Sunnmøre tingrett – Sak etter barneloven

aalesundtinghus11. november 2016 er advokat Wulff Hansen i Sunnmøre tingrett i Ålesund i sak etter barneloven §§ 42 og 43 (og § 43a), 61 mfl.

Rettsmøtet er det første saksforberedende møtet i saken. Ålesund har nylig åpnet sitt nye tinghus (Ålesund tinghus)

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrett04. oktober 2016 er advokat Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken går i Mosjøen hvor Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett leier lokaler (Justisbygget)

Møtet er det tredje KOF-møtet i samme sak.

Mer informasjon om Alstahaug tingrett finner du her: Alstahaug tingrett

 

Tingretten nekter å oppnevne sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

barnefordelingsadvokat

I barneloven § 61, første ledd nr. 3 heter det etter lovendringen 01.01.2014 at:

Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.

Ordlyden er i dag mer formanende mot tingretten da det i første setning sies klart at der det trengs bør retten oppnevne sakkyndig for å uttale seg. Bestemmelsen tar videre i dag inn eksempler på problemstillinger som vanligvis vil være en pådriver for en slik oppnevning. Det er en noe merkelig oppbygging av bestemmelsen når det i første setning brukes «bør» når det trengs og det i andre setning sies det at i disse (alvorlige) tilfellene «kan» retten oppnevne en sakkyndig. God systematikk tilsier at rekkefølgen av disse to burde endres. Altså at retten kan oppnevne der det trengs, men i de gitte tilfellene av alvorlige problemstillinger bør retten gjøre det. Dette ville gitt en bedre og mer logisk systematikk. Ved neste revisjon bør dette endres.

Dersom retten kommer til at det ikke skal oppnevnes sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3 kan denne avgjørelsen påankes. Dette følger direkte av barneloven § 62 hvor det heter:

§ 62. Anke over avgjerder under saksførebuinga

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6.

Her fremgår det at bare nr. 3 og nr. 6 tiltakene i § 61 kan ankes over til lagmannsretten.

Hadde «bør» og «kan» endret rekkefølge slik jeg angir ville nok dette medført bedre retningslinjer for tingrettene.

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven

Møterom i Sør-Trøndelag tingrett
Møterom i Sør-Trøndelag tingrett

19. september er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Sør-Trøndelag tingrett. Det fremgår av barneloven § 61, første ledd, nr 1 at man kan avholde opp til tre saksforberedende møter. I det andre saksforberedende møtet er det vanlig at man konsentrerer seg om hva som har skjedd siden det første møtet. At det er et andre møte tilsier at man hadde en midlertidig enighet i det første møtet som skulle prøves ut og evalueres.

Kan du beskrive barnet?

Noen spørsmål og tema går igjen i nesten alle saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Spør ikke advokaten så spør dommeren eller den rettsoppnevnte sakkyndige; «kan du beskrive barnet»?

Spørsmålet tjener mange formål. Viktigst er nok at retten vil kjenne barna og da også de saken handler om. Er det sårbare barn, er det motstandsdyktige barn, må man ta noen spesielle hensyn osv.

En annen viktig grunn til å spørre er for å avdekke hvem av foreldrene som synes å kjenne barna best. Den ene beskriver kanskje bare et lykkelig barn, mens den andre beskriver nyanser i sårbarheter bak den lykkelige fasaden. det kan selvfølgelig være at barnet opptrer forskjellig hos hver av foreldrene, men også det vil være viktig å få belyst.

Videre vil en beskrivelse av barn kunne gi noen føringer for hvordan barna skal høres dersom det er naturlig å høre dem, jf. bl. § 31.

 

Innkalling til saksforberedende møte etter barneloven § 61, første ledd nr 1.

Mer eller mindre alle som har havnet i en barnefordelingssak, en sak etter barneloven om fast bosted, samvær og/eller foreldreansvar, får en innkalling fra tingretten til å møte i et saksforberedende møte etter barneloven § 61, første ledd, nr. 1.

 

bestemmelsen lyder:

Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

 

Bestemmelsen inneholder som en kan lese en beskrivelse av hva et slikt møte har som mål. Retten skal søke å klarlegge vha foreldrene er uenige om, drøfte videre saksbehandling og mekle mellom partene dersom saken er egnet for det.

Svært mange tingrette, også noen av landets største, følger ikke loven og bruker det saksforberedende møtet til å avholde en minirettssak der det er uklare regler, ingen vet på forhånd hva som skjer og hvor det plutselig godtas vitneførsel. Som advokat i mange av disse sakene er det nå viktig at problemstillingen rundt disse møtene og manglende retningslinjer bringes frem.

Mange dommere gjennomfører innledningsforedrag, kryssforhør av partene og en skarp tone for så å lufte mulighetene for forlik. Det er utrolig hvor forskjellig praksis det er rundt om i landet rundt disse møtene. Størst suksessprosent mht forlik opplever jeg i saker hvor tingrettene gjennomfører mekling innledningsvis i regi av sakkyndige. gjerne separate meklinger. om det gjør sakkyndige inhabil til å være med som utreder så er det helt i orden. det viktigste er at man gjør et skikkelig meklingsforsøk. Konfrontasjonsstilen skjerper konflikten og gjør det svært vanskelig å få til fornuftige løsninger. Noen dommere møter og sier at de ikke har erfaring med slike saker og fører det derfor som enhver annen sak. Dette er en tabbe og jeg synes det er graverende at ikke Domstoladministrasjonen fokuserer på å lære dommerne barnerettsprosess når den nå er så mye mer fokusert på mekling enn nesten en hvilken som helst annen prosess. Jeg er ikke kjent med noen andre sakstyper hvor lovverket åpner for opp til tre meklingsmøter før evt. hovedforhandling. Jeg har forøvrig oplevd flere ganger at retten til og med har avhold fire saksforberedende møter og at det var det som skulle til for å få et endelig forlik.

 

Jeg har hatt svært mange slike saker i svært mange av Norges tingretter og er overbevist om at følgende fremgangsmåte gir best resultat:

  1. Retten settes på et møterom rundt et møterom, med dommer og sakkyndig. Rettssal brukes ikke.
  2. Retten innleder. Sier at sakens dokumenter er kjent og at man derfor ikke har behov for innledningsforedrag.
  3. Partene får si litt om sitt standpunkt og egen advokat får veilede litt. spørsmål fra motpartens advokat bør utelukkes og fokus bør være på de virkelig viktige tingene. Kan noe utelates for ikke å hindre enighet så bør det det.
  4. bartene setter seg deretter på hvert sitt rom og sakkyndige går mellom partene som får konferere med sin advokat når det er den andre parten sakkyndige snakker med. Da holdes aktiviteten oppe og forlsag er hele tiden gjennomdrøftet når sakkyndige snakker.
  5. Dersom systemet kommer på plass med rytme og deling av derier så møtes man i fellesskap igjen og gjennomgår detaljer for hentetid, sted osv.
  6. Blir partene ikke enige går det over i planlegging av hovedforhandling, diskusjon om oppnevning av sakkyndig til utredning osv.
  7. Er det begjært midlertidig avgjørelse, og retten velger å ta dette ( er en «kan» regel) så bør advokatene tillates ytterligere spørsmål til sine klienter og til motparten før en prosedyre.
  8. Når det er begjært midlertidig avgjørelse bør det derfor ikke settes av bare en havl dag slik det ofte gjøres. Man bør ha godt med tid til å søke enighet og ikke rushe partene mot en hovedforhandling. De utroligste sakene lar seg erfaringsmessig løse med hjelp fra gode advokater og gode dommere og psykologer.

Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier

På nettsiden til Tidsskrift for Norsk Psykologforening kan du lese artiklen Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier skrevet av Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

 «Foreldrene gir ganske likeartede svar på hva som var nyttig ved meklingen: De fikk hjelp til å kommunisere med hverandre innenfor en regulert ramme, anledning til å legge frem sitt syn, snakke om barna, bekymringer ble tatt på alvor, og de fikk nyttige innspill fra mekleren» 

Les hele artiklen her… 

Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier

På nettsiden til Tidsskrift for Norsk Psykologforening kan du lese artiklen Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier skrevet av Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

 «Foreldrene gir ganske likeartede svar på hva som var nyttig ved meklingen: De fikk hjelp til å kommunisere med hverandre innenfor en regulert ramme, anledning til å legge frem sitt syn, snakke om barna, bekymringer ble tatt på alvor, og de fikk nyttige innspill fra mekleren» 

Les hele artiklen her… 

Advokatens rolle i et saksforberedende møte

Ikke alle får god informasjon fra retten eller sin advokat om hva et saksforberedende møte etter barneloven er. Ikke minst så er mange uforberdt på hvilken rolle advokaten skal spille i et slikt møte. I de fleste domstoler, og da de fleste dommere, ønsker at partene skal sitte nærmest dommeren og da på et møterom i stedet for å benytte en rettssal. Jeg kan ikke forberede mine klienter på dette som en sikkerhet da noen dommere benytter rettssaler og da er det naturlig at advokatene sitter nærmest dommeren. Jeg mener det er uheldig med bruk av rettssal så lenge man ikke skal prosedere.

Advokaten skal være tilbaketrukket. Advokaten er med som en støtte for sin klient. En rådgiver. Det er partene selv som har hovedrollene og som skal snakke mest. Dommeren ønsker å bli kjent med partene, deres syn på saken og forsøke å finne ut hva som er det egentlige problemet i de sakene hvor dette ikke er opplagt.

Det blir ofte muligheter til flere pauser i et slikt møte. Dette er en naturlig tid for advokaten og klienten å konferere. I noen slike møter er advokatene mer aktive. Da som regel etter ønske fra dommeren. Erfarne advokaten kan fort finne på å overkjøre den uerfarne dommer og det er en av mange grunner til ikke å benytte dommerfullmektiger i barnefordelingssaker. Det er åpenrom for å gå frem på flere måter. MAnge benytter sakkyndig og plasserer partene på hvert sitt rom. Andre dommere vil ikke skille partene og ønsker at alt skal foregå på møterommet. Som regel er dette kulturene i de forskjellige tingrettene som styrer.

Rettssal vs. Møterom

Som jeg har vært inne på før er det svært ulik praksis i norske tingretter hva gjelder fremgangsmåten i behandlinger av saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Det som er felles for de fleste er at det holdes ett eller flere saksforberedende møter før partene kommer til en evt. hovedforhandling som resulterer i at retten tar en avgjørelse. Det som derimot varierer er hvilke type lokaler som tingretten anvender til sine saksforberedende møter. Jeg opplever disse kombinasjonene:
– Bruk av møterom uansett tematikk og påstander.
– Bruk av rettssal uansett tematikk og påstander.
– Bruk av rettssal først til å fremlegge saken, for så å flytte til et møterom for å se om man klarer å finne noe å forlike eller enes om.

De fleste av mine klienter har samme oppfatning når det gjelder anvendelse av rettssal i et saksforberedende møte. De opplever at konflikten tilspisser seg og at de kommer lengre unna en løsning enn hvor partene samles rundt et møtebord i retten.

Desverre opplever en an noen dommere behandler et saksforberedende møte som en «mini-hovedforhandling» hvor partene står i vitneboksen og avlegger ed og etterpå blir spurt ut av advokatene og dommeren (evt. sakkyndige.) I flere av de tilfellene hvor jeg har opplevd dette har det ikke engang blitt begjært en midlertidig avgjørelse slik at man vet at retten ikke på bakgrunn av dette møte skal komme til en avgjørelse.

Dette er nok et eksempel på at det bør utformet et nytt rundskriv som legger klare føringer på hvilke fremgangsmåter som er tjenelig i gitte situasjoner. Det bør ikke være noe i veien for at man legger føringer som sier at utgangspunktet / hovedregelen skal være at saksforberedende møter skal avholdes på møterom egnet til å fremforhandle folik og ikke i rettssaler som for mange oppleves skremmende og hardner atmosfæren i rommet. Som advokat savner jeg en slik konformitet blandt tingrettene i landet.