Skal dømte overgripere ha samvær med sine barn?

Jeg hørte på nyhetene i dag at dette burde være en enkel sak. Selvfølgelig bør de ikke det ble det sagt om en sak hvor far hadde forgrepet seg på datter.

Jeg mener ikke dette generelt sett er en enkel sak. Vinklingen blir i media som regel feil. Spørsmålet er ikke om en far eller en mor (ja, det finnes kvinner som begår overgrep) skal ha rett til samvær. Spørsmålet er om det vil være barnets beste å ha samvær med en forelder som har begått overgrep enten mot barnet selv eller mot andre barn. Barneloven er ikke et instrument som skal benyttes til å straffe overgripere men en lov som skal værne om barns interesser og behov, og derigjennom regulere rettighetene også for foreldrene.

Det som er viktig er at diskusjonen ikke blir unyansert. At man får med den dimensjonen som ligger i barnets behov for samvær på tross av uheldige omstendigheter så lenge man kan nøytralisere fremtidig skade med kontrolltiltak. Det blir for enkelt å si at dette er en enkel sak. Det er en vanskelig sak å balansere barnets behov for kontakt med barnets behov for beskyttelse.