Disposisjon Stevning: Fast Bosted i barnefordelingssak

Det er i utgangspunktet slik at du kan stevne en sak selv for retten. Med å stevne en sak bringer du saken inn for retten. Det rette stedet å sende en stevning i en sak om fast bosted er til den tingretten der barnet i dag bor. Du kan selv finne den tingretten ved å søke på stedsnavn eller postnummer på Domstol.no.

Dersom du skal lage stevningen selv finnes det flere måter å sette opp en stevning for at den skal fremstå saklig og oversiktlig. Det er viktig at sentrale momenter blir belyst og at disposisjonen gir domstolen “knagger” å henge sin avgjørelse på. Mange, også mange jurister / advokater, er ikke kjent med at barneloven har en egen bestemmelse om hva en stevning og et tilsvar skal inneholde.

Barneloven § 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.

Mange som ikke er kjent i barnelovens system overser denne bestemmelsen og holder seg til tvistelovens generelle bestemmelser.

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a) domstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e) de bevis som vil bli ført,
f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g) saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

DISPOSISJON:

Jeg skal ikke kommentere innholdet i bestemmelsene nå, men i stedet komme med et forslag til disposisjon som kan benyttes i mange saksvariasjoner når en anlegger sak om fast bosted etter barneloven § 36, jf. § 48.

1. Innledning.
Her kan du skrive litt om samlivshistorien helt kort. Litt om bruddtidspunk, navn og alder på barna og at dere har forsøkt mekling. Husk å vise til en meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd og legg den ved stevningen.

2. Status Quo.
Si litt om nåværende situasjon. Hvordan barna har det i hverdagen. Barnehage og skolegang. Omgangskrets og familietilknytninger. Hvorfor er det best for barna å bo der de bor eller hvorfor er det best at de flytter.

3. Tilknytning.
Hvem har tilbrakt mest tid sammen med barna? Hvem føler barna seg mest knyttet til? Hvem oppdrar og hvem leker med barna? Hvem henter og bringer dem til barnehagen og hvordan var det de tidlige årene.

4. Best samlet foreldrekontakt.
Hvem av foreldrene er mest samarbeidsvillig? Retten gir ofte omsorgen til den av foreldrene som viser den beste samarbeidsevnen. Dette da en regner med at samvær lettere lar seg avvikle.

5. Barnas mening
Hvis barna har fylt 7 år skal de høres. Det bør sies litt om deres uttalte mening og eller deres modenhet mht hvilken vekt uttalelsene deres skal tillegges.

6. Samvær
I en stevning om bosted må også sies noe om samvær. Hvilken løsning er fornuftig? Er det usikkerhetsmomenter? Betingelser? Reiseavstand? Reisemåte? Overleveringsvansker?

7. Prosessuelle spørsmål
Bør det oppnevnes sakkyndig? Husk at det er vanlig å be om sakkyndig til forberedende møtet i stevningen, men at sakkyndig til å gjøre en full utredning gjerne kan utstå til etter man har hatt det saksforberedende møtet. Skriver du stevning selv avventer du å be om full utredning. Det er bl.a. et kostnadsspørsmål.

8. påstand

Et forslag til påstand er:

1. Barnas navn, fødselsdato, skal bo fast sammen med sin far/mor, navn.
2. Barnas navn, fødselsdato, skal ha samvær med sin far/mor, navn, fastsatt etter rettens skjønn.
3. Motpartens navn dømmes til å betale sakens omkostninger.

Skriv under med sted og dato.

Angi antall eksemplarer som sendes. Retten bør få tre eksemplarer. Dersom motparten har advokat sender du to eksemplarer til advokaten. Dersom motparten ikke har advokat sender du ett eksemplar til motparten.