samværsforelder

Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt

av
Barneloven § 37, bostedsforelder, samværsforelder, skoledistrikt, folkeregistrert adresse, skolens ansvar, barnets rettigheter, konfliktløsning, juridiske rammeverk, barnets beste. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva regulerer barnets skoletilhørighet i Norge? Hvorfor er skoletilhørighet knyttet til bostedsforelderens adresse? Hvilke utfordringer oppstår når et barn holdes borte fra sitt faste bosted? Hvilken rolle spiller skolene når barn uten rettslig grunnlag meldes inn på en ny skole? Hvordan kan konflikter om bosted og samvær løses i barnets beste?

Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske og praktiske problemstillinger, ikke minst med tanke på barnas skolegang. I Norge er det et klart juridisk rammeverk som regulerer barns bosted og skoletilhørighet. Skoledistriktet der barnet er registrert og går på skole, er normalt basert på barnets folkeregistrerte adresse, som igjen er knyttet til bostedsforelderens adresse.

Barneloven § 37 fremhever at barnets faste bosted er avgjørende for slike avgjørelser. Dette har direkte betydning for barnets skoletilhørighet, ettersom det i utgangspunktet er bostedsforelderens adresse som bestemmer hvilken skole barnet skal høre til. Når et barn uten rettslig grunnlag holdes borte fra sitt faste bosted av en samværsforelder, og eventuelt blir meldt inn på en ny skole nær samværsforelderens bosted, reiser det spørsmål om skolens rolle og ansvar i slike situasjoner.

Det kan virke som om noen skoler, ved å akseptere innmelding av barn som er holdt borte fra sitt faste bosted uten rettslig grunnlag, indirekte medvirker til å opprettholde en situasjon som er i strid med barnelovens intensjoner. Dette kan skape en rekke utfordringer, ikke bare juridiske, men også emosjonelle og praktiske for barnet og bostedsforelderen.

En slik praksis kan dessuten undergrave rettssikkerheten til barnet og bostedsforelderen, og skaper et behov for tydeligere retningslinjer og oppfølging fra skolemyndighetenes side. Det er viktig at skoler og andre institusjoner har klare rutiner for å håndtere slike situasjoner, inkludert nødvendig dialog med bostedsforelderen og relevante myndigheter for å avklare barnets faktiske bostedssituasjon før innmelding.

Videre er det avgjørende at det finnes effektive mekanismer for å håndtere og løse konflikter om bosted og samvær, for å sikre barnets beste i tråd med barnelovens grunnleggende prinsipper. Samarbeid mellom skole, barnevernstjeneste, politi, og domstoler kan være nødvendig for å løse disse utfordringene på en måte som ivaretar barnets rettigheter og velferd.

I lys av dette er det klart at skoler må ha en bevissthet om sin rolle og de juridiske rammene som gjelder for barns bosted og skoletilhørighet. Det er viktig at alle tiltak som tas, er i barnets beste og i overensstemmelse med gjeldende lovverk og barnets rettigheter.

Sakkyndig vurdering i saker om samvær

av
Hva sier barneloven om samvær med foreldre? Hvordan bestemmes vilkår for samvær? Hva vurderer domstolen i samværssaker? Hvilken rolle spiller sakkyndige i samværssaker? Hvordan påvirker samværsordninger barnets stabilitet og sosiale liv?

I Norge er barnets rett til samvær med begge foreldre, selv om de ikke bor sammen, en sentral del av barneloven. Dette er fastslått i § 42, som understreker viktigheten av at barnet opprettholder en sterk forbindelse med begge foreldre, uavhengig av deres bosted.

Forelderen som har samvær med barnet, har rett til å ta avgjørelser angående barnets omsorg i denne perioden. Dette omfatter beslutninger om daglige rutiner og aktiviteter under samværet, som spesifisert i barneloven § 42 andre ledd.

I tilfeller hvor barnet bor fast med en av foreldrene, er det domstolens oppgave å bestemme omfanget og vilkårene for samvær med den andre forelderen. Når domstolen vurderer samværsordningen, skal den legge vekt på faktorer som barnets alder, barnets egne meninger, kvaliteten på relasjonen mellom barn og samværsforelder, og hvordan forelderen fungerer under samværet. Domstolen vurderer også faktorer som reiseavstand, barnets tilknytning til begge foreldrenes nærmiljøer, og hvordan samværet påvirker barnets behov for stabilitet og mulighet til å vedlikeholde sosiale kontakter og fritidsaktiviteter.

Domstolen kan sette spesifikke vilkår for samværet. Dette kan omfatte tilsyn av en person barnet stoler på, eller andre typer vilkår som styrker foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid, slik som behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller kurs i sinnemestring. Videre kan domstolen bestemme at samværet skal skje under tilsyn av en offentlig oppnevnt tilsynsperson.

Sakkyndiges rolle i disse sakene kan innebære å vurdere samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse, samt barnets ønsker og behov. Sakkyndige kan også vurdere barnets reaksjoner på samvær, varigheten og årsakene til disse reaksjonene, mulige løsninger på eventuelle utfordringer, og hvordan overgangen mellom bosteds- og samværsforelder best kan håndteres.

Oppfølging ved den myndighetensom har ansvaret for tilsynet

av
barneloven, samvær, tilsynsperson, oppfølging, ansvarlig myndighet, rapport, barnets beste, trygghet, sikkerhet, helse, alvorlige hendelser, bekymring, bostedsforelder, samværsforelder, midlertidig stans, møte mellom partene, barnets trivsel, barnelovens bestemmelser, barnets trygghet, tilsynssamvær, oppfølging av rapport, barnets helse, beskyttelse av barnet, samværsvurdering, samværsordning

Etter tilsynssamværet, når tilsynspersonen har levert sin rapport, er det den myndigheten som har ansvaret for tilsynet som skal ta nødvendige skritt for å følge opp rapporten. Dette er et viktig ledd i å sikre barnets beste og trygghet under samvær med tilsyn.

Rapportens betydning

Rapporten fra tilsynspersonen er av stor betydning i vurderingen av samværet. Den gir den ansvarlige myndigheten informasjon om hvordan samværet har forløpt i forhold til det som er pålagt. Rapporten er et verktøy for å vurdere om samværet er i samsvar med pålegget og om det oppstår behov for ytterligere tiltak.

Oppfølging av rapporten

Den ansvarlige myndigheten, enten det er kommunal barneverntjeneste eller Bufetat, har en plikt til å følge opp rapporten fra tilsynspersonen. Dette innebærer at de må gå grundig gjennom rapporten og vurdere om det er behov for tiltak. Hvis det er grunn til bekymring eller rapporten avdekker uønskede forhold, må myndigheten handle i tråd med barnets beste.

Rapportering av alvorlige hendelser

Dersom rapporten inneholder opplysninger om alvorlige hendelser i forbindelse med samværet, må den ansvarlige myndigheten handle raskt. Dette kan for eksempel være situasjoner der barnets sikkerhet eller helse er truet. I slike tilfeller må det umiddelbart tas nødvendige skritt for å beskytte barnet.

Informasjon til bostedsforelder

Hvis rapporten inneholder opplysninger som tilsier at samværet ikke er til barnets beste, må den ansvarlige myndigheten informere bostedsforelderen om dette. Dette er viktig for å sikre at bostedsforelderen er kjent med situasjonen og kan ta nødvendige skritt for å beskytte barnet.

Samværsforelderens ansvar

Det er også viktig å merke seg at hvis samværsforelderen unnlater å bidra til gjennomføringen av samværet, kan den ansvarlige myndigheten velge å la saken ligge i en periode. Dette kan skje hvis samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter til avtalt samvær uten gyldig grunn.

Midlertidig stans av samvær

I tilfeller der samværsforelderen ikke stiller til avtalt samvær eller på annen måte unnlater å bidra til gjennomføringen, kan den ansvarlige myndigheten midlertidig sette samværet på pause. Dette kan for eksempel skje hvis samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter uten å melde fra eller unnlater å møte uten gyldig grunn.

Møte mellom partene

Dersom samværsforelderen senere ønsker å gjenoppta samværet, bør det avholdes et møte mellom partene og den ansvarlige myndigheten. Dette kan bidra til å avklare situasjonen og mulighetene for å gjennomføre samværet på en trygg måte for barnet.

Oppfølgingen ved den myndigheten som har ansvaret for tilsynet er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel under samværet med tilsyn. Det er et viktig ledd i å følge opp barnelovens bestemmelser om samvær, og det er i barnets beste interesse at denne oppfølgingen skjer på en grundig og nødvendig måte.

Samvær under tilsyn: Effektiv journalføring og registrering av opplysninger

av
journalføring, registrering, barnevernssaker, tilsynssamvær, dokumentasjon, oppbevaring, offentlighetsloven, arkivloven, ansvarlig myndighet, samværsforelder, rettens pålegg, vandelsattest, godtgjøring, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, saksdokumenter, barneloven, opplysninger, administrativt arbeid, dokumentasjonsprosess, rettslige pålegg, barnets beste, prosesshåndtering Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I arbeidet med saker som involverer tilsynssamvær mellom barn og samværsforeldre, er journalføring og registrering av opplysninger en avgjørende del av saksbehandlingen. Denne prosessen bidrar til å sikre sporbarhet, dokumentasjon og en ryddig håndtering av viktige saksdokumenter. I dette innlegget skal vi utforske betydningen av effektiv journalføring og hvordan ansvarlig myndighet håndterer denne prosessen i samsvar med relevant lovverk.

Ansvarlig myndighet har en plikt til å oppbevare saksdokumenter i tråd med offentlighetsloven og arkivloven, samt tilhørende forskrifter. Dette sikrer at sakens dokumentasjon er tilgjengelig og kan hentes frem ved behov, samtidig som det ivaretar prinsippene om innsyn og vern av sensitive opplysninger.

Journalføring for tilsynssaker

I tilsynssaker knyttet til samværsforelder, skal det føres en egen journal. Selv om det kan være flere pålegg fra retten knyttet til samme samværssak, blir dette behandlet som én og samme sak. Dette sikrer en konsistent og oversiktlig dokumentasjonsprosess.

Nødvendigeopplysninger for journalføring og registrering

Ansvarlig myndighet har et klart ansvar for å innhente og registrere følgende opplysninger i hver enkelt sak:

  • Rettens pålegg, inkludert hele avgjørelsen.
  • Navn på samværsforelder og barnet/barna involvert.
  • Kommunal barneverntjeneste/Bufetats beslutning om oppnevning.
  • Navn på tilsynsperson.
  • Vandelsattest for tilsynsfører.
  • Avtale med tilsynsperson.
  • Nødvendige dokumenter for utbetaling av godtgjøring.
  • Antall gjennomførte tilsyn i saken.
  • Antall timer brukt til administrative oppgaver.
  • Andre relevante opplysninger, for eksempel manglende gjennomføring av samvær.
  • Rapporter fra gjennomførte tilsynssamvær.
  • Utbetalingskrav fra tilsynsperson.

Disse opplysningene utgjør et omfattende grunnlag for å sikre at tilsynssamværet blir utført i samsvar med påleggene og at tilsynspersonen blir kompensert i henhold til avtalen.

Arkivering og registrering

Barneverntjenestens dokumenter i saker som omhandler tilsynssamvær, blir en naturlig del av barneverntjenestens ordinære arkiv. Det er viktig å påpeke at saker som involverer samvær under tilsyn i henhold til barneloven § 43 a, blir registrert som separate saker. Dette sikrer at relevant informasjon kan identifiseres og håndteres på en effektiv måte.

Tilsynspersonens rolle i samværssaker

av
Tilsynsperson, Samværssaker, Barnets beste, Rapportering, Tilsynsoppgaver, Samvær med tilsyn, Trygghet for barn, Foreldreansvar, Samværsordning, Beskyttet samvær, Støttet samvær, Tilsynsrapport, Barnets trivsel, Samværsforelder, Tilsynsansvar, Samværsavtale, Sikkerhet for barn, Tilsynsmyndighet, Tilsynsordning, Rettssaker om samvær, Tilsynsoppgaver, Oppfølging av samvær, Tilsynsprotokoll, Tilsynsrapportering, Tilsynsprosedyrer foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det gjelder samvær mellom barn og foreldre etter en skilsmisse eller separasjon, spiller tilsynspersonen en viktig rolle i å sikre barnets trygghet og trivsel. I dette innlegget skal vi se nærmere på tilsynspersonens plikter og ansvar i forbindelse med samværssaker.

Tilsynspersonen har en sentral oppgave med å bidra til at samværet mellom barnet og den forelderen som ikke har daglig omsorg, gjennomføres i samsvar med rettens pålegg. Dette innebærer at tilsynspersonen må sørge for at samværet skjer på en trygg og forsvarlig måte, og i tråd med gjeldende regelverk. Samvær kan være både beskyttet eller støttet, avhengig av barnets behov og de spesifikke omstendighetene i saken.

Som en viktig del av tilsynspersonens oppgaver, kreves det at det etter hvert samvær skrives en kortfattet rapport om gjennomføringen av tilsynssamværet. Denne rapporten skal sendes til den myndigheten som har oppnevnt tilsynspersonen. Rapporten må inneholde informasjon om hvordan samværet foregikk, eventuelle utfordringer som oppstod, og andre forhold som er relevante for vurderingen av om samværet er i tråd med rettens pålegg.

En av tilsynspersonens viktigste ansvarsområder er å stanse samværet umiddelbart hvis det inntreffer alvorlige hendelser i tilknytning til tilsynet. Hva som anses som alvorlige hendelser vil variere fra sak til sak, men det kan for eksempel inkludere situasjoner der samværsforelderen fremstår som en trussel for barnet på grunn av rusmisbruk eller psykisk ustabilitet.

Dersom tilsynspersonen oppdager forhold som tyder på at gjennomføringen av samværet ikke er til barnets beste, må dette også omtales i rapporten. Tilsynspersonen skal legge til rette for samvær i tråd med pålegget og gjeldende regelverk, men samtidig ha barnets beste som hovedfokus. Hvis det oppstår nye omstendigheter som endrer vurderingen av hva som er til barnets beste, må tilsynspersonen straks informere myndigheten som har ansvar for tilsynet og gi en grundig begrunnelse for endringen.

Flytting med barn innenlands

av
Kan en forelder flytte med barnet uten den andre forelderens samtykke?, Hva innebærer bostedsmyndigheten ifølge barneloven § 37?, Hvordan påvirker flytting samværsretten med den andre forelderen?, Hvilke nye regler ble innført fra januar 2018 vedrørende flytting med barn?, Hvordan deles reisekostnadene ved samvær etter barneloven § 44? flytting med barn, barneloven, foreldreansvar, samvær etter flytting, varslingstid flytting, mekling ved flytting, bostedsforelder, samværsforelder, rettigheter ved flytting, barnets beste ved flytting, flytte innenlands med barn, delt bosted, flytteavgjørelser, rettssak ved uenighet om flytting, reisekostnader og samvær, barnets mening om flytting, foreldrekonflikt og flytting, samarbeid etter samlivsbrudd, flytte med barn uten samtykke, foreldres rettigheter ved flytting.

Flytting med barn kan være en kilde til konflikt. Årsakene til at en forelder ønsker å flytte med barnet kan variere, men slike endringer kan påvirke samværet med den andre forelderen betydelig. Retten til å flytte med barnet innad i Norge avhenger av den eksisterende omsorgsløsningen.

Når barnet bor fast hos en av foreldrene, kan bostedsforelderen ifølge barneloven § 37 flytte med barnet uten den andre forelderens samtykke. Med felles foreldreansvar kan foreldrene ikke flytte barnet ut av landet uten samtykke, som beskrevet i barneloven § 40. Ved delt fast bosted må begge foreldrene samtykke til flyttingen.

Beslutningsmyndigheten i slike situasjoner er nedfelt i barneloven § 37, hvor bostedsforelderen har myndighet til å ta viktige avgjørelser i barnets dagligliv, selv om foreldrene har felles foreldreansvar.

Flytting kan føre til redusert samvær med samværsforelderen, økte reisekostnader, og betydelige endringer for barnet, som tap av kontakt med venner, skole og aktiviteter. For å adressere viktigheten av flytting i barnas liv og for å opprettholde foreldrekontakt, ble det fra januar 2018 innført nye regler. Bostedsforelderen som ønsker å flytte må varsle den andre forelderen senest tre måneder før flytting og bestille mekling etter barneloven § 51.

Endringene fra 01.01.2018 inkluderer utvidet varslingstid fra seks uker til tre måneder og obligatorisk mekling for den forelderen som ønsker å flytte, både innenlands og utenlands.

Dersom foreldrene ikke blir enige, kan samværsforelderen gå til retten for å endre bosteds- eller samværsordningen. Retten vil vurdere flere faktorer, inkludert barnets mening og behovet for å opprettholde et stabilt miljø.

Manglende eller forsinket varsling kan vurderes som dårlig samarbeidsvilje eller manglende evne til å prioritere barnets interesser. Dette kan påvirke rettens avgjørelse om barnets faste bosted.

Godtgjøring og refusjon av utgifter i forbindelse med tilsynssamvær

av
Hvordan bestemmes godtgjøring til ansatte i barneverntjenesten?, Hva er vanlig praksis for godtgjøring av eksterne tilsynspersoner?, Hvordan fastsettes godtgjøringen for statlige ansatte i tilsynssaker?, Hvilke reiseregulativer gjelder for ansatte i kommunal barneverntjeneste?, Kan tilsynspersonen bistå ved aktiviteter utenfor hjemmet under samvær?, Hvordan skal utgifter til enkel bevertning eller kinobesøk dokumenteres?, Er det vanlig å dekke utgifter for samværsforelder eller barnet under tilsynssamvær?, Hva er retningslinjene for dekning av samværsforelderens reise- og hotellutgifter?, Hvordan kan tilsynspersonens egne bilutgifter refunderes?, Hva kreves for å få refusjon for bilbruk under tilsynssamvær?, Hvordan inngås avtale om bruk av bil i tilsynsordningen?, Hvem er ansvarlig for å dekke tilsynspersonens utgifter?, Hvordan sikres nøktern bruk av utgifter i forbindelse med tilsynssamvær?, Hva omfatter begrepet "nøkterne utgifter" i denne sammenhengen?, Er det vanlig å inkludere tilsynspersonens utgifter i tilsynsordningen?, Hvilke aktiviteter kan tilsynspersonen bistå med under samvær?, Hvordan påvirker rettens pålegg tilsynspersonens oppgaver og ansvar?, Hvordan kan tilsynspersonen avklare avtaler om tid og sted for samvær?, Er det tillatt for tilsynspersonen å bestemme tid og sted for samvær?, Hva bør avtales mellom tilsynspersonen og partene i tilsynsordningen?, Hvem er ansvarlig for å dekke tilsynspersonens reiseutgifter?, Kan tilsynspersonen kreve refusjon for bruk av egen bil?, Hvordan dokumenteres tilsynspersonens bilutgifter?, Er det tillatt å kreve refusjon for reiseutgifter uten avtale på forhånd?, Hva må inkluderes i refusjonskravet for bilbruk under tilsynssamvær?, Hvordan sikres at tilsynspersonens utgifter er nøkterne og dokumenterte?, Er tilsynspersonens reiseutgifter vanligvis dekket av ansvarlig myndighet?, Hvordan sikres at refusjonsordningen for tilsynspersonen er rettferdig og transparent?, Hva er formålet med å regulere tilsynspersonens godtgjørelse og utgifter?, Hvem er ansvarlig for å fastsette godtgjørelsespraksisen for tilsynspersoner?, Hvordan sikres at tilsynspersonens oppgaver utføres i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer?, Er tilsynspersonens oppgaver regulert av avtaler eller lovgivning?, Hvordan kan tilsynspersonen bidra til å sikre nøktern bruk av utgifter under tilsynssamvær?, Hvordan dokumenteres tilsynspersonens reiseutgifter og andre utgifter?, Er det tillatt for tilsynspersonen å kreve refusjon for alle utgifter knyttet til tilsynssamvær?, Hvordan sikres at tilsynspersonen ikke utnytter refusjonsordningen?, Hvilke retningslinjer gjelder for refusjon av tilsynspersonens utgifter?, Hvordan kan tilsynspersonen avklare eventuelle endringer i tid og sted for samvær?, Hvordan kan tilsynspersonen sikre at refusjonskravet blir behandlet korrekt?, Hvordan kan tilsynspersonen sikre at refusjonskravet inkluderer alle nødvendige utgifter?, Hvordan kan tilsynspersonen sikre at refusjonskravet dokumenteres tilfredsstillende?, Hvordan kan tilsynspersonen sikre at refusjonskravet blir vurdert rettferdig av ansvarlig myndighet?, Hva bør tilsynspersonen gjøre hvis refusjonskravet avslås eller ikke behandles innen rimelig tid?, Hvilke konsekvenser kan mangel på refusjon ha for tilsynspersonens utførelse av oppdraget?, Hvordan kan tilsynspersonen sikre at refusjonskravet behandles rettidig og korrekt?

Godtgjøring og refusjon av utgifter i forbindelse med tilsynssamvær er et viktig aspekt ved den administrative håndteringen av slike saker. Når det gjelder godtgjøring til ansatte i kommunal barneverntjeneste eller Bufetat, er praksis vanligvis regulert av eksisterende regelverk og etablerte retningslinjer. Eksterne tilsynspersoner, derimot, mottar vanligvis godtgjøring i tråd med avtaler inngått med ansvarlig myndighet.

For ansatte i statlige stillinger er godtgjøringen normalt regulert av statens reiseregulativ. Kommunene kan også ha sine egne reiseregulativer som regulerer godtgjørelse og refusjon av utgifter.

Når det gjelder selve gjennomføringen av tilsynssamværet, kan det oppstå situasjoner der det ikke er spesifisert i rettens pålegg at samværet skal finne sted på et bestemt sted. I slike tilfeller kan det være aktuelt at tilsynspersonen bistår ved aktiviteter utenfor hjemmet, for eksempel besøk på kafé eller kino. Dersom det oppstår behov for å dekke utgifter til enkel bevertning eller lignende, kan dette vanligvis gjøres i etterkant, forutsatt at utgiftene er nøkterne og dokumenteres på korrekt vis.

Det er viktig å merke seg at tilsynet normalt ikke dekker utgifter for samværsforelderen eller barnet. Dette inkluderer også utgifter til reise og eventuelle hotellopphold i forbindelse med tilsynssamværet. Dersom tilsynspersonen benytter sin egen bil for å transportere barnet og samværsforelderen, kan det kreves refusjon for dette. Imidlertid må det være inngått en avtale på forhånd om bruk av bil, og det må foreligge en spesifikasjon over utgiftene med vedlagte bilag som dokumenterer de enkelte utgiftene.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Oppfølgingsansvar hos tilsynsmyndighet

av
tilsynsperson, oppfølging, barneverntjeneste, rapportering, ansvarlig myndighet, barnets beste, samværsordning, tilsynssamvær, barneomsorg, foreldresamarbeid, rettssikkerhet, barnevernloven, Bufetat, samværsforelder, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, taushetsplikt, mishandling, omsorgssvikt, undersøkelsessak, bekymringsmelding, barneloven, rapportplikt, foreldreansvar, oppfølgingsansvar, konflikthåndtering, avtalt samvær, rapporteringsplikt, barnets helse, juridiske skritt, foreldrekonflikt, samværsrettigheter, barnets behov, barnefordeling, rettslig vurdering, rettighetsbrudd, barnets trivsel, barnets rettigheter, familielov, barnefordelingssaker, tilsynsoppgaver, samværsavtale, juridiske aspekter, familiekonflikter, barnefordelingssak, samværsspørsmål, barnelovens bestemmelser, barnefordelingsloven, tilsynssituasjon, samværsregler, foreldreansvarsloven, barnefordelingssaken, juridisk veiledning, samværsavtaler, samværsrett, foreldremyndighet, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse, samværsordninger, foreldremyndighetssaker, samværsavtaler, barnefordelingssaken, rettighetsforvaltning, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse

Det er viktig at den instansen som har ansvaret for tilsynet under samvær, tar nødvendige skritt for å evaluere og eventuelt handle på rapporten som leveres av tilsynspersonen.

Dersom det oppstår situasjoner som nevnt i § 9, andre eller tredje avsnitt, er det nødvendig at den ansvarlige myndigheten informerer den hjemmeboende forelderen om dette.

Dersom den samværsforelderen unnlater å bidra til samværet, kan den ansvarlige myndigheten velge å sette saken på vent.

Det første avsnittet fastslår at den myndigheten som er ansvarlig for tilsynet, har en plikt til å følge opp informasjonen som kommer frem i rapportene fra tilsynssamværet, så langt det er nødvendig. Rapporten i henhold til § 9 skal gi den ansvarlige myndigheten grunnlag for å vurdere om gjennomføringen av tilsynssamværet er i tråd med pålegget. Dette kravet om oppfølging fra kommunal barneverntjeneste/Bufetat er innført for å styrke barnas rettssikkerhet, og for å gi muligheten til å følge opp barnet og familien etter tilsynsperiodens utløp. Den ansvarlige myndigheten må derfor følge opp rapportene med de nødvendige tiltakene som situasjonen krever. Dette vil kunne sikre bedre oppfølging av tilsynssaken og bidra til at familien får nødvendig støtte fra det offentlige hjelpeapparatet, hvis det skulle være nødvendig.

Det andre avsnittet omhandler barneverntjenesten eller Bufetats plikter når det gjelder oppfølging av rapporter der tilsynspersonen har stoppet samværet, jf. § 9 andre avsnitt, eller der tilsynspersonen har rapportert om forhold som tilsier at samværet ikke er til barnets beste, jf. § 9 tredje avsnitt. Bestemmelsen sier at den ansvarlige myndigheten må informere den bostedsforelderen hvis tilsynspersonen rapporterer om forhold som tilsier at samværet ikke er til det beste for barnet. Kommunal barneverntjeneste (for beskyttet tilsyn) og Bufetat (for støttet tilsyn) må i tilfeller der det er klart at samvær med tilsyn ikke bør gjennomføres, oppfordre bostedsforelderen til å ta de nødvendige juridiske skrittene for å stoppe eller begrense samværet. Bostedsforelderen har krav på informasjon som gjelder barnet. Den ansvarlige myndigheten har likevel taushetsplikt om opplysninger som direkte gjelder samværsforelderens forhold, noe som kan reise vanskelige avveiningsspørsmål og må vurderes konkret.

Dersom opplysningene i rapporten gir grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt, har Bufetat plikt til å varsle barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 6-4. Bufetat må dermed varsle barneverntjenesten hvis det kommer frem slike opplysninger i rapporter fra støttet tilsyn. Rapporter fra beskyttet tilsynssamvær skal sendes til barneverntjenesten som ansvarlig myndighet. Opplysningene må behandles på samme måte som andre opplysninger barneverntjenesten mottar. Barneverntjenesten har plikt til å følge opp opplysninger som gir grunn til bekymring. Hvis barneverntjenesten gjennom tilsynssamvær får kjennskap til slike forhold, må barneverntjenesten vurdere om det er grunnlag for å starte en undersøkelsessak, jf. barnevernloven § 4-3.

Dersom barneverntjenesten mottar rapporter med opplysninger som nevnt i § 9 andre eller tredje avsnitt, må barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser dette skal få. Barneverntjenesten har ikke myndighet til å beslutte at samværsordningen skal endres eller opphøre. Hvis opplysningene fra tilsynsrapportene gir grunn til å anta at tilsynssamværet er skadelig for barnets helse og utvikling, vil dette imidlertid være i strid med barneverntjenestens generelle ansvar etter barnevernloven. I slike tilfeller må barneverntjenesten kunne stoppe den videre gjennomføringen av pålegget. Når det gjelder barneverntjenestens ansvar for øvrig, vises det til departementets veiledning om forholdet mellom barnevernloven og barneloven – Barneverntjenestens rolle når foreldrenes konflikter påvirker barnets omsorgssituasjon (Q-1211B).

Det tredje avsnittet gir den ansvarlige myndigheten muligheten til å midlertidig sette tilsynssamværet på vent i situasjoner der samværsforelderen ikke møter til avtalt samvær eller på annen måte unnlater å bidra til gjennomføringen. Dette kan for eksempel skje i tilfeller der samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter til avtalt samvær uten å gi beskjed om at han eller hun ikke kan komme, eller unnlater å møte uten gyldig grunn. Hvis partene ønsker at samværet med tilsyn skal fortsette, bør det arrangeres et møte mellom partene og den ansvarlige myndigheten for å avklare situasjonen og mulighetene for å gjennomføre samværet som avtalt i pålegget.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Barneverntjenesten og ansvaret for tilsynssamvær: En nærmere titt

av
barneverntjeneste, tilsynsperson, beskyttet samvær, barneloven, rettslige pålegg, jurisdiksjon, samværsforelder, oppnevning, barnevernloven, rollekonflikt, inhabilitet, oppfølging, barnets beste, fast bosted, rettens pålegg, tilsynssamvær, egnethet, ansvar, kommunal barneverntjeneste, tilsynssaker

Barneverntjenesten spiller en avgjørende rolle når det kommer til oppnevning av tilsynspersoner i saker som involverer beskyttet samvær. Dette blogginnlegget vil utforske barneverntjenestens ansvar, jurisdiksjon, og viktigheten av riktig oppfølging av rettslige pålegg.

Jurisdiksjon og ansvaret til barneverntjenesten

Barneverntjenesten i den kommunen hvor barnet har fast bosted, har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson i tilfeller hvor retten har fastsatt beskyttet samvær etter barneloven § 43 a. Dette inkluderer tilfeller der samværet krever tilsyn gjennom hele perioden. Hvis barnet ikke har fast bosted i Norge, er det barneverntjenesten i kommunen der samværsforelderen har fast bosted som skal oppnevne tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at barneverntjenesten som har ansvaret etter første ledd, kan inngå avtale med en annen kommune for å overføre ansvaret for tilsynet. Dette gir fleksibilitet og muligheten til å tilpasse oppfølgingen til barnets situasjon, spesielt i tilfeller der samværet skal finne sted i en annen kommune.

Rettslige rammer og tilsynssamvær

Tilsynssamvær skal utøves i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn, som er beskrevet i § 2 første og andre ledd. Retten fastsetter rammene for tilsynssamværet, og barneverntjenesten har ansvaret for å sørge for at disse rammene overholdes. Dette inkluderer fastsetting av tid og sted for tilsynssamværet og eventuelle andre praktiske aspekter som er nødvendige for å sikre et trygt og forsvarlig samvær.

Oppnevning av tilsynsperson

Tilsynspersonen kan være en ansatt i barneverntjenesten eller en person som barneverntjenesten inngår avtale med. Uansett må tilsynspersonen være egnet til å utføre det tilsynet som er fastsatt av retten i pålegget. Dette inkluderer å ta hensyn til barnets behov og rettens intensjoner. Det er også viktig å unngå rollekonflikt og inhabilitet når tilsynspersonen blir valgt.

Tilrettelegging av tilsynssamvær: Foreldrenes ansvar og initiativ

av
tilsynssamvær, samværsforelder, ansvarlig myndighet, rettslig pålegg, barneloven, rettskraftig dom, juridisk bindende, samværsordning, aktivt initiativ, foreldreansvar, foreldresamarbeid, barnets trivsel, barnets trygghet, tilsynsmyndighet, rettslig prosess, samværsrett, rettslig avgjørelse, foreldrerettigheter, barnets beste, rettskraftig påleggsimplementering.

For å kunne iverksette tilsynssamvær, må den av foreldrene som skal ha samværet, ta det nødvendige initiativet og henvende seg til den ansvarlige myndigheten. Dette innlegget belyser viktigheten av foreldrenes aktive rolle i å sikre at tilsynssamværet blir gjennomført i tråd med barneloven og rettslige pålegg.

Ansvar og initiativ fra samværsforelderen

I tilfeller hvor det er nødvendig med tilsynssamvær, er det den av foreldrene som skal ha samværet, som må ta det første skrittet. Denne forelderen må ta ansvar for å sikre at tilsynssamværet blir gjennomført i henhold til rettslige pålegg og barnelovens bestemmelser.

For å sette i gang tilsynssamværet, må samværsforelderen henvende seg til den ansvarlige myndigheten som er fastsatt i det rettslige pålegget. Dette kan gjøres direkte eller gjennom en advokat, avhengig av foreldrenes preferanser og situasjon.

Retten og pålegg i dom

Det er viktig å merke seg at retten ikke vil initiere prosessen med å sende pålegget direkte til den ansvarlige myndigheten. Ansvaret for å kontakte myndigheten ligger hos samværsforelderen, som må ta aktivt initiativ for å starte tilsynssamværet.

Det er også viktig å påpeke at pålegg i dommen må være rettskraftige før de kan iverksettes. Dette sikrer at alle rettighetene og forpliktelsene knyttet til samværet er juridisk bindende og i tråd med loven.

Samvær og tvang

av
Hvordan fungerer samværsretten i henhold til barneloven?, Hva er prosessen for tvangsfullbyrdelse av samværsavgjørelser?, Hvilke rettigheter har barn ifølge barneloven?, Hvordan påvirker foreldreansvaret gjennomføringen av samvær?, Hva er konsekvensene av å ikke etterleve en samværsavgjørelse?, Hvordan kan foreldre løse samværsavtaler utenfor rettssystemet?, Hvilke plikter har foreldrene når det gjelder samværsrett?, Hvordan kan tvangsboten fastsettes i samsvar med tvangsfullbyrdelsesloven?, Hva er forskjellen mellom en rettsavgjørelse og en samværsavtale?, Hvordan kan en utenlandsk rettsavgjørelse om samvær håndteres i Norge?, Hvilken rolle spiller fylkesmannen i forhold til samværsavtaler?, Hva er de viktigste aspektene ved tvangsfullbyrdelse av samværsretten?, Hvordan kan barnets beste vurderes i en rettssak om samvær?, Hvilke konsekvenser kan en tvangsbot ha for bostedsforelderen?, Hvordan kan juridiske verktøy sikre gjennomføringen av samværsretten?, Hva er de vanligste årsakene til konflikter om samvær?, Hvilke rettigheter har samværsforelderen i forhold til tvangsfullbyrdelse?, Hva er forskjellen mellom juridisk praksis og rettslig prosess i saker om samvær?, Hvilke rettigheter har barnet i en rettssak om samvær?, Hvordan kan en forelder kreve ny vurdering av foreldreansvaret i tilfeller av samværsbrudd?, Hva er de vanligste utfordringene i gjennomføringen av samvær?, Hvordan kan foreldre løse konflikter om samværsrett utenfor rettssystemet?, Hva er de juridiske konsekvensene av å ikke respektere samværsavtalen?, Hvilke alternativer har foreldrene hvis samværsretten ikke blir respektert?, Hvordan påvirker barnets trivsel gjennomføringen av samvær?, Hvilke rettigheter har bostedsforelderen i forhold til tvangsfullbyrdelse?, Hvilken rolle spiller barnets ønske i en rettssak om samvær?, Hvordan kan en tvangsbot påvirke den økonomiske situasjonen til foreldrene?, Hva er de vanligste juridiske verktøyene som brukes i tvangsfullbyrdelse av samværsavgjørelser?, Hvordan kan en rettsavgjørelse om samvær påvirke foreldrekonflikten?, Hvilken betydning har samværsrettens gjennomføring for barnets utvikling?, Hvordan kan en tvangsbot fastsettes proporsjonalt med den økonomiske situasjonen til foreldrene?, Hva er de vanligste argumentene i en rettssak om samvær?, Hvordan kan en rettsavgjørelse om samvær påvirke barnets livskvalitet?, Hvilken betydning har foreldrenes samarbeid for gjennomføringen av samvær?

I en verden preget av stadig skiftende familiedynamikk og økende vektlegging av barns rettigheter, er spørsmålet om samværsrett en sentral utfordring i mange familierettssaker. Å sikre at barnet opprettholder jevnlig kontakt med begge foreldre etter en eventuell samlivsbrudd er ikke bare et juridisk krav, men også en moralsk og emosjonell nødvendighet for barnets velvære og utvikling.

I henhold til barneloven § 42 er ethvert barn berettiget til samvær med begge foreldre, uavhengig av foreldrenes sivilstatus. Foreldrene har et gjensidig ansvar for å sikre gjennomføringen av denne retten. Dersom samvær ikke anses til barnets beste, må domstolen fatte en avgjørelse om dette, i samsvar med barneloven § 43.

Det finnes flere tilnærminger til å løse spørsmålet om samværsrett. Når foreldrene er enige, kan de selv avtale omfanget av samværet, i tråd med barneloven. Slike avtaler kan imidlertid ikke tvangsfullbyrdes. Ønsker foreldrene at avtalen skal ha juridisk bindende kraft, må de søke om dette hos fylkesmannen, forutsatt at avtalen i hovedsak ivaretar barnets beste.

En rettslig avgjørelse om samværsrett kan tvangsfullbyrdes uavhengig av om den er fastsatt ved dom, rettsforlik eller avtale med tvangskraft. Videre kan en utenlandsk rettsavgjørelse om samvær også tvangsfullbyrdes i Norge, gitt at den oppfyller visse kriterier.

I tilfeller der en forelder unnlater å etterleve en samværsavgjørelse, kan bostedsforelderen pålegges en tvangsbot i samsvar med barneloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Dette tvangsmiddelet fungerer som et pressmiddel for å sikre gjennomføringen av samværet. Det er viktig at tvangsboten fastsettes på en slik måte at den gir et reelt press og står i forhold til den økonomiske situasjonen til den som ikke etterlever avtalen.

I tilfeller der gjennomføringen av samværet anses umulig, skal det ikke ilegges tvangsbot. Dette kan være tilfeller der det er risiko for at barnet utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare. Barnets ønske om ikke å gjennomføre samværet skal også tas i betraktning, men dette må veies opp mot foreldrenes plikt til å bidra til gjennomføringen av samværet.

Når det gjelder tvangsfullbyrdelse, er det viktig at rettens prøving av dette spørsmålet ikke skal være lik prøvingen som allerede er gjort i hovedsaken. Retten skal kun behandle relevante spørsmål knyttet til tvangsfullbyrdelsen. I de fleste tilfeller vil retten fastsette tvangsbot dersom samværsretten ikke blir respektert, med mindre det foreligger omstendigheter som gjør gjennomføringen umulig.

I tillegg til tvangsboten kan den som har samværsrett, kreve ny vurdering av foreldreansvaret eller barnets faste bosted dersom den fastsatte samværsretten hindres av bostedsforelderen.

I denne balansegangen mellom å sikre barnets rett til samvær og samtidig ivareta dets beste, er tvangsfullbyrdelse av samværsavgjørelser et viktig juridisk verktøy. Det er imidlertid avgjørende at slik tvangsfullbyrdelse skjer med omhu og respekt for barnets behov og rettigheter.

Barnets rettigheter og familierett: En menneskerettslig tilnærming

av
Hvordan reguleres samvær mellom foreldre og barn, Hva er barnets rettigheter i familielovgivningen, Hvilke prinsipper ligger til grunn for regulering av samvær, Hvilken rolle spiller Grunnloven i beskyttelsen av barns rettigheter, Hva sier FNs barnekonvensjon om barnets beste, Hvordan ivaretar myndighetene barnets interesser i samværssaker, Hvilke plikter har staten overfor barn og foreldre, Hvordan påvirker EMK reguleringen av samvær, Hva er formålet med saksbehandlingskravene i samværssaker, Hvordan kan barnets mening bli hørt i saker om samvær, Hva innebærer retten til familieliv, Hvilke krav stilles til samværsreguleringen i EMK, Hvordan balanseres barnets interesser med foreldrenes rettigheter, Hvilke begrensninger kan pålegges samværsforeldre, Hvordan vurderes nødvendigheten av samvær i et demokratisk samfunn, Hva sier rettspraksis om samværssaker, Hvordan påvirker barnevernloven reguleringen av samvær, Hvilke rettigheter har barnet til kontakt med begge foreldre, Hvordan vurderes barnets beste i samværssaker, Hvordan kan familiens enhet bevares gjennom samværsordninger, Hva er de viktigste hensynene i reguleringen av samvær, Hvordan sikres en rettferdig behandling av samværssaker, Hvilke plikter har myndighetene overfor barn og foreldre, Hvordan kan gjenforening mellom barn og foreldre oppnås, Hva sier retningslinjene fra EMD om samvær, Hvordan påvirker samværssaker barnets utvikling, Hvilken betydning har barnets helse og utvikling i samværssaker, Hvordan vurderes behovet for kontakt mellom barn og foreldre, Hvilke kriterier legges til grunn for avgjørelser om samvær, Hvordan sikres en balansert regulering av samvær, Hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt i samværssaker, Hva sier loven om barns rett til samvær med begge foreldre, Hvordan kan samværsordninger tilpasses den enkelte familiesituasjon, Hvilken rolle spiller foreldrenes rettigheter i reguleringen av samvær, Hvordan påvirker EMKs retningslinjer for samværssaker, Hvilke hensyn tas til barnets beste i samværssaker, Hvordan kan saksbehandlingskravene ivareta barnets interesser, Hvordan påvirker barnets mening avgjørelser om samvær, Hva sier rettspraksis om foreldres rettigheter i samværssaker, Hvordan vurderes behovet for kontakt mellom barn og foreldre, Hvilke kriterier legges til grunn for fastsettelse av samværsordninger

Samværet mellom foreldre og barn utløser komplekse menneskerettslige problemstillinger som krever nøye regulering fra myndighetenes side. Barnets selvstendige rettigheter står sentralt i denne reguleringen, og prinsippet om barnets beste, nedfelt i Grunnloven og FNs barnekonvensjon, veileder myndighetenes handlinger. Det er essensielt at barnet har rett til å bli hørt og uttrykke sin mening i saker som angår dem.

FNs barnekonvensjon artikkel 9 nr. 3 fastslår barnets rett til kontakt med begge foreldre, med mindre det strider mot barnets beste. Den norske Grunnloven understreker også statens ansvar for å legge til rette for barnets utvikling og trygghet, helst i egen familie.

Familieforholdet mellom barnet og foreldrene er beskyttet av EMK artikkel 8 og Grunnloven. Enhver regulering av samvær må derfor skje innenfor disse rammer. Retten til familieliv innebærer både negativ beskyttelse mot statens inngrep og positiv plikt for myndighetene til å legge til rette for familiære relasjoner.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har gitt retningslinjer som understreker viktigheten av å balansere barnets interesser med foreldrenes rettigheter. Enhver regulering av samvær må være nødvendig i et demokratisk samfunn og ivareta barnets beste. Saksbehandlingskravene i samværssaker inkluderer blant annet retten til å bli hørt, tilgang til dokumentasjon og mulighet for motargumentasjon.

Det er også en plikt for myndighetene å legge til rette for gjenforening mellom barn og foreldre, selv om dette kan variere avhengig av relasjonens styrke. Samvær skal aldri være til skade for barnet, og alt må gjøres for å bevare familiens enhet.

Selv om EMK artikkel 8 ikke spesifiserer krav til samværets kvalitet eller omfang, må reguleringen likevel ivareta barnets og foreldrenes interesser på en balansert måte. Det er ingen generell forpliktelse til et minimumsnivå av samvær etter EMK artikkel 8, og reguleringen må tilpasses den enkelte familiesituasjon.

Selv om det er få retningslinjer for andre former for kontakt enn fysisk samvær, må også disse reguleringene ivareta barnets beste og familiens rettigheter. EMK artikkel 8 og andre menneskerettslige prinsipper legger grunnlaget for en rettferdig og balansert regulering av alle former for kontakt mellom barn og foreldre.

Hvilke reiser omfattes av reglene om samværskostnader?

av
Samværskostnader, Barneloven, Reisekostnader ved samvær, Foreldreavtale, Henting og bringing av barn, Samværsforelder, Bostedsforelder, Samværsordning, Alenereiser med barn, Transport med barn, Aldersgrense for barn på reise, Reise med barn alene, Barnets beste ved reising, Foreldrenes avtale om samvær, Regler om samvær, Barn og reisekostnader, Reisens varighet med barn, Transportmidler for barn, Voksen følge for barn, Overgangsperiode for barnereiser.

Reglene om samværskostnader er av stor betydning for foreldre som har avtalt samvær med barna sine. Det er viktig å forstå hva som omfattes av disse reglene og hvordan de fungerer i praksis. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvilke reiser som omfattes av reglene om samværskostnader, og hva som må vurderes når det gjelder barnets reise i følge med en voksen.

Hvem skal hente og bringe barnet?

Foreldrene har muligheten til å avtale hvem som skal ha ansvaret for å hente og bringe barnet til samvær, samt hvor dette skal skje. Dette kan for eksempel inkludere henting i barnehagen eller på skolen. Dersom det ikke er inngått en avtale som sier noe annet, er det normalt samværsforelderen som har ansvaret for å hente og bringe barnet.

Det er imidlertid også mulig at bostedsforelderen blir pålagt å medvirke til henting og bringing av barnet, dersom dette er nødvendig for at samværet skal kunne gjennomføres. Prinsippene som ligger til grunn her er ikke lovfestede, men vil ofte følge implisitt av den enkelte samværsordning som er fastsatt.

Reisekostnader for samvær

Bestemmelsen i § 44 første ledd andre punktum av barneloven er tydelig på at reisekostnadene som omfattes av reglene om samværskostnader inkluderer både kostnader forbundet med samværsforelderens eller bostedsforelderens reise når barnet skal hentes og/eller bringes, samt samværsforelderens reisekostnader når vedkommende skal tilbringe tid med barnet på barnets bosted.

Denne bestemmelsen kom som følge av en tidligere dom der retten kom til at den daværende ordlyden ikke dekket foreldrenes alenereiser ved henting eller bringing av barn ved samvær, eller samværsforeldres alenereiser til barnets bosted. Mer informasjon om dette kan finnes i Ot.prp.nr.69 (2007–2008) kapittel 3.2.

Reise med barnet

I noen tilfeller kan det være nødvendig at barnet reiser i følge med en voksen. Barnets alder og modenhet spiller en viktig rolle i vurderingen av om det kan reise alene eller om det må ha følge av en voksen. For ulike transportmidler er det faste aldersgrenser som bestemmer når et barn kan reise alene.

Dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene om hvorvidt barnet kan reise alene eller ikke når barnet har nådd den nødvendige alderen, skal den fastsatte aldersgrensen for det aktuelle transportmiddelet normalt være styrende.

Unntaksvis kan det likevel være rimelig å inkludere reisekostnadene for en voksen utover aldersgrensen når det er urimelig å la barnet reise alene. Dette må vurderes nøye med tanke på barnets alder, modenhet, funksjonsdyktighet, reisens varighet og om det er nødvendig med bytting av transportmiddel underveis. For barnets beste bør foreldrene også være villige til å akseptere økte reisekostnader i en overgangsperiode, slik at barnet gradvis kan venne seg til å reise alene.

§ 42 a: Varsel og mekling før flytting

av
Tilbakelevering av bortførte barn, Haag-konvensjonen og barns rettigheter, Internasjonal barnefordeling, Ulovlig bortføring av barn, Foreldreansvar og Haag-konvensjonen, Prosessen for tilbakelevering, Juridiske trinn i barnefordelingssaker, Beskyttelse av barns rettigheter, Internasjonale barnefordelingssaker, Barns beste i barnefordeling, Rettigheter til foreldre og barn, Rettslige vurderinger i barnebortføringssaker, Anke i barnefordelingssaker, Barns tilknytning og bortføring, Tvangsfullbyrdelse av Haag-konvensjonen, Barnets hjemland og bortføring, Råd om internasjonale barnefordelingssaker, Haag-konvensjonens betydning, Juridisk bistand i barnebortføringssaker, Haag-konvensjonens rettssystem, Juridisk prosess for barns tilbakelevering, Ulovlig bortføring og konsekvenser, Internasjonal barnetvangsfullbyrdelse, Foreldreansvar og rettsprosessen, Rettslig vurdering av barnets beste, Tilbakelevering og beskyttelse av barn, Internasjonale juridiske retningslinjer, Lovlig retur av bortførte barn, Advokattjenester i barnefordelingssaker, Haag-konvensjonen og barns velferd.

Når en av foreldrene vurderer å flytte, og det allerede eksisterer en avtale eller en avgjørelse om samvær, pålegges den som ønsker å flytte, å gi varsel til den andre forelderen senest tre måneder før flyttingen.

Dersom det ikke foreligger enighet mellom foreldrene angående flyttingen, blir den av foreldrene som ønsker å flytte med barnet pålagt å kreve mekling etter bestemmelsene i § 51. Denne meklingen gjelder for både flytting innenlands og utenlands. Initiativet til meklingen skal tas av forelderen som ønsker å flytte med barnet. Hvis enighet om barnets flytting ikke oppnås, kan den forelderen som har samværsrett reise sak i henhold til barneloven § 64 og be om at barnet flytter til seg, dersom vedkommende anser det som det beste for barnet. Lovteksten bør klargjøre at det kan anlegges ny sak hvis bostedsforelderen flytter med barnet uten enighet fra begge foreldrene, i samsvar med forslaget om endring i barneloven § 64 andre ledd, uten at denne endringen endrer det materielle innholdet i bestemmelsen.

Mekling som gjennomføres i henhold til denne bestemmelsen, kan benyttes som grunnlag for rettssaker om foreldreansvar, fast bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet. Dette gjelder under forutsetning av at en meklingsattest presenteres, som er et krav i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

Fra 1. juli 2016 ble varslingsplikten formalisert i ny § 42 a Varsel ved flytting. Denne endringen endret fristen for varsling før flytting fra seks uker til tre måneder. Hensikten bak endringen var å gi foreldrene bedre tid til å oppnå enighet gjennom mekling eller få en midlertidig avgjørelse fra domstolen før flyttingen blir iverksatt.

Mekling som blir gjennomført etter denne bestemmelsen, kan brukes som grunnlag for saker om foreldreansvar, bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet, hvor det kreves en meklingsattest i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

En Høyesterettsdom datert 24. september 2020 – HR-2020-1843-A – håndterte fastsettelse av fast bosted for felles barn og diskuterte blant annet konsekvensene av å bryte plikten til å varsle den andre forelderen før en nasjonal flytting med barnet, i henhold til barneloven § 42 a. I denne saken hadde mor ikke overholdt varslingsplikten før flyttingen. Høyesterett kom samstemt frem til at brudd på varslingsplikten ikke kan føre til at fast bosted endres, med mindre dette er til barnas beste basert på en konkret vurdering av forholdene i saken. Det var imidlertid uenighet med en stemme om utfallet av denne vurderingen.

Denne dommen gir retning for konsekvensene av å bryte varslingsplikten. I avsnitt 58-66 undersøker førstevoterende nærmere varslingsplikten i § 42 a. Bestemmelsen fastsetter ingen spesifikke formkrav til varselet, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113. Likevel indikerer hensikten at varselet må gi tydelig informasjon til den andre forelderen om planene om flytting, for å stimulere til diskusjon om spørsmålene som flyttingen reiser. Tidsfristen på tre måneder gir også muligheten til å starte en rettslig prosess om fast bosted og be om en midlertidig avgjørelse før flyttingen faktisk skjer, se Rt-2011-1564 avsnitt 36.

Barneloven har ingen sanksjoner ved brudd på varslingsplikten, noe som er en bevisst avgjørelse fra lovgiverens side, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113 og Ot.prp. nr. 104 (2008-2009) side 45. Likevel kan manglende varsling være ett av flere elementer som tas i betraktning ved vurderingen av hva som er til barnets beste. Fraværende varsling kan blant annet gi informasjon om hvor egnet vedkommende er til å ivareta barnets behov for kontakt med begge foreldrene.

Utfordringer og rettslige rammer i samværsspørsmål

av
juridisk morskap, barneloven, morskap i Norge, juridisk foreldreskap, surrogatiavtaler, assistert befruktning, farskap i Norge, medmorskap, norsk lov om morskap, mors rettigheter, juridiske forhold ved fødsel, rettslig separasjon, enke og farskap, barnelovens bestemmelser, medmødre, norske juridiske regler, surrogati i Norge, familielov, rettigheter ved surrogati, rettssaker om morskap, medmor ved assistert befruktning, rettssaker om farskap, norsk lov om foreldre, juridiske unntak i morskap, rettslige konsekvenser ved surrogati, juridisk presumsjon, morskap ved ekteskap, medmors rettigheter, juridiske spørsmål om farskap, juridisk klarhet i morskap, farskap etter separasjon

Samvær er ikke bare en rettighet, men også en mulighet for foreldrene å samarbeide til beste for barnet. Foreldre har myndighet til å avtale omfanget av samvær basert på hva som oppleves som mest hensiktsmessig for barnet. Denne avgjørelsen bør nødvendigvis inkludere barnets mening, med hensyn til alder og modenhet. Samvær skal kun eksistere når det kan fastslås at det er til barnets beste.

Den forelderen som ikke bor fast sammen med barnet, har generelt sett rett til samvær. På samme måte har barnet rett til samvær med begge foreldrene. Denne retten til samvær står uavhengig av om foreldrene har foreldreansvar eller ikke.

Forelderen med samvær har myndighet til å ta daglige avgjørelser, inkludert påkledning, måltider, leggetider, aktiviteter og mer. Dette gir samværsforelderen en aktiv rolle i barnets rutiner og dagligliv.

Bostedsforelderen har en større myndighet når det gjelder mer omfattende beslutninger i barnets dagligliv, som søknader om fravær fra skolen eller deltakelse i tidkrevende fritidsaktiviteter. I tilfeller der det oppstår konflikter som ikke er direkte knyttet til foreldreansvaret eller daglig omsorg, er det vanligvis bostedsforelderen som har den avgjørende stemmen.

Foreldrene har frihet til å avtale omfanget av samværet. Samtidig må det for hvert enkelt barn inngås en konkret avtale mellom foreldrene eller fastsettes en ordning gjennom en rettsavgjørelse. Barnets mening skal tas i betraktning før en avtale inngås.

“Vanlig samvær” har en spesifikk definisjon i loven. Dette omfatter blant annet en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien, samt annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Denne samværsordningen gjelder imidlertid bare når vanlig samvær er avtalt eller fastsatt.

Samfunnsutviklingen har økt bevisstheten om betydningen av å opprettholde nære relasjoner med begge foreldrene, selv ved separasjon. Samværsordninger skal tilpasses hver enkelt situasjon og ta hensyn til faktorer som barnets alder, nærhet til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å sette betingelser for samvær, som for eksempel tilsyn under samværet. Dette skjer når det er nødvendig for å sikre forsvarlig samvær. Samværsforelderen kan avtale dette med den andre forelderen eller søke domstolene om å fastsette slike betingelser.

Forskrift om tilsyn ved samvær: § 1 virkeområde og formål

av
Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Forskrift om tilsyn ved samvær er en sentral forskrift som gir detaljerte regler for tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson fastsatt av retten etter barneloven § 43 a. Denne forskriften, som er forankret i barneloven § 43 a åttende ledd, har to hovedformål. Først og fremst er det å sikre at tilsyn ved samvær vil være til barnets beste. I tillegg er det ment for å bidra til en forsvarlig og effektiv oppnevnelse av en tilsynsperson og trygg gjennomføring av tilsynssamværet.

Det første leddet i § 1 fastsetter forskriftens virkeområde. Det gir utfyllende bestemmelser om oppnevnelse av personer som skal føre tilsynet, gjennomføring av tilsynssamværet, rapportering, og kravet om politiattest i henhold til den nye § 43 a, 8. ledd i barneloven. Det fremgår av loven at både vilkåret om “barnets behov” og vilkåret om “særlege høve” skal være oppfylt før retten gir pålegg om å oppnevne en tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at samvær med tilsyn, enten formålet er beskyttelse eller støtte, skal begrenses mot ulike former for sakkyndig bistand med sikte på utredning av en foreldretvist etter barneloven. Samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson skal ikke brukes til observasjon av barnet og samværsforelderen der det skal være sakkyndig bistand etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 og 3. Dette betyr at ordningen ikke skal brukes der det er behov for å prøve ut en samværsavtale etter barneloven § 61 første ledd nr. 7.

Forskriften tydeliggjør også at tilsynsordningen skal avgrenses mot oppgaver som utelukkende innebærer å føre en spesiell kontroll med samværsforelder, uten at tilsynet relateres til samværet som sådan. Dette inkluderer også oppfølging av andre vilkår som retten har fastsatt i henhold til barneloven § 43 tredje ledd første punktum. For eksempel kan dette være å kontrollere om samværsforelder er ruspåvirket eller at det ikke oppbevares våpen eller narkotika i boligen der samværet finner sted. Tilsynspersonens funksjon skal med andre ord knyttes til forholdet rundt samværet mellom barn og foreldre.

Andre ledd i § 1 angir forskriftens formål, som er å sikre barneperspektivet og å bidra til at gjennomføringen av tilsynsordningen blir funksjonell og forsvarlig. I sum bidrar disse reglene til å skape en balansert og rettferdig praksis for tilsyn ved samvær, med barnets beste interesser som det sentrale fokuspunktet.

Samvær når samværsforelderen er ilagt et kontaktforbud/besøksforbud

av
Samvær når samværsforelderen er ilagt et kontaktforbud/besøksforbud advokat barnefordeling

Barneloven § 43 b regulerer situasjoner der noen har fått forbud mot å ha kontakt med et barn i henhold til straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a. Bestemmelsen innebærer at personen ikke kan ha samvær med barnet etter avtale eller avgjørelse, med mindre forbudet gir unntak for dette. Det kan heller ikke inngås en avtale om samvær når det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud.

Forbudet gjelder også i situasjoner der besøksforbudet eller kontaktforbudet bare gjelder for barnet, eller både forelder og barnet. Personer som får et slikt forbud, uansett om de er foreldre eller andre med samværsrett, kan ikke gjøre gjeldende rett til samvær med barnet selv om dette er fastsatt av domstolen eller avtalt mellom partene i henhold til reglene i barneloven.

Det følger av barneloven § 65 at det ikke skal fastsettes tvangsbot dersom oppfyllelsen av samværsretten er umulig, for eksempel hvis det er en risiko for at barnet vil utsettes for vold eller annen skade. Dette vil være relevant i saker der det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud.

Foreldre kan heller ikke inngå avtale om samvær når det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud. Hvis foreldre allerede har fått fastsatt samvær etter barnevernloven, vil kontaktforbud eller besøksforbud bety at «noe annet er bestemt» i henhold til barnevernloven § 4-19, siden samvær ikke kan gjennomføres etter barneloven. Hvis det allerede er fastsatt samvær, vil kontaktforbud og besøksforbud bety at dette samværet ikke kan gjennomføres, med mindre det er fastsatt i forbudet at samvær skal være tillatt.

Unntak fra forbudet kan gjøres dersom det er fastsatt i lov eller avgjørelse. I slike tilfeller må det klart fremgå på hvilken måte samværet kan begrenses, og avgjørelsen må inneholde detaljerte retningslinjer om hva begrensningene går ut på og hvordan de skal praktiseres.

Barneloven § 43 b sikrer at barnets interesser og velferd alltid kommer først. Lovbestemmelsen klargjør gjeldende rett og sikrer at det ikke kan inngås avtaler som bryter med kontaktforbud eller besøksforbud. Forbudet er viktig for å beskytte barnet mot eventuelle skader eller farer som kan oppstå når noen med kontaktforbud eller besøksforbud har samvær med barnet.

Hvor fornøyd er samværsforeldrene med samværet?

av

I en undersøkelse gjort i 2001 (Kari Jevne “Samværsfedre – ansvarsløse lekeonkler eller ordentlige pappaer”) viser resultatet at av fedre som har samvær så er 76% fornøyde med samværet, mens hvor mødre har samvær er 67% fornøyde.

Vi har en rettstradisjon hvor morspresumpsjonen har stått sterkt formelt og som enda viser muskler i norske domstoler hos enkelte aktører som har praktisert barneretten i en slik epoke. Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan være en sammenheng mellom den selvfølge at noen mødre føler et større “eierskap” til barna og at de er mindre fornøyde med å være i en posisjon hvor de er samværsforeldre. Man kan se det fra et likestillingsperspektiv eller fra en mer rettsfilosofisk vinkel, men jeg hører gjerne andres synspunkter på denne forskjellen mellom mor og far.

Hvor fornøyd er samværsforeldrene med samværet?

av

I en undersøkelse gjort i 2001 (Kari Jevne “Samværsfedre – ansvarsløse lekeonkler eller ordentlige pappaer”) viser resultatet at av fedre som har samvær så er 76% fornøyde med samværet, mens hvor mødre har samvær er 67% fornøyde.

Vi har en rettstradisjon hvor morspresumpsjonen har stått sterkt formelt og som enda viser muskler i norske domstoler hos enkelte aktører som har praktisert barneretten i en slik epoke. Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan være en sammenheng mellom den selvfølge at noen mødre føler et større “eierskap” til barna og at de er mindre fornøyde med å være i en posisjon hvor de er samværsforeldre. Man kan se det fra et likestillingsperspektiv eller fra en mer rettsfilosofisk vinkel, men jeg hører gjerne andres synspunkter på denne forskjellen mellom mor og far.