seperasjon

Separasjonstid

av

Oppløsning av ekteskap og separasjonstid er regulert i ekteskapsloven kapittel 4.

 

Ekteskapsloven § 21. Skilsmisse etter separasjon.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Ekteskapsloven § 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

Før skilsmisse kan innvilges må foreldre som har barn under 16 år mekle for å finne en god løsning for barna:

Ekteskapsloven § 26. Mekling m v.

Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til mekling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen, jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling etter første punktum, og om godkjenning av slike instanser.

Mekling etter første ledd kreves ikke når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse etter § 23 eller oppløsning etter § 24. Mekling og orientering er heller ikke nødvendig når sak reises av vergen etter § 28 andre ledd.

Ektefellene plikter å møte personlig dersom ikke tvingende grunner er til hinder for det. Når mekling har vært forsøkt, skal det gis en bevitnelse om dette. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om unntak fra plikten til å møte til mekling. Departementet fastsetter også regler om vilkårene for at det kan gis bevitnelse om at mekling er forsøkt.

Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende.

Departementet kan gi nærmere regler om meklingens innhold, og om innkallingen og fremgangsmåten.

Separasjon og Skilsmisse

av

Det som utløser et spørsmål om hvor barna skal bo og hvilket samvær det skal være, er selvfølgelig at foreldrene bestemmer seg for ikke å bo sammen.
Dersom foreldrene er gift kan skilsmissen gjennomføres etter tre bestemmelser:

§ 19. Oppløsning av ekteskap.

Et ekteskap kan oppløses ved skilsmisse etter forutgående separasjon i medhold av § 21 eller uten forutgående separasjon i medhold av §§ 22 og 23. Et ekteskap kan videre oppløses i medhold av § 24.

Temaet i § 19 er å sette en grense for i hvilke saker man skal ha en seperasjonstid og i hvilke saker en seperasjonstid ikke er påkrevd.

§ 20. Separasjon.

En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.

En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.

Det vanlige utgangspunktet er § 21:

§ 21. Skilsmisse etter separasjon.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Dette er den vanlige situasjonen. De fleste som går fra hverandre, uansett de fleste årsaker, må være separert i minst ett år før de kan skille seg.
Unntakene følger som det fremgår av bestemmelsen av § 22 og § 23.

§ 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

§ 22 gjelder de tilfeller hvor partene har bodd fra hverandre i minst 2 år og at dette skyldes et samlivsbrudd. Dersom begge partene er enige om at det har vært et samlivsbrudd denne tiden vil det være greit bevismessig i en adskillelseserklæring. Dersom den ene parten hevder at de to studieårene i USA ikke hadde noen sammenheng med samlivsbrudd og at det har vært mye kontakt den tiden, så vil jeg anta at det kreves noe mer dokumentasjon.

Unntakene i § 23 gjelder de mer alvorlige tilfellene.

§ 23. Skilsmisse på grunn av overgrep og tvangsekteskap

En ektefelle kan kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd.

Krav om skilsmisse etter første ledd må være reist innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted.

En ektefelle kan også kreve skilsmisse dersom han eller hun har blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. § 16 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Den siste bestemmelsen som leder til skilsmisse er § 24.

§ 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4.

Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4.

Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes.

En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4.

Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

§ 3 gjelder ekteskap mellom nære slektninger, mens § 4 er en bigami/polygami bestemmelse som forbyr personer som allerede er gift å inngå ekteskap. Hvis dette skjer skal en ikke måtte gå veien om seperasjon for å oppløse ekteskapet.

For øvrig kan nevnes at seperasjonssøknaden og skilsmissesøknaden skal sendes til Fylkesmannen i det fylket partene bor eller sist bodde sammen. Nødvendige skjema kan du laste ned her…