Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet

Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet
Foreldreansvar er en rettighet som gir foreldre ansvaret for å ta avgjørelser på vegne av sine mindreårige barn. I noen tilfeller kan imidlertid det å få foreldreansvar være en utfordring. Dette kan skje i situasjoner hvor en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet, eller hvor foreldreansvaret er registrert som ukjent. I slike tilfeller kan det være nødvendig å ta ut stevning med krav om å få foreldreansvaret for barnet alene. Dette kan være aktuelt når vedkommende som har innvandret til Norge med barnet oppdager at det er nødvendig å ha foreldreansvar for barnet, for eksempel for å få utstedt pass. Ulike offentlige myndigheter gir da ofte råd om å reise sak for domstolen for å få foreldreansvar for barnet alene. Folkeregistermyndigheten har opplyst at dette gjelder barn som innvandrer til Norge sammen med far eller mor, når det ikke vites hvem som har foreldreansvaret for barnet. Det kan da ikke utelukkes at det foreligger en utenlandsk rettsavgjørelse som gir den utenlands boende forelderen foreldreansvaret, eller del i dette. Derfor vil ikke folkeregistrene uten videre legge til grunn at en mor eller far som flytter til Norge med sitt barn har foreldreansvar alene. Før 1. januar 2019 var det tvilsomt om en sak kunne reises når den andre forelderen befant seg i utlandet og foreldreansvaret var ukjent. Men etter en lovendring med ikrafttredelse 1. januar 2019 er det nå klart at det kan reises sak i slike tilfeller, jf. barneloven § 56 første ledd annet punktum. Behovet for å kunne reise sak om foreldreansvar når den andre forelder bor i utlandet, og det ikke er mulig å få oppsporet vedkommende for å få inngått avtale, er større i dag enn tidligere. Dette har sammenheng med innvandring til Norge, spesielt i situasjoner der én forelder innvandrer alene med et barn. Det har også sammenheng med Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996 når det gjelder rettsvalg for foreldreansvar og anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar. Dette innebærer at det i mindre grad enn før kan legges til grunn at en forelder som kommer alene med et barn til Norge, har foreldreansvar alene for barnet. Det er imidlertid viktig å merke seg at reglene ikke er ment å romme en situasjon der det opplyses at den andre forelderen er død.
Hvordan er samvær regulert i barneloven, Hva er hovedprinsippet for avgjørelser om samvær, Hvilke situasjoner kan føre til beskyttet samvær, Hva sier menneskerettsdomstolen om retten til samvær, Hvordan balanseres barnets interesser og forelderens rettigheter i samværssaker, Hvordan er samvær regulert i barneloven? Hva er hovedprinsippet for avgjørelser om samvær? Hvilke situasjoner kan føre til beskyttet samvær? Hva sier menneskerettsdomstolen om retten til samvær? Hvordan balanseres barnets interesser og forelderens rettigheter i samværssaker?
Hva sier menneskerettsdomstolen om retten til samvær?
Når det kommer til spørsmål om samvær med barn, er dette temaet regulert i barneloven i kapittel 6 og...
Tilknytning, Barns psykiske utvikling, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Tilknytningsmønstre, Psykisk helse, Oppvekst, Barndom, Trygg havn, Trygg base, Selvfølelse, Relasjoner, Omsorg, Utvikling, Sensitive omsorgspersoner, Trivsel.
Tilknytning: Nøkkelen til barns utvikling
Tilknytning er en essensiell del av barns psykiske utvikling, og forståelsen av denne komplekse dynamikken...
saksbehandling, tilsynssamvær, barneloven, forvaltningsloven, ansvarlig myndighet, tilsynspersoner, rettssikkerhet, ulovfestede prinsipper, barnets beste, forskrifter, rapporteringsplikter, politiattester, rett til innsyn, god forvaltningsskikk, rett til å bli hørt, forsvarlig saksbehandling, feilaktig saksbehandling, konsekvenser, offentlig forvaltning, barnets trivsel, beslutninger, saklig begrunnelse, rettssaker, barneverntjeneste
Effektiv saksbehandling i tilsynssamvær: forvaltningslovens rolle
Når det kommer til saksbehandling i tilsynssamvær etter barneloven § 43 a, er det flere retningslinjer...
Hvordan reguleres barnebidrag årlig?, Hva er konsumprisindeksen (KPI)?, Hvem fastsetter bidragssatsene?, Hvilken rolle spiller SSB i bidragsreguleringen?, Hva er formålet med indeksregulering av barnebidrag?, Hvordan endres bidrag etter søknad?, Hvem kan søke om endring av bidrag?, Hvilke endringer kan føre til revisjon av bidraget?, Hva er bidragsforskudd?, Hvordan fastsettes bidragsforskuddet?, Hvem er ansvarlig for å betale bidragsforskuddet?, Hvilke regler gjelder for indeksregulering av bidragsforskudd?, Hva er Navs rolle i bidragsforskuddsordningen?, Hva er formålet med bidragsforskudd?, Hva skjer ved økonomiske endringer hos bidragsmottaker?, Hvordan påvirker inflasjonen barnebidraget?, Hva er konsekvensene av å ikke betale bidragsforskudd?, Hvordan kan man søke om endringer i bidragsforskudd?, Hvordan fastsetter Nav bidragsforskuddssatsene?, Hvilke regler gjelder for bidragsforskuddets regulering?, Hva er forskjellen mellom barnebidrag og bidragsforskudd?, Hva er barneloven?, Hvordan påvirker forskotteringsloven fastsettelsen av bidrag?, Hva er forskjellen mellom fastsatt bidrag og bidragsforskudd?, Hvordan tar man opp en sak til ny vurdering hos Nav?, Hvilken rolle spiller Nav i bidragsforskuddsordningen?, Hvordan fungerer barnebidragssystemet?, Hva er hensikten med bidragsordningen?, Hvordan påvirker indeksreguleringen barnets forsørgelse?, Hva er de økonomiske konsekvensene av å betale bidrag?, Hvordan sikres barns rettigheter gjennom bidragsordningen?, Hvilke forpliktelser har en bidragsyter?, Hvordan fastsettes rettsgebyret for barnebidragssaker?, Hva er formålet med forskriften om indeksregulering av barnebidrag?, Hvordan endres bidragssatsene i henhold til indeksregulering?, Hva er forskjellen mellom bidrag før og etter indeksregulering?, Hvordan påvirker endringer i samfunnsøkonomien barnebidraget?, Hva er barnets beste i bidragsfastsettelsen?, Hvordan fordeles kostnadene for barnet mellom foreldrene?, Hva er hovedmålet med bidragsordningen?, Hvordan bidrar Nav til å sikre en rettferdig bidragsordning?, Hvordan påvirker endringer i inflasjonen barnebidraget?, Hvilken rolle spiller konsumprisindeksen i bidragsreguleringen?, Hvordan fastsettes bidragssatsene for barn?, Hvordan endres bidragssatsene over tid?
Regulering av fastsatt barnebidrag og bidragsforskudd
I henhold til barneloven § 73, blir alle fastsatte bidrag indeksregulert årlig basert på konsumprisindeksen...
Hvorfor skal barnebidraget endres bare hvis det er mer enn 12 prosent forskjell? Hvordan vurderes kravet om 12 prosent endring? Hvilke faktorer tas i betraktning ved vurdering av endringer i barnebidraget? Hva er formålet med 12 prosent-regelen? Hvordan påvirker endringer i underholdskostnaden barnebidraget? Hvilken rolle spiller partenes inntekter i vurderingen av barnebidraget? Hva er betydningen av den bidragspliktiges evne til å betale? Hvorfor er omfanget av samvær en viktig faktor ved endringer i barnebidraget? Hvilke regler gjelder hvis en privat avtale blir brakt inn for Nav? Hvordan kan bidragene forblir stabile i henhold til gjeldende regelverk? Hva er målet med å opprettholde stabile bidrag? Hvordan kan man sikre trygghet og forutsigbarhet for den bidragspliktige og bidragsmottakeren? Hvilken rolle spiller dokumentasjon i forbindelse med endringer i barnebidraget? Hvordan kan man sikre at endringer i barnebidraget skjer i tråd med gjeldende regler og retningslinjer? User gi meg 30 SEO-vennlige søkeord som bygger på temaet i det siste blogginnlegget, på en og samme linje, adskilt bare med komma (og husk, PÅ EN OG SAMME LINJE) ChatGPT barnebidrag, endring av barnebidrag, barnebidrag regler, barnebidrag prosentregel, barnebidrag endringssak, barnebidrag justering, barnebidrag samvær, barnebidrag beregning, barnebidrag lov, barnebidrag forskrift, barnebidrag forutsigbarhet, barnebidrag stabilitet, barnebidrag endringer, barnebidrag vurdering, barnebidrag krav, barnebidrag dokumentasjon, barnebidrag retningslinjer, barnebidrag bidragsevne, barnebidrag inntekter, barnebidrag samværsfradrag, barnebidrag Nav, barnebidrag privat avtale, barnebidrag barnerett, barnebidrag barneloven, barnebidrag barnefordeling, barnebidrag bidragsmottaker, barnebidrag bidragspliktig, barnebidrag foreldreansvar, barnebidrag skilsmisse, barnebidrag separasjon
12 prosent regelen
Endringer i barnebidraget er underlagt strenge regler og krav, som er fastsatt i forskriftens §12. Ifølge...
Hva innebærer barnets beste i samværsaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i samværsrett?, Hva sier barneloven om foreldres samvær med barn?, Hvordan påvirker reiseavstand samværsordninger?, Hva er de viktigste faktorene i en samværsavtale?, Hvordan tas barnets tilknytning til nærmiljøet i betraktning ved samvær?, Hvilken rolle spiller barnets mening i samværsavgjørelser?, Hvordan balanseres foreldrenes ønsker mot barnets beste?, Hva er lovendringene i barneloven fra 2006 om samvær?, Hvordan sikres best mulig foreldrekontakt etter skilsmisse?, Hva er juridiske retningslinjer for samværsrett?, Hvordan vurderes tilknytning til foreldre i samværsordninger?, Hvordan håndteres barns sosiale nettverk i samværsavtaler?, Hvordan tilrettelegges samvær for barnets stabilitet og trygghet?, Hva er konsekvensene av lang reiseavstand mellom foreldrene for barnet?, Hvordan påvirker familiedynamikk samværsrettigheter?, Hva betyr fleksible samværsordninger for barn?, Hva er foreldrenes ansvar i utforming av samværsavtaler?, Hvilken betydning har barneloven § 43 for samværsrett?, Hvordan sikres barns rettigheter i samværsavgjørelser?, Hva menes med samlet foreldrekontakt?, Hva er betydningen av barnets beste i familielovgivningen?, Hvordan inkluderes barn i beslutninger om eget samvær?, Hva kreves for tilpasset samvær basert på barnets behov?, Hvordan påvirker barnets alder samværsordninger?, Hvordan vektlegges barnets tilknytning til foreldre i samværsrett?, Hvilke hensyn tas til barnets nærmiljø ved samvær?, Hvordan kan foreldre best støtte barnet i samværsprosesser?, Hva sier forarbeidene til lovendringen i 2006 om barnets beste?, Hvordan påvirker foreldrenes karaktertrekk samværsavtaler?, Hva innebærer hensynet til trygghet og stabilitet for barnet?, Hvordan vurderes tidligere utførelse av omsorgsoppgaver i samværsrett?, Hvordan utformes samværsavtaler for å ivareta barnets beste?
Vurderingsmomenter ved fastsettelse av samvær
I det norske samfunnet utgjør familien en grunnleggende enhet der barnets oppvekstvilkår formes. I kjølvannet...
Barneloven § 37, bostedsforelder, samværsforelder, skoledistrikt, folkeregistrert adresse, skolens ansvar, barnets rettigheter, konfliktløsning, juridiske rammeverk, barnets beste. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva regulerer barnets skoletilhørighet i Norge? Hvorfor er skoletilhørighet knyttet til bostedsforelderens adresse? Hvilke utfordringer oppstår når et barn holdes borte fra sitt faste bosted? Hvilken rolle spiller skolene når barn uten rettslig grunnlag meldes inn på en ny skole? Hvordan kan konflikter om bosted og samvær løses i barnets beste?
Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt
Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske...
Samvær under tilsyn, barneloven § 43, barneloven § 43a, offentlig oppnevnt tilsyn, barnets beste i samvær, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barneverntjenesten og samvær, tilsynsordninger i samvær, rettslig regulering av samvær, barns sikkerhet i samvær, foreldrekonflikter og samvær, tilpasning av samværsordninger, barnets reaksjoner på samvær, vurdering av samværsordninger, tilsynsperson i samværssaker, juridiske aspekter ved samvær, foreldrerettigheter i samvær, barnets trivsel i samvær, lovgivning om samvær. Spørsmål som besvares i innlegget: Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn? Hva innebærer beskyttet og støttet tilsyn etter § 43a? Hvordan sikrer loven barnets beste i samværssituasjoner? Hvilket ansvar har barneverntjenesten og Bufetat i samværssaker? Hvordan vurderes varigheten og effektiviteten av tilsynsordninger?
Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
Tilknytning, Barns psykiske helse, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Psykisk utvikling, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Sensitive omsorgspersoner, Barns behov, Tilknytningsmønstre, Utviklingspsykopatologi, John Bowlby, Mary Ainsworth, Trygg base, Utrygg tilknytning, Tidlig intervensjon, Psykiske helse, Selvoppfatning.
Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
Barneverntjeneste, tilsynssamvær, rapportering, barnets beste, samværsordning, barnevernloven, beskyttelse, Barne- og familiedepartementet, barnets trygghet, juridiske prosesser, samværsforeldre, tilsynspersoner, bekymringsmelding, rettssaker, omsorgssituasjon, trivsel, oppfølging, konflikthåndtering, domstolsavgjørelser, barnevernssaker, Barne- og ungdomspsykiatri, samværsrapport, lovkrav, barns rettigheter.
Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....

Tilsyn under samvær: Kan man pålegge noen å være tilsynsperson?

Hvilke type saker er tilsyn vanligvis aktuelt?
I mange barnefordelingssaker er det bekymringer knyttet til samværsforelderen om i hvilken grad han eller hun har belastninger som kan gjøre samværet utrygt eller på annen måte til en negativ opplevelse for barnet. Ofte er det bekymringer om rus (alkohol eller narkotika) som er fremtredende. Andre ganger er det bekymringer om voldlig adferd (agressjon og sinnemestingsproblemer, samt direkte vold) eller seksuelt misbruk. I saker hvor man lever med slike bekymringer vil det ofte være naturlig at man fører tilsyn med samværet enten konstant eller gjennom stikkontroller.

Hvem benyttes vanligvis som tilsynspersoner?
Avtaler mellom foreldrene i eller utenfor retten baserer seg som oftes på at tredjepersoner påtar seg oppgaven frivillig. Noen ganger tar bostedsforelderen (hans/hennes samboer eller andre i nær familie) på seg oppgaven. Andre ganger finner man frem til felles venner som begge parter har tillit til.

Det som er viktig å huske er at man som hovedregel ikke kan binde noen til å være tilsynsperson uten deres samtykke. Dette bl.a. fordi de ikke er part i saken og ikke omfattes av dens rettskraftvirkninger.

Kan noen pålegges å være tilsynspersoner?
Etter barneloven § 43, 3. ledd kan retten pålegge BUFetat å føre tilsyn med et samvær. Retten kan bare pålegge 16 timer tilsyn pr. år, slik at et tilsyn av denne karakter egner seg best til stikkontroll eller annen kontroll hvor samværet ikke skal overværes konstant. BUFetats plikt til å stille opp i slike situasjoner er videre regulert i Forskrift om nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette fra 2006.

Det heter i § 1 i forskriften:

Den statlege regionale familievernmyndigheten har ansvar for at det blir oppnemnd tilsynsperson i samband med samvær, i dei tilfelle retten pålegg det etter barnelova § 43 tredje stykket, anna punktum. Den forelder som skal ha samvær under tilsyn, vender seg til næraste offentlege familievernkontor.

Tilsynspersonen kan vere ein tilsatt fagperson ved familievernkontoret, eller ein som kontoret inngår avtale med. Tilsynspersonen må vere egna i forhold til domspremissane for tilsynet.

Jeg har et inntrykk av at bestemmelsen ikke brukes ofte og at det lett blir å skylde på ressurser i den enkelte kommune. Jeg tror og håper dette er en ordning som domstolene blir flinkere til å benytte og som stortinget med tiden vil utvide. Når lovgivningen legger opp til en utstrakt samværsrett er det av og til nødvendig at det bygges ut et apparat som kan håndtere den retten som ofte idømmes. En utvanning av bruken av denne ordningen fører nok lett til at samvær idømmmes i saker hvor man burde utvise mer forsiktighet rett og slett fordi man tror valget står mellom samvær uten tilsyn eller ikke noe samvær i det hele tatt.