Hålogaland Lagmannsrett – Sak etter barneloven

16. mars 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland lagmannsrett i sak etter barneloven. Hålogaland lagmannsrett holder til i Tromsø, men setter for anledningen rett i Mosjøen.

Hålogaland lagmannsrett er den femte største av de seks lagmannsrettene i Norge. Lagmannsretten er Nord-Norges ankedomstol.

Lagdømmet omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard og Jan Mayen.

Les mer om Hålogaland lagmannsrett her

Tingretten nekter å oppnevne sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

barnefordelingsadvokat

I barneloven § 61, første ledd nr. 3 heter det etter lovendringen 01.01.2014 at:

Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.

Ordlyden er i dag mer formanende mot tingretten da det i første setning sies klart at der det trengs bør retten oppnevne sakkyndig for å uttale seg. Bestemmelsen tar videre i dag inn eksempler på problemstillinger som vanligvis vil være en pådriver for en slik oppnevning. Det er en noe merkelig oppbygging av bestemmelsen når det i første setning brukes «bør» når det trengs og det i andre setning sies det at i disse (alvorlige) tilfellene «kan» retten oppnevne en sakkyndig. God systematikk tilsier at rekkefølgen av disse to burde endres. Altså at retten kan oppnevne der det trengs, men i de gitte tilfellene av alvorlige problemstillinger bør retten gjøre det. Dette ville gitt en bedre og mer logisk systematikk. Ved neste revisjon bør dette endres.

Dersom retten kommer til at det ikke skal oppnevnes sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3 kan denne avgjørelsen påankes. Dette følger direkte av barneloven § 62 hvor det heter:

§ 62. Anke over avgjerder under saksførebuinga

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6.

Her fremgår det at bare nr. 3 og nr. 6 tiltakene i § 61 kan ankes over til lagmannsretten.

Hadde «bør» og «kan» endret rekkefølge slik jeg angir ville nok dette medført bedre retningslinjer for tingrettene.

Barnefordeling vs. Foreldrekonflikt

foreldrekonfliktOver en lengre periode har saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar blitt betegnet som barnefordelingsaker. Nytt er at man ønsker å kalle dette for foreldrekonfliktsaker.

Jeg har en viss forståelse for at fordeling av barn ikke er språklig den beste måten å beskrive sakstypen på. Jeg er ikke sikker på at foreldrekonflikt er siste stopp språklig. Foreldre i konflikt kan være mye mer enn bare saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Det er likevel en relativ god avgrensning da «foreldre» plasserer dette å handle om barna. Det er likevel slik at det er en tvist om barna. Å ta ordet barn ut av betegnelsen er like meningsløst som å ta barn ut av «barneloven.» foreldretvistloven? Foreldreloven? Jeg tror fortsatt at med en økende fokus på barnas rettigheter i barnerettsprosessene så bør sakstypen beskrives ved bruk av hovedpersonene. Barnerettskonflikt, barnelovkonflikt, barnetvister…

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven

sortrondelagtingrett16. oktober 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Sør-Trøndelag tingrett.

Saksforberedende møter etter barneloven styres i stor grad etter barneloven § 61, første ledd nr. 1. Dette er ikke bare en bestemmelse som sakkyndige oppnevnes etter, men er også en bestemmelse som sier at hovedregelen er at slike møter skal avholde i saker etter barneloven for tingretten. Her fremgår også formålet med møtet.

Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

Rettssal vs. Møterom

Som jeg har vært inne på før er det svært ulik praksis i norske tingretter hva gjelder fremgangsmåten i behandlinger av saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Det som er felles for de fleste er at det holdes ett eller flere saksforberedende møter før partene kommer til en evt. hovedforhandling som resulterer i at retten tar en avgjørelse. Det som derimot varierer er hvilke type lokaler som tingretten anvender til sine saksforberedende møter. Jeg opplever disse kombinasjonene:
– Bruk av møterom uansett tematikk og påstander.
– Bruk av rettssal uansett tematikk og påstander.
– Bruk av rettssal først til å fremlegge saken, for så å flytte til et møterom for å se om man klarer å finne noe å forlike eller enes om.

De fleste av mine klienter har samme oppfatning når det gjelder anvendelse av rettssal i et saksforberedende møte. De opplever at konflikten tilspisser seg og at de kommer lengre unna en løsning enn hvor partene samles rundt et møtebord i retten.

Desverre opplever en an noen dommere behandler et saksforberedende møte som en «mini-hovedforhandling» hvor partene står i vitneboksen og avlegger ed og etterpå blir spurt ut av advokatene og dommeren (evt. sakkyndige.) I flere av de tilfellene hvor jeg har opplevd dette har det ikke engang blitt begjært en midlertidig avgjørelse slik at man vet at retten ikke på bakgrunn av dette møte skal komme til en avgjørelse.

Dette er nok et eksempel på at det bør utformet et nytt rundskriv som legger klare føringer på hvilke fremgangsmåter som er tjenelig i gitte situasjoner. Det bør ikke være noe i veien for at man legger føringer som sier at utgangspunktet / hovedregelen skal være at saksforberedende møter skal avholdes på møterom egnet til å fremforhandle folik og ikke i rettssaler som for mange oppleves skremmende og hardner atmosfæren i rommet. Som advokat savner jeg en slik konformitet blandt tingrettene i landet.