Når bør retten velge støttet tilsyn?

mockups-new (935)Etter barneloven § 43a kan retten pålegge tilsyn under samvær. Domstolene kan velge mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn hvis vilkårene for tilsyn er tilstede.

Støttet tilsyn er regulert i Forskrift om samvær med tilsyn som gjelder fra 01.01.2014.

§ 6.Støtta tilsyn

Støtta tilsyn kan nyttast der samvær er til barnet sitt beste, men barnet treng støtte ved samvær eller samværsforelderen har behov for støtte og vegleiing ved samvær.

Retten kan gi pålegg om støtta tilsyn med inntil 32 timer per år. Retten skal ta omsyn til barnet sine behov når talet på timar og vilkåra for samværet blir fastsett.

I prop.85 L (2012-2013):

Formålet med støttet tilsyn er å gi støtte og veiledning under samværet. Støttet tilsyn er mest aktuelt i saker med høyt konfliktnivå mellom foreldrene og ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er dermed mindre omfattende, og kan romme mer fleksible løsninger.

Praksis fra lagmannsretten, se spesielt LB-2015-52886 hvor lagmannsretten skriver:

En del av samværene bør skje med støttet tilsyn, jf. barneloven § 43a og tilhørende forskrift § 6. Tilsynet skal ivareta barnets behov for støtte fra og samtale med en person som ikke er involvert i konflikten mellom foreldrene. Formålet er også å lette leveringssituasjonen etter endt samvær, etter nærmere avtale, og å formidle informasjon til B om hvordan C har det under samvær.


Generelt kan man si at for de tiltfeller hvor det ikke er begrunnede mistanker om vold, rus eller seksuelt misbruk er støttet tilsyn det mest naturlige. Det går igjen at støttet tilsyn anvendes hvor det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene og at de problemstillinger som er i saken er avledet fra denne situasjonen.

Barneloven § 43a

vektwulffblå1. januar 2014 fikk barneloven ny bestemmelse i § 43a. Bestemmelsen er etterlengtet da det lenge har manglet klare kjøreregler i saker hvor tilsyn er begjært.

§ 43 a.Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person

  • Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernsteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.
  • Den kommunale barnevernstenesta oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved pålegg om beskytta tilsyn. Departementet oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved støtta tilsyn.
  • Før avgjerda blir fatta, skal retten hente inn ei konkret vurdering frå den kommunale barnevernstenesta eller departementet om korleis pålegget kan gjennomførast.
  • Eit pålegg kan følgje av ein dom, ei førebels avgjerd etter § 60 eller av eit rettsforlik. Dom og førebels avgjerd skal retten grunngi som nemnt i tvisteloven § 19-6. Om rettsavgjerda blir heva ved rettsforlik, skal retten gjere greie for føremålet med tilsynet og behovet til barnet.
  • Det offentlege dekkjer kostnadene til tiltaka etter denne føresegna.
  • Den som skal oppnemnast til å føre tilsynet etter andre ledd, skal leggje fram tilfredsstillande politiattest som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd.
  • Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om mellom anna oppnemning av personar som skal føre tilsynet, utøvinga av tilsynet, godtgjering, rapportering og kravet om politiattest.

«Endringer i barneloven skal styrke barneperspektivet»

Barneloven rører på seg igjen. Sist det var noe oppsiktsvekkende som skjedde var da man fra 1. juli 2010 innførte muligheten til å idømme delt fast bosted og ga foreldre som ville flytte en seks ukers varslingsplikt. Nå har det igjen kommet noen forslag til endringer som vil kunne få betydning for hvordan barneloven praktiseres av oss som er fotsoldater i dette systemet.

På regjeringens nyhetssider er det en nyhet med overskriften «Endringer i barneloven skal styrke barneperspektivet» hvor lovendringene som er foreslått kort oppsummeres / forklares. Jeg skal her bare legge til noen kommentarer til det som der skrives.

 

1341264_rocking_horseSamvær med tilsyn

De mest utsatte barnas rettssikkerhet skal styrkes ved å innføre to former for tilsyn med offentlig oppnevnt tilsynsperson; domstolen kan pålegge beskyttet og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn innebærer at barnet og samværsforelderen overvåkes under hele samværet. Støttet tilsyn kan brukes ved kontaktetablering eller andre tilfeller der det er behov for en gradvis tilnærming til samværsforelderen.

Dette praktiseres allerede i de fleste domstoler i Norge. Betegnelsene varierer og det er mer vanlig at vi kaller det for «punkttilsyn» og «kontinuerlig tilsyn.» I dag er det stor forskjell i hvilke tingretter som har for vane å benytte seg av BUFETAT og de 16 timer de kan pålegges å stille med. Min opplevelse har vært at mange tingretter søker frivillige tilsynsordninger med personer som er villig til å påta seg en slik rolle fremfor å benytte seg av BUFETAT sitt tilbud. Jeg tror det skyldes manglende erfaring fra rettens aktører og en skepsis til den tid det tar å få søkt og innvilget en slik ordning. I de domstolene hvor dette har blitt innarbeidet fungerer det raskt og effektivt, men det er for få timer når 16 timer skal rekke over flere måneder.

 

Foreløpig avgjørelse og tvangsbot

Behandling av saker om foreldreansvar, bosted og samvær i domstolen skal sikre at avgjørelsene er i tråd med barnets beste. Dersom det er risiko for at barnet utsettes for vold eller overgrep fra en av foreldrene, skal bosteds- eller samværsforelder kunne få en rask avklaring fra domstolen.

Regjeringen foreslår blant annet å pålegge retten å ta en foreløpig avgjørelse om foreldreansvar, bosted eller samvær når det er risiko for at barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep og en av partene krever det. Regjeringen ønsker også å presisere i loven at bostedsforelderen ikke skal ilegges tvangsbot dersom samværet ikke kan gjennomføres på grunn av risiko for vold eller overgrep.

Jeg støtter intensjonen i forslaget, men ser umiddelbart at dette vil skape store vansker og betydelig økning i ankesaker. Allerede i dag fremstår terskelen som lav mht å komme med udokumenterte påstander og ikke sjeldent ser man i den endelige avgjørelsen etter utredning og bevisførsel at påstandene ikke var berettiget. At tingretten bør pålegges å ta en midlertidig avgjørelse er jeg enig i. Jeg har opplevd at klienter har tapt rett på bakgrunn av at retten har nektet å ta en midlertidig avgjørelse. Eksempelvis hvor en barnefordelingssak med betydning for prosessen i en barnevernssak førte til at tingrettens nektelse gjorde at når den ene forelderen av lagmannsrett og senere sakkyndig i Fylkesnemnda ble «klarert», så ble det uttalt at barnet var for knyttet til fosterforeldrene som ikke en gang var i bildet da midlertidig avgjørelse ble begjært.

 

Andre endringer

For å sikre at saker om foreldreansvar, bosted og samvær blir godt opplyst og grundig behandlet, foreslås det endringer i saksbehandlingsreglene i barneloven. Dommeren skal bare mekle der saken er egnet for det. Saker der det er påstander om vold, overgrep eller lignende bør som hovedregel ikke mekles, men behandles på tradisjonell måte med hovedforhandling og dom. Ved påstander om rus, psykiske lidelser, vold og seksuelle overgrep bør retten oppnevne en sakkyndig som skal utrede saken grundig. Utgiftene til slik utredning skal dekkes av staten.

Retten kan oppnevne en advokat som skal ivareta barnets interesser når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold eller overgrep. For at sakene skal opplyses best mulig, foreslås det et lovfestet fritak fra taushetsplikt for barnevernansatte som skal vitne i en sak etter barneloven.

Jeg er svært enig i at mange saker som ikke egner seg for mekling i dag blir presset inn i et system saken ikke egner seg for. Små domstoler synes her i større grad ikke å ta inn over seg at å møte ved et meklingsbord og se hva man kan bli enige om ikke er heldig hvor barnet eller en av foreldrene er antatt utsatt for vold fra en som sitter i samme rom. Å måtte gå i dialog med den som har slått deg eller barnet ditt om minnelige løsninger, ofte med press fra dommer og sakkyndig, oppleves svært uheldig av mange i dag. Noen saker egner seg rett og slett ikke til mekling og bør avgjøres av domstolen etter bevisførsel. I slike saker er det naturlig og nødvendig at det er en viss avstand mellom partene for at saken skal bli verdig og betryggende behandlet. Rettstilstanden i dag er absolutt ikke bra og man bør kanskje gå så langt som å gjøre det til hovedregel at slike saker ikke skal mekles og bare unntaksvis ved vurdering åpne for mekling. Partene har tross alt på forhånd meklet på familievernkontoret og snakket mekling/forlik med sin advokat dersom de har det.

Det er svært formålstjenelig at retten oppnevner advokat i tilfelle der barnets velferd kan være i fare. En slik advokat bør ha vide fullmakter til å snakke med personer rundt barnet slik som barnehage eller skole. Evt andre som kan tilføre barnets sak noe. Loven er veldig opptatt av at barnet skal høres, ha en stemme og at avgjørelser skal være til det beste for barnet. I større grad utstyre barnet med egen advokat vil sette fokus på det egentlige temaet og tilføre en del saker som blir usakelig og følelsesladdet en vinkel som sårt mangler i dag. Det som blir vanskelig er når barn er svært unge og informasjon må styres gjennom en verge. Da står man i fare for å bli to advokater mot en på siden til den som mener seg å være den svake part.

 

 

 

 

Tilsyn under samvær: Kan man pålegge noen å være tilsynsperson?

Hvilke type saker er tilsyn vanligvis aktuelt?
I mange barnefordelingssaker er det bekymringer knyttet til samværsforelderen om i hvilken grad han eller hun har belastninger som kan gjøre samværet utrygt eller på annen måte til en negativ opplevelse for barnet. Ofte er det bekymringer om rus (alkohol eller narkotika) som er fremtredende. Andre ganger er det bekymringer om voldlig adferd (agressjon og sinnemestingsproblemer, samt direkte vold) eller seksuelt misbruk. I saker hvor man lever med slike bekymringer vil det ofte være naturlig at man fører tilsyn med samværet enten konstant eller gjennom stikkontroller.

Hvem benyttes vanligvis som tilsynspersoner?
Avtaler mellom foreldrene i eller utenfor retten baserer seg som oftes på at tredjepersoner påtar seg oppgaven frivillig. Noen ganger tar bostedsforelderen (hans/hennes samboer eller andre i nær familie) på seg oppgaven. Andre ganger finner man frem til felles venner som begge parter har tillit til.

Det som er viktig å huske er at man som hovedregel ikke kan binde noen til å være tilsynsperson uten deres samtykke. Dette bl.a. fordi de ikke er part i saken og ikke omfattes av dens rettskraftvirkninger.

Kan noen pålegges å være tilsynspersoner?
Etter barneloven § 43, 3. ledd kan retten pålegge BUFetat å føre tilsyn med et samvær. Retten kan bare pålegge 16 timer tilsyn pr. år, slik at et tilsyn av denne karakter egner seg best til stikkontroll eller annen kontroll hvor samværet ikke skal overværes konstant. BUFetats plikt til å stille opp i slike situasjoner er videre regulert i Forskrift om nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette fra 2006.

Det heter i § 1 i forskriften:

Den statlege regionale familievernmyndigheten har ansvar for at det blir oppnemnd tilsynsperson i samband med samvær, i dei tilfelle retten pålegg det etter barnelova § 43 tredje stykket, anna punktum. Den forelder som skal ha samvær under tilsyn, vender seg til næraste offentlege familievernkontor.

Tilsynspersonen kan vere ein tilsatt fagperson ved familievernkontoret, eller ein som kontoret inngår avtale med. Tilsynspersonen må vere egna i forhold til domspremissane for tilsynet.

Jeg har et inntrykk av at bestemmelsen ikke brukes ofte og at det lett blir å skylde på ressurser i den enkelte kommune. Jeg tror og håper dette er en ordning som domstolene blir flinkere til å benytte og som stortinget med tiden vil utvide. Når lovgivningen legger opp til en utstrakt samværsrett er det av og til nødvendig at det bygges ut et apparat som kan håndtere den retten som ofte idømmes. En utvanning av bruken av denne ordningen fører nok lett til at samvær idømmmes i saker hvor man burde utvise mer forsiktighet rett og slett fordi man tror valget står mellom samvær uten tilsyn eller ikke noe samvær i det hele tatt.