separasjon

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Meklers oppdrag og mandat

av
barns rettigheter, barnekonvensjonen, FN-konvensjoner, internasjonale avtaler, menneskerettigheter, norsk rett, inkorporering, ratifisering, barns deltakelse, folkerett, barnerettigheter i Norge, barns innflytelse, menneskerettsloven, barns velferd, barnekonvensjonens betydning, barns situasjon, grunnlovsbestemmelse, ratifisering i Norge, barnekonvensjonens historie, internasjonale standarder, FN-erklæring om barns rettigheter, barnekonvensjonsrettslige forpliktelser, barns uttalerett, norsk lovverk, FN-generalforsamling, barns særlige situasjon, FNs internasjonale barneår, barns rettigheter i norsk rett, menneskerettighetskomité, norske forbehold i barnekonvensjonen

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir klare retningslinjer og rammer for mekling i saker som involverer foreldreansvar, bosted, og samvær når foreldre ikke bor sammen. Meklers oppdrag og mandat er av avgjørende betydning for å sikre barnets beste i slike situasjoner.

Hvem omfattes av meklingsordningen?

Meklingsordningen gjelder foreldre med barn under 16 år. Dette gjelder for barnets juridiske foreldre, og foreldreskapet skal normalt være registrert i folkeregisteret. Meklingsplikten gjelder også for unge foreldre under 18 år med foreldreansvar, og i saker der foreldrene bor i utlandet, men saken skal behandles etter norsk rett.

Når og hvorfor skal foreldre mekle?

Foreldre skal mekle ved samlivsbrudd, før søknad om separasjon eller skilsmisse (dersom de er gift eller samboere), og ved uenighet om flytting av barnet. Mekling er også påkrevd før en sak kan bringes inn for domstolen (foreldretvister) når det er uenighet om foreldreansvar, bosted, samvær, eller barnets bosted i utlandet.

Mekler kan ikke nekte foreldrene mekling etter at saken nettopp er avgjort av retten, da domstolene tar stilling til om vilkårene for å reise sak er oppfylt. Mekler kan avvise begjæring om mekling når det fremstår som klart at foreldrene ikke vil reise sak for domstolen.

Unntak fra mekling

Det er unntak fra mekling i visse tilfeller, for eksempel når det kreves skilsmisse etter formell separasjon eller når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse. Unntak gjelder også når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot sine egne barn.

Taushetsplikt for meklere

Alle meklere har taushetsplikt etter barneloven og ekteskapsloven. Taushetsplikten gjelder opplysninger om “personlige forhold” som mekler får kunnskap om i forbindelse med meklingsoppdraget. Dette inkluderer opplysninger om klientforhold og opplysninger som kommer fram under meklingen.

Mekler har ansvar for å sikre at taushetsbelagt informasjon ikke blir kjent for uvedkommende, inkludert opplysninger som sendes elektronisk.

Opplysningsplikt til barnevernet

Meklere har på visse vilkår opplysningsplikt til barnevernet, spesielt i saker der barnets beste kan være truet. Denne plikten omfatter både opplysninger som mekler gir av eget tiltak og pålegg fra barneverntjenesten.

Meklers beslutningsmyndighet

Mekler har beslutningsmyndighet når det gjelder meklingens gjennomføring, inkludert spørsmål om oppmøteplikt, fritak fra mekling, og deltakelse av støttepersoner i meklingen. Meklers beslutninger er prosessledende og kan ikke påklages.

Forholdet til forvaltningsloven

Familievernkontorene, der meklere jobber, er forvaltningsorganer i henhold til forvaltningsloven, og derfor gjelder forvaltningslovens regler i tillegg til spesialreglene i familievernkontorloven.

Forskriften gir en klar struktur og tydelige retningslinjer for meklere i deres viktige arbeid med å hjelpe foreldre med å finne løsninger som ivaretar barnets beste i saker som berører foreldreansvar, bosted, og samvær. Ved å følge disse retningslinjene kan meklere bidra til å skape bedre forhold for barn i slike utfordrende situasjoner.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Meklingsattest

av
Meklingsattest, Foreldremekling, Ekteskapsloven, Barneloven, Samlivsbrudd, Meklingsprosess, Utstedelse av attest, Separat mekling, Meklingsattestens innhold, Gyldighet av meklingsattest, Dokumentasjon på mekling, Foreldrekonflikter, Barnas beste, Rettsprosessen, Familievernkontor, Personvern i mekling, Meklingsplikt, Konfliktløsning, Foreldreansvar, Juridisk veiledning, Samlivsbruddsprosess, Fritak fra møteplikt, Skilsmisse, Meklingstimer, Avtale om barna, Meklingssaker, Meklerens rolle, Juridisk rådgivning, Separasjon, Samlivsbruddsadvokat, Familielov. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Meklingsattest skal alltid utstedes etter at den obligatoriske meklingstimen er fullført. Det er ikke et vilkår for å utstede attest at foreldrene er kommet fram til en avtale. Dette sikrer at begge foreldrene formelt har gjennomgått meklingen, uavhengig av resultatet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at en forelder som ikke møter til mekling, ikke skal få meklingsattest, med mindre han eller hun er fritatt fra å møte i henhold til § 7 annet ledd. Dette er en viktig regel som sikrer at meklingsattesten utstedes kun til de som aktivt deltar i meklingsprosessen.

Separat mekling og utstedelse av meklingsattest

Ved separat mekling, i henhold til § 7 første ledd, utstedes attest først etter at begge foreldrene har møtt til første time. Dette er en praksis som gir foreldrene anledning til å gjennomføre separate meklingsøkter, en mulighet som kan være nødvendig i spesielle situasjoner, for eksempel ved tilfeller av vold eller andre sterke grunner.

Meklingsattestens innhold

Meklingsattesten skal inneholde viktige opplysninger som dato for meklingen, navnene på foreldrene, hvem som har vært mekler, og tidspunktet for den obligatoriske meklingstimen. Det skal også fremgå av attesten om en forelder er fritatt fra møteplikt i henhold til § 7 annet ledd. Innholdet i meklingen eller avtalen skal imidlertid ikke inkluderes i attesten, for å beskytte personvernet til foreldrene.

Attestens gyldighet

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder fra utstedelsesdatoen. I løpet av denne perioden har foreldrene ikke rett til å gjennomføre ny mekling, med mindre saken gjelder flytting etter barnelovens § 51 fjerde ledd. Dette gir foreldrene muligheten til å løse andre spørsmål og konflikter i en meklingssesjon uten å måtte oppdatere attesten.

Bekreftelse på antall timer

For foreldre som ønsker dokumentasjon på at de har meklet videre, kan mekleren gi en bekreftelse på antall timer ved å levere utskrift av meklingsprotokollen. Dette kan være nyttig for å bevise deltakelse i tilfeller der det er nødvendig.

Meklingsattesten er en viktig dokumentasjon som sikrer at begge foreldrene har deltatt i meklingsprosessen som er pålagt ved samlivsbrudd. Denne formaliteten er designet for å støtte en rettferdig og gjennomsiktig prosess som tar hensyn til barnets beste og foreldrenes behov. Det er viktig å forstå reglene knyttet til meklingsattesten og dens betydning i samlivsbruddssaker.

Barneloven § 54 – Meklingsattest

av
barneloven § 54, meklingsattest, mekling, konfliktløsning, foreldreansvar, bosted, samvær, meklingsprosess, meklingsordning, mekler, gyldighetsperiode, separasjon, utvidet barnetrygd, stevning, meklingsattestkrav, meklingsforskrift, meklingsprosedyre, innkalling, foreldrekonflikt, dialog, kompromiss, barnets beste, konfliktreduserende tiltak, fredelig løsning, harmonisk overgang, foreldrekoordinering, foreldrepartisipasjon, samboende foreldre, gifte foreldre, midlertidige avtaler, konfliktminimering

I enhver prosess med separasjon eller uenighet om foreldreansvar, bosted eller samvær, spiller barneloven § 54 en viktig rolle. Denne bestemmelsen handler om meklingsattest, et dokument som utstedes etter en times mekling, og som har betydning for flere viktige aspekter i foreldres liv.

Meklingsattesten utstedes når begge parter har deltatt i en times mekling hos en mekler. Hvis foreldrene ikke oppnår enighet, blir de oppfordret til å fortsette meklingen i opptil tre timer. Dersom mekleren anser det som mulig at partene kan komme til en avtale, kan det tilbys ytterligere tre timer med mekling. Denne ekstra tiden kan være avgjørende for å finne felles grunnlag og oppnå enighet om viktige spørsmål.

En meklingsattest har en gyldighetsperiode på seks måneder. Denne attesten er nødvendig for å begjære separasjon, søke om utvidet barnetrygd eller legge ved stevning i saker som omhandler foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Det er viktig å merke seg at den parten som ønsker å bruke meklingsattesten, må selv delta i meklingen. Selv om den andre forelderen ikke møter opp, vil den som møter ha rett til å få utstedt meklingsattest.

Da bestemmelsen ble innført i dagens form, falt kravet til 3 meklinger bort. Dette betyr at det ikke lenger er nødvendig å sende ut flere innkallinger for mekling. Departementet vil imidlertid vurdere eventuelle formaliteter rundt innkallingsprosessen i fremtidige endringer av meklingsforskriften. Det er også verdt å merke seg at foreldre som ønsker å fortsette meklingen, kan få utstedt meklingsattest etter en times mekling.

Kravet om mekling gjelder både for gifte og samboende foreldre. Dersom partene ikke oppnår enighet etter fire timer med mekling, skal mekleren vurdere muligheten for en løsning hvis partene tilbys ytterligere tre timer med mekling. Det er viktig å påpeke at disse ekstra timene ikke tildeles automatisk, men baseres på meklerens skjønn. I fremtidige forskrifter og rundskriv vil det bli regulert nærmere i hvilken grad disse timene kan benyttes over en lengre tidsperiode når mekler mener det er behov for å utprøve midlertidige avtaler.

Meklingsattesten er et verktøy som fremmer dialog og konfliktløsning mellom foreldre. Den oppfordrer til samarbeid og forsøk på å finne felles løsninger til beste for barnet. Gjennom meklingsprosessen kan foreldrene få muligheten til å forstå hverandres perspektiver og finne kompromisser som tar hensyn til barnets beste.

Barneloven § 54 har til hensikt å fremme fredelig konfliktløsning og beskytte barnets interesser. Meklingsattesten er ikke bare et formelt dokument, men en mulighet for foreldre å finne felles grunnlag og bygge en bedre fremtid for barnet. Ved å oppmuntre til mekling gir loven håp om en harmonisk overgang i samlivsbruddssituasjoner og bidrar til å minimere konfliktnivået.

Meklingsattesten – En viktig dokumentasjon etter mekling

av
meklingsattest, mekling etter ekteskapsloven, barneloven, foreldrekonflikt, meklingsprosess, separasjon, skilsmisse, meklingstimer, utstedelse av attest, foreldresamarbeid, mekler, gyldighet, fraværsgrunn, rimelig tid, obligatorisk meklingstid, møteplikt, fritak fra møteplikt, separat mekling, klage på vedtak, foreldretvist, personalia, dokumentasjon, meklingsprotokoll, rettigheter etter meklingsattest, avtale om barnets omsorg, ny mekling, flytting, meklingsmøte, meklingsprosessen, meklingsmerknader

Når foreldre går gjennom en separasjon eller skilsmisse, er det vanlig at de blir pålagt å delta i mekling. Mekling er en prosess der foreldrene møtes med en mekler for å diskutere og finne løsninger for barnets omsorg og foreldresamarbeid. Etter en meklingssesjon er det vanlig å utstede en meklingsattest som bekrefter at foreldrene har deltatt i meklingen.

Ifølge forskriften skal meklingsattesten utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene ønsker å fortsette meklingen. Dette betyr at selv om man ikke har kommet til en avtale, vil man likevel få en meklingsattest etter den første meklingstimen. Det er viktig å merke seg at dersom en av foreldrene ikke møter opp til meklingen, vil vedkommende ikke få meklingsattest. Meklingsattesten utstedes kun når begge foreldrene har deltatt i meklingen.

I tilfeller der en forelder har gyldig fraværsgrunn for ikke å møte opp til mekling, kan mekler likevel utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen vedvarer innenfor en rimelig tid. Dette skal sikre at en forelder ikke blir ekskludert fra å få meklingsattest på grunn av uforutsette omstendigheter. Meklingsattesten skal tydelig angi hvem som har vært mekler, samt datoen for utstedelsen av attesten.

Det er viktig å merke seg at meklingsattesten skal reflektere om bare den ene forelderen har deltatt i meklingen. Dette er relevant informasjon som bør fremgå av attesten for å gi en nøyaktig oversikt over meklingsprosessen.

En meklingsattest har en gyldighet på seks måneder. Innenfor denne perioden har foreldrene ikke rett til ny mekling. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at hvis meklingsprosessen strekker seg over mer enn seks måneder, vil den opprinnelige attesten ikke lenger være gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling for å få en gyldig meklingsattest.

Det er verdt å nevne at meklingsattesten ikke skal inneholde informasjon om innholdet i meklingen eller innholdet i en eventuell avtale. Videre skal attesten heller ikke indikere om barnet eller en fullmektig har deltatt i meklingen. Attesten er primært en bekreftelse på at foreldrene har deltatt i meklingssesjonen.

Hvis foreldrene ønsker dokumentasjon på antall meklingstimer de har deltatt i, kan mekleren gi en bekreftelse ved å utlevere en utskrift av meklingsprotokollen. Dette kan være nyttig for foreldrene hvis de trenger å dokumentere sin innsats i meklingsprosessen.

Det er viktig å merke seg at utstedelsen av meklingsattesten er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages direkte. Hvis man ønsker å klage på ugyldighet eller mangler ved attesten, må dette eventuelt anføres som argumenter i en klage på vedtaket om separasjon eller skilsmisse, i henhold til ekteskapsloven § 20 og § 22, eller fremmes for domstolen i foreldretvistsaker.

I tilfeller der en forelder opplever gjentatte eller vedvarende gyldige fraværsgrunner, kan mekleren innkalle den andre forelderen til en meklingsmøte og utstede en meklingsattest til vedkommende. Dette er for å sikre at begge foreldrene får muligheten til å delta i meklingsprosessen, selv om den ene forelderen har hatt gyldige fraværsgrunner.

Summert opp er meklingsattesten en viktig dokumentasjon som bekrefter foreldrenes deltakelse i mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Attesten gir informasjon om meklingsprosessen, inkludert hvem som har vært mekler, dato for utstedelse, og om begge foreldrene har deltatt. Det er viktig å forstå attestens gyldighet på seks måneder, samt de nødvendige tiltakene som må tas hvis meklingsprosessen strekker seg over denne perioden. Ved behov for dokumentasjon av antall meklingstimer, kan foreldrene be om en bekreftelse basert på meklingsprotokollen. Meklingsattesten er en viktig del av den juridiske prosessen, og det er derfor essensielt å være kjent med forskriften som regulerer utstedelsen av attesten.

Vi håper denne informasjonen har gitt deg et bedre innblikk i meklingsattestens betydning og de relevante bestemmelsene i forskriften. Hvis du har ytterligere spørsmål eller trenger mer informasjon, anbefales det å kontakte en advokat eller juridisk ekspert for rådgivning.

Plikt til å møte til mekling – En sentral del av prosessen

av
mekling etter ekteskapsloven, barneloven, forskrift om mekling, meklingsmøte, innkalling til mekling, skriftlig innkalling, fraværsgrunn, obligatorisk meklingstime, Bufetats standardbrev, innkallingsfrist, rimelig varsel, meklingsattest, møteplikt, fullmektig, separat mekling, tvingende grunner, alvorlig vold, overgrep mot egne barn, bosatt i utlandet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, møte med fullmektig, prosessledende beslutninger, fritak fra møteplikt, telefon- eller videomekling, separasjon, skilsmisse, utvidet barnetrygd, norsk mekler, utenriksstasjoner, snever unntaksmulighet.

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven påligger det foreldrene en plikt til å møte samtidig for mekler. I spesielle tilfeller kan mekler tillate at en eller begge foreldre møter sammen med en fullmektig. I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekler også bestemme at det skal mekles separat for foreldrene.

Likevel, det er viktig å påpeke at en forelder ikke er forpliktet til å møte dersom det foreligger tvingende grunner. Mekler skal vurdere om tvingende grunner er til stede, og det er meklerens ansvar å avgjøre om forelderen er fritatt fra møteplikten. Videre er det heller ikke pålagt møteplikt til mekling dersom en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, i samsvar med § 8a. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, er det ingen plikt til mekling for denne forelderen. I tilfeller der begge foreldrene eller den som har begjært mekling også bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i spesielle tilfeller gi unntak fra møteplikten. Ved samlivsbrudd for samboere er det ikke en plikt til mekling dersom en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet.

Møteplikten i mekling er hovedsakelig basert på at begge foreldrene skal være tilstede samtidig. Hvis bare den ene forelderen møter til den obligatoriske meklingstimen og mottar attest, har den andre forelderen likevel rett til mekling for å motta en attest.

Det er ulike scenarier avhengig av om den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen:

  • Hvis den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen, kan foreldrene møte sammen fra den andre timen og fremover. Forelderen som ikke deltok i den første timen vil motta attest etter den andre timen (første felles time). Foreldrene må melde fra innen fire uker etter den første meklingstimen dersom de ønsker å fortsette meklingen.
  • Hvis den forelderen som møtte alene allerede har mottatt en attest og ikke ønsker å fortsette meklingen, må den andre forelderen begjære ny mekling dersom vedkommende ønsker å få en attest, se merknaden til § 11. Den forelderen som allerede har en attest, skal inviteres til meklingen, men det skal informeres i innkallingsbrevet om at vedkommende ikke har møteplikt.

Det kan være situasjoner der mekleren i spesielle tilfeller tillater at en eller begge foreldrene mø

ter med en fullmektig. Med fullmektig menes en støtteperson for forelderen, ikke en som representerer forelderen. Mekleren må nøye vurdere denne tillatelsen og ta hensyn til at informasjonen som deles i meklingsrommet kan være sensitiv og underlagt taushetsplikt, som mekleren er bundet av, men som fullmektigen ikke er. Et eksempel på en situasjon der det kan være aktuelt å tillate en forelder å møte med en fullmektig, er når en av foreldrene kan kreve skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men likevel ønsker å gå veien om separasjon.

Hvis mekleren gir en forelder tillatelse til å møte med en fullmektig, skal den andre forelderen informeres om dette før meklingsmøtet. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Mekleren bør også vurdere om den andre forelderen skal få muligheten til å møte med en fullmektig for å opprettholde en balanse mellom foreldrene. Det er viktig å merke seg at adgangen til å ha med en fullmektig skal være begrenset, og mekleren bør vurdere om separat mekling eller muligheten for to meklere er en bedre løsning i disse sakene. Meklerens beslutning om hvorvidt en forelder skal få møte med en fullmektig er prosessledende og kan ikke påklages.

I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekleren beslutte at det skal være separat mekling. Separat mekling innebærer at foreldrene møter til separate meklingstimer på forskjellige tidspunkter. Det må være god tidsavstand mellom timene slik at foreldrene ikke møter hverandre. Foreldrene skal heller ikke få informasjon om hverandres møtetidspunkt. Unntaket om separat mekling er ment å gjelde i helt spesielle tilfeller.

Separat mekling kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  • En forelder har eller har hatt besøksforbud mot den andre forelderen eller barna.
  • En forelder oppholder seg på krisesenter, og det vil være utrygt å møte den andre forelderen til mekling.
  • Det har vært utøvet vold.
  • En forelder har voldsalarm.
  • En forelder bor på sperret adresse.
  • En forelder kan kreve direkte skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men ønsker å gå veien om separasjon fordi dette oppleves som mindre belastende.

Mekleren skal gjøre en konkret vurdering av om det foreligger sterke grunner som gir adgang til separat mekling. Mekleren tar beslutningen basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som ber om separat mekling. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om begjæringen eller grunnlaget for denne. Mekleren skal heller ikke innhente opplysninger fra den andre forelderen. Hvis separat mekling blir innvilget, skal begge foreldrene informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Meklerens beslutning er prosessledende og kan ikke påklages.

Det finnes også situasjoner der mekleren kan frita en forelder fra plikten til å møte til mekling. Forelderen må søke om fritak for møteplikten. Fritak kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  1. “Tvingende grunner” hindrer forelderen fra å møte. Tvingende grunner kan være helsemessige forhold som alvorlig sykdom eller smittevernshensyn, utvisning fra Norge, eller fengselsopphold der søknaden om permisjon eller fremstilling for å møte til mekling er avslått. Fritaksgrunnen må dokumenteres, for eksempel med legeerklæring, utvisningsvedtak eller avslag fra fengselet. Mekleren skal gjøre en individuell vurdering basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Hvis en forelder har fått innvilget fritak fra møteplikten, skal den andre forelderen informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Selv om en forelder er fritatt fra møteplikten, må den andre forelderen fortsatt møte. Mekleren avgjør om det foreligger tvingende grunner som hindrer forelderen fra å møte til mekling. Dette er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.
  2. En forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Hvis en forelder er dømt etter visse bestemmelser i straffeloven, som oppført i § 8a, for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er begge foreldrene fritatt fra møteplikten i meklingssaker. Dette unntaket gjelder for alle typer meklinger. Unntaket gjelder kun norske dommer, og det må dokumenteres at den ene forelderen er dømt for et straffbart forhold som er oppført i § 8a, for eksempel ved fremleggelse av en rettsavgjørelse. Unntaket gjelder uavhengig av om dommen er rettskraftig eller ny, men det gjelder kun norske dommer. Hvis en forelder er dømt av en utenlandsk domstol for de samme alvorlige forholdene, bør mekleren vurdere å anvende bestemmelsene om separat mekling i meklingsforskriften.

Mekleren skal opprette sak og ta stilling til spørsmålet om fritak fra møteplikten. Fritaksgrunnen må dokumenteres. H

vis unntaket gjelder, skal mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene uten at noen av dem møter til mekling. Attesten vil indikere at foreldrene ikke har møtt, men med en påtegning om at de er fritatt fra møteplikten i henhold til § 7 annet ledd. Forelderen kan dermed søke om separasjon eller skilsmisse etter ekteskapsloven § 26 og søke om utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9 femte ledd, selv om mekling ikke har blitt forsøkt. I denne typen saker er det ikke et krav om meklingsattest for å bringe saken for domstolen, i henhold til barneloven § 56 annet ledd og denne forskriften § 8a.

Når en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet, gjelder spesielle regler for møteplikten til mekling. Foreldre som skal møte til mekling, må møte hos en godkjent mekler med meklingsbevilling. Norske utenriksstasjoner har ikke meklingskompetanse, så det er ikke mulig å mekle over telefon eller video fra utlandet. Hvis forelderen som har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende plikt til å møte til mekling. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende ikke plikt til å reise til Norge for å møte. Det er heller ikke en plikt til mekling ved samboerbrudd hvis en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

For å avgjøre om en person er “bosatt i utlandet” må mekleren foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering. Vanlig bosted vil normalt være det stedet der personen har sentrum for sine livsinteresser etter en samlet vurdering. Det må også tas hensyn til lengden på oppholdet, og et skoleopphold i utlandet vil vanligvis ikke være tilstrekkelig til å fastslå at personen har vanlig bosted i landet.

Når begge foreldrene eller den som har begjært mekling er bosatt i utlandet, kan Bufetat’s regionskontor i spesielle tilfeller innvilge fritak fra møteplikten. Dette er en snever unntaksmulighet som kun gjelder når det er urimelig å kreve mekling i Norge på grunn av særlige grunner. Slike grunner kan for eksempel være en svært lang, komplisert eller kostbar reisevei, sykdom eller eneomsorg for barn. Bufetat må foreta en konkret skjønnsmessig vurdering basert på søknaden fra en eller begge foreldrene. Det kreves betydelige grunner for at en reise innenfor Europa skal betraktes som svært lang, komplisert eller kostbar.

Selv om Bufetat har fritatt den ene forelderen fra møteplikten, må mekling likevel begjæres. Den andre forelderen vil bli innkalt til mekling hvis vedkommende bor i Norge. Når den obligatoriske meklingstimen er gjennomført, vil mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene. Attesten vil indikere at en forelder er fritatt fra møteplikten. Meklerens beslutning om fritak fra møteplikten basert på en vurdering av opplysningene fra den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Beslutningen er prosessledende og kan ikke påklages.

Det kan også være situasjoner der det er nødvendig å benytte telefon- eller videomekling, eller andre nettbaserte løsninger, når fysisk oppmøte ikke er mulig på grunn av for eksempel smittevernhensyn. Det er imidlertid viktig at begge foreldrene ønsker og er komfortable med å gjennomføre meklingen på denne måten, og dette må tas i betraktning av mekleren ved vurderingen.

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

av
barnekonvensjon, barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, aldersgrense for barn, barns juridiske definisjon, barns rettigheter i FN, barn og internasjonale lover, barns myndighetsalder, beskyttelse av barn, barns deltakelse, barn og lovverk, barnerettigheter, barn og nasjonal lovgivning, FNs menneskerettigheter for barn, definisjon av barn i lov, aldersgrense for myndighet, barns juridiske status, barn og samfunn, barn og kultur, FNs barnekonvensjon i praksis, barns innflytelse på beslutninger, barn og nasjonale lover, konvensjon om barns rettigheter, barns rettigheter internasjonalt, barns rettigheter og lovgivning, barns rettigheter i ulike land, barns rettigheter i verden, barns rettigheter og nasjonale bestemmelser, barn og rettsvern, barns rettigheter og alder, barn og menneskerettigheter. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning. Saken omhandler en mann (B) som var gift med moren til barnet (C) ved fødselen, og derfor var ansett som faren hennes i henhold til loven. Imidlertid ble det senere fastslått ved en dom at han ikke var far til barnet, og dermed mistet han også sin status som forelder.

Dommen viser tydelig at barneloven gir foreldrene myndighet, rettigheter og plikter i forhold til barna sine. Foreldreansvar, fast bosted og samværsrett er noen av de sentrale temaene som reguleres i loven. Men i tilfeller hvor farskapet blir endret, som i denne saken, har barneloven ingen regler som gir domstolene mulighet til å tildele ham foreldreansvaret igjen, bestemme at barnet skal bo fast hos ham eller gi ham samværsrett.

Selv om det er mulig å tildele andre enn foreldrene samværsrett eller foreldreansvar når én eller begge foreldrene er døde, gir ikke barneloven slik adgang i situasjoner som i denne saken. NOU 2009:5, Farskap og annen morskap, foreslo å gi domstolene mulighet til å tildele samvær for en mann som har vært barnets juridiske far, men hvor farskapet senere er blitt endret. Men departementet fant det ikke «hensiktsmessig» å følge opp forslaget i den påfølgende Prop.105 L (2012–2013).

Konsekvensen av denne dommen er at kravene som B har fremsatt om foreldreansvar, fast bosted og samvær, ikke kan tilkjennes ham i medhold av barneloven. I stedet må han, som en person som pretenderer å ha slike rettigheter til barnet som barneloven regulerer, ha adgang til å anlegge sak for domstolene for å få avgjort om slike rettigheter eksisterer.

Dommen understreker også betydningen av å supplere barneloven med tvisteloven § 1-3. Denne bestemmelsen gir alle personer adgang til å reise sak for domstolene for å få avgjort rettsspørsmål som angår dem. I tilfeller som dette, der en person krever rettigheter som ikke kan tilkjennes ham i henhold til barneloven, må han ha adgang til å anlegge sak for å få sin sak vurdert av domstolene.

Samlet sett gir Høyesteretts dom HR-2022-847-A en interessant innsikt i barnelovens regulering av farskapets betydning, og viser betydningen av å supplere loven med tvisteloven § 1-3 for å sikre at alle har lik adgang til rettsvern.

FNs barnekonvensjon artikkel 10

av
FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989, og ble ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har 54 artikler, som dekker alt fra barns rett til liv og utvikling, til beskyttelse mot vold, misbruk og utnyttelse. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på artikkel 10, som omhandler barns rett til å få kontakt med sine foreldre. Artikkel 10 lyder som følger: “I tilfelle foreldre, eller enten av dem, bor adskilt fra et barn, har barnet rett til å opprettholde regelmessig personlig kontakt og direkte forhold til begge foreldrene. Unntak kan bare gjøres når det anses å være i barnets beste interesse; slikt skritt kan være nødvendig i et bestemt tilfelle, for eksempel for å beskytte barnet mot mishandling eller forsømmelse fra foreldrenes side eller hvis en av foreldrene lever under forhold som kan føre til skade for barnet.” Denne artikkelen er en viktig del av barnekonvensjonen fordi den understreker betydningen av at barn skal ha mulighet til å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, selv om de lever adskilt. Det gir også retningslinjer for når unntak kan gjøres, og understreker at eventuelle avgjørelser om å hindre slik kontakt må være basert på det som er til barnets beste. Artikkel 10 gjelder også for situasjoner der en av foreldrene bor i utlandet eller der det er hindringer for kontakt mellom foreldre og barn. I slike tilfeller må myndighetene sørge for å tilrettelegge for regelmessig kontakt og samvær, med mindre det anses å være i barnets beste interesse å begrense eller hindre slik kontakt. Konvensjonen pålegger statene å respektere og beskytte barns rettigheter, og artikkel 10 er en viktig del av dette. For å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, er det viktig at myndighetene tar ansvar for å følge opp artikkel 10 og andre relevante artikler i barnekonvensjonen. I Norge har artikkel 10 blitt implementert i barnebortføringsloven og barneloven, som gir retningslinjer for foreldre som ønsker å opprettholde kontakt med sine barn etter en separasjon eller skilsmisse. Det er viktig å være klar over at selv om artikkel 10 gir retningslinjer for å opprettholde kontakt mellom foreldre og barn, så vil det alltid være opp til domstolene å avgjøre hva som er til barnets beste i hver enkelt sak.
Barneloven § 37, bostedsforelder, samværsforelder, skoledistrikt, folkeregistrert adresse, skolens ansvar, barnets rettigheter, konfliktløsning, juridiske rammeverk, barnets beste. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva regulerer barnets skoletilhørighet i Norge? Hvorfor er skoletilhørighet knyttet til bostedsforelderens adresse? Hvilke utfordringer oppstår når et barn holdes borte fra sitt faste bosted? Hvilken rolle spiller skolene når barn uten rettslig grunnlag meldes inn på en ny skole? Hvordan kan konflikter om bosted og samvær løses i barnets beste?
Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt
Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske...
Les
Samvær under tilsyn, barneloven § 43, barneloven § 43a, offentlig oppnevnt tilsyn, barnets beste i samvær, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barneverntjenesten og samvær, tilsynsordninger i samvær, rettslig regulering av samvær, barns sikkerhet i samvær, foreldrekonflikter og samvær, tilpasning av samværsordninger, barnets reaksjoner på samvær, vurdering av samværsordninger, tilsynsperson i samværssaker, juridiske aspekter ved samvær, foreldrerettigheter i samvær, barnets trivsel i samvær, lovgivning om samvær. Spørsmål som besvares i innlegget: Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn? Hva innebærer beskyttet og støttet tilsyn etter § 43a? Hvordan sikrer loven barnets beste i samværssituasjoner? Hvilket ansvar har barneverntjenesten og Bufetat i samværssaker? Hvordan vurderes varigheten og effektiviteten av tilsynsordninger?
Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
Les
Tilknytning, Barns psykiske helse, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Psykisk utvikling, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Sensitive omsorgspersoner, Barns behov, Tilknytningsmønstre, Utviklingspsykopatologi, John Bowlby, Mary Ainsworth, Trygg base, Utrygg tilknytning, Tidlig intervensjon, Psykiske helse, Selvoppfatning.
Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
Les
Barneverntjeneste, tilsynssamvær, rapportering, barnets beste, samværsordning, barnevernloven, beskyttelse, Barne- og familiedepartementet, barnets trygghet, juridiske prosesser, samværsforeldre, tilsynspersoner, bekymringsmelding, rettssaker, omsorgssituasjon, trivsel, oppfølging, konflikthåndtering, domstolsavgjørelser, barnevernssaker, Barne- og ungdomspsykiatri, samværsrapport, lovkrav, barns rettigheter.
Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....
Les
Hva er reglene for samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan fastsettes samværsfradraget i barnebidrag, Hvorfor er samværsfradrag viktig i bidragssaker, Hva er formålet med samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan påvirker delt bosted barnebidraget, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samvær, Hvordan påvirker samværsfradrag den bidragspliktiges forpliktelser, Hvilke utgifter inkluderes i samværsfradraget, Hva er betydningen av foreldreavtaler i barnebidragssaker, Hvordan påvirker avtalt samvær barnebidraget, Hva er forskriftenes rolle i fastsettelsen av barnebidrag, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til samværskostnader, Hva er hensikten med reglene om fradrag for samvær, Hvordan fastsettes samværsklassen i barnebidragssaker, Hva er betydningen av samværsklasser, Hva er den juridiske betydningen av delt bosted, Hvordan påvirker samværsklassene bidragsbeløpet, Hva er forskjellen mellom samvær og delt bosted, Hvilke kriterier vurderes ved fastsettelsen av samværsfradrag, Hvordan påvirker barnets alder samværsfradraget, Hva er unntaksregelen ved reduksjon av samvær, Hva er rettighetene til den bidragspliktige ved delt bosted, Hvordan påvirker samværsfradraget barnets økonomi, Hva er de vanligste misforståelsene om samværsfradrag, Hvordan fungerer tellingen av netter ved fastsettelse av samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom samværsfradrag og barnebidrag, Hvordan påvirker samværstidens lengde bidragsbeløpet, Hvilke utgifter dekker samværsfradraget, Hvordan kan foreldre avtale samvær utenom rettsvesenet, Hva er konsekvensene av manglende betaling av barnebidrag, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til samværsfradrag, Hva er rettighetene til bostedsforelderen ved delt bosted, Hvordan fastsettes den økonomiske evnen til den bidragspliktige, Hva er forskjellen mellom bidragsevne og inntekt, Hvordan påvirker samværsrutiner bidragspliktens omfang, Hvorfor er det viktig å dokumentere samvær i barnebidragssaker, Hvordan kan man redusere konflikter knyttet til barnebidrag, Hvilken rolle spiller foreldreavtaler i bidragssaker, Hvordan påvirker samværsfradraget foreldreøkonomien, Hva er den juridiske betydningen av samværsavtaler, Hva er betydningen av å ta hensyn til barnets beste i bidragssaker, Hvordan påvirker samværskostnader bidragsfastsettelsen, Hva er kravene for å kunne motta samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom fastsatte og avtalte samværstider, Hvordan kan man klage på en bidragsavgjørelse, Hvilke muligheter har man dersom den bidragspliktige ikke betaler, Hva er de vanligste misforståelsene om delt bosted og bidragssaker
Regler om samværsfradrag i barnebidraget
Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter...
Les
Hvordan fastsettes barnebidraget?, Hva er bidragsevnevurdering?, Hvilke regler gjelder for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan beregnes barnebidraget?, Hva er 25 prosent-regelen?, Hvordan påvirker samvær barnebidraget?, Hvilke faktorer tas med i bidragsevnevurderingen?, Hva er den maksimale prosentandelen for barnebidrag?, Hvilke krav gjelder for den bidragspliktiges økonomiske evne?, Hvordan håndteres bidrag til barn over 18 år?, Hvordan fastsetter Nav barnebidrag?, Hva er forskjellen mellom ingen, delvis og full bidragsevne?, Hvilke hensyn tas ved vurdering av den bidragspliktiges økonomi?, Hvilke utgifter inkluderes i bidragsevnevurderingen?, Hvordan påvirker barnets inntekt fastsettelsen av barnebidraget?, Hva er formålet med bidragsevnevurdering?, Hvilke kriterier tas med i beregningen av barnebidraget?, Hvorfor er 25 prosent-regelen viktig ved fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan påvirker bidragsmottakerens inntekt fastsettelsen av barnebidraget?, Hva er forskriftenes rolle i barnebidragssaker?, Hvilken rolle spiller samværet for bidraget?, Hvordan påvirker barnets alder fastsettelsen av barnebidraget?, Hvordan kan man søke om endring i barnebidraget?, Hvilke konsekvenser har det hvis den bidragspliktige ikke har bidragsevne?, Hva er Navs rolle i barnebidragssaker?, Hvordan påvirker egne barn i husstanden bidragsevnen?, Hva er forskjellen mellom fastsettelse av bidrag før og etter skatt?, Hva gjør man hvis man er uenig i fastsatt barnebidrag?, Hva er den økonomiske grensen for barnebidrag?, Hva er samværsfradrag?, Hvordan påvirker skattefradrag bidragsevnen?, Hva er bidragsevne i henhold til barneloven?, Hvordan kan man be om justering av barnebidraget?, Hvilke kostnader inngår i beregningsgrunnlaget for barnebidraget?, Hvordan beregnes bidragsevne for bidragsmottakere?, Hva er hovedprinsippene for fastsettelse av barnebidrag?, Hva skjer hvis den bidragspliktige ikke kan betale?, Hvilke offentlige ytelser tas med i beregningen av bidragsevne?, Hvilke unntak gjelder for bidragsevnevurderingen?, Hva er de vanligste feilene ved fastsettelse av barnebidraget?, Hvordan påvirker ulike inntektskilder bidragsevnen?, Hvordan fastsetter man bidraget når den bidragspliktige har flere barn?, Hva er Navs rolle ved fastsettelse av barnebidrag?, Hva er hovedforskjellene mellom fastsettelse av bidrag og bidragsevnevurdering?, Hvilke dokumenter trengs for å fastsette barnebidraget?, Hva er den maksimale andelen av inntekten som kan gå til barnebidraget?, Hvordan påvirker barnets behov fastsettelsen av bidraget?
Vurdering av bidragsevne og 25 prosent-regelen
Det juridiske rammeverket for fastsettelse av barnebidrag tar hensyn til den økonomiske situasjonen til...
Les
Selvtillit hos foreldre, Barns oppdragelse, Foreldreveiledning, Familiens bånd, ICDP, Foreldregrupper, Erfaringsutveksling, Barns oppfattelse, Morsmål veiledning, Frivillige organisasjoner, Trossamfunn, Kirkens bymisjon, Asylmottak, Krisesentre, Fengselsveiledning, Familiestøtte, Foreldreomsorg, Relasjonsutvikling, Foreldrerollen, Oppdragerutfordringer
Foreldreveiledning: Styrking av familiens bånd
I dagens samfunn står foreldre overfor en kontinuerlig strøm av utfordringer når det gjelder oppdragelse...
Les
Håndtering av sinne hos foreldre, Kontrollere følelser i familielivet, Foreldre sinne og konfliktløsning, Redusere konflikter med barna, Sinnebehandling i nære relasjoner, Selvkontroll og foreldreansvar, Sinneforebygging i familien, Kommunikasjon med barn under sinne, Konflikthåndteringstips for foreldre, Emosjonell intelligens hos voksne, Sinne og følelsesbevissthet, Reparasjon etter sinte utbrudd, Foreldre- og barnrelasjoner, Harmoni i familielivet, Sinte reaksjoner og barnas følelser, Stressmestring i foreldre-rollen, Familiestruktur og sinne, Foreldreansvar og empati, Selvrefleksjon og konfliktløsning, Slik unngår du å såre barna dine.
Håndtering av sinne: En veiledning for foreldre
I familielivet, der både voksne og barn lever tett sammen, er konflikter uunngåelige. Noen av oss reagerer...
Les
Barneloven § 41, utreiseforbud i foreldreansvar, barn og utenlandsreiser, foreldres rettigheter ved utlandsturer, regulering av barns reiser, foreldres ansvar og barns reiser, familierett
Foreldreansvar og reiserestriksjoner i lys av barneloven § 41
I komplekse familierettslige forhold, spesielt de som involverer barn og grenseoverskridende elementer,...
Les

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

av
Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er “vesentlige sider av omsorgen”? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

av
Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

Når foreldrene skiller lag – Hvordan det påvirker barna og hva du kan gjøre for å hjelpe dem

av
Barns Bosted og Foreldresamarbeid

Hvert år opplever tusenvis av barn i Norge at foreldrene deres går fra hverandre. Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff og utfordrende tid for både foreldre og barn. I denne artikkelen vil vi se nærmere på statistikken rundt skilsmisser og separasjoner i Norge, hvordan dette påvirker barna og hva du som leser kan gjøre for å hjelpe.

Statistikk: I 2010 opplevde omtrent 10 000 barn under 18 år at foreldrene deres ble skilt, mens 13 200 barn opplevde separasjon. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil 24% av ekteskapene som inngås i dag ende i skilsmisse i løpet av de første ti årene. For samboere med barn finnes det ingen presis statistikk, men oppløste samboerskap sto for 30% av de 20 500 meklingssakene som ble avsluttet ved familievernkontorene eller hos eksterne meklere i 2010.

Hvordan påvirker dette barna? Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff tid for barna som er involvert. Mange barn kan oppleve en følelse av tap, sorg og usikkerhet. Det kan være vanskelig for dem å forstå hva som skjer, og de kan bli påvirket av foreldrenes konflikter og uenigheter. Forskning viser at barn som opplever foreldrenes skilsmisse eller separasjon kan ha høyere risiko for blant annet depresjon, angst og atferdsproblemer.

Hva kan du gjøre for å hjelpe? Det er viktig å støtte og hjelpe barna som er involvert i en skilsmisse eller separasjon. Å være en lyttende og støttende voksen kan gjøre en stor forskjell for barnets trivsel. Du kan hjelpe ved å være til stede for barnet, lytte til deres bekymringer og være en trygg person de kan snakke med. Det kan også være lurt å gi barnet informasjon som er tilpasset deres alder og modningsnivå. Det kan være nyttig å kontakte en profesjonell som kan gi råd og veiledning om hvordan du kan hjelpe barnet.

Separasjonstid

av

Oppløsning av ekteskap og separasjonstid er regulert i ekteskapsloven kapittel 4.

 

Ekteskapsloven § 21. Skilsmisse etter separasjon.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Ekteskapsloven § 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

Før skilsmisse kan innvilges må foreldre som har barn under 16 år mekle for å finne en god løsning for barna:

Ekteskapsloven § 26. Mekling m v.

Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til mekling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen, jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling etter første punktum, og om godkjenning av slike instanser.

Mekling etter første ledd kreves ikke når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse etter § 23 eller oppløsning etter § 24. Mekling og orientering er heller ikke nødvendig når sak reises av vergen etter § 28 andre ledd.

Ektefellene plikter å møte personlig dersom ikke tvingende grunner er til hinder for det. Når mekling har vært forsøkt, skal det gis en bevitnelse om dette. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om unntak fra plikten til å møte til mekling. Departementet fastsetter også regler om vilkårene for at det kan gis bevitnelse om at mekling er forsøkt.

Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende.

Departementet kan gi nærmere regler om meklingens innhold, og om innkallingen og fremgangsmåten.

Separasjon og Skilsmisse

av

Det som utløser et spørsmål om hvor barna skal bo og hvilket samvær det skal være, er selvfølgelig at foreldrene bestemmer seg for ikke å bo sammen.
Dersom foreldrene er gift kan skilsmissen gjennomføres etter tre bestemmelser:

§ 19. Oppløsning av ekteskap.

Et ekteskap kan oppløses ved skilsmisse etter forutgående separasjon i medhold av § 21 eller uten forutgående separasjon i medhold av §§ 22 og 23. Et ekteskap kan videre oppløses i medhold av § 24.

Temaet i § 19 er å sette en grense for i hvilke saker man skal ha en seperasjonstid og i hvilke saker en seperasjonstid ikke er påkrevd.

§ 20. Separasjon.

En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.

En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.

Det vanlige utgangspunktet er § 21:

§ 21. Skilsmisse etter separasjon.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Dette er den vanlige situasjonen. De fleste som går fra hverandre, uansett de fleste årsaker, må være separert i minst ett år før de kan skille seg.
Unntakene følger som det fremgår av bestemmelsen av § 22 og § 23.

§ 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

§ 22 gjelder de tilfeller hvor partene har bodd fra hverandre i minst 2 år og at dette skyldes et samlivsbrudd. Dersom begge partene er enige om at det har vært et samlivsbrudd denne tiden vil det være greit bevismessig i en adskillelseserklæring. Dersom den ene parten hevder at de to studieårene i USA ikke hadde noen sammenheng med samlivsbrudd og at det har vært mye kontakt den tiden, så vil jeg anta at det kreves noe mer dokumentasjon.

Unntakene i § 23 gjelder de mer alvorlige tilfellene.

§ 23. Skilsmisse på grunn av overgrep og tvangsekteskap

En ektefelle kan kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd.

Krav om skilsmisse etter første ledd må være reist innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted.

En ektefelle kan også kreve skilsmisse dersom han eller hun har blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. § 16 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Den siste bestemmelsen som leder til skilsmisse er § 24.

§ 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4.

Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4.

Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes.

En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4.

Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

§ 3 gjelder ekteskap mellom nære slektninger, mens § 4 er en bigami/polygami bestemmelse som forbyr personer som allerede er gift å inngå ekteskap. Hvis dette skjer skal en ikke måtte gå veien om seperasjon for å oppløse ekteskapet.

For øvrig kan nevnes at seperasjonssøknaden og skilsmissesøknaden skal sendes til Fylkesmannen i det fylket partene bor eller sist bodde sammen. Nødvendige skjema kan du laste ned her…