Like saker behandles ulikt

Barneretten er spesiell på mange måter. Den er spesiell da hensynet til barna, altså det tema det strides om, er et eget hensyn. Det er få andre rettsområder hvor man skal ta «hensyn» utover de rettsregler man har. I tillegg er barneretten et rettsområde som tillater en ekstremt mengde skjønn. Man kan i mange saker bygge hele saken på dommerens skjønn. En dommer vil nesten alltid forankre skjønnet sitt i generelt aksepterte prinsipper, men vektleggingen av prinsippene er fri og det er uforutsigbart hva man møter til enhver tid i retten. Noen ganger kan man være så heldig at man blir kjent med en dommers generelle oppfatning og kan navigere etter det, men møter man nye dommere eller sakkyndige så kan man ikke forberede klienten sin på hva som møter dem. I mange tilfeller må jeg bare si til klienten at det blir som regel mulighet til pauser under vies så får vi diskutere det som skjer da.

Så hvorfor skrive et innlegg om dette? Jo, jeg opplever i større og større grad med mer og mer erfaring og flere og flere saker at like saker behandles forskjellig. Jeg er klar over at det ikke er prejudikatsvirkninger i barneretten, men for samme tingrette med forskjellig dommer og sakkyndig så vil ofte like bekymringer, f.eks. fars alkoholkonsum, i det ene tilfellet uforståelig feies bort som et ikke-problem uten nærmere undersøkelse og bare basert på noen enkle svar fra far, mens i en annen sak så settes det i sving testing, tilsyn og en forsiktig fremgangsmåte som varer 1 år med tre saksforberedende møter. Forskjeller mellom sakene vil det alltid være. Det kan selvfølgelig være mer å bygge på i historikken i den ene saken. Det kan være at kildene er mer troverdige i den ene saken, men i noen av tilfellene er det ikke slik. Sakene er på alle viktige områder lik, men de behandles forskjellig og med svart forskjellige utfall.

Det er ikke noe likhetsprinsipp i saker etter barneloven. Det kan ikke være det fordi at det er for mange ting i en skjønnsmessig helhetsvurdering som kan spille inn. Likevel burde tingrettene innad i større grad konferere med hverandre slik at rettsbrukerne kan oppleve et minimum av samkjørte holdninger og prosesser i like saker. Kanskje er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor dommere i noen land er politisk valgt.

Uteblivelsesdom i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar

Hva skjer dersom en av partene ikke møter i rettsmøte etter barneloven kapittel 5-7 om fast bosted, samvær eller foreldreansvar?
Saker som dette er uten fri rådighet. Det vil si at retten ikke kan avsi uteblivelsesdom og man må utsette saken. I dette ligger at retten har et selvstendig ansvar for at resultatet retten kommer til er til det beste for barnet og at saken er forsvarlig opplyst før en avgjørelse tas.

I noen tilfeller kan det være forsvarlig å gjennomføre rettsmøtet dersom en part kan stille på telefon eller på annen måte være tilgjengelig uten å ha møtt opp. Dette blir en konkret vurdering av de som er tilstede. I noen tilfeller vil en slik løsning gjøre det vanskeligere å komme frem til gode løsninger. Det er mange personlighetstyper og noen ganger vil en part foretrekke at den andre parten på ses i øynene når det blir gjort utspill. Det kan være fordi en part er tøffere uten blikkontakt, lettere kaster kortene i visse settinger, lettere forliker saker om han/hun er tilstede med «maktpersoner» osv. Man skal ikke undergrave dynamikkforskjellen mellom å ringe inn i egen sak eller å være tilstede og føle på stemningen.

Sommerferiesamværet gikk ikke som ventet

Sommerferien er den lengste ferien som er vanlig å regulere i samværsavtaler. Foruten om juleferien er det også den ferien som skaper flest følelser hos foreldrene da det er mange forventninger knyttet til denne ferieavviklingen. Enten fra samværsforelderens side som «endelig» skal få god tid sammen med sine barn eller fra bostedsforelderen som må venne seg på tanken om at barnet skal være lenge borte fra hjemmet.

Så hva kan du gjøre dersom ferieavviklingen ikke gikk som planlagt? Svaret vil variere etter bruddene på avtalen er alvorlig og om avtalen har tvangskraft eller ikke:

  1. En avtale har tvangskraft dersom den er inngått i retten som rettsforlik eller registrert hos fylkesmannen etter barneloven § 55.
  2. Hvis en avtalen med tvangskraft brytes og bruddet enten er pågående (samværsforelder nekter å levere barnet tilbake) eller sannsynlig at vil fortsette å skje, kan det begjæres bruk av tvang etter barneloven § 65.
  3. Dersom en avtale ikke er tvangskraftig kan du forsøke å få advokat til å skrive et brev eller i mer alvorlige tilfeller kan du begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten eller sende stevning. Merk at stevning krever gyldig meklingsattest og at det som utgangspunkt er slik at det gjør også en begjæring om midlertidig avgjørelse (men loven har unntak her.)
  4. Det viktigste dersom det er et alvorlig brudd på avtalen er at du gjør noe raskt. Hvis du ikke gjør noe befester situasjonen seg og det kan oppfattes som at du er enig eler godtar den nye situasjonen.

Har du behov for å diskutere saken eller haster det kan du ringe Barnerettstelefonen på 820 90 009 (kr 26 pr min) som er tilgjengelig store deler av sommeren (avstengt mellom 31. juli og 14. august)

 

Frostating lagmannsrett – Sak etter barneloven

I dag er advokat Christian Wulff Hansen i Frostating lagmannsrett i Ålesund tinghus. Frostating lagmannsrett har hovedsete i Trondheim, men har for anledningen satt rett i Ålesund da saken startet i Sunnmøre tingrett i Ålesund hvor partene har verneting.

Nettsiden til Frostating lagmannsrett


Advokat Christian Wulff Hansen og advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med barnesaker (barneloven og barnevernloven) over hele Norge.

Kongsberg og Eiker tingrett – Sak etter barneloven

22. mars 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Kongsberg og Eiker tingrett i sak etter barneloven.

Kongsberg og Eiker tingrett er en førsteinstansdomstol med tinghus både på Kongsberg og i Hokksund. Rettskretsen vår består av Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner.

Domstolen ble opprettet 1. juli ettet en sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett.

Midlertidig avgjørelse om foreldreansvar ved siktelse mm etter straffeloven

christianwulffh_206

 

Dersom den endre forelederen er sikte for eller tiltalt for å ha tatt livet av den andre forelderen med forsett eller overlegg, skal retten ta en midlertidig avgjørelse. Det er en forutsetning at den som er siktet eller tiltalt har del i foreldreansvaret. Retten skal også ta en slik avgjørelse dersom den gjenlevende krever å få del i foreldreansvaret.

 

Barneloven § 60 a. Førebels avgjerd om foreldreansvar ved sikting m.m. etter straffelova

Retten skal ta førebels avgjerd om foreldreansvaret i saker der ein av foreldra som har foreldreansvar, er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død. Det same gjeld dersom den attlevande i slike høve ikkje har foreldreansvar og krev å få det. Andre kan krevje å få foreldreansvaret. Retten kan avgjere at ingen skal ha foreldreansvaret. Den attlevande skal berre få foreldreansvaret dersom dette klart er til beste for barnet.

Reglane i § 63 andre stykke gjeld på same måte ved førebels avgjerd. Er det ikkje teke ut søksmål innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig, skal tingretten ta ny avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 63.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.


Som det fremgår av andre ledd i barneloven § 60a så gjelder andre ledd i § 63 også for denne bestemmelsen. Denne bestemmelsen sier:

«Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels avgjerd etter § 60 a.»