Samvær under tilsyn: Internasjonale aspekter og ansvar for tilsynspersoner

jurisdiksjon i samværssaker, internasjonale aspekter, barneloven § 82, norsk domstol, samværssak, internasjonale dimensjoner, Nordisk familierettslig konvensjon, juridiske spørsmål, oppnevning av tilsynsperson, barneverntjenesten, taushetsplikt, undersøkelsessak, barnets beste, rettens pålegg, internordiske forhold, ekteskapssak, felles barn, norsk statsborger, bosted, internasjonale avtaler, separasjonssak, skilsmisse, jurisdiksjonsregler, ansvar for tilsynspersoner, juridisk rådgivning.

I noen tilfeller kan samværssaker i Norge involvere barn som ikke er bosatt i landet. Dette kan reise komplekse spørsmål om jurisdiksjon og ansvar. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på jurisdiksjonsreglene i barneloven, spesielt i lys av internasjonale aspekter, og vi vil også diskutere ansvar og oppnevning av tilsynspersoner i slike saker.

Jurisdiksjon i samværssaker

Barneloven, nærmere bestemt § 82, fastsetter regler om jurisdiksjon i samværssaker. I noen tilfeller kan norsk domstol fastsette samvær for barn som ikke er bosatt i Norge. Dette gjelder spesielt i følgende situasjoner:

  1. Norsk statsborger: Dersom en av foreldrene er norsk statsborger, kan norsk domstol ha jurisdiksjon over samværssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.
  2. Barn født i Norge: Hvis barnet er født i Norge og har hatt bosted her, kan også norsk domstol ha jurisdiksjon.
  3. Ekteskapssak med felles barn: I tilfeller der det pågår en ekteskapssak med felles barn, kan spørsmål om samvær etter barneloven dras inn som en del av ekteskapssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.

Internasjonale aspekter

Når det gjelder internasjonale aspekter ved jurisdiksjon, spiller Nordisk familierettslig konvensjon en viktig rolle. Denne konvensjonen, som ble inngått i 1931, regulerer spørsmål om ekteskap, adopsjon og vergemål i nordiske land. Konvensjonen innebærer at i tilfeller der nordiske land er involvert, går reglene om jurisdiksjon i konvensjonen foran de norske reglene i barneloven § 82.

Dette betyr at konvensjonen regulerer adgangen til å ta med foreldretvister som en del av saken om separasjon eller skilsmisse i internordiske forhold. Derfor er det viktig å være oppmerksom på konvensjonens bestemmelser når det oppstår samværssaker med internasjonale dimensjoner.

Oppnevning av tilsynspersoner

Når det gjelder oppnevning av tilsynspersoner i samværssaker, er dette en ny oppgave for barneverntjenesten. Tilsynspersonen spiller en viktig rolle i å sikre barnets trygghet under samvær. Barneverntjenesten skal motta opplysninger om barnet og foreldrene i forbindelse med oppnevningen. Reglene om taushetsplikt etter barnevernloven gjelder i denne sammenhengen, og opplysningene må behandles konfidensielt.

Det er viktig å merke seg at oppnevningen av tilsynsperson ikke automatisk medfører opprettelsen av en undersøkelsessak etter barnevernloven. Dette vil bero på en konkret vurdering fra barneverntjenesten. Selv om oppnevningen ikke nødvendigvis utløser en undersøkelsessak, gir den barneverntjenesten muligheten til å følge opp barnets situasjon og sikre at samværet skjer i tråd med rettens pålegg.

I tilfeller der samværssaker involverer internasjonale aspekter, er det viktig å være oppmerksom på både de norske reglene og eventuelle internasjonale avtaler som Nordisk familierettslig konvensjon. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste blir ivaretatt, selv i saker med komplekse juridiske spørsmål.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrett

21. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken går i tingretten sine lokaler i Sandnessjøen.

Alstahaug tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene Alstahaug, Vefsn, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal. Det er rundt 30.000 innbyggere i rettskretsen. Alstahaug tingrett holder til i Sandnessjøen. I tillegg har domstolen lokaler i Mosjøen.

Hammerfest tingrett – Sak etter barneloven

hammerfesttingrett

31. mai 2016 er advokat Wulff Hansen i Hammerfest tingrett i sak etter barneloven (barnefordeling/foreldretvist.)

Hammerfest tingrett  har kontorsted i Hammerfest i Finnmark og rettskretsen omfatter kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp.


Jeg har og har hatt flere saker i Finnmark. Da i Alta tingrett, Hammerfest tingrett og Øst-Finnmark tingrett i Vadsø.

Tingretten nekter å oppnevne sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

barnefordelingsadvokat

I barneloven § 61, første ledd nr. 3 heter det etter lovendringen 01.01.2014 at:

Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.

Ordlyden er i dag mer formanende mot tingretten da det i første setning sies klart at der det trengs bør retten oppnevne sakkyndig for å uttale seg. Bestemmelsen tar videre i dag inn eksempler på problemstillinger som vanligvis vil være en pådriver for en slik oppnevning. Det er en noe merkelig oppbygging av bestemmelsen når det i første setning brukes “bør” når det trengs og det i andre setning sies det at i disse (alvorlige) tilfellene “kan” retten oppnevne en sakkyndig. God systematikk tilsier at rekkefølgen av disse to burde endres. Altså at retten kan oppnevne der det trengs, men i de gitte tilfellene av alvorlige problemstillinger bør retten gjøre det. Dette ville gitt en bedre og mer logisk systematikk. Ved neste revisjon bør dette endres.

Dersom retten kommer til at det ikke skal oppnevnes sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3 kan denne avgjørelsen påankes. Dette følger direkte av barneloven § 62 hvor det heter:

§ 62. Anke over avgjerder under saksførebuinga

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6.

Her fremgår det at bare nr. 3 og nr. 6 tiltakene i § 61 kan ankes over til lagmannsretten.

Hadde “bør” og “kan” endret rekkefølge slik jeg angir ville nok dette medført bedre retningslinjer for tingrettene.