og ikke lengre trenger å belyse temaet. Kanskje har sakkyndige utredet spørsmålet godt og kanskje har et tidligere potensielt vitne allerede sagt alt som var viktig til sakkyndige og nå står godt nok redegjort for i rapporten. Vitnene er ikke lett å ha en mening om før man nærmer seg hovedforhandlingen, nettopp da barnesaker er dynamiske. Det er ikke en statisk situasjon som skal avgjøres. ikke hva som skjedde på en gitt dato tilbake i tid. Det er den aktuelle situasjonen som skal vurderes og da er det ikke harmoni mellom å måtte angi bevisene ved stevning eller tilsvar og aktualitetsprinsippet.

Søndre Østfold tingrett – Rettssted Sarpsborg– Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

søndre østfold tingrett

I dag, 20. juni og 21. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Søndre Østfold tingrett (rettssted Sarpsborg) i sak etter barneloven. Saken går over 2 dager og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Helgeland tingrett – Rettssted Brønnøysund – Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

Brønnøy tingrett

 

I dag, 15. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett (rettssted Brønnøysund) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Salten og Lofoten tingrett – sak etter barneloven

domstolen i bodø kof

 

I dag, 14. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Salten og Lofoten tingrett (rettssted Bodø) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Helgeland tingrett – Sak etter barneloven

Brønnøy Brønnøysund tingrett rettssted

I dag, 12-13. mai 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett i sak etter barneloven. Saken går over 2 dager og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Brønnøysund er 1 av 4 steder på helgeland det settes rett: Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana

Indre og Østre Finnmark tingrett – Sak etter barneloven

Sis-ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi

I dag, 10. mai 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Indre og Østre Finnmark tingrett (Sis-ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler samvær etter barneloven.

Saken går delvis digitalt.

Helgeland tingrett – Sak etter barneloven

Helgeland tingrett

 

I dag, 25. april 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett (i Mosjøen) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Mosjøen er 1 av 4 steder på helgeland det settes rett: Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana

Første møtet med advokat i sak etter barneloven

hva skjer på møte med advokatAdvokater jobber forskjellig og tenker forskjellig. Vi har forskjellige erfaringer, forskjellig kunnskap og vi har ofte forskjellig strategi i saker. Dette gjør at det kan være forskjellig hvordan du blir møtt og hva en advokat virker å være opptatt av i første møtet du har med advokaten.

Du vil kanskje ikke merke det, men det er nok også stor forskjell i hvilke spørsmål du blir stilt fra en erfaren advokat innenfor barnerett og spørsmål du blir stilt av en som bare av og til jobber med saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar.

Når jeg skriver dette, så er det på bakgrunn av mine erfaringer og min måte å tenke på. Det vil også være noe forskjell i tema fra sak til sak, men her er noe av det jeg er opptatt av:

  • Hvor mye har foreldrene forsøkt å komme til enighet seg imellom før du kommer på møtet? Har det vært mekling på familievernkontoret og hva har man forsøkt å bli enig om der? har det kommet til en midlertidig enighet eller står man langt fra hverandre? Ofte ligger det i innholdet i møtene på familievernkontoret at uenigheten er åpenbar og kjent for begge foreldrene og at en evt. stevning da ikke vil komme som noen overraskelse på den andre parten. Dersom meklingen var 4-5 måneder siden så kan det stille seg noe annerledes. Da kan det tenkes at den andre part ikke forstår at en sak for retten er rett rundt hjørnet og et varsel, selv om det ikke nødvendigvis er påkrevd, likevel er på sin plass for det tilfelle at den andre part har blitt mer forliksvillig.
  • Jeg ønsker også tidlig å bli kjent med barna. Alder, særlige behov, sårbarheter og styrker, uttrykte meninger mm.
  • Jeg ønsker å få for meg en tidslinje hvor jeg med et lett overblikk kan se når de vesentlige hendelsene har inntruffet. Når ble foreldrene sammen, når gikk de fra hverandre, når skjedde episoder man mener har betydning, hvilke avtaler har blitt inngått underveis.
  • Det er også greit å få en viss innføring i hvem foreldrene er og hvem som er deres nærmeste. Hva jobber foreldrene med, alder, familie, relevant historikk (psykiatri, straffbare forhold, rus mv)
  • Det er også viktig å snakke økonomi i det første møtet. Hva vil en sak kunne koste. Har vedkommende krav på fri rettshjelp eller er det noen forsikringsordninger som dekker rettshjelpen. Hvordan gjør vi det med forskudd og hva må klienten “tåle” av økonomisk påkjenning potensielt fremover. Unngå å starte saker som klienten ikke har råd å fullføre.
  • Realistiske prognoser. Realitetsorienterte. Noen ganger så kommer foreldre på møte med tanke om å oppnå en konkret ting. F.eks. foreldreansvaret alene, mens erfaring, rettspraksis og lovverket tilsier at ønsket er urealistisk. En tydelig innføring i lov og praksis bør derfor være en komponent i møtet.
  • Det er også viktig at man snakker om hvor lang tid ting tar og hva slags møter man har fremover. Innførende forklare frister, planleggingsmøte, saksforberedende møte(r), hovedforhandling, forlikspress, potensielle anker og ankeforhandlinger. Avdekke behov for midlertidige avgjørelser.
  • Se på om det er dokumentbevis som bør innhentes slik som barneverndokumenter eller annet. Noe kan ikke innhentes av klient, men kan begjæres innhentet av retten.
  • Om klienten bør ta med seg noe på første møte? Fint om en grov tidslinje er laget. Det er ikke absolutt nødvendig, men det hjelper. Det er også greit om alt av brev og avtaler knyttet til saken tas med. Har saken vært i retten før så bør rettsdokumentene fra tidligere prosess tas med. Er det SMSer eller andre meldinger som kan ha betydning må gjerne disse også tas med.

Listen er ikke uttømmende og det er mye annet som kan være relevant. Det er viktig i møtet med en advokat du ikke kjenner fra tidligere å skjønne at det er et samarbeid mellom klient og advokat. Det er ikke en av partene i dette forholdet som skaper sakens innhold. Advokaten er avhengig av informasjonen fra klienten og klienten er avhengig av god veiledning fra advokaten.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her: [wcp_contactform id=”wcpform_1″]  

Hålogaland Lagmannsrett – Sak etter barneloven

16. mars 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland lagmannsrett i sak etter barneloven. Hålogaland lagmannsrett holder til i Tromsø, men setter for anledningen rett i Mosjøen.

Hålogaland lagmannsrett er den femte største av de seks lagmannsrettene i Norge. Lagmannsretten er Nord-Norges ankedomstol.

Lagdømmet omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard og Jan Mayen.

Les mer om Hålogaland lagmannsrett her

Tingretten nekter å oppnevne sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

barnefordelingsadvokat

I barneloven § 61, første ledd nr. 3 heter det etter lovendringen 01.01.2014 at:

Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.

Ordlyden er i dag mer formanende mot tingretten da det i første setning sies klart at der det trengs bør retten oppnevne sakkyndig for å uttale seg. Bestemmelsen tar videre i dag inn eksempler på problemstillinger som vanligvis vil være en pådriver for en slik oppnevning. Det er en noe merkelig oppbygging av bestemmelsen når det i første setning brukes “bør” når det trengs og det i andre setning sies det at i disse (alvorlige) tilfellene “kan” retten oppnevne en sakkyndig. God systematikk tilsier at rekkefølgen av disse to burde endres. Altså at retten kan oppnevne der det trengs, men i de gitte tilfellene av alvorlige problemstillinger bør retten gjøre det. Dette ville gitt en bedre og mer logisk systematikk. Ved neste revisjon bør dette endres.

Dersom retten kommer til at det ikke skal oppnevnes sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3 kan denne avgjørelsen påankes. Dette følger direkte av barneloven § 62 hvor det heter:

§ 62. Anke over avgjerder under saksførebuinga

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6.

Her fremgår det at bare nr. 3 og nr. 6 tiltakene i § 61 kan ankes over til lagmannsretten.

Hadde “bør” og “kan” endret rekkefølge slik jeg angir ville nok dette medført bedre retningslinjer for tingrettene.

Barnefordeling vs. Foreldrekonflikt

foreldrekonfliktOver en lengre periode har saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar blitt betegnet som barnefordelingsaker. Nytt er at man ønsker å kalle dette for foreldrekonfliktsaker.

Jeg har en viss forståelse for at fordeling av barn ikke er språklig den beste måten å beskrive sakstypen på. Jeg er ikke sikker på at foreldrekonflikt er siste stopp språklig. Foreldre i konflikt kan være mye mer enn bare saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Det er likevel en relativ god avgrensning da «foreldre» plasserer dette å handle om barna. Det er likevel slik at det er en tvist om barna. Å ta ordet barn ut av betegnelsen er like meningsløst som å ta barn ut av «barneloven.» foreldretvistloven? Foreldreloven? Jeg tror fortsatt at med en økende fokus på barnas rettigheter i barnerettsprosessene så bør sakstypen beskrives ved bruk av hovedpersonene. Barnerettskonflikt, barnelovkonflikt, barnetvister…

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven

sortrondelagtingrett16. oktober 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Sør-Trøndelag tingrett.

Saksforberedende møter etter barneloven styres i stor grad etter barneloven § 61, første ledd nr. 1. Dette er ikke bare en bestemmelse som sakkyndige oppnevnes etter, men er også en bestemmelse som sier at hovedregelen er at slike møter skal avholde i saker etter barneloven for tingretten. Her fremgår også formålet med møtet.

Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

Rettssal vs. Møterom

Som jeg har vært inne på før er det svært ulik praksis i norske tingretter hva gjelder fremgangsmåten i behandlinger av saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Det som er felles for de fleste er at det holdes ett eller flere saksforberedende møter før partene kommer til en evt. hovedforhandling som resulterer i at retten tar en avgjørelse. Det som derimot varierer er hvilke type lokaler som tingretten anvender til sine saksforberedende møter. Jeg opplever disse kombinasjonene:
– Bruk av møterom uansett tematikk og påstander.
– Bruk av rettssal uansett tematikk og påstander.
– Bruk av rettssal først til å fremlegge saken, for så å flytte til et møterom for å se om man klarer å finne noe å forlike eller enes om.

De fleste av mine klienter har samme oppfatning når det gjelder anvendelse av rettssal i et saksforberedende møte. De opplever at konflikten tilspisser seg og at de kommer lengre unna en løsning enn hvor partene samles rundt et møtebord i retten.

Desverre opplever en an noen dommere behandler et saksforberedende møte som en “mini-hovedforhandling” hvor partene står i vitneboksen og avlegger ed og etterpå blir spurt ut av advokatene og dommeren (evt. sakkyndige.) I flere av de tilfellene hvor jeg har opplevd dette har det ikke engang blitt begjært en midlertidig avgjørelse slik at man vet at retten ikke på bakgrunn av dette møte skal komme til en avgjørelse.

Dette er nok et eksempel på at det bør utformet et nytt rundskriv som legger klare føringer på hvilke fremgangsmåter som er tjenelig i gitte situasjoner. Det bør ikke være noe i veien for at man legger føringer som sier at utgangspunktet / hovedregelen skal være at saksforberedende møter skal avholdes på møterom egnet til å fremforhandle folik og ikke i rettssaler som for mange oppleves skremmende og hardner atmosfæren i rommet. Som advokat savner jeg en slik konformitet blandt tingrettene i landet.